For enkelt å skylde på klimaendringene

Det blir sett på som smakløst å slå politisk mynt på menneskelige katastrofer, særlig i forbindelse med terrorhandlinger og drap. Men denne anstendigheten gjelder tydeligvis ikke ved naturkatastrofer, der klimafanatikere og folk på venstresiden nærmest står i kø for å hevde at det ikke gjøres nok mot klimaendringene.

Norske medier har hatt en overforenklet vinkling mot klimaendringer når det gjelder flomkatastrofen i Mellom-Europa. Den som gidder å lese seg opp vet at det ikke er fullt så enkelt. Man bør holde seg for god til å politisere flomkatastrofen, selv om mange nærmest på refleks drar klimakortet hver gang vi ser naturkatastrofer eller dårlig vær. Men å skylde på klimaendringer for det som har skjedd i Tyskland og flere andre europeiske land, blir en grov forenkling.

Ikke nytt fenomen
Ansvarlige politikere bør holde seg for gode til det. At Rhinen og bielvene flommer over er slett ikke noe nytt fenomen. Varslingssystemer har lenge vært på plass, og de fungerer. Problemet denne gang var at informasjonen stoppet opp et eller annet sted på veien. Hovedårsaken til de enorme ødeleggelsene og massive tap av menneskeliv er at man ikke har tatt nødvendige forholdsregler og ikke hadde forberedt seg på det verste. Historisk sett har Rhinen-området ofte vært rammet av oversvømmelser.

 
Grunnlaget for dagens problemer
Offentlig tilgjengelig historikk viser at dette var særlig vanlig på 16- og 1700-tallet. Da var også nedbørsmengdene mye større enn senere århundreder. 1900-tallet fremstår nærmest som et unntak med langt færre flomkatastrofer. Men de forekom da også. For eksempel mistet nesten 350 mennesker livet da Elben og Nordsjøen flommet over i 1962. Det var faktisk også på 1900-tallet at grunnlaget for dagens problemer ble lagt. Naturlige flombarrierer ble bebygget, dreneringen ble dårligere og jordbruket forandret seg på en måte som forverret jordens mulighet til å absorbere regnvann.

 
Risikohåndtering
Dette handler om risikoanalyser og risikohåndtering. Store naturkatastrofer ligner på mange måter på krig og epidemier. De inntreffer ikke så ofte, og det er lett å forsømme det forebyggende arbeidet til fordel for kortsiktig gevinst. Vi har sett det her hjemme også: Bygge boliger der det ikke er tilrådelig, bygge ned det militære forsvaret, eller avskaffe/redusere beredskapslager med matvarer, gassmasker eller munnbind. Eksemplene er mange og de er aktuelle. Vi må heller ikke glemme at antall dødsoffer i naturkatastrofer gjennomgående er mye lavere i dag enn for hundre år siden. Mye takket være bedre teknologi. Men vårt tettbefolkede, høyteknologiske samfunn skaper også nye risker.

Grov forenkling

Klimaforandringene er naturligvis en faktor, men det blir en grov forenkling å skylde på klimaet for det vi har sett i Tyskland og store deler av Europa. Klima er slett ikke den eneste risikofaktoren. Det vi trenger er mer gjennomgