Nok er nok. Stå opp mot hatet

Jeg er grundig lei av hets, vold og trakassering av jøder, og de anti-Israelske holdningene som media nører opp under. Løgnaktige påstander får stå uimotsagt, med en portrettering av Israel som «den slemme parten» - som en ond stat. Det er veldig mye som ligger meg på hjertet her, men litt kortfattet er dette min take:

Krisen i Gaza, ikke bare den pågående krigen, skyldes i hovedsak svikt i den palestinske ledelsen (Hamas) over lang tid. Palestinerne valgte Hamas i 2006 etter at Israel trakk seg tilbake og til og med kastet ut 9000 av sine egne borgere fra sine hjem i Gaza. Israel trakk seg ut av Gaza for fred. Det var egentlig en prøveklut for en to-statsløsning. Israel gjorde ofre for dette. Men hva skjedde? I stedet for å bygge et Singapore i Midtøsten i løpet av de siste 18 årene, brukte Hamas midler til å bygge tunneler, til raketter og ammunisjon, for å føre terror og krig i et forsøk på å eliminere Israel og drepe jøder.

Hamas fokuserte på terrorisme
I likhet med israelerne ønsker det store flertallet av palestinerne fred. De vil ha muligheter for arbeid slik at de kan tjene en lønn til å leve av for å forsørge og utdanne familiene sine slik at neste generasjon kan bygge et bedre liv. De ønsker fred, skjønnhet, lykke, helse og velstand som oss alle. Alt dette ville vært mulig med et lederskap i Gaza som fokuserte på økonomisk utvikling i stedet for terrorisme. Israel og (det meste av) verden ønsket at Gaza-eksperimentet skulle lykkes. Israel ønsket bare fred. Israel bygget et gjerde og opprettet sjekkpunkter for å beskytte innbyggerne mot selvmordsbombere og andre former for terror. Egypterne bygde en betongmur med piggtråd på ved grensen til Gaza av samme grunn. Behovet for et gjerde og sjekkpunkter ble tydeliggjort av den katastrofale innvirkningen på Israel da gjerdet ble brutt 7. oktober.

Hamas bryr seg ikke om palestinerne
Hamas driver med terrorisme. Hamas tjener penger med grusomhet, korrupsjon og finansiering fra Israels fiender som støtter Hamas for å nå sine egne anti-israelske mål. Hamas og de som støtter dem bryr seg ikke om palestinerne. Palestinerne er ganske enkelt et verktøy for å implementere anti-Israelske og/eller anti-jødiske mål. Som andre selskaper har Hamas et bedriftshierarki der de på toppen tjener tusenvis av ganger mer enn «arbeiderne» på bunnen. Hamas’ ledere har lagt til side hundrevis av millioner og til og med milliarder til seg selv. Hamas bruker sin «terrorismekultur», kontanter og andre insentiver for å motivere unge, hjernevaskede og radikaliserte militante til å implementere død, tortur og ødeleggelse. Deres "suksess" med terrorisme tiltrekker seg mer finansiering, med Iran som en stor sponsor, noe som forsterker Israels respons, og syklusen fortsetter. Hamas bryr seg ikke om det palestinske folket. Hamas visste veldig godt hvordan Israel ville reagere på tortur, voldtekt, halshugging og slakting av israelske kvinner, barn, eldre og spedbarn den 7. oktober.

Hamas må ødelegges
Hamas’ plan var å gjemme seg i tunneler og hovedkvarterer bygget under store sykehus, begrense evakueringer slik at palestinske borgere blir utsatt for den uunngåelige israelske militære responsen, og deretter samle verden mot Israel i en globalt koordinert reaksjon når uskyldige sivile dør. Israel har ikke noe annet valg enn å ødelegge Hamas, siden Hamas’ eksistens forblir en eksistensiell trussel. Hele situasjonen er en tragedie. Selv har jeg støttet en levedyktig og fredelig tostatsløsning, men Gaza-eksperimentet har vært en stor fiasko og en tostatsløsning virker mer fjern enn på lenge. Om det skal bli en stat for palestinerne i fremtiden avhenger av hva man lærer av denne katastrofen. 

Destruktive krefter

Og til dere som løper rundt og skriker «from the river to the sea», skriker om å utestenge Israel fra finalen i ESC, vil ha boikott av israelske varer, tar til orde for en akademisk boikott, trakasserer jøder, folkevalgte og andre, og begår vold og vandalisme: Tenk på hvilke krefter dere støtter. Det er faktisk en borgerplikt å stå opp mot antisemittismen vi ser er på fremmarsj. Og btw: Denne gangen skal jeg faktisk stemme ved ESC-finalen i Malmö. For aller første gang.