Etter andre verdenskrig etablerte USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen Nürnberg-domstolen for å ta et oppgjør med årevis med angrepskrig, massemord, folkemord og et brutalt diktatorregime. Rettsaken mot 24 av Hitlers mest sentrale støttespillere begynte i november 1945. Mektige nazi-ledere som tidligere hadde drømt om verdensherredømme, ble satt under tiltale. De tiltalte inkluderte navn som riksmarskalk og sjef for Luftwaffe, Herman Göring, Rudolf Hess (Hitlers stedfortreder og nummer tre i det tredje riket etter Göring), og utenriksminister Joachim von Ribbentrop. Tiltalen lød på forbrytelser mot freden, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Også naziorganisasjonene SS og Gestapo ble tiltalt, som kriminelle organisasjoner. Men de verste forbryterne var ikke i Nürnberg: Adolf Hitler, Joseph Goebbels og Heinrich Himmler begikk alle selvmord før de kunne settes under tiltale.
 |
| BANEBRYTENDE: Hermann Göring på tiltalebenken i Nürnberg. |
Banebrytende
Uansett hadde Nürnberg-prosessen avgjørende betydning. Den var banebrytende på flere områder: For første gang i menneskehetens historie gikk flere nasjoner sammen om å sette ledere i en annen stat under tiltale for brudd på internasjonal rett. Det at forbryterne ble tiltalt og dømt etter en åpen prosess og bevisføring i en domstol, var uttrykk for at oppgjøret etter krigen var basert på rettsprinsipper og ikke hevn. Også selve tiltalene var banebrytende: Begrepet krigsforbrytelser var etablert allerede etter Genéve-konvensjonen av 1884, men begreper som «forbrytelser mot menneskeheten», «angrepskrig», og «forbrytelser mot freden» hadde ikke vært benyttet tidligere. Disse begrepene ble etablert i Nürnberg.
Fryktelige overgrep
Til å begynne med var det ingen som var klar over omfanget av de monstrøse forbrytelsene som var begått. Bevisene som ble lagt frem i retten forandret dette radikalt. I retten ble det vist bilder av «fjell» av lik fra konsentrasjonsleirer som Auschwitz. Det var et stort sjokk. Det var nesten umulig å forestille seg at slike fryktelige overgrep kunne begås midt i Europa av et folk fra det som ble betraktet som en kulturnasjon. Ingen av de tiltalte innrømmet personlig skyld eller ansvar. Nesten ingen av dem viste tegn til anger, og hevdet at de ikke visste om massakrer eller utryddelsesleirer. Göring benektet sågar at han hadde beordret eller godkjent drap eller andre overgrep og grusomheter. De tiltalte aksepterte heller ikke domstolens legitimitet. Etter 218 rettsdager endte mammut-rettsaken med forkynnelse av 12 dødsdommer, syv fengselsstraffer og tre frikjennelser.
Internasjonale forbrytelser
Uten Nürnberg-domstolen hadde det ikke vært mulig å se for seg Den internasjonale domstolen for forbrytelser i det tidligere Jugoslavia (1993 – 2027), Det internasjonale tribunalet for Rwanda (1994 - 2016) eller Krigsforbryterdomstolen i Haag (ICC). På grunn av grusomhetene som avdekkes etter Vladimir Putins folkerettsstridige angrepskrig i Ukraina, har stadig flere tatt til orde for at de ansvarlige må tiltales og dømmes. I dag er det ICC som følger opp forbrytelser mot menneskeheten, mens mange internasjonale forbrytelser også kan tiltales på nasjonalt nivå. Men noen slipper alltid unna. Man greier ikke å få tak i alle. Ingen har så langt stått til ansvar for de frastøtende overgrepene mot uigurene i Kina, rohingyaene i Myanmar, yezidiene i Irak eller tigrayene i Etiopia. Og hvor mange massemordere går fritt rundt i Rwanda og Syria?
Lære av historien
Er det noe vi vet er det at vi bør lære av historien. Vi kan lære av feil som er begått tidligere. Derfor har flere land nå innført begrepet «universell jurisdiksjon». Det betyr at borgere av andre land kan straffeforfølges for forbrytelser begått på andre territorier enn der nasjonalstaten har jurisdiksjon. Etter denne doktrinen ble en syrisk lege tiltalt og straffet i Tyskland, for å ha torturert pasienter på militærsykehus. I Nederland ble en annen syrer dømt til fengsel i 20 år, for å ha vært medlem av den beryktede al-Nusra fronten, et slags «underbruk» av al-Qaida. I Sverige ble en assisterende aktor fra Iran tiltalt for henrettelser og tortur av fanger på 80-tallet.
Forbrytere i fengsel
Verken Russland eller USA har anerkjent Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Det har heller ikke Kina, men domstolen har spilt en viktig rolle siden den ble etablert. Rettferdighetens kvern maler noen ganger langsomt, men det viktige poenget er at ingen diktatorer i verden skal føle seg sikre på at de ikke en gang kan bli innhentet av internasjonal strafferett. Dette hadde ikke vært mulig å se for seg uten Nürnberg. Radovan Karadzic og Ratko Mladic fra balkankrigen soner lange fengselsstraffer. Det samme gjør tidligere president i Liberia, Charles Taylor. En dommer i Haag bemerket at dette var noen av de mest grusomme og brutale forbrytelsene i menneskehetens historie. Tidligere president i Chad, Hissene Habré, døde av Covid-19 mens han sonet i fengsel for forbrytelser mot menneskerettighetene.
Kamp mott tyranniet
Det er trist at det snart 80 år etter Nürnberg fortsatt begås krigsforbrytelser. Krigen i Ukraina er en brutal påminnelse. Men den synliggjør behovet for å møysommelig samle bevis og igjen understreke det prinsippet en internasjonal rettsorden må bekjenne seg til: At slike grove forbrytelser ikke skal kunne skje ustraffet. Den frie verden må stå opp mott tyranniet. Alltid. Situasjonen i Ukraina er dessverre en påminnelse om at kampen for fred og frihet må pågå kontinuerlig, og at den ikke kan vinnes en gang for alle. Men vi må alltid ta den kampen.
Uansett hadde Nürnberg-prosessen avgjørende betydning. Den var banebrytende på flere områder: For første gang i menneskehetens historie gikk flere nasjoner sammen om å sette ledere i en annen stat under tiltale for brudd på internasjonal rett. Det at forbryterne ble tiltalt og dømt etter en åpen prosess og bevisføring i en domstol, var uttrykk for at oppgjøret etter krigen var basert på rettsprinsipper og ikke hevn. Også selve tiltalene var banebrytende: Begrepet krigsforbrytelser var etablert allerede etter Genéve-konvensjonen av 1884, men begreper som «forbrytelser mot menneskeheten», «angrepskrig», og «forbrytelser mot freden» hadde ikke vært benyttet tidligere. Disse begrepene ble etablert i Nürnberg.
Til å begynne med var det ingen som var klar over omfanget av de monstrøse forbrytelsene som var begått. Bevisene som ble lagt frem i retten forandret dette radikalt. I retten ble det vist bilder av «fjell» av lik fra konsentrasjonsleirer som Auschwitz. Det var et stort sjokk. Det var nesten umulig å forestille seg at slike fryktelige overgrep kunne begås midt i Europa av et folk fra det som ble betraktet som en kulturnasjon. Ingen av de tiltalte innrømmet personlig skyld eller ansvar. Nesten ingen av dem viste tegn til anger, og hevdet at de ikke visste om massakrer eller utryddelsesleirer. Göring benektet sågar at han hadde beordret eller godkjent drap eller andre overgrep og grusomheter. De tiltalte aksepterte heller ikke domstolens legitimitet. Etter 218 rettsdager endte mammut-rettsaken med forkynnelse av 12 dødsdommer, syv fengselsstraffer og tre frikjennelser.
 |
| SJOKKERENDE: Bildene fra Bucha har opprørt en hel verden. Bildet er hentet fra twitter-kontoen til Ukrainas utenriksminister |
Uten Nürnberg-domstolen hadde det ikke vært mulig å se for seg Den internasjonale domstolen for forbrytelser i det tidligere Jugoslavia (1993 – 2027), Det internasjonale tribunalet for Rwanda (1994 - 2016) eller Krigsforbryterdomstolen i Haag (ICC). På grunn av grusomhetene som avdekkes etter Vladimir Putins folkerettsstridige angrepskrig i Ukraina, har stadig flere tatt til orde for at de ansvarlige må tiltales og dømmes. I dag er det ICC som følger opp forbrytelser mot menneskeheten, mens mange internasjonale forbrytelser også kan tiltales på nasjonalt nivå. Men noen slipper alltid unna. Man greier ikke å få tak i alle. Ingen har så langt stått til ansvar for de frastøtende overgrepene mot uigurene i Kina, rohingyaene i Myanmar, yezidiene i Irak eller tigrayene i Etiopia. Og hvor mange massemordere går fritt rundt i Rwanda og Syria?
Lære av historien
Er det noe vi vet er det at vi bør lære av historien. Vi kan lære av feil som er begått tidligere. Derfor har flere land nå innført begrepet «universell jurisdiksjon». Det betyr at borgere av andre land kan straffeforfølges for forbrytelser begått på andre territorier enn der nasjonalstaten har jurisdiksjon. Etter denne doktrinen ble en syrisk lege tiltalt og straffet i Tyskland, for å ha torturert pasienter på militærsykehus. I Nederland ble en annen syrer dømt til fengsel i 20 år, for å ha vært medlem av den beryktede al-Nusra fronten, et slags «underbruk» av al-Qaida. I Sverige ble en assisterende aktor fra Iran tiltalt for henrettelser og tortur av fanger på 80-tallet.
Forbrytere i fengsel
Verken Russland eller USA har anerkjent Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Det har heller ikke Kina, men domstolen har spilt en viktig rolle siden den ble etablert. Rettferdighetens kvern maler noen ganger langsomt, men det viktige poenget er at ingen diktatorer i verden skal føle seg sikre på at de ikke en gang kan bli innhentet av internasjonal strafferett. Dette hadde ikke vært mulig å se for seg uten Nürnberg. Radovan Karadzic og Ratko Mladic fra balkankrigen soner lange fengselsstraffer. Det samme gjør tidligere president i Liberia, Charles Taylor. En dommer i Haag bemerket at dette var noen av de mest grusomme og brutale forbrytelsene i menneskehetens historie. Tidligere president i Chad, Hissene Habré, døde av Covid-19 mens han sonet i fengsel for forbrytelser mot menneskerettighetene.
Kamp mott tyranniet
Det er trist at det snart 80 år etter Nürnberg fortsatt begås krigsforbrytelser. Krigen i Ukraina er en brutal påminnelse. Men den synliggjør behovet for å møysommelig samle bevis og igjen understreke det prinsippet en internasjonal rettsorden må bekjenne seg til: At slike grove forbrytelser ikke skal kunne skje ustraffet. Den frie verden må stå opp mott tyranniet. Alltid. Situasjonen i Ukraina er dessverre en påminnelse om at kampen for fred og frihet må pågå kontinuerlig, og at den ikke kan vinnes en gang for alle. Men vi må alltid ta den kampen.
 |
MÅ BEKJEMPES: Vi må alltid stå opp mot tyranni og undertrykkelse. Krigsforbrytere må aldri føle seg trygge. Krigsforbrytelser må ikke skje ustraffet. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar