Patriotismen lever

I dag besøkte jeg monumentet til minne om Warszawaoppstanden, som brøt ut 1. august 1944 kl. 1700. Dagen har vært markert over hele Polen siden, og naturligvis særlig i Warszawa.

Å være i Warszawa 1. august er helt spesielt. Kl. 1700 i går gikk luftvernsirenene og alt stoppet opp i ett minutt. Det er ikke mulig å forstå Polen og polakkene uten å ha opplevd denne markeringen. I går var jeg i sentrum, i gamlebyen, sammen med en venn fra Norge. Jeg tror det må ha vært titusenvis av mennesker samlet der vi var, og mange flere i andre deler av byen. Warszawaoppstanden var en heroisk – men også tragisk – 63 dager lang kamp mot de nazistiske okkupasjonsstyrkene for å frigjøre Warszawa før den røde armé, som nærmet seg fra den andre siden av Wistula-elven, gjorde sitt inntog i byen. Opprørerne håpet på støtte fra de allierte, men den kom aldri. Da den sovjetiske arméen nektet å støtte opprøret, var det i realiteten dødsdømt. Heinrich Himmler beordret at alle innbyggere skulle drepes og att ingen fanger skulle tas. Det er en voldsom markering av 1. august i Warszawa, og de er umulig å ikke bli berørt. Har du ikke vært i Warszawa på denne datoen anbefaler jeg varmt at du tar deg en tur. På denne dagen hedres soldatene fra hjemmefronten - Armija Krajowa - og alle innbyggerne i Warszawa, som ofret liv og helse ved å kjempe for et fritt og uavhengig Polen. Polakkene er svært bevisst på landets historie. Det er et stolt og fritt folk. Vi nordmenn har mye å lære når det gjelder å stå opp for landet vårt. Det gjør de her. Noe som av mange i Vesten blir stemplet som «høyreekstremt». Det er rett og slett sludder, og en fornærmelse mot Polen – som var det landet som kjempet hardest mot nazistene og som betalte den høyeste prisen. I tillegg ble Polen ofret under Jalta-konferansen etter krigen, der de vestlige allierte i realiteten solgte Polen til Stalin. Jeg blir utrolig provosert av de som sier at Polen ledes av et autoritært regime og at Polen nærmest er nazi. De som mener det burde egentlig skamme seg. Polakker er de minst autoritære folkene jeg kjenner. Regjeringspartiet PiS har bred støtte i folket. Man kan like gjerne si at nordmenn lever i ett sosialistisk helvete, med den forskjellen at det jo er sant. Jeg velger patriotisme, kjærlighet til fedrelandet og en homogen befolkning preget av samhold, felles kultur og verdier foran woke, identitetspolitikk, cancelkultur, normoppløsning og stor innvandring fra dysfunksjonelle stater. Hver eneste gang. Jeg legger ut bilder her for å gi dere et inntrykk av hvordan de høyreekstreme polakkene markerer dagen.