Noen saker trigger min nysgjerrighet mer enn andre. Dette er en slik sak. Har du noen gang lest en sak i media der du føler at ikke hele sannheten formidles? At informasjon blir utelatt? Denne saken reiser minst to spørsmål: Hvorfor var det i det hele tatt nødvendig å adressere temaet «demokratisk dannelse»? Det virket videre veldig rart om danske gymnaselever skulle oppføre seg på den måten som ble dokumentert.
Buing og skjellsord
La oss først ta selve historien: Danmarks utdanningsminister Merete Riisager, fra partiet Liberal Alliance, var spesielt invitert til Ørestad gymnasium i København, hvor hun skulle diskutere temaet demokratisk dannelse med elevene. Men før Riisager hadde kommet så langt, ble hun møtt av et hundretall elever som hadde stilt seg opp med banner og slagord rettet mot undervisningsministeren.
I et videoklipp gjengitt av TV 2 Lorry kan man se hvordan Riisager blir møtt med hyl og buing når hun, etter et møte med skoleledelsen, går gjennom skolens fellesområde på vei til den planlagte praten om hvordan man snakker til hverandre i et demokrati.
Ute av kontroll
I et videoklipp gjengitt av TV 2 Lorry kan man se hvordan Riisager blir møtt med hyl og buing når hun, etter et møte med skoleledelsen, går gjennom skolens fellesområde på vei til den planlagte praten om hvordan man snakker til hverandre i et demokrati.
Ute av kontroll
Møtet måtte avbrytes etter bare 30 minutter, da flere av de 100 frammøtte elevene ropte «ludder» (som på godt norsk kan oversettes med «hore») og kastet mynter etter Riisager, ifølge danske medier. Sokneprest Kathrine Lilleør er leder i «rådet for demokratisk dannelse» (!). Hun var med Riisager på besøket, og overfor avisen Altinget beskriver hun situasjonen som «ute av kontroll».
Dette rimer lite med dansk kultur, dansk mentalitet og danske verdier. Jeg har forøvrig selv vært mye i Ørestaden, både i «embeds medfør» og privat. Dette er en helt nyutviklet bydel i København, og jeg har vært der både for å se på transportløsninger som selvgående bane, og by- og boligutvikling generelt. Området har slått meg som moderne og rent, om enn litt «sterilt» og betongpreget, men virket ikke å ha særlige utfordringer med integrering og innvandrertetthet.
"Ghettogymnasier"
Dette rimer lite med dansk kultur, dansk mentalitet og danske verdier. Jeg har forøvrig selv vært mye i Ørestaden, både i «embeds medfør» og privat. Dette er en helt nyutviklet bydel i København, og jeg har vært der både for å se på transportløsninger som selvgående bane, og by- og boligutvikling generelt. Området har slått meg som moderne og rent, om enn litt «sterilt» og betongpreget, men virket ikke å ha særlige utfordringer med integrering og innvandrertetthet.
 |
| HETSET PÅ DET GROVESTE: Det ble et brutalt møte med virkeligheten for Danmarks utdanningsminister Merete Riisager. |
Et raskt søk i danske medier bidro imidlertid til å kaste lys over situasjonen. Der kom jeg nemlig kjapt over følgende uttrykk: «Ghettogymnasier».Flere danske gymnaser opplever en voksende andel av elever med innvandrerbakgrunn. Rektorer slår alarm og oppfordrer danske politikere til å gjøre noe med de såkalte ghettogymnasene, der elever med innvandrerbakgrunn samler seg på bestemte gymnaser. På andre gymnaser går der det nesten utelukkende elever med dansk bakgrunn.
"Brune og hvite gymnasier"
"Brune og hvite gymnasier"
På Ørestad Gymnasium, som altså er stedet for den aktuelle hendelsen, har tidligere rektor Alan Kjær advart mot «ghettodannelser» som ødelegger integreringen. Han har etterlyst en maksimumsgrense for hvor stor andel innvandrere og deres etterkommere det kan være på en enkelt skole. – Hvor denne grensen skal gå kan diskuteres, men jeg etterlyser en reell diskusjon rundt dette, sier han til den danske tabloidavisen B.T. Problemet har nå blitt så stort at både rektorer og politikere i Danmark åpent snakker om «brune» og «hvite» gymnaser. Problemet oppstår særlig på gymnaser i storbyområder.
Stengte skoler
Forsknings- og utviklingssjef Andreas Rasch-Christensen fra VIA University College i Aarhus, advarer mot at politikerne bare lar det «stå til» slik at man ender opp med de samme problemene som man har sett i grunnskolen i Danmark. Der har mange grunnskoler rett og slett blitt stengt. – Det er potensielt en risiko for at vi nå også får gymnaser som lider en stille død fordi det er for vanskelig for dem å snu den uheldige utviklingen. Hvis gymnasene stenger kan det innebære at flere unge med ikke-vestlig bakgrunn ikke får grunnleggende utdanning. Det innebærer en stor risiko om politikerne ikke foretar seg noe, mener Andreas Rasch-Christensen.
Ublidt møte med virkeligheten
 |
| ÆRLIG: Danske medier legger ikke fingrene imellom. |
Forsknings- og utviklingssjef Andreas Rasch-Christensen fra VIA University College i Aarhus, advarer mot at politikerne bare lar det «stå til» slik at man ender opp med de samme problemene som man har sett i grunnskolen i Danmark. Der har mange grunnskoler rett og slett blitt stengt. – Det er potensielt en risiko for at vi nå også får gymnaser som lider en stille død fordi det er for vanskelig for dem å snu den uheldige utviklingen. Hvis gymnasene stenger kan det innebære at flere unge med ikke-vestlig bakgrunn ikke får grunnleggende utdanning. Det innebærer en stor risiko om politikerne ikke foretar seg noe, mener Andreas Rasch-Christensen.
Ublidt møte med virkeligheten
Merete Riisager understreker at de unges frie gymnasvalg er viktig for henne, men at det er mange hensyn å ta. Hun anerkjenner samtidig rektorenes utfordringer og peker på at det på noen gymnaser kan oppstå parallellsamfunn. Det er nesten tragikomisk at Riisager, da hun var fersk som utdanningsminister i Danmark, åpnet for oppdeling av gymnasiaster etter etnisitet. Hun mente at det var store pedagogiske utfordringer på grunn av sterk kulturkollisojn, og ville ikke stå i veien for at skolene kunne forsøke med etnisk segregerte klasser. Hun sa til danske aviser at vi må være ærlige og tilpasse undervisningen til «vår nye virkelighet». Dette var i 2016. For en uke siden fikk hun altså et svært ublidt møte med denne virkeligheten. Og det handler ikke bare om etnisitet. Det handler om religion.
Elefanten i rommet
Sjokkerende
Jeg synes forøvrig det har vært sjokkerende å lese meldinger fra voksne folk i sosiale medier etter episoden ved Øresund Gymnasium. Flere bifaller nemlig det hele, fordi «det er så flott at ungdom engasjerer seg og gjør sin stemme hørt». Litt som i debatten jeg deltok i på mandag, om fremtidens demokrati. Der mente debattanten fra SV, som forøvrig er undervisningsinspektør (!), at det var så flott å skulke skolen for å drive aktivisme. Jeg synes det er overraskende at folk ikke skjønner at uavhengig av politisk ståsted, så handler demokratisk dannelse om å kunne diskutere uenigheter på en fredelig og saklig måte, For å si det slik: Demokrati er den beste måten å være totalt uenige på en skikkelig måte. Dette bør være en integrert del av hverdagen i utdanningssystemet. For den demokratiske samtalen stopper når man ikke kan være i den sammen. Det synes jeg vi bør være opptatt av alle sammen.
 |
| ØRESTAD GYMNASIUM: Omtales nå som et ghettogymnasium i Danmark. |
Elefanten i rommet
For elefanten i rommet heter også her islam. Det snakkes nemlig ikke så mye om at det ikke nødvendigvis er de etnisk danske ungdommene som søker seg vekk fra gymnaser der mange har bakgrunn fra ikke-vestlige land. Men den danske utdanningsministeren innrømmer at dette er et problem: - Vi snakker ikke så mye om at det er en tendens til at muslimske ungdommer søker mot hverandre, sier Riisager til B.T. Slik får man nærmest rene muslimske gymnaser enkelte steder.
Fritt skolevalg?
Innvandring fra muslimske land utfordrer oss på en rekke områder. Den politiske diskusjonen om fordeling av elevmassen er et klassisk oppgjør mellom hensynet til elevene og deres familiers frie valg på den ene siden, og på den andre siden en bredere samfunnsinteresse som går på en best mulig integrering. Det er en debatt jeg kjenner igjen på kommunenivå også i Norge og selv i Asker. Fritt skolevalg har vært viktig i Asker, og H og Frp har tidligere stått sammen om dette. Inntil H for noen år siden i realiteten opphevet fritt skolevalg på grunn av integreringsutfordringer ved skoler i området Borgen og Hagaløkka. Dette skal altså alle andre elever i Asker og deres familier betale for. Uansett hvor i kommunen de bor. Å adressere utfordringene i Borgen-området konkret, nektet det politiske flertallet. Det ville jo virke stigmatiserende.
Fritt skolevalg?
Innvandring fra muslimske land utfordrer oss på en rekke områder. Den politiske diskusjonen om fordeling av elevmassen er et klassisk oppgjør mellom hensynet til elevene og deres familiers frie valg på den ene siden, og på den andre siden en bredere samfunnsinteresse som går på en best mulig integrering. Det er en debatt jeg kjenner igjen på kommunenivå også i Norge og selv i Asker. Fritt skolevalg har vært viktig i Asker, og H og Frp har tidligere stått sammen om dette. Inntil H for noen år siden i realiteten opphevet fritt skolevalg på grunn av integreringsutfordringer ved skoler i området Borgen og Hagaløkka. Dette skal altså alle andre elever i Asker og deres familier betale for. Uansett hvor i kommunen de bor. Å adressere utfordringene i Borgen-området konkret, nektet det politiske flertallet. Det ville jo virke stigmatiserende.
Sjokkerende
Jeg synes forøvrig det har vært sjokkerende å lese meldinger fra voksne folk i sosiale medier etter episoden ved Øresund Gymnasium. Flere bifaller nemlig det hele, fordi «det er så flott at ungdom engasjerer seg og gjør sin stemme hørt». Litt som i debatten jeg deltok i på mandag, om fremtidens demokrati. Der mente debattanten fra SV, som forøvrig er undervisningsinspektør (!), at det var så flott å skulke skolen for å drive aktivisme. Jeg synes det er overraskende at folk ikke skjønner at uavhengig av politisk ståsted, så handler demokratisk dannelse om å kunne diskutere uenigheter på en fredelig og saklig måte, For å si det slik: Demokrati er den beste måten å være totalt uenige på en skikkelig måte. Dette bør være en integrert del av hverdagen i utdanningssystemet. For den demokratiske samtalen stopper når man ikke kan være i den sammen. Det synes jeg vi bør være opptatt av alle sammen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar