Fordummende og naivt om IS-barna

«De gode humanistene» presser på for at norske representanter skal dra ned til Syria for å hente barna til IS-terroristene. Det er problematisk, og vekker en rekke spørsmål som må avklares først.

Dagbladet og mange andre venstrevridde norske medier bruker nå konsekvent uttrykket «Syria-barna». Retorikken er naturligvis ikke uten betydning her. «Syria-barna» høres unektelig mer ufarlig og uskyldig ut enn «IS-barna». Men det handler altså om barn av IS-terrorister. Å si noe annet er en tilsløring av fakta. Det dreier seg om barn som i dag sitter i flyktningleire, og som er født av mødre som helt bevisst har reist til Irak eller Syria for å slutte seg til IS. De er altså IS-barn. 

Forenklet og naivt
Ved inngangen til påsken maler Dagbladet opp et bilde med en følelsesladet elendighetsbeskrivelse av forholdene: «Mange av barna har både sykdommer og krigsskader. I den største leiren, Al Hol, er 93 prosent kvinner og barn. Leiren er dimensjonert for 10000 flyktninger, men huser nå 80000 mennesker. De kjemper en daglig kamp under dårlige sanitære forhold, med minimal tilgang på mat og helsehjelp», skriver Dagbladet på lederplass. Ja forholdene er vanskelige, men Dagbladet reduserer dessverre dette kompliserte spørsmålet til en konflikt mellom «den snille humanismen» og den «onde populismen». Slik folk på venstresiden ofte har en hang til. Som en av de onde populistene tillater jeg meg å stille noen spørsmål.

INDOKTRINERT: Terrororganisasjonen IS plasserte barna i skolerings- og treningscamper for å trene opp en ny generasjon jihadister.

Hvem skal hentes?
For det første er det slik at flere av barna som har en eller annen form for tilknytning til Norge, teknisk sett ikke er norske statsborgere. De er altså ikke «norske». De er født i Syria som et resultat av ekteskap mellom tilreiste jihadister fra alle verdens hjørner. De gode humanistene vil altså at vi bare skal dra ned og hente dem. Men hente hvem da? I mange tilfeller vet vi ikke engang om barna har en norsk forelder. Hva skulle eventuelt være det lovmessige grunnlaget for å hente f.eks. en toåring med søramerikansk mor og en far som kanskje har hatt norsk oppholdstillatelse? Skal moren reise sammen med barnet til Norge? Er det bare norske statsborgere som skal hentes?

Hva er konsekvensene?
Mange av jihadistene er drept, og i mange tilfeller har mødrene giftet seg på nytt. Skal deres nye barn også hentes til Norge? Hva blir konsekvensene av å hente barn der nede? Hvor mange IS-terrorister kommer som følge av familiegjenforening når barna først er her? Og hvordan skal vi avgjøre om barnet virkelig har minst en norsk forelder? Skal norske leger og helsebyråkrater reise til Syria og foreta DNA-testing for å kunne fastslå om en avdød far eller mor virkelig var den biologiske forelderen? Skal man skille foreldre og barn med tvang hvis man bare henter barna? Spørsmålene er mange og store, men det ser ikke ut til å affisere Dagbladets lederskribent. De gode humanistene har nemlig en veldig enkel løsning på et stort og komplekst problem: Det er bare å dra ned og hente alle sammen, så utreder vi alt dette når de er her (!). Det er jeg sterkt imot, og jeg håper at regjeringen står imot det presset som nå bygges opp av akademia, kultureliten, NGO’er og venstrevridde medier. Alle disse spørsmålene må selvfølgelig besvares FØR man eventuelt skal ned og «hente barna».
Og igjen: Ingen av disse har noe her å gjøre. 

HJERNEVASKET: Det kommer rystende rapporter om IS-barn som har blitt hjernevasket til å drepe sine egne foreldre.

Prisverdig av Danmark

Her hjemme har både Jonas Gahr Støre og Abid Raja uttalt at Norge bør hente barna "hjem". De bør heller se til Danmark, som har inntatt et prisverdig tydelig standpunkt. Danmark og landets innvandrings- og integreringsminister Inger Støjberg er gode eksempler til etterfølgelse på innvandringsfeltet. En ny avtale mellom Danmarks regjering og Dansk Folkeparti innebærer at barn som er født av danske statsborgere mens disse har vært borte og begått terrorhandlinger for IS ikke lenger betraktes som danske statsborgere. Dette ifølge Danmarks Radio (DR), som altså er en pålitelig kilde. Støjberg slår fast at det er på tide å endre regelverket om automatisk statsborgerskap for barn hvis foreldre har reist til Syria. – Disse barna er født av foreldre som har valgt å vende ryggen til Danmark og derfor skal de ikke tilbake hit, sier Støjberg til DR. 

ET FORBILDE: I Norge sier Abid Raja at å hente IS-barna hjem er det eneste valget som vil tåle historiens dom. Kontrasten til Danmarks integreringsminister kunne ikke vært større. Det virker ikke som om hun bekymrer seg for at Raja mener hun er på feil side av historien,.

Aldri tilbake

Christian Langballe i Dansk Folkeparti er fornøyd med avtalen som ifølge ham imøtekommer det partiet lenge har jobbet for. Ifølge Langballe handler det om å beskytte Danmark, og han henviser blant annet til Frankrike der IS-terrorister som har vendt tilbake har begått terrorhandlinger. – Vi vil rett og slett ikke ha disse menneskene i Danmark. Vi vil aldri ha dem her igjen, fastslår Langballe. Det skal også bli enklere å ta statsborgerskapet fra individer med dobbelt statsborgerskap som har reist til Syria, uten å gå veien om domstolene. Slik Sylvi Listhaug i sin tid foreslo men som skapte masse støy og som et naivt og kunnskapsløst flertall i Stortinget ikke ville gå med på. Det hadde vært greit å ha den muligheten i dag, for å si det slik.

Sterke meninger - enkle løsninger
Men tilbake til Dagbladet igjen. Avisen hadde tidligere slagordet «sterke meninger». Jeg vet ikke om avisen fortsatt har det, men lett omskrevet kunne det i så fall være «sterke meninger – enkle løsninger». I dag er visst slagordet «Virkeligheten overgår alt» Det stemmer i og for seg – men i Dagbladets tilfelle handler det mest av alt om å beskrive virkeligheten slik Dagbladet ønsker at den skal være. I Dagbladets verden handler det om å få «norske barn» hjem fra flyktningleire i Syria. Objektiv formidling er det i hvert fall ikke. Den norske regjeringen bør stå fast og ikke la seg presse til å hente noen "hjem".