Lykkelig jul for Kita

Saken om lille Kita, som nylig ble funnet med sammenteipede labber i en plastpose i en bekk, har opprørt mange. Heldigvis gikk det bra, men saken aktualiserer satsingen med å få på plass et dyrepoliti over hele landet.

Mishandling av både familiedyr og dyr som utnyttes i landbruket, synes å være økende. Stadig bringer media sjokkerende historier om sadistiske overgrep mot dyr, dumping av familiedyr og tragedier der dyr etterlates for å dø av sult og vanstell.
På Fremskrittspartiets landsmøte i 2017 var jeg med på å vedta at vi skulle få på plass et landsdekkende dyrepoliti. Vi er i full gang med å innfri dette. I regjering har Fremskrittspartiet sørget for å opprette dyrepoliti i en rekke politidistrikter. I årets statsbudsjett følger regjeringen opp Granavolden-plattformen med å utvide ordningen med dyrepoliti ved å opprette en ny enhet i Troms politidistrikt. Samtidig styrkes Mattilsynets arbeid med å bekjempe alvorlig kriminalitet mot dyr. 

Egen dyrepolitienhet

Jeg vil jobbe for at Oslo politidistrikt enhet vest får en egen dyrepolitienhet. Det er nødvendig. Vold mot dyr er en alvorlig forbrytelse, men dessverre opplever vi ofte at kriminalitet mot dyr ikke blir etterforsket og ikke ender med rettskraftig dom. Egne dyrepolitienheter i politidistriktene ser ut til å snu denne trenden, og erfaringene fra Trøndelag er gode. Samarbeidet mellom politiet og Mattilsynet er kraftig forbedret, saksgangen går fortere og bevissikringen er blitt langt bedre. Flere studier peker på en sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker. Effektiv bekjempelse av dyremishandling kan derfor bidra til oppdagelse og forebygging av vold mot mennesker.

JA TIL DYREPOLITI: Vold mot dyr er en alvorlig forbrytelse, men dessverre opplever vi ofte at kriminalitet mot dyr ikke blir etterforsket og ikke ender med rettskraftig dom. 

Meningsløst av Budstikka

En lederartikkel i Budstikka for noen år siden hadde tittelen: «La oss få slippe eget dyrepoliti». Lederartikkelen er meningsløs og her stilte avisen seg på feil side av rettferdighet og rettsoppfatning. Budstikka hevder i nevnte leder at dyrepoliti er gal bruk av samfunnets midler. Jeg tror svært mange mennesker er uenige i dette, og har et annet syn på samfunnet enn lederskribenten.
Saken om Kita er dessverre ikke enestående. Vi har hørt om hvordan hunder forlates i veikanten eller dumpes i vannet med kjetting rundt halsen. Rekordmange dyr lider og blir forlatt. I snitt forlates over 20 kjæledyr i Norge hver dag. Dette viser at det haster å få på plass et dyrepoliti over hele landet

Bedre kompetanse

Dyrepolitiavdelingene handler om å sørge for at hvert politidistrikt har god kompetanse på å etterforske og få brakt dyremishandling og vanskjøtsel til retten, og slik signalisere til samfunnet at man ikke kommer unna med å mishandle eller vanskjøtte dyr. Det blir feil å sette Mattilsynet og Økokrim opp mot dyrepolitiavdelingene. Dette er tre viktige ledd som alle må være på plass for å få effektiv bekjempelse av kriminalitet mot dyr.
Heldigvis får Kita et nytt hjem. En bedre julegave kan neppe tenkes for den lille, tapre og helt uskyldige skapningen. Jeg ønsker både tobente og firbente en riktig god jul!

OPPRØRENDE: Saken om lille Kina har opprørt mange, og har synliggjort behovet for dyrepoliti. Budstikka har omtalt saken i flere artikler. Bildet er hentet fra denne artikkelen.

Fantastiske nye Risenga idrettspark

I begynnelsen av desember valgte formannskapet i Asker endelig løsning for flerbrukshall på Risenga. Dermed får basketball og håndball endelig sin storstue, og Risenga blir et fantastisk område for lek, læring og idrett.

Når idretts- og aktivtetsparken står ferdig, med nye og tidsmessige anlegg og skolebygg, er det en drøm som går i oppfyllelse. Første fase er byggingen av ny Risenga ungdomsskole, ny ishall, utvidelse av Bleiker videregående skole og ny idrettshall ved siden av Leikvollhallen. I tillegg jobbes det med å få de siste brikkene på plass for å få realisert en velodrom på Langenga.

Et stort løft

Risenga-området er et viktig samlingspunkt for folk i Asker. Mange møter Risenga som barn og fortsetter å besøke området i voksen alder. Nå får området et stort løft, til glede for store og små. Nye Risenga ungdomsskole står ferdig etter høstferien neste år, mens den etterlengtede nye ishallen forhåpentligvis står klar i 2021. Et stort løft for isidrettene, som står sterkt i Asker. Det skal også bygges en ny idrettshall ved siden av Leikvollhallen som blir hetende Leikvoll hall C, planlagt ferdig i 2021.

NY IDRETTSHALL - MED TRIBUNER: Leikvoll C blir et flott anlegg for hallidrettene, med god tribunekapasitet. Endelig.

Identitet og tilhørighet

For at idrettslagene skal få anerkjennelsen de fortjener, er det viktig med gode rammebetingelser. Det betyr flere og bedre anlegg. Slik kan idrettslagene utvikle seg, og kunne spille en enda viktigere og tydeligere rolle. Idretten har naturligvis en stor egenverdi, i tillegg til å være viktig for folkehelse og frivillighet, men i en større sammenheng gir ringvirkningene av idrett og fysisk aktivitet muligheter for næringslivsutvikling, arbeidsplasser og utdanningsinstitusjoner. Utvikling av arrangementer og events er en sektor i vekst, og blir ikke minst viktig for identitet og omdømme for den nye kommunen. Jeg er av de som lar meg begeistre av toppidrett, kanskje den aller største identitetsskaperen. Når ishockeylaget vårt vinner er det vi i Asker som vinner. De som var med på den fantastiske feiringen i Asker sentrum da sluttspillseieren var sikret forrige sesong vet hva jeg snakker om. Magiske øyeblikk som toppidretten gir oss. Øyeblikk som gjør oss stolte, som får oss til å føle at vi er en del av noe som er større enn oss selv. Toppidretten og toppidrettsutøvernes betydning som inspirasjon og rollemodeller kan neppe overvurderes.

Idrettens arvesølv

Frivilligheten er idrettens arvesølv. Uten den er vi ikke i nærheten av å kunne ha det aktivitetstilbudet vi har i lokalsamfunnene i dag – hver dag hele året. For til syvende og sist handler det om å skape gode lokalsamfunn. Dersom idrettslagene har rammevilkår som gjør at de frivillige kan få jobbe mye med det de helst vil, blir det lettere å rekruttere. En god anleggssituasjon er viktig, og vi skal ikke undervurdere betydningen av et klapp på skulderen og en oppmuntrende kommentar. Så til alle vaffelstekere, loddselgere, billettselgere, sjåfører, kakebakere, foreldretrenere, styremedlemmer og ledere der ute: Takk for engasjement og innsats. Sammen gleder vi oss til nye Risenga idretts- og aktivitetspark står ferdig.

ETTERLENGTET: Den nye ishallen står etter planen ferdig i 2021. Hele Risenga-området får en kraftig oppgradering.

Asker bør søke om statlig finansiering av eldreomsorgen

Når kommunestyret i nye Asker i desember behandler budsjett og handlingsprogram, kommer Frp til å fremme forslag om at Asker kommune skal søke om å få delta i Frp og regjeringens forsøk med statlig finansiering av eldreomsorg. 

Det er gode grunner til at kommunestyret bør si ja. Kjernen i denne modellen er at det er den enkeltes behov som skal utløse penger, og ikke prioriteringene til det enkelte kommunestyre. Det er naturligvis lettere å yte omsorg når penger ikke er noe problem. Gjennom forsøket med statlig finansiering får kommunene øremerkede midler, slik at de eldre ikke kan nedprioriteres. Forsøket har til nå gitt gode resultater, både for de ansatte og for de eldre i de kommunene som har deltatt. Disse kommunene trekker blant annet frem økt brukermedvirkning, at ansatte har fått økt sin kompetanse og forstår brukernes behov bedre, og bedre samarbeid innad i kommunen. Kommunene mener de også gjennom forsøket kan gi brukerne bedre og hyppigere vedtak om tjenester. Alle de kommunene som er med i forsøket dag har søkt om å få være med videre, og ordningen utvides fra 2020.
Her bør Asker kommune kjenne sin besøkelsestid og søke om å få delta. Forsøket styrker ikke bare omsorgstjenestene faglig i kommunene som deltar. Gjennom dette forsøket vil Asker kommune også få et inntektspåslag tilsvarende fire prosent av netto driftsutgifter på omsorgsområdet (begrenset oppad til 28 mill. kroner per år). Disse midlene skal benyttes til å styrke omsorgstjenestene. Dette vil gi bedre tjenester til brukerne i kommunen. Og på denne måten vil forsøket også gi Asker kommune en økt mulighet til å prioritere omsorgstjenestene. Det bør samtlige partier støtte opp om, og jeg håper at vi får gjennomslag for Asker kommune kan delta i forsøket.

NAV-skandalen: Vågeng må gå

Jeg reagerer svært kraftig på den enorme NAV-skandalen som nå er avdekket. Uforståelig nok har arbeidsminister Anniken Haugli så langt «fredet» NAV-direktøren og sagt at hun har tillit til Sigrun Vågeng. Det har ikke jeg. Jeg er rykende uenig med Haugli.

Vågeng burde selvfølgelig gå av. Hun burde ha gjort det allerede. Om hun ikke går vil det dessverre forsterke inntrykket mange har av det offentlige Norge – at man kan valse over enkeltmenneskers rettssikkerhet uten at det får konsekvenser for de ansvarlige, at inkompetanse ikke får konsekvenser og at «systemet» beskytter seg selv. Den skandalen som nå er avdekket må få konsekvenser. Det betyr at noen må gå, og mest nærliggende er det at NAV-sjefen går av. At hun ikke har gjort det allerede er nesten provoserende.

Feil

Denne uken kom det frem at NAV i en årrekke har praktisert reglene for å ta med seg stønad ut av Norge til et annet EØS-land feil, slik at rundt 2400 trygdede personer har fått reaksjoner uten grunnlag. 36 personer er idømt fengselsstraff. Hauglie (H) har understreket at hun har tillit til Vågeng. Vågeng selv har uttalt at hun ønsker å fokusere på at NAV tar saken på alvor. Det holder ikke i det hele tatt. Og det holder ihvertfall ikke for ofrene for denne skandalen. De må se en konsekvens, og da er det naturlig at NAV-direktøren går. Dette handler om hvilke signaler samfunnet sender til en utsatt gruppe og i forhold til folks rettsoppfatning.

Må stilles til ansvar og straffes

Som øverste sjef er det jobben til Vågeng – som innkasserer en fet offentlig lønn finansiert av skattebetalerne – å sørge for at lovverk og regler blir tolket korrekt og fulgt. Det er faktisk det minste vi bør kunne forvente. Hvor vanskelig kan det være? Det har ikke manglet signaler om at NAV sin praksis var feil. Likevel fortsatte den. Ved sin forsømmelse har Vågeng bidratt til at uskyldige mennesker har blitt ødelagt. Det er grovt. Det gjør skandalen enda større om hun ikke stilles til ansvar – slik ethvert menneske i enhver lederstilling i privat sektor hadde blitt. Jeg forventer at Vågeng forfølges med samme nidkjærhet som den mange vanlige mennesker utsatt for. Vanlige mennesker som blir forfulgt og straffet for langt mindre ting enn toppene slipper unna med. Hun bør egentlig ikke bare gå av – men få en straff som står i relasjon til de problemene og den lidelsen en rekke uskyldige mennesker er påført – med store etterbetalingskrav og sågar fengsel. Det finnes altfor mange eksempler – ikke bare i denne saken – på at hennes etat henvender seg til mennesker på et respektløst og uforståelig byråkratspråk, ofte ledsaget av trusler. 

MÅ STILLES TIL ANSVAR: Det eneste anstendige for Sigrun Vågeng er å gå av. (Foto: NAV)

Politisk ansvar
Det politiske ansvaret for NAV-skandalen hører faktisk hjemme hos de rødgrønne og da særlig hos tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Den feilaktige regeltolkningen ble nemlig innført av den rødgrønne regjeringen i 2012 - med daværende statsråd Hanne Bjurstrøm som ansvarlig. Juristen Bjurstrøm satt fra 21. desember 2009 til 21. september 2012, og det var da feilen skjedde. Hun – av alle – burde visst bedre. Ikke bare er hun altså utdannet jurist, hun har vært dommer i Arbeidsretten, jobbet i Europarådet, i Justisdepartementet og hos Regjeringsadvokaten. Det var da hun var arbeidsminister at forskriften om å implementere EØS-avtalens trygdeforordning ble formalisert i juni 2012. Det blir derfor helt urimelig å rette kritikk mot Anniken Haugli, som faktisk prøver å rydde opp i skandalen. Det han kan klritiserers for måtte være å frede Vågeng, for her bør selvfølgelig hoider rulle. Det er det eneste anstendige.Kanskje trengs en gjennomlufting i hele NAV-systemet – både når det gjelder kompetanse, mentalitet og kultur.

POLITISK ANSVAR: Det politiske ansvaret hører hjemme hos Hanne Bjurstrøm (foto: LDO)

EØS en avsporing

Jeg har mnerket meg at noen har forsøkt å gjøre denne tragiske saken til et spørsmål om hvorvidt Norge bør si opp eller reforhandle EØS-avtalen. Dette handler ikke om EØS-avtalen i dete tatt. Forsøk på slå politisk mynt på dette er nærmest uverdig. Denne saken handler utelukkende om offentlig inkompetanse og ansvarsfraskrivelse. Som toppleder og toppolitker har du en fordømt plikt til å sette deg inn i Norges internasjonale forpliktelser – enten de er hjemlet i EØS-avtalen eller andre steder, og sørge for at regler og avtaler blir etterlevd.

Inkompetanse
NAV har ikke bare tolket regelverket feil, det synes som om man aktivt har motarbeidet forsøkene på å få ryddet opp. Først sa NAV at de ville justere reglene for å forhindre at saken havnet i EFTA-domstolen. Etaten mente da at regelendringen ville ha begrenset betydning. Da det senere gikk opp for etaten hvor massivt dette var, skrev NAV at de ikke kunne lete opp alle de uriktige sakene selv. Kanskje straffesakene, men også det ville være mye arbeid (!). Tenk det. Mye arbeid...
I det siste, krasse brevet fra departementet stilles det spørsmål om NAVs kompetanse. Det er et høyst betimelig spørsmål. 

Folkevalgt ansvar

Vi som folkevalgte skal beskytte folket mot overgrep fra det offentlige. Hvis ikke vi gjør det – hvem gjør det da? Skulle bare mangle at ikke noen blir stilt til ansvar for det som har skjedd. De bør betale erstaning personlig – slik at det svir. Det er vel ikke skattebetalerne som skal finansiere inkompetansen. En bedriftsleder som begår en grov feil eller forsømmelse beskyttes ikke av noen, og har heller ikke tilgang til ubegrenset med skattepenger for hjelp. Jeg håper i det lengste at dette virkelig er snakk om en feiltolkning, og ikke bare et kynisk forsøk på å spare penger på de svakestes bekostning. Hoder må rulle. I anstendighetens navn.

Svensk innvandringspolitikk møtte veggen i EU-parlamentet

At den svenske sosialisten Ylva Johansson ble foreslått som ny EU-kommisær med ansvar for migrasjonsspørsmål høres ut som en match fra helvete, og denne uken ble da også Johansson underkjent av EU-parlamentet. Den tidligere kommunisten Johansson tilhører venstrefløyen i Sosialdemokraterna.

Etter en lang utspørring av Johansson i EU-parlamentet har kritikken haglet og utnevnelsen er satt på vent i påvente av flere og bedre svar. For fortsatt å være aktuell som EU-kommisær må hun komme med skriftlige svar innen fredag denne uken. Det er uvanlig at en foreslått EU-kommisær ikke godkjennes med en gang etter utspørringen. I løpet av den flere timer lange utspørringen i EU-parlamentet uttrykte flere EU-parlamentarikere skarp kritikk mot Sveriges innvandringspolitikk. Lengst gikk Peter Kofod fra Danmark: - Jeg blir urolig når man ser kaoset i Sverige. Vi i Danmark er urolige. Om du skulle bli kommisær – vil du jobbe for å eksportere svensk innvandringspolitikk til Europa, spurte en bekymret Kofod. Den svenske moderaten Tomas Tobé deler kritikken og ga uttrykk for at man bør kunne forvente seg mer tydelige svar fra en tiltenkt EU-kommisær. I følge Johansson selv var de uklare og manglende svarene uttrykk for en bevisst strategi... Den portugisiske EU-parlamentarikeren Paulo Rangel mente at Johansson risikerer å bli kjent som en «comeback-kommisær» siden det var så mange spørsmål hun ba om å få komme tilbake til. Tomas Tobé tror ikke at Johansson klarer seg. Hun kan nå få nye spørsmål og det kan bli holdt en ny høring. EU-parlamentet tar endelig stilling til hvordan den nye EU-kommisjonen skal se ut 23. oktober.

UNDERKJENT: Det er uvanlig at foreslåtte EU-kommisærer ikke godkjennes etter høring i  EU-parlamentet, men Ylva Johanssons utnevnelse er satt på vent.

HARD KRITIKK: Flere EU-parlamentarikere rettet hard kritikk mot Sveriges innvandringspolitikk, som vekker bekymring i mange land.

Ikke behov for bompengeliste i Asker

I Budstikka 15. september kan vi lese at Folkeaksjonen Nei Til Mer Bompenger (FNB) planlegger å stille liste i Asker om fire år. Det er det ingen grunn til.

Fremskrittspartiet er mot bompenger. I Asker har vi stemt mot bompengefinansiering i alle saker og alle fora vi kan. Det vil vi fortsette med. Da det politiske flertallet i Asker (alle andre enn Frp) søkte om egen underavtale til byvekstavtalen mellom Oslo og Akershus, fremmet vi forslag om at en slik underavtale for Asker ikke skulle medføre innkreving av bompenger internt i kommunen eller ved kommunegrensen. Vi ble nedstemt.
Da vi i en interpellasjon til kommunestyret foreslo et prinsippvedtak om at det ikke blir aktuelt med bompenger i Asker, ble vi nedstemt. Problemet er ikke Frp, men at alle andre partier er for bompenger. Blir Frp stort nok blir det ingen bommer. Det synes rimelig åpenbart at man ikke kan kritisere oss for ikke å bli kvitt bomstasjonene så lenge man stemmer på partier som vil ha bompenger.

FLERTALLET BESTEMMER: Om flertallet vil ha bompenger - ja da blir det bompenger. Frp er det eneste partiet som er mot bompenger.

Gerner-Mathisen har trolig rett i at motstanden mot bompenger vil bli større når flere forstår virkningene av byvekstavtalene. Disse har nemlig innkreving av bompenger som premiss.

Bypakker med bom besluttes lokalt. Dersom en kommune med overveldende flertall ber Stortinget om å få bompenger, så får de det. Dersom de ikke vil ha bompenger, må de ikke be om det. Dersom velgerne ikke vil ha bompenger i sin kommune, så må de ikke stemme på et parti som vil ha bompenger. I Norge er det flertallet som bestemmer. Dessverre støtter 85 % av innbyggerne i Norge mer bompenger. Derfor blir det mer bompenger. FNB skal ha takk for å ha løftet temaet høyt på dagsorden, og det store engasjementet mot bompenger er gledelig.
Er du motstander av bompenger bør du likevel stemme på oss. Fremskrittspartiet vil fortsette å kjempe mot bompenger, som det eneste partiet. Vi er et parti med en helhetlig politikk og gode løsninger på alle områder. Vi er ikke et en-saks aktivisme-parti som FNB, som ikke har noen sammenhengende politikk. Det virker dessuten som om FNB ikke helt er til å stole på. Her er det nok å vise til Stavanger, der de som stemte på FNB har grunn til å føle seg lurt: Her fikk bompengesosialistene makt, og valgte altså rødgrønt så fort sjansen bød seg. Meld deg gjerne inn i Frp for fortsatt kamp mot bompenger, om du ikke allerede har gjort det.

FORTSATT KAMP MOT BOMPENGER: Er du mot bompenger bør du stemme Frp.

Heggedal i våre hjerter

Det er lett å trives i Heggedal. Folk her er direkte og vennlige, og du føler ganske kjapt at det er et sted med sterk identitet som det er lett å føle tilhørighet til. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg flyttet hit. Jeg opplever at vi i Heggedal dyrker fellesskapet og at vi er opptatt av å ta vare på hverandre.

Heggedal er et tettsted det vil satses på i den nye kommunen. Mye har vi fått til, en god del gjenstår. Når det gjelder fremtidig utvikling av hjembygda mi, vil jeg særlig jobbe med disse sakene: 

• Nei til økt «søppel-tungtrafikk i Heggedal

Franzefoss Gjenvinning ønsker nytt søppelanlegg på Yggeset, men det fremstår som en dårlig idé – først og fremst med tanke på økt trafikk til og fra Yggeset-området. Denne tungtrafikken vil først og fremst gå på Røykenveien og Vollenveien, og kanskje noe på Slemmestadveien. Spørsmålet er om Røykenveien og Slemmestadveien og de som bor langs veien, klarer mer trafikk. Jeg tror ikke det. Dette er ikke noe vi ønsker.

• Trafikksikker krysning av Røykenveien

Her MÅ det være mulig å få til en planfri overgang eller undergang. Det er utrolig at ikke dette har vært prioritert høyere, og det er utrolig at man ikke jobber med en undergang samtidig med de store arbeidene som nå pågår på Røykenveien. Jeg har presset på for dette, men Frp har ikke flertall verken i kommunestyret eller fylkestinget (dette er en fylkesvei), og vil stå på videre da jeg mener at dette er en av de aller viktigste sakene for å kunne utvikle et godt lokalsamfunn: Trygg skolevei og trafikksikkerhet for alle i Heggedal. Det er spennende planer for utvikling av Gjellum Nærsenter, som inkluderer bro over Røykenveien. Jeg støtter selvfølgelig opp om disse planene som bør realiseres kjappest mulig.

• Videreutvikling av nye Gjellum idrettsanlegg – uten forsinkelser og økte kostnader

Vi har sammen med samarbeidspartiene i Asker sørget for å avsette midler i budsjettet, slik at anlegget kan oppgraderes og videreutvikles. Nye Gjellum kommer til å bli fantastisk, og jeg har vært opptatt av at kommunen ikke må gjøre noe som forsinker eller fordyrer prosjektet, ref. diskusjonen om granulat på kunstgress.

• Sentrumsutvikling er bra – men vi ønsker ikke en nedbygging av Heggedal sentrum. Bygdas sjel må tas vare på

• Svingen ved Kloppedalen 

Her er det ikke spesielt pent, med anleggsmaskiner og skrot på tomten rett ved innkjøringen til Heggedal sentrum og Gjellumvannet. Her vil jeg jobbe for at kommunen finner en løsning sammen med grunneier om hvordan området kan ryddes og gjøres penere.

• Økt frekvens og raskere avganger på Spikkestadbanen

Etter hva jeg har forstått forutsetter dette et vendespor på Asker stasjon, noe vi jobber med. Det må bli muligere å komme seg raskere inn til Asker, samtidig som noen ruter kan stoppe på småstasjonene.

• Oppgradert vei til Hallenskog

Dette er noen eksempler på hva jeg mener må til for en god utvikling i Heggedal - bygda som vi som bor der er så glad i. Jeg vil være en tydelig stemme i kommunestyret de neste fire årene.

Ditt ombud i den nye kommunen

Fra nyttår bor vi ikke lenger bare i Hurum, Røyken, «gamle» Asker, Akershus og Buskerud, men i nye Asker kommune og Viken. Det forplikter oss som blir folkevalgte i den nye storkommunen.

Valget 9. september er like om hjørnet, og debatten har tatt seg opp både i avisene og i sosiale medier. I valgkampen har vi sett både fakta og grunnløse påstander, realisme, drømmer og ambisiøse mål, framsnakk og nedsnakk. Det er ikke rart mange velgere er usikre på hvem man skal stemme på. Det mangler ikke på valgløfter.

Lyttende ombud

Som førstekandidat for Asker Frp ved kommunevalget kan jeg love én ting: Jeg ser det som min viktigste oppgave å jobbe for at innbyggerne i hele den nye storkommunen får gode og likeverdige tjenester. Det er langt fra Tofte til Nesøya, og det vil være viktig å ha fokus på utvikling i den søndre delen av kommunen, over hele halvøya. Jeg er en lyttende politiker og de som kjenner meg fra tidligere vet at jeg tar min ombudsrolle på største alvor. Fra et demokratisk synspunkt er det viktig at politikerne vi velger til kommunestyret blir lyttende ombud for oss alle. Uansett hvor vi bor eller hvilke saker vi er berørt av. Fremskrittspartiet er et lyttende parti, og vi er uavhengige av organisasjoner og 

interessegrupper. 

TETTSTEDSUTVIKLING: Det er langt fra Tofte til Nesøya, på mange måter. Jeg er opptatt av tettstedsutvikling i hele kommunen og at innbyggerne skal bli sett og hørt.

GODE LOKALSAMFUNN: Sætre er inne i en spennende utvikling. Jeg jobber for anløp av hurtigbåt og utvikling av gode kollektivforbindelser til og fra Sætre for å binde tettstedene sammen.

Vil se hele kommunen

Målet mitt er å se hele kommunen, hele Asker. Frp er opptatt av folk der de bor, om det er i Båtstø, Tofte, Filtvedt, Sætre, Holmsbu eller Spikkestad. Et bedre busstilbud for innbyggerne for å binde den nye kommunen sammen er en kjempeviktig sak for oss. Vi vil også satse på utslippsfri ferge langs kysten. God infrastruktur er helt avgjørende for utvikling av tettstedene. Særlig er det viktig å legge til rette for bedre tilgjengelighet for folk i rullestol og som sliter med å forflytte seg. Asker kommunes innbyggere fortjener å bli behandlet med respekt, og kommunens tjenester er til for dem. Asker kommune skal være et godt sted å bo for alle. Jeg vil være ditt ombud.

OMBUD FOR HELE KOMMUNEN: Jeg har hatt gleden av å bli kjent med store deler av den nye kommunen. Asker skal være et godt sted å bo for alle.

Gummigranulat til besvær

Noen ganger fattes vedtak uten at politikerne har greie på hva de vedtar. Som da komité for Teknikk, kultur og fritid fattet vedtak om at kunstgressbaner i Asker skal etableres og utbedres uten bruk av gummigranulat. Her ble det kanskje tatt litt vel mye Møllers tran.

Det er naturligvis ikke bra at man hopper på enkle løsninger i en kompleks og sammensatt sak som denne, og i tillegg fatter vedtak som komitéen strengt tatt ikke har anledning til: Vedtak av prinsipiell karakter som generer kostnader og dermed får stor budsjettmessig konsekvens. Jeg er glad for at rådmannen var enig med meg i at saken måtte til formannskapet, da jeg tok opp dette.

Pågående høringer

EU har sendt et forslag på høring, om å forby kunstgressbaner med gummigranulat fra 2022. Dette har vakt sterke reaksjoner i fotballmiljøet, der man mener at et forbud er unødvendig. Miljødepartementet sendte Miljødirektoratets forslag til ny forskrift på høring i juni. Direktoratet mener at vi kan fange opp 98 prosent av granulatet som i dag forlater banen ved å gjennomføre enkle tiltak rundt banene. Dette gjorde ikke nevneverdig inntrykk på komitéleder, som ville pushe gjennom kunstgressdekke fritt for gummigranulat uten å ville avvente høringene. Bokstavelig talt koste hva det koste vil. Det ble nemlig lagt til et eget punkt om kompensasjon for merkostnader ved å velge et annet toppdekke enn gummigranulat. Uten at det finnes fullverdige alternativer og uten å ha full oversikt over kostnadsbildet. 

UEFA PÅ BANEN: Det europeiske fotballforbundet har engasjert seg sterkt mot et forslag om å forby gummgranulat som fyll i kunstgressdekke.

Rimelige avveininger

Som politiker bør man avveie ulike interesser, og det må være rimelig å forvente en balansegang mellom miljøvern og idrettsinteresser når man politisk behandler en slik sak. Kunstgressbaner spiller en viktig rolle for å fremme fysisk trening, helse og sosial inkludering, og det er viktig å være klar over hvilke implikasjoner et forbud mot fyllmaterialer i kunstgressbaner vil ha. Eventuelle tiltak må være proporsjonale for samfunnet.

Ingen fullgode alternativer

Det finnes i dag ikke fullgode erstatningsmaterialer. Det nye kunstgresset er mye lenger enn vanlig kunstgress. Spillerne vil oppleve gresset som ustabilt og pasningen langs gresset vil kurve. Det vil også slites mye fortere og sannsynligvis ikke vare de 10 årene Kulturdepartementet krever for å få nye spillemidler. Det er også vesentlig dyrere enn kunstgress med granulat. Det må mere forskning til på mer miljøvennlig granulat og kunstgressbaner uten granulat som holder høy nok kvalitet innenfor et akseptabelt kostnadsnivå. Det vil i dag ikke være mulig å gi de som ønsker å spille fotball nok treningstid på gode baner dersom de anlegges eller byttes ut uten gummigranulat. Både topp og bredde vil lide. 

INGEN FULLGODE ALTERNATIVER: Pr. i dag finnes det ikke noe fullgodt alternativ til gummigranulat på kunstgress.

Mikroplast og kunstgressbaner

Mikroplast er et stort miljøproblem, men kunstgressbaner bidrar i liten grad til dette, viser en rapport fra Dansk Teknologisk Institut. I tillegg har Norges Fotballforbund i samarbeid med Miljødirektoratet startet en utredning av hvilken virkning granulatet har for miljøet. Flere har hevdet at store mengder granulat havner i havet og dermed hos fisk, sjøfugl og andre dyr som lever der. Det blir nå avkreftet.

UTREDNING: Mye tyder på at kunstgressbaner ikke bidrar til mikroplast-forurensning i så stort omfang som først antatt. 

Tiltak for å redusere svinn

Det gjøres et godt arbeid for å redusere granulatsvinn i dag.Ved baner hvor det er satt i verk tiltak har utslippet blitt «redusert til nesten ingenting». Miljødirektoratets forslag til forskrift vil kunne redusere utslipp fra kunstgressbaner med opptil 98 prosent. Med gode tiltak for å samle opp granulat og dermed hindre svinn, bør vi ta diskusjonen rundt granulat og miljø i et større perspektiv, der også disse faktorene vektes inn: Dagens kunstgressbaner er detmest økonomiske alternativet, gir god spillkvalitet, holdbarhet, opprettholder aktiviteten og i tillegg resirkuleres det som i utgangspunktet er et potensielt miljøproblem.

Formannskapet

Heldigvis fikk jeg saken til formannskapet, og fikk der tilslutning til at vi avventer forskriften før det skjer noe mer. Jeg er videre veldig glad for at jeg, sammen med MDG, fikk vedtatt at det skal nedsettes en arbeidsgruppe med representanter fra Askeridretten, Idrettsrådet, klubbene og Asker kommune, som sammen skal arbeide med kompetanseheving og erfaringsutveksling knyttet til miljøvennlige løsninger for nye dekker og håndtering av gamle dekker med granulat. Jeg er sikker på at vi sammen finner gode tilnærminger, at nye Gjellum idrettsanlegg med kunstgressbaner løper som planlagt uten forsinkelser og merkostnader, og foreslår at tranflasken blir hjemme.

Ytringsfrihet under press

Aldri har så mange kunnet ytre seg offentlig på ulike plattformer, men paradoksalt nok er ytringsfriheten under press i en digital tidsalder.

Demokrati forutsetter en opplyst debatt. Hvis debatten tar form av skjellsord og mistenkeliggjøring, bidrar den ikke til opplysning og meningsfylt debatt, men til en vulgarisering som gjør at mange vil trekke seg unna et offentlig ordskifte. Det kan faktisk være en trussel mot ytringsfriheten og i siste instans mot demokratiet.

Gjensidig respekt

Som folkevalgte bør vi jobbe aktivt mot en slik utvikling. Tverrpolitisk samarbeid basert på gjensidig respekt, betyr bedre diskusjon og man øker muligheten til å tenke kritisk både rundt egen og andres politikk og ytringer. Og selv om vi ofte er uenige i hvordan man skal gå frem, og på flere måter uenige om hva som gjør samfunnet vårt bedre, så er vi fundamentalt enige om at vi på hver vår måte vil det beste. Som folkevalgte og samfunnsengasjerte må vi respektere hverandre for det, og jobbe for et godt debattklima. Det er mulig å være gode forbilder og gode eksempler, uten å miste den retoriske kraften.

Hets mot politikere
Som folkevalgte har vi et ansvar, men vi ser også at politikere i stadig større grad blir utsatt for hets. At man må være hardhudet for å være politiker, er ikke ukjent, men sosiale medier har gjort at truslene kommer nærmere. Netthets har allerede blitt et generelt samfunnsproblem. Det er også i ferd med å bli et helseproblem og altså et demokratisk problem. Hele 43 prosent av norske lokalpolitikere har opplevd hatefulle ytringer eller trusler. Halvparten har vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette. 15 prosent har sluttet. Det kommer frem i en helt ny rapport som er utført av Ipsos på oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund (KS). Jeg har selv opplevd hva hets og trusler vil si. 

TRUSLER OG HETS: Tilgangen til sosiale medier har gjort at trusler og hets  kommer nærmere.

Frp mest utsatt
Politikere fra Frp er mest utsatt for netthets, etterfulgt av politikere fra KrF og Arbeiderpartiet, ifølge rapporten «Trusler og trusselhenvendelser mot politikere» fra Politihøyskolen. En mer polarisert debatt setter demokratiet og tilliten i samfunnet under press, viser en stordataanalyse som Zynk har utført for KS. Flere rapporter viser at politikere vegrer seg for å uttale seg om bestemte betente temaer, får helseproblemer og vurderer å slutte i politikken på grunn av netthets.

Styrken i argumentene
Vi må tro på styrken i de gode argumentene. Et godt utgangspunkt er at folk snakker til hverandre i sosiale medier og i kommentarfeltene som de hadde gjort ansikt til ansikt. Det er nesten så man lurer på om sosiale medier får frem det verste i oss. Et trist eksempel er twitter-meldingen til leder av Frogner Venstre, utrolig nok, der han omtaler en navngitt journalist som «ein søpledunk» og «eit stinkande kloakkrøyr». Det er skuffende og grovt, og jeg er hundre prosent sikker på at det ikke hadde blitt forbigått i stillhet dersom for eksempel en politiker fra Frp hadde ordlagt seg slik.

RABIAT YTRING: Denne personen er utrolig nok leder for Frogner Venstre.  

Terrorangrepene i Sri Lanka en vond påminnelse

Første påskedag samlet kristne over hele verden seg for å feire Jesu oppstandelse og livets seier over døden, lysets og godhetenes seier over ondskap og mørke. Akkurat på denne dagen slo terroren til i Sri Lanka.

Over 300 mennesker ble drept i velkoordinerte angrep mot fem kirker og tre hoteller ulike steder på øya. Å slå til mot mennesker som er samlet til gudstjeneste er uttrykk for en utstudert og ekstrem bestialitet. Det er knapt mulig å forestille seg at noen vil utnytte det at kirkene er fylt av fromme mennesker til å spre død og fordervelse. Der en helt djevelsk handling begått i den hensikt å splitte, for å spre frykt og mistro både innen kirken og i hele verden. Derfor er det viktig at vi står sammen og at vi står opp mot ondskapen. 

FORTVILELSENS ANSIKT: Islamistiske terrorister spredte død og fortvilelse i påskehøytiden. Verden bør reise seg i raseri, og snart kalle en spade for en spade.

Vond påminnelse
Det som skjedde i Sri Lanka er en vond påminnelse om at virkeligheten for mange kristne over hele verden er preget av forfølgelse og trakassering. Her i Norge tenker vi kanskje ikke så mye på dette, fordi kristendommen fremdeles er den etablerte religionen. Men globalt er faktisk kristendommen den mest forfulgte religionen. I land som Nord-Korea og Afghanistan, på Afrikas horn og i flere muslimske land i Midt-Østen, er det å bekjenne seg til den kristne troen forbundet med livsfare. Akkurat slik det var for 2000 år siden. Kristendommens grunnleggere ble forfulgt og henrettet. Faktisk er det dette langfredag handler om. De første kristne som lot seg døpe var smertelig klar over at veien til Colosseum eller andre steder der henrettelser var folkeforlystelse, kunne være kort.

VED COLOSSEUM: Her er jeg ved Palatin-høyden rett ved Colosseum i Roma. Det gjorde dypt inntrykk å være inne på arenaen der kristne ble slaktet ned for fote for 2000 år siden. Dessverre tilhører ikke forfølgelse av kristne historien.

Siviliserende kraft

Kristendemokratenes nye stjerne i Sverige, Ebba Busch Thor (hun er halvt norsk med norsk far), skrev nylig en kronikk i den svenske storavisen Expressen, der hun påpeker at land med en kristen tradisjon og kulturarv ofte preges av det fungerende demokrati, økonomisk utvikling og humanistiske verdier. Og det stemmer – kulturelt har kristendommen gått hånd i hånd med en slik utvikling. Kristendommen har vært en siviliserende kraft. Om man ser seg rundt kan det samme neppe sies om islam. Nå er det selvsagt ikke slik at man må bli kristen på grunn av den økonomiske utviklingen. Poenget er at mennesker over hele verden som var samlet gudstjenester i påsken, var det fordi de tror på at Jesus er sannheten. Slik de var det i Sri Lanka - de kristne som ble slaktet ned. 

Mange forfølges og drepes
Colosseum er i dag en ruin. Men som tragedien i Sri Lanka og mange andre steder i verden viser – tiden da kristne dør for sin tro er ikke over og hører ikke til en fjern historie. Dette er virkelighet for mange i dag. Angrepene i Sri Lanka var en brutal og ekstrem påminnelse. Men påsken handler om Jesu seier over døden, og selv om mange opplever det vanskelig akkurat nå, er påsken for de kristne en forsmak på den dagen som skal komme – den dagen alle tårer skal tørkes. Frem dit må vi stå sammen, sørge med de som sørger og gråte med de som gråter.

Stå opp mot ondskapen

Vi må fortsette å tro at det gode vil seire. Det finnes ikke noe alternativ. Men vi må også stå opp mot ondskapen. Da må vi også våge å identifisere den. Det er tydeligvis ikke politisk korrekt å peke på at kristne var det primære målet for angrepene og at det handler om islamistisk terror. Ifølge nyhetskanalen CNN tyder de første etterretningsrapportene på at gruppen som sto bak er inspirert av IS. Asiatiske kontraterrorisme-kilder sier til nyhetsbyrået Reuters at angrepene har IS og Al Qaida sitt DNA, og at angrepene må ha blitt utført av en gruppe med «betydelig operasjonell kapasitet og med godt trente ledere».

Raseri

Det er neppe «rocket science» å slå fast at dette virker som «god, gammeldags islamistisk terror». Det er forøvrig interessant å legge merke til retorikken på venstresiden. Sist jeg sjekket var ikke «easter worshippers» en egen religion. Likevel er dette uttrykket hyppig brukt. Nei dette var et angrep på kristne. Vi skal stå sammen, og støtte forfulgte kristne over hele verden. Men vi bør også bli rasende. Noe annet er egentlig å normalisere terrorisme.

VENSTREVRIDD RETORIKK: Det er påfallende å legge merke til forskjellen i ordbruken når det gjelder fordømmelsen av terrorangrepet på New Zealand og angrepene i Sri Lanka i påsken.

Fordummende og naivt om IS-barna

«De gode humanistene» presser på for at norske representanter skal dra ned til Syria for å hente barna til IS-terroristene. Det er problematisk, og vekker en rekke spørsmål som må avklares først.

Dagbladet og mange andre venstrevridde norske medier bruker nå konsekvent uttrykket «Syria-barna». Retorikken er naturligvis ikke uten betydning her. «Syria-barna» høres unektelig mer ufarlig og uskyldig ut enn «IS-barna». Men det handler altså om barn av IS-terrorister. Å si noe annet er en tilsløring av fakta. Det dreier seg om barn som i dag sitter i flyktningleire, og som er født av mødre som helt bevisst har reist til Irak eller Syria for å slutte seg til IS. De er altså IS-barn. 

Forenklet og naivt
Ved inngangen til påsken maler Dagbladet opp et bilde med en følelsesladet elendighetsbeskrivelse av forholdene: «Mange av barna har både sykdommer og krigsskader. I den største leiren, Al Hol, er 93 prosent kvinner og barn. Leiren er dimensjonert for 10000 flyktninger, men huser nå 80000 mennesker. De kjemper en daglig kamp under dårlige sanitære forhold, med minimal tilgang på mat og helsehjelp», skriver Dagbladet på lederplass. Ja forholdene er vanskelige, men Dagbladet reduserer dessverre dette kompliserte spørsmålet til en konflikt mellom «den snille humanismen» og den «onde populismen». Slik folk på venstresiden ofte har en hang til. Som en av de onde populistene tillater jeg meg å stille noen spørsmål.

INDOKTRINERT: Terrororganisasjonen IS plasserte barna i skolerings- og treningscamper for å trene opp en ny generasjon jihadister.

Hvem skal hentes?
For det første er det slik at flere av barna som har en eller annen form for tilknytning til Norge, teknisk sett ikke er norske statsborgere. De er altså ikke «norske». De er født i Syria som et resultat av ekteskap mellom tilreiste jihadister fra alle verdens hjørner. De gode humanistene vil altså at vi bare skal dra ned og hente dem. Men hente hvem da? I mange tilfeller vet vi ikke engang om barna har en norsk forelder. Hva skulle eventuelt være det lovmessige grunnlaget for å hente f.eks. en toåring med søramerikansk mor og en far som kanskje har hatt norsk oppholdstillatelse? Skal moren reise sammen med barnet til Norge? Er det bare norske statsborgere som skal hentes?

Hva er konsekvensene?
Mange av jihadistene er drept, og i mange tilfeller har mødrene giftet seg på nytt. Skal deres nye barn også hentes til Norge? Hva blir konsekvensene av å hente barn der nede? Hvor mange IS-terrorister kommer som følge av familiegjenforening når barna først er her? Og hvordan skal vi avgjøre om barnet virkelig har minst en norsk forelder? Skal norske leger og helsebyråkrater reise til Syria og foreta DNA-testing for å kunne fastslå om en avdød far eller mor virkelig var den biologiske forelderen? Skal man skille foreldre og barn med tvang hvis man bare henter barna? Spørsmålene er mange og store, men det ser ikke ut til å affisere Dagbladets lederskribent. De gode humanistene har nemlig en veldig enkel løsning på et stort og komplekst problem: Det er bare å dra ned og hente alle sammen, så utreder vi alt dette når de er her (!). Det er jeg sterkt imot, og jeg håper at regjeringen står imot det presset som nå bygges opp av akademia, kultureliten, NGO’er og venstrevridde medier. Alle disse spørsmålene må selvfølgelig besvares FØR man eventuelt skal ned og «hente barna».
Og igjen: Ingen av disse har noe her å gjøre. 

HJERNEVASKET: Det kommer rystende rapporter om IS-barn som har blitt hjernevasket til å drepe sine egne foreldre.

Prisverdig av Danmark

Her hjemme har både Jonas Gahr Støre og Abid Raja uttalt at Norge bør hente barna "hjem". De bør heller se til Danmark, som har inntatt et prisverdig tydelig standpunkt. Danmark og landets innvandrings- og integreringsminister Inger Støjberg er gode eksempler til etterfølgelse på innvandringsfeltet. En ny avtale mellom Danmarks regjering og Dansk Folkeparti innebærer at barn som er født av danske statsborgere mens disse har vært borte og begått terrorhandlinger for IS ikke lenger betraktes som danske statsborgere. Dette ifølge Danmarks Radio (DR), som altså er en pålitelig kilde. Støjberg slår fast at det er på tide å endre regelverket om automatisk statsborgerskap for barn hvis foreldre har reist til Syria. – Disse barna er født av foreldre som har valgt å vende ryggen til Danmark og derfor skal de ikke tilbake hit, sier Støjberg til DR. 

ET FORBILDE: I Norge sier Abid Raja at å hente IS-barna hjem er det eneste valget som vil tåle historiens dom. Kontrasten til Danmarks integreringsminister kunne ikke vært større. Det virker ikke som om hun bekymrer seg for at Raja mener hun er på feil side av historien,.

Aldri tilbake

Christian Langballe i Dansk Folkeparti er fornøyd med avtalen som ifølge ham imøtekommer det partiet lenge har jobbet for. Ifølge Langballe handler det om å beskytte Danmark, og han henviser blant annet til Frankrike der IS-terrorister som har vendt tilbake har begått terrorhandlinger. – Vi vil rett og slett ikke ha disse menneskene i Danmark. Vi vil aldri ha dem her igjen, fastslår Langballe. Det skal også bli enklere å ta statsborgerskapet fra individer med dobbelt statsborgerskap som har reist til Syria, uten å gå veien om domstolene. Slik Sylvi Listhaug i sin tid foreslo men som skapte masse støy og som et naivt og kunnskapsløst flertall i Stortinget ikke ville gå med på. Det hadde vært greit å ha den muligheten i dag, for å si det slik.

Sterke meninger - enkle løsninger
Men tilbake til Dagbladet igjen. Avisen hadde tidligere slagordet «sterke meninger». Jeg vet ikke om avisen fortsatt har det, men lett omskrevet kunne det i så fall være «sterke meninger – enkle løsninger». I dag er visst slagordet «Virkeligheten overgår alt» Det stemmer i og for seg – men i Dagbladets tilfelle handler det mest av alt om å beskrive virkeligheten slik Dagbladet ønsker at den skal være. I Dagbladets verden handler det om å få «norske barn» hjem fra flyktningleire i Syria. Objektiv formidling er det i hvert fall ikke. Den norske regjeringen bør stå fast og ikke la seg presse til å hente noen "hjem".

Fremtidens demokrati i en digital tidsalder

Nylig hadde jeg gleden av å delta i en paneldebatt om fremtidens demokrati i Asker kulturhus. Demokratiet og det norske folkestyret vil dypest sett handle om medvirkning og deltagelse også i fremtiden.

Et sterkt og velfungerende lokaldemokrati er en forutsetning for vår velferd. Hvordan kan vi senke de tersklene som måtte være for at folk skal engasjere seg og delta? Har det oppstått nye muligheter i den nye digitale virkeligheten som har betydning for hvordan vi kan utøve demokratiet i fremtiden? Dette er en vel så viktig diskusjon som etablering av såkalte nærdemokratiske ordninger i nye Asker kommune, og for noen ikke virker det kanskje ikke helt troverdig å profilere seg på demokrati når man ved gjentatte anledninger motsatte seg lokale folkeavstemninger om en så stor beslutning som en kommunesammenslåing. 

INTERESSANT TEMA: Jeg var nylig i en debatt om digitalisering og fremtidens demokrati. En svært spennende og viktig diskusjon.

Jeg er opptatt av at demokratiet ikke må bli en eneste stor dialogklubb. Den klassiske forståelsen av demokrati legger stor vekt på deltakelse og valg. Sosiale medier skaper utvilsomt deltakelse, men jeg vil advare mot at demokrati blir et spørsmål om verktøy, metoder og teknologi. De digitale mediene, som positivt sett fører til mer informasjon og åpenhet, kan samtidig ha dyptgripende negative sider. Sosiale medier fremmer åpenhet og ytringsfrihet, men samtidig trues demokratiets grunnleggende prinsipp om en argumenterende offentlighet basert på personlig ansvarlighet.

Svekket demokrati?
Sosiale medier og nettsteder gir mektige ideologiske interessegrupper, organiserte eller ikke, arenaer og meningsplattformer som får politikerne til å lytte. Gradvis rammes det representative demokratiet av disse enveis meningene – uten dialog. Den kjente tyske samfunnsfilosofen Jürgen Habermas mener at den argumenterende offentligheten som er så viktig for demokratiet er blitt svekket som følge av internettets dominans.

