Demokrati forutsetter en opplyst debatt. Hvis debatten tar form av skjellsord og mistenkeliggjøring, bidrar den ikke til opplysning og meningsfylt debatt, men til en vulgarisering som gjør at mange vil trekke seg unna et offentlig ordskifte. Det kan faktisk være en trussel mot ytringsfriheten og i siste instans mot demokratiet.
Gjensidig respekt
Som folkevalgte bør vi jobbe aktivt mot en slik utvikling. Tverrpolitisk samarbeid basert på gjensidig respekt, betyr bedre diskusjon og man øker muligheten til å tenke kritisk både rundt egen og andres politikk og ytringer. Og selv om vi ofte er uenige i hvordan man skal gå frem, og på flere måter uenige om hva som gjør samfunnet vårt bedre, så er vi fundamentalt enige om at vi på hver vår måte vil det beste. Som folkevalgte og samfunnsengasjerte må vi respektere hverandre for det, og jobbe for et godt debattklima. Det er mulig å være gode forbilder og gode eksempler, uten å miste den retoriske kraften.
Hets mot politikere
Som folkevalgte har vi et ansvar, men vi ser også at politikere i stadig større grad blir utsatt for hets. At man må være hardhudet for å være politiker, er ikke ukjent, men sosiale medier har gjort at truslene kommer nærmere. Netthets har allerede blitt et generelt samfunnsproblem. Det er også i ferd med å bli et helseproblem og altså et demokratisk problem. Hele 43 prosent av norske lokalpolitikere har opplevd hatefulle ytringer eller trusler. Halvparten har vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette. 15 prosent har sluttet. Det kommer frem i en helt ny rapport som er utført av Ipsos på oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund (KS). Jeg har selv opplevd hva hets og trusler vil si.
Hets mot politikere
Som folkevalgte har vi et ansvar, men vi ser også at politikere i stadig større grad blir utsatt for hets. At man må være hardhudet for å være politiker, er ikke ukjent, men sosiale medier har gjort at truslene kommer nærmere. Netthets har allerede blitt et generelt samfunnsproblem. Det er også i ferd med å bli et helseproblem og altså et demokratisk problem. Hele 43 prosent av norske lokalpolitikere har opplevd hatefulle ytringer eller trusler. Halvparten har vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette. 15 prosent har sluttet. Det kommer frem i en helt ny rapport som er utført av Ipsos på oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund (KS). Jeg har selv opplevd hva hets og trusler vil si.
 |
| TRUSLER OG HETS: Tilgangen til sosiale medier har gjort at trusler og hets kommer nærmere. |
Frp mest utsatt
Politikere fra Frp er mest utsatt for netthets, etterfulgt av politikere fra KrF og Arbeiderpartiet, ifølge rapporten «Trusler og trusselhenvendelser mot politikere» fra Politihøyskolen. En mer polarisert debatt setter demokratiet og tilliten i samfunnet under press, viser en stordataanalyse som Zynk har utført for KS. Flere rapporter viser at politikere vegrer seg for å uttale seg om bestemte betente temaer, får helseproblemer og vurderer å slutte i politikken på grunn av netthets.
Styrken i argumentene
Vi må tro på styrken i de gode argumentene. Et godt utgangspunkt er at folk snakker til hverandre i sosiale medier og i kommentarfeltene som de hadde gjort ansikt til ansikt. Det er nesten så man lurer på om sosiale medier får frem det verste i oss. Et trist eksempel er twitter-meldingen til leder av Frogner Venstre, utrolig nok, der han omtaler en navngitt journalist som «ein søpledunk» og «eit stinkande kloakkrøyr». Det er skuffende og grovt, og jeg er hundre prosent sikker på at det ikke hadde blitt forbigått i stillhet dersom for eksempel en politiker fra Frp hadde ordlagt seg slik.
Politikere fra Frp er mest utsatt for netthets, etterfulgt av politikere fra KrF og Arbeiderpartiet, ifølge rapporten «Trusler og trusselhenvendelser mot politikere» fra Politihøyskolen. En mer polarisert debatt setter demokratiet og tilliten i samfunnet under press, viser en stordataanalyse som Zynk har utført for KS. Flere rapporter viser at politikere vegrer seg for å uttale seg om bestemte betente temaer, får helseproblemer og vurderer å slutte i politikken på grunn av netthets.
Styrken i argumentene
Vi må tro på styrken i de gode argumentene. Et godt utgangspunkt er at folk snakker til hverandre i sosiale medier og i kommentarfeltene som de hadde gjort ansikt til ansikt. Det er nesten så man lurer på om sosiale medier får frem det verste i oss. Et trist eksempel er twitter-meldingen til leder av Frogner Venstre, utrolig nok, der han omtaler en navngitt journalist som «ein søpledunk» og «eit stinkande kloakkrøyr». Det er skuffende og grovt, og jeg er hundre prosent sikker på at det ikke hadde blitt forbigått i stillhet dersom for eksempel en politiker fra Frp hadde ordlagt seg slik.
 |
| RABIAT YTRING: Denne personen er utrolig nok leder for Frogner Venstre. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar