torsdag 19. desember 2019

Lykkelig jul for Kita

Saken om lille Kita, som nylig ble funnet med sammenteipede labber i en plastpose i en bekk, har opprørt mange. Heldigvis gikk det bra, men saken aktualiserer satsingen med å få på plass et dyrepoliti over hele landet.

Mishandling av både familiedyr og dyr som utnyttes i landbruket, synes å være økende. Stadig bringer media sjokkerende historier om sadistiske overgrep mot dyr, dumping av familiedyr og tragedier der dyr etterlates for å dø av sult og vanstell.
På Fremskrittspartiets landsmøte i 2017 var jeg med på å vedta at vi skulle få på plass et landsdekkende dyrepoliti. Vi er i full gang med å innfri dette. I regjering har Fremskrittspartiet sørget for å opprette dyrepoliti i en rekke politidistrikter. I årets statsbudsjett følger regjeringen opp Granavolden-plattformen med å utvide ordningen med dyrepoliti ved å opprette en ny enhet i Troms politidistrikt. Samtidig styrkes Mattilsynets arbeid med å bekjempe alvorlig kriminalitet mot dyr. 


Egen dyrepolitienhet
Jeg vil jobbe for at Oslo politidistrikt enhet vest får en egen dyrepolitienhet. Det er nødvendig. Vold mot dyr er en alvorlig forbrytelse, men dessverre opplever vi ofte at kriminalitet mot dyr ikke blir etterforsket og ikke ender med rettskraftig dom. Egne dyrepolitienheter i politidistriktene ser ut til å snu denne trenden, og erfaringene fra Trøndelag er gode. Samarbeidet mellom politiet og Mattilsynet er kraftig forbedret, saksgangen går fortere og bevissikringen er blitt langt bedre. Flere studier peker på en sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker. Effektiv bekjempelse av dyremishandling kan derfor bidra til oppdagelse og forebygging av vold mot mennesker.
JA TIL DYREPOLITI: Vold mot dyr er en alvorlig forbrytelse, men dessverre opplever vi ofte at kriminalitet mot dyr ikke blir etterforsket og ikke ender med rettskraftig dom. 
Meningsløst av Budstikka
En lederartikkel i Budstikka for noen år siden hadde tittelen: «La oss få slippe eget dyrepoliti». Lederartikkelen er meningsløs og her stilte avisen seg på feil side av rettferdighet og rettsoppfatning. Budstikka hevder i nevnte leder at dyrepoliti er gal bruk av samfunnets midler. Jeg tror svært mange mennesker er uenige i dette, og har et annet syn på samfunnet enn lederskribenten.
Saken om Kita er dessverre ikke enestående. Vi har hørt om hvordan hunder forlates i veikanten eller dumpes i vannet med kjetting rundt halsen. Rekordmange dyr lider og blir forlatt. I snitt forlates over 20 kjæledyr i Norge hver dag. Dette viser at det haster å få på plass et dyrepoliti over hele landet

Bedre kompetanse
Dyrepolitiavdelingene handler om å sørge for at hvert politidistrikt har god kompetanse på å etterforske og få brakt dyremishandling og vanskjøtsel til retten, og slik signalisere til samfunnet at man ikke kommer unna med å mishandle eller vanskjøtte dyr. Det blir feil å sette Mattilsynet og Økokrim opp mot dyrepolitiavdelingene. Dette er tre viktige ledd som alle må være på plass for å få effektiv bekjempelse av kriminalitet mot dyr.
Heldigvis får Kita et nytt hjem. En bedre julegave kan neppe tenkes for den lille, tapre og helt uskyldige skapningen. Jeg ønsker både tobente og firbente en riktig god jul!

OPPRØRENDE: Saken om lille Kina har opprørt mange, og har synliggjort behovet for dyrepoliti. Budstikka har omtalt saken i flere artikler. Bildet er hentet fra denne artikkelen.


torsdag 12. desember 2019

Fantastiske nye Risenga idrettspark

I begynnelsen av desember valgte formannskapet i Asker endelig løsning for flerbrukshall på Risenga. Dermed får basketball og håndball endelig sin storstue, og Risenga blir et fantastisk område for lek, læring og idrett.

Når idretts- og aktivtetsparken står ferdig, med nye og tidsmessige anlegg og skolebygg, er det en drøm som går i oppfyllelse. Første fase er byggingen av ny Risenga ungdomsskole, ny ishall, utvidelse av Bleiker videregående skole og ny idrettshall ved siden av Leikvollhallen. I tillegg jobbes det med å få de siste brikkene på plass for å få realisert en velodrom på Langenga.

Et stort løft
Risenga-området er et viktig samlingspunkt for folk i Asker. Mange møter Risenga som barn og fortsetter å besøke området i voksen alder. Nå får området et stort løft, til glede for store og små. Nye Risenga ungdomsskole står ferdig etter høstferien neste år, mens den etterlengtede nye ishallen forhåpentligvis står klar i 2021. Et stort løft for isidrettene, som står sterkt i Asker. Det skal også bygges en ny idrettshall ved siden av Leikvollhallen som blir hetende Leikvoll hall C, planlagt ferdig i 2021.
NY IDRETTSHALL - MED TRIBUNER: Leikvoll C blir et flott anlegg for hallidrettene, med god tribunekapasitet. Endelig.
Identitet og tilhørighet
For at idrettslagene skal få anerkjennelsen de fortjener, er det viktig med gode rammebetingelser. Det betyr flere og bedre anlegg. Slik kan idrettslagene utvikle seg, og kunne spille en enda viktigere og tydeligere rolle. Idretten har naturligvis en stor egenverdi, i tillegg til å være viktig for folkehelse og frivillighet, men i en større sammenheng gir ringvirkningene av idrett og fysisk aktivitet muligheter for næringslivsutvikling, arbeidsplasser og utdanningsinstitusjoner. Utvikling av arrangementer og events er en sektor i vekst, og blir ikke minst viktig for identitet og omdømme for den nye kommunen. Jeg er av de som lar meg begeistre av toppidrett, kanskje den aller største identitetsskaperen. Når ishockeylaget vårt vinner er det vi i Asker som vinner. De som var med på den fantastiske feiringen i Asker sentrum da sluttspillseieren var sikret forrige sesong vet hva jeg snakker om. Magiske øyeblikk som toppidretten gir oss. Øyeblikk som gjør oss stolte, som får oss til å føle at vi er en del av noe som er større enn oss selv. Toppidretten og toppidrettsutøvernes betydning som inspirasjon og rollemodeller kan neppe overvurderes.

Idrettens arvesølv
Frivilligheten er idrettens arvesølv. Uten den er vi ikke i nærheten av å kunne ha det aktivitetstilbudet vi har i lokalsamfunnene i dag – hver dag hele året. For til syvende og sist handler det om å skape gode lokalsamfunn. Dersom idrettslagene har rammevilkår som gjør at de frivillige kan få jobbe mye med det de helst vil, blir det lettere å rekruttere. En god anleggssituasjon er viktig, og vi skal ikke undervurdere betydningen av et klapp på skulderen og en oppmuntrende kommentar. Så til alle vaffelstekere, loddselgere, billettselgere, sjåfører, kakebakere, foreldretrenere, styremedlemmer og ledere der ute: Takk for engasjement og innsats. Sammen gleder vi oss til nye Risenga idretts- og aktivitetspark står ferdig.

ETTERLENGTET: Den nye ishallen står etter planen ferdig i 2021. Hele Risenga-området får en kraftig oppgradering.



torsdag 21. november 2019

Asker bør søke om statlig finansiering av eldreomsorgen

Når kommunestyret i nye Asker i desember behandler budsjett og handlingsprogram, kommer Frp til å fremme forslag om at Asker kommune skal søke om å få delta i Frp og regjeringens forsøk med statlig finansiering av eldreomsorg. 

Det er gode grunner til at kommunestyret bør si ja. Kjernen i denne modellen er at det er den enkeltes behov som skal utløse penger, og ikke prioriteringene til det enkelte kommunestyre. Det er naturligvis lettere å yte omsorg når penger ikke er noe problem. Gjennom forsøket med statlig finansiering får kommunene øremerkede midler, slik at de eldre ikke kan nedprioriteres. Forsøket har til nå gitt gode resultater, både for de ansatte og for de eldre i de kommunene som har deltatt. Disse kommunene trekker blant annet frem økt brukermedvirkning, at ansatte har fått økt sin kompetanse og forstår brukernes behov bedre, og bedre samarbeid innad i kommunen. Kommunene mener de også gjennom forsøket kan gi brukerne bedre og hyppigere vedtak om tjenester. Alle de kommunene som er med i forsøket dag har søkt om å få være med videre, og ordningen utvides fra 2020.
Her bør Asker kommune kjenne sin besøkelsestid og søke om å få delta. Forsøket styrker ikke bare omsorgstjenestene faglig i kommunene som deltar. Gjennom dette forsøket vil Asker kommune også få et inntektspåslag tilsvarende fire prosent av netto driftsutgifter på omsorgsområdet (begrenset oppad til 28 mill. kroner per år). Disse midlene skal benyttes til å styrke omsorgstjenestene. Dette vil gi bedre tjenester til brukerne i kommunen. Og på denne måten vil forsøket også gi Asker kommune en økt mulighet til å prioritere omsorgstjenestene. Det bør samtlige partier støtte opp om, og jeg håper at vi får gjennomslag for Asker kommune kan delta i forsøket.



onsdag 30. oktober 2019

NAV-skandalen: Vågeng må gå

Jeg reagerer svært kraftig på den enorme NAV-skandalen som nå er avdekket. Uforståelig nok har arbeidsminister Anniken Haugli så langt «fredet» NAV-direktøren og sagt at hun har tillit til Sigrun Vågeng. Det har ikke jeg. Jeg er rykende uenig med Haugli.

Vågeng burde selvfølgelig gå av. Hun burde ha gjort det allerede. Om hun ikke går vil det dessverre forsterke inntrykket mange har av det offentlige Norge – at man kan valse over enkeltmenneskers rettssikkerhet uten at det får konsekvenser for de ansvarlige, at inkompetanse ikke får konsekvenser og at «systemet» beskytter seg selv. Den skandalen som nå er avdekket må få konsekvenser. Det betyr at noen må gå, og mest nærliggende er det at NAV-sjefen går av. At hun ikke har gjort det allerede er nesten provoserende.

Feil
Denne uken kom det frem at NAV i en årrekke har praktisert reglene for å ta med seg stønad ut av Norge til et annet EØS-land feil, slik at rundt 2400 trygdede personer har fått reaksjoner uten grunnlag. 36 personer er idømt fengselsstraff. Hauglie (H) har understreket at hun har tillit til Vågeng. Vågeng selv har uttalt at hun ønsker å fokusere på at NAV tar saken på alvor. Det holder ikke i det hele tatt. Og det holder ihvertfall ikke for ofrene for denne skandalen. De må se en konsekvens, og da er det naturlig at NAV-direktøren går. Dette handler om hvilke signaler samfunnet sender til en utsatt gruppe og i forhold til folks rettsoppfatning.

Må stilles til ansvar og straffes
Som øverste sjef er det jobben til Vågeng – som innkasserer en fet offentlig lønn finansiert av skattebetalerne – å sørge for at lovverk og regler blir tolket korrekt og fulgt. Det er faktisk det minste vi bør kunne forvente. Hvor vanskelig kan det være? Det har ikke manglet signaler om at NAV sin praksis var feil. Likevel fortsatte den. Ved sin forsømmelse har Vågeng bidratt til at uskyldige mennesker har blitt ødelagt. Det er grovt. Det gjør skandalen enda større om hun ikke stilles til ansvar – slik ethvert menneske i enhver lederstilling i privat sektor hadde blitt. Jeg forventer at Vågeng forfølges med samme nidkjærhet som den mange vanlige mennesker utsatt for. Vanlige mennesker som blir forfulgt og straffet for langt mindre ting enn toppene slipper unna med. Hun bør egentlig ikke bare gå av – men få en straff som står i relasjon til de problemene og den lidelsen en rekke uskyldige mennesker er påført – med store etterbetalingskrav og sågar fengsel. Det finnes altfor mange eksempler – ikke bare i denne saken – på at hennes etat henvender seg til mennesker på et respektløst og uforståelig byråkratspråk, ofte ledsaget av trusler. 

MÅ STILLES TIL ANSVAR: Det eneste anstendige for Sigrun Vågeng er å gå av. (Foto: NAV)
Politisk ansvar
Det politiske ansvaret for NAV-skandalen hører faktisk hjemme hos de rødgrønne og da særlig hos tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Den feilaktige regeltolkningen ble nemlig innført av den rødgrønne regjeringen i 2012 - med daværende statsråd Hanne Bjurstrøm som ansvarlig. Juristen Bjurstrøm satt fra 21. desember 2009 til 21. september 2012, og det var da feilen skjedde. Hun – av alle – burde visst bedre. Ikke bare er hun altså utdannet jurist, hun har vært dommer i Arbeidsretten, jobbet i Europarådet, i Justisdepartementet og hos Regjeringsadvokaten. Det var da hun var arbeidsminister at forskriften om å implementere EØS-avtalens trygdeforordning ble formalisert i juni 2012. Det blir derfor helt urimelig å rette kritikk mot Anniken Haugli, som faktisk prøver å rydde opp i skandalen. Det han kan klritiserers for måtte være å frede Vågeng, for her bør selvfølgelig hoider rulle. Det er det eneste anstendige.Kanskje trengs en gjennomlufting i hele NAV-systemet – både når det gjelder kompetanse, mentalitet og kultur.

POLITISK ANSVAR: Det politiske ansvaret hører hjemme hos Hanne Bjurstrøm (foto: LDO)
EØS en avsporing
Jeg har mnerket meg at noen har forsøkt å gjøre denne tragiske saken til et spørsmål om hvorvidt Norge bør si opp eller reforhandle EØS-avtalen. Dette handler ikke om EØS-avtalen i dete tatt. Forsøk på slå politisk mynt på dette er nærmest uverdig. Denne saken handler utelukkende om offentlig inkompetanse og ansvarsfraskrivelse. Som toppleder og toppolitker har du en fordømt plikt til å sette deg inn i Norges internasjonale forpliktelser – enten de er hjemlet i EØS-avtalen eller andre steder, og sørge for at regler og avtaler blir etterlevd.

Inkompetanse
NAV har ikke bare tolket regelverket feil, det synes som om man aktivt har motarbeidet forsøkene på å få ryddet opp. Først sa NAV at de ville justere reglene for å forhindre at saken havnet i EFTA-domstolen. Etaten mente da at regelendringen ville ha begrenset betydning. Da det senere gikk opp for etaten hvor massivt dette var, skrev NAV at de ikke kunne lete opp alle de uriktige sakene selv. Kanskje straffesakene, men også det ville være mye arbeid (!). Tenk det. Mye arbeid...
I det siste, krasse brevet fra departementet stilles det spørsmål om NAVs kompetanse. Det er et høyst betimelig spørsmål. 

Folkevalgt ansvar
Vi som folkevalgte skal beskytte folket mot overgrep fra det offentlige. Hvis ikke vi gjør det – hvem gjør det da? Skulle bare mangle at ikke noen blir stilt til ansvar for det som har skjedd. De bør betale erstaning personlig – slik at det svir. Det er vel ikke skattebetalerne som skal finansiere inkompetansen. En bedriftsleder som begår en grov feil eller forsømmelse beskyttes ikke av noen, og har heller ikke tilgang til ubegrenset med skattepenger for hjelp. Jeg håper i det lengste at dette virkelig er snakk om en feiltolkning, og ikke bare et kynisk forsøk på å spare penger på de svakestes bekostning. Hoder må rulle. I anstendighetens navn.

onsdag 2. oktober 2019

Svensk innvandringspolitikk møtte veggen i EU-parlamentet

At den svenske sosialisten Ylva Johansson ble foreslått som ny EU-kommisær med ansvar for migrasjonsspørsmål høres ut som en match fra helvete, og denne uken ble da også Johansson underkjent av EU-parlamentet. Den tidligere kommunisten Johansson tilhører venstrefløyen i Sosialdemokraterna.

Etter en lang utspørring av Johansson i EU-parlamentet har kritikken haglet og utnevnelsen er satt på vent i påvente av flere og bedre svar. For fortsatt å være aktuell som EU-kommisær må hun komme med skriftlige svar innen fredag denne uken. Det er uvanlig at en foreslått EU-kommisær ikke godkjennes med en gang etter utspørringen. I løpet av den flere timer lange utspørringen i EU-parlamentet uttrykte flere EU-parlamentarikere skarp kritikk mot Sveriges innvandringspolitikk. Lengst gikk Peter Kofod fra Danmark: - Jeg blir urolig når man ser kaoset i Sverige. Vi i Danmark er urolige. Om du skulle bli kommisær – vil du jobbe for å eksportere svensk innvandringspolitikk til Europa, spurte en bekymret Kofod. Den svenske moderaten Tomas Tobé deler kritikken og ga uttrykk for at man bør kunne forvente seg mer tydelige svar fra en tiltenkt EU-kommisær. I følge Johansson selv var de uklare og manglende svarene uttrykk for en bevisst strategi... Den portugisiske EU-parlamentarikeren Paulo Rangel mente at Johansson risikerer å bli kjent som en «comeback-kommisær» siden det var så mange spørsmål hun ba om å få komme tilbake til. Tomas Tobé tror ikke at Johansson klarer seg. Hun kan nå få nye spørsmål og det kan bli holdt en ny høring. EU-parlamentet tar endelig stilling til hvordan den nye EU-kommisjonen skal se ut 23. oktober.


UNDERKJENT: Det er uvanlig at foreslåtte EU-kommisærer ikke godkjennes etter høring i  EU-parlamentet, men Ylva Johanssons utnevnelse er satt på vent.

HARD KRITIKK: Flere EU-parlamentarikere rettet hard kritikk mot Sveriges innvandringspolitikk, som vekker bekymring i mange land.

tirsdag 1. oktober 2019

Ikke behov for bompengeliste i Asker

I Budstikka 15. september kan vi lese at Folkeaksjonen Nei Til Mer Bompenger (FNB) planlegger å stille liste i Asker om fire år. Det er det ingen grunn til.

Fremskrittspartiet er mot bompenger. I Asker har vi stemt mot bompengefinansiering i alle saker og alle fora vi kan. Det vil vi fortsette med. Da det politiske flertallet i Asker (alle andre enn Frp) søkte om egen underavtale til byvekstavtalen mellom Oslo og Akershus, fremmet vi forslag om at en slik underavtale for Asker ikke skulle medføre innkreving av bompenger internt i kommunen eller ved kommunegrensen. Vi ble nedstemt.
Da vi i en interpellasjon til kommunestyret foreslo et prinsippvedtak om at det ikke blir aktuelt med bompenger i Asker, ble vi nedstemt. Problemet er ikke Frp, men at alle andre partier er for bompenger. Blir Frp stort nok blir det ingen bommer. Det synes rimelig åpenbart at man ikke kan kritisere oss for ikke å bli kvitt bomstasjonene så lenge man stemmer på partier som vil ha bompenger.

FLERTALLET BESTEMMER: Om flertallet vil ha bompenger - ja da blir det bompenger. Frp er det eneste partiet som er mot bompenger.
Gerner-Mathisen har trolig rett i at motstanden mot bompenger vil bli større når flere forstår virkningene av byvekstavtalene. Disse har nemlig innkreving av bompenger som premiss.
Bypakker med bom besluttes lokalt. Dersom en kommune med overveldende flertall ber Stortinget om å få bompenger, så får de det. Dersom de ikke vil ha bompenger, må de ikke be om det. Dersom velgerne ikke vil ha bompenger i sin kommune, så må de ikke stemme på et parti som vil ha bompenger. I Norge er det flertallet som bestemmer. Dessverre støtter 85 % av innbyggerne i Norge mer bompenger. Derfor blir det mer bompenger. FNB skal ha takk for å ha løftet temaet høyt på dagsorden, og det store engasjementet mot bompenger er gledelig.
Er du motstander av bompenger bør du likevel stemme på oss. Fremskrittspartiet vil fortsette å kjempe mot bompenger, som det eneste partiet. Vi er et parti med en helhetlig politikk og gode løsninger på alle områder. Vi er ikke et en-saks aktivisme-parti som FNB, som ikke har noen sammenhengende politikk. Det virker dessuten som om FNB ikke helt er til å stole på. Her er det nok å vise til Stavanger, der de som stemte på FNB har grunn til å føle seg lurt: Her fikk bompengesosialistene makt, og valgte altså rødgrønt så fort sjansen bød seg. Meld deg gjerne inn i Frp for fortsatt kamp mot bompenger, om du ikke allerede har gjort det.