Demokrati ikke aktivisme
De som ytrer seg mest og høyest, bør ikke automatisk ha forrang i et demokrati, det gjelder også stemmene på de sosiale mediene og nettstedene. Det er forskjell på demokrati og aktivisme. Folkevalgte beslutningstakere vil vegre seg mot å treffe vedtak som i vesentlig grad avviker fra skapte oppfatninger og holdninger. For å unngå åpne konflikter innlemmes derfor de digitale meningene i de politiske oppfatningene. Det blir på nettet, og ikke i de folkevalgte forsamlingene at de sentrale beslutningene reellt sett formes. Satt på spissen: Partienes representanter stemmer og de sosiale mediene avgjør. 

SPENNENDE PANEL: Norges mest kjente gamer, "Noobwork", var invitert til paneldebatten. Han bidro med sitt perspektiv.

Kvasifellesskap
Mange later til å tro at hvis politikerne bare lyttet til borgerne, ville borgerne på en eller annen måte gi svarene. I tillegg synes mange politikere å tro at internett og sosiale medier er et slags mirakelmiddel for å nå ut til ungdom. Slik er det heller ikke. Det digitale demokratiet betyr at en myriade av meninger kommer opp til overflaten, og noen av dem skaper - uten dialog – det noen har kalt ideologiske kvasifellesskap.

Demokratiparadokset
Susan Pointer er tidligere Europa-direktør for Amazon.com og arbeider nå som samfunnsdirektør for Europa, Midtøsten og Afrika. Hun påpeker det hun kaller demokratiparadokset og mener Internett har betydelige begrensninger i et demokratiperspektiv. Hun sier at vi bør være forsiktige med å være på utkikk etter demokratisk perfeksjon. Vi kan ikke skape et perfekt demokratisk samfunn via Internett, heller tvert imot. Pointer mener at verdens regjeringer burde ta seg mer tid til å argumentere enn til å lytte.

Sakene avgjør
Demokratiet er ikke perfekt men det er det beste vi har. I fremtiden skal vi utvikle både fysiske og digitale møteplasser, men det er viktig å ikke glemme at «ansikt til ansikt-møter» mellom f.eks. ungdom og politikere ikke kan erstattes av digitale møteplasser – bare supplere dem. Og her er vi ved kjernen: Uansett hvilke arenaer og kanaler vi utvikler er det sakene som er avgjørende. Sakene må engasjere for at folk skal bry seg, og sakene må løftes frem i en felles offentlighet. Det er et helt avgjørende kriterium, og her har politikerne en jobb å gjøre. Jeg vil si det så sterkt som at dersom demokratiet skal overleve internettrevolusjonen, krever det at vi evner å bevare en felles offentlighet. Og ikke bare en offentlighet i seg selv, men en argumenterende offentlighet som er basert på personlig ansvarlighet.

PANELDEBATT: Mange politikere later til å tro at sosiale medier er et slags mirakelmiddel for å nå ungdom.

Ghetto-gymnaser bekymrer

Nylig kunne vi lese i noen få norske medier om grov sjikanering av den danske utdanningsministeren Merete Riisager under et skolebesøk på Ørestad Gymnasium i København, der hun var for å diskutere temaet «demokratisk dannelse». Denne saken har flere interessante sider som ikke er omtalt i norske mainstream-medier.

Noen saker trigger min nysgjerrighet mer enn andre. Dette er en slik sak. Har du noen gang lest en sak i media der du føler at ikke hele sannheten formidles? At informasjon blir utelatt? Denne saken reiser minst to spørsmål: Hvorfor var det i det hele tatt nødvendig å adressere temaet «demokratisk dannelse»? Det virket videre veldig rart om danske gymnaselever skulle oppføre seg på den måten som ble dokumentert.

Buing og skjellsord

La oss først ta selve historien: Danmarks utdanningsminister Merete Riisager, fra partiet Liberal Alliance, var spesielt invitert til Ørestad gymnasium i København, hvor hun skulle diskutere temaet demokratisk dannelse med elevene. Men før Riisager hadde kommet så langt, ble hun møtt av et hundretall elever som hadde stilt seg opp med banner og slagord rettet mot undervisningsministeren.
I et videoklipp gjengitt av TV 2 Lorry kan man se hvordan Riisager blir møtt med hyl og buing når hun, etter et møte med skoleledelsen, går gjennom skolens fellesområde på vei til den planlagte praten om hvordan man snakker til hverandre i et demokrati.

Ute av kontroll

Møtet måtte avbrytes etter bare 30 minutter, da flere av de 100 frammøtte elevene ropte «ludder» (som på godt norsk kan oversettes med «hore») og kastet mynter etter Riisager, ifølge danske medier. Sokneprest Kathrine Lilleør er leder i «rådet for demokratisk dannelse» (!). Hun var med Riisager på besøket, og overfor avisen Altinget beskriver hun situasjonen som «ute av kontroll».
Dette rimer lite med dansk kultur, dansk mentalitet og danske verdier. Jeg har forøvrig selv vært mye i Ørestaden, både i «embeds medfør» og privat. Dette er en helt nyutviklet bydel i København, og jeg har vært der både for å se på transportløsninger som selvgående bane, og by- og boligutvikling generelt. Området har slått meg som moderne og rent, om enn litt «sterilt» og betongpreget, men virket ikke å ha særlige utfordringer med integrering og innvandrertetthet.

HETSET PÅ DET GROVESTE: Det ble et brutalt møte med virkeligheten for Danmarks utdanningsminister Merete Riisager.

"Ghettogymnasier"

Et raskt søk i danske medier bidro imidlertid til å kaste lys over situasjonen. Der kom jeg nemlig kjapt over følgende uttrykk: «Ghettogymnasier».Flere danske gymnaser opplever en voksende andel av elever med innvandrerbakgrunn. Rektorer slår alarm og oppfordrer danske politikere til å gjøre noe med de såkalte ghettogymnasene, der elever med innvandrerbakgrunn samler seg på bestemte gymnaser. På andre gymnaser går der det nesten utelukkende elever med dansk bakgrunn.

"Brune og hvite gymnasier"

På Ørestad Gymnasium, som altså er stedet for den aktuelle hendelsen, har tidligere rektor Alan Kjær advart mot «ghettodannelser» som ødelegger integreringen. Han har etterlyst en maksimumsgrense for hvor stor andel innvandrere og deres etterkommere det kan være på en enkelt skole. – Hvor denne grensen skal gå kan diskuteres, men jeg etterlyser en reell diskusjon rundt dette, sier han til den danske tabloidavisen B.T. Problemet har nå blitt så stort at både rektorer og politikere i Danmark åpent snakker om «brune» og «hvite» gymnaser. Problemet oppstår særlig på gymnaser i storbyområder.

ÆRLIG: Danske medier legger ikke fingrene imellom.

Stengte skoler
Forsknings- og utviklingssjef Andreas Rasch-Christensen fra VIA University College i Aarhus, advarer mot at politikerne bare lar det «stå til» slik at man ender opp med de samme problemene som man har sett i grunnskolen i Danmark. Der har mange grunnskoler rett og slett blitt stengt. – Det er potensielt en risiko for at vi nå også får gymnaser som lider en stille død fordi det er for vanskelig for dem å snu den uheldige utviklingen. Hvis gymnasene stenger kan det innebære at flere unge med ikke-vestlig bakgrunn ikke får grunnleggende utdanning. Det innebærer en stor risiko om politikerne ikke foretar seg noe, mener Andreas Rasch-Christensen.

Ublidt møte med virkeligheten

Merete Riisager understreker at de unges frie gymnasvalg er viktig for henne, men at det er mange hensyn å ta. Hun anerkjenner samtidig rektorenes utfordringer og peker på at det på noen gymnaser kan oppstå parallellsamfunn. Det er nesten tragikomisk at Riisager, da hun var fersk som utdanningsminister i Danmark, åpnet for oppdeling av gymnasiaster etter etnisitet. Hun mente at det var store pedagogiske utfordringer på grunn av sterk kulturkollisojn, og ville ikke stå i veien for at skolene kunne forsøke med etnisk segregerte klasser. Hun sa til danske aviser at vi må være ærlige og tilpasse undervisningen til «vår nye virkelighet». Dette var i 2016. For en uke siden fikk hun altså et svært ublidt møte med denne virkeligheten. Og det handler ikke bare om etnisitet. Det handler om religion.

ØRESTAD GYMNASIUM: Omtales nå som et ghettogymnasium i Danmark.

Elefanten i rommet

For elefanten i rommet heter også her islam. Det snakkes nemlig ikke så mye om at det ikke nødvendigvis er de etnisk danske ungdommene som søker seg vekk fra gymnaser der mange har bakgrunn fra ikke-vestlige land. Men den danske utdanningsministeren innrømmer at dette er et problem: - Vi snakker ikke så mye om at det er en tendens til at muslimske ungdommer søker mot hverandre, sier Riisager til B.T. Slik får man nærmest rene muslimske gymnaser enkelte steder.

Fritt skolevalg?
Innvandring fra muslimske land utfordrer oss på en rekke områder. Den politiske diskusjonen om fordeling av elevmassen er et klassisk oppgjør mellom hensynet til elevene og deres familiers frie valg på den ene siden, og på den andre siden en bredere samfunnsinteresse som går på en best mulig integrering. Det er en debatt jeg kjenner igjen på kommunenivå også i Norge og selv i Asker. Fritt skolevalg har vært viktig i Asker, og H og Frp har tidligere stått sammen om dette. Inntil H for noen år siden i realiteten opphevet fritt skolevalg på grunn av integreringsutfordringer ved skoler i området Borgen og Hagaløkka. Dette skal altså alle andre elever i Asker og deres familier betale for. Uansett hvor i kommunen de bor. Å adressere utfordringene i Borgen-området konkret, nektet det politiske flertallet. Det ville jo virke stigmatiserende.

Sjokkerende
Jeg synes forøvrig det har vært sjokkerende å lese meldinger fra voksne folk i sosiale medier etter episoden ved Øresund Gymnasium. Flere bifaller nemlig det hele, fordi «det er så flott at ungdom engasjerer seg og gjør sin stemme hørt». Litt som i debatten jeg deltok i på mandag, om fremtidens demokrati. Der mente debattanten fra SV, som forøvrig er undervisningsinspektør (!), at det var så flott å skulke skolen for å drive aktivisme. Jeg synes det er overraskende at folk ikke skjønner at uavhengig av politisk ståsted, så handler demokratisk dannelse om å kunne diskutere uenigheter på en fredelig og saklig måte, For å si det slik: Demokrati er den beste måten å være totalt uenige på en skikkelig måte. Dette bør være en integrert del av hverdagen i utdanningssystemet. For den demokratiske samtalen stopper når man ikke kan være i den sammen. Det synes jeg vi bør være opptatt av alle sammen.

Nulltoleranse mot æreskultur

La oss ta det helt grunnleggende: Muslimske kvinner bruker hijab og heldekkende hodeplagg fordi det anses som så seksualisert å vise håret at menn ellers ikke kan styre seg. Det bør være det grunnleggende og eneste premisset for debatten.

Det kan selvfølgelig være deres eget frivillige valg når voksne kvinner bærer hijab eller andre undertrykkende plagg, samtidig vet vi at «frivillighet» kan være et produkt av mange faktorer – som tradisjon, kultur og sosialt press. Det vi imidlertid kan være helt sikre på, er at ingen småjenter frivillig tar på seg hijab. Dette gjør de på direkte ordre fra voksne. Dette handler altså om at småjenter anses som sexobjekter, hvis «ære» skal beskyttes ved hjelp av hijab. 

Sykt
«Ære» er forresten et merkelig ord i denne settingen. «Syk» er heller ordet jeg vil bruke om en tradisjon som bunner i et sykt syn på både menn og kvinner. Jeg vil ha et totalforbud mot hijab på småjenter, men innser at dette reiser noen dilemmaer i et åpent og demokratisk samfunn som vårt. For vi ønsker vel tross alt ikke at sosiale myndigheter eller politiet skal kunne sparke opp dørene til private hjem der man vet at de driver og setter hijab på jentene. Og selvfølgelig må vi ha i bakhodet at det faktisk er barn det er snakk om. Det er ikke alltid lett å vite hva vi skal gjøre, men det er faktisk desto lettere å si hva vi ikke skal gjøre: Vi skal ikke løfte frem småjenter med hijab som forbilder. Vi skal ikke bruke dem i propagandaøyemed eller illustrasjoner for offentlige tjenester, og vi skal absolutt ikke bidra til å normalisere den syke tradisjonen det er å se på småjenter som sexobjekter. 

SYK TRADISJON: Jeg er enig med Ole Hovengen i Drammen og Viken Frp. Kvinnedagen blir useriøs om ikke dette er hovedparolen. 

Sverige igjen

De mest ekstreme eksemplene på dette i ikke-muslimske land finner vi i Sverige. Ikke uventet: Utrolig nok fikk leder for det svenske svømmeforbundet, Ulla Gustavsson, sparken da hun tok avstand fra det svenske idrettsforbundets reklame med en liten jente i hijab. Men hun nektet å beklage: «Vil de vise jenter med innvandrerbakgrunn kan dette fint gjøres uten at de har hijab på seg. Nå viser det svenske idrettsforbundet at de liker og oppmuntrer til sosial kontroll, kjønnslemlestelse, barneekteskap og æresrelatert vold. Det opprører meg», raste hun. 

KONTROVERSIELT: Betegnende nok ble det i Sverige ansett som for kontroversielt å kritisere dette bildet - ikke bildet i seg selv...

Middelaldersk

Det er ikke normalt å vikle inn hodet, håret og halsen i et tøystykke. Dette har absolutt ingen fordelaktig funksjon. Hadde det hatt det, hadde mennesker over hele verden, uansett religion, brukt det. Slike naive kampanjer bidrar til en normalisering av middelalderske skikker, som barneekteskap og kjønnslemlestelse. Utrolig nok virker det som om mange tror at det er en god sak og at man viser toleranse og inkludering ved å vise frem unge kvinner og jenter i hijab eller andre undertrykkende plagg på TV, i motemagasiner, sportskataloger, infobrosjyrer fra myndigheter og annen reklame og propaganda. Det man i realiteten gjør er å bidra til å skru klokken i Norge og andre vestlige samfunn hundrevis av år tilbake i tid. Signalet til mennesker som kommer til landet vårt er at de ikke trenger å tilpasse seg de skikkene, de verdiene og den kulturen som gjelder i deres nye hjemland.

Går ikke ihop

Det at man på den ene siden hevder at man står for at alle mennesker har lik verdi, for så på den andre siden ikke bare fremme at gutter og jenter behandles forskjellig men også fremme det syn at jenter og kvinner som ikke dekker seg til er uanstendige og når de blir litt eldre betraktes som horer, det går bare ikke ihop. Ved å godta hijab fremmer man det syn at jenter og kvinner er noen annens eiendom og at hennes verdi ligger i jomfrudommen.

Iver etter flerkultur

På kvinnedagen vil jeg rope ut at det snart en gang for alle må bli slutt på samfunnets iver etter å tilpasse seg flerkulturen i så stor grad at man gir avkall på og nedvurderer norske verdier og grunnholdninger. Hijab er et politisk verktøy som kun har én hensikt: Å frata kvinnen sin verdighet og retten til å mene, tenke eller se ut som hun vil. Å frata kvinnen sin frihet og gjøre henne til bærer av familiens «ære». Generelt er det naturligvis slik at de som kommer skal tilpasse seg det landet de kommer til og ikke motsatt.

Nulltoleranse
Jeg appellerer til alle gode krefter i samfunnet om å stå opp mot æreskultur, æresrelatert vold og undertrykkende plagg som hijab. Dette henger nemlig nøye sammen. Her er det faktisk snakk om enten eller og vi bør ikke gå inn på misforståtte og naive kompromisser. Det finnes faktisk ingen «æreskultur light» som vi skal være tolerante til. Det er på tide med en konsekvent nulltoleranse. Hvis jeg skulle tenke den usannsynlige tanken at jeg noensinne skulle gå i tog 8. mars, er dette den eneste parolen jeg kunne tenke meg å gå under: Nulltoleranse mot æreskultur!

NEI TIL NORMALISERING: Småjenter i hijab skal ikke løftes frem som noe akseptabelt og normalt