FORTSATT KAMP MOT BOMPENGER: Er du mot bompenger bør du stemme Frp.

mandag 9. september 2019

Heggedal i våre hjerter

Det er lett å trives i Heggedal. Folk her er direkte og vennlige, og du føler ganske kjapt at det er et sted med sterk identitet som det er lett å føle tilhørighet til. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg flyttet hit. Jeg opplever at vi i Heggedal dyrker fellesskapet og at vi er opptatt av å ta vare på hverandre.

Heggedal er et tettsted det vil satses på i den nye kommunen. Mye har vi fått til, en god del gjenstår. Når det gjelder fremtidig utvikling av hjembygda mi, vil jeg særlig jobbe med disse sakene: 

  • Nei til økt «søppel-tungtrafikk i Heggedal
Franzefoss Gjenvinning ønsker nytt søppelanlegg på Yggeset, men det fremstår som en dårlig idé – først og fremst med tanke på økt trafikk til og fra Yggeset-området. Denne tungtrafikken vil først og fremst gå på Røykenveien og Vollenveien, og kanskje noe på Slemmestadveien. Spørsmålet er om Røykenveien og Slemmestadveien og de som bor langs veien, klarer mer trafikk. Jeg tror ikke det. Dette er ikke noe vi ønsker.
  • Trafikksikker krysning av Røykenveien
Her MÅ det være mulig å få til en planfri overgang eller undergang. Det er utrolig at ikke dette har vært prioritert høyere, og det er utrolig at man ikke jobber med en undergang samtidig med de store arbeidene som nå pågår på Røykenveien. Jeg har presset på for dette, men Frp har ikke flertall verken i kommunestyret eller fylkestinget (dette er en fylkesvei), og vil stå på videre da jeg mener at dette er en av de aller viktigste sakene for å kunne utvikle et godt lokalsamfunn: Trygg skolevei og trafikksikkerhet for alle i Heggedal. Det er spennende planer for utvikling av Gjellum Nærsenter, som inkluderer bro over Røykenveien. Jeg støtter selvfølgelig opp om disse planene som bør realiseres kjappest mulig.
  • Videreutvikling av nye Gjellum idrettsanlegg – uten forsinkelser og økte kostnader
Vi har sammen med samarbeidspartiene i Asker sørget for å avsette midler i budsjettet, slik at anlegget kan oppgraderes og videreutvikles. Nye Gjellum kommer til å bli fantastisk, og jeg har vært opptatt av at kommunen ikke må gjøre noe som forsinker eller fordyrer prosjektet, ref. diskusjonen om granulat på kunstgress.

  • Sentrumsutvikling er bra – men vi ønsker ikke en nedbygging av Heggedal sentrum. Bygdas sjel må tas vare på
  • Svingen ved Kloppedalen 
Her er det ikke spesielt pent, med anleggsmaskiner og skrot på tomten rett ved innkjøringen til Heggedal sentrum og Gjellumvannet. Her vil jeg jobbe for at kommunen finner en løsning sammen med grunneier om hvordan området kan ryddes og gjøres penere.

  • Økt frekvens og raskere avganger på Spikkestadbanen
Etter hva jeg har forstått forutsetter dette et vendespor på Asker stasjon, noe vi jobber med. Det må bli muligere å komme seg raskere inn til Asker, samtidig som noen ruter kan stoppe på småstasjonene.
  • Oppgradert vei til Hallenskog
Dette er noen eksempler på hva jeg mener må til for en god utvikling i Heggedal - bygda som vi som bor der er så glad i. Jeg vil være en tydelig stemme i kommunestyret de neste fire årene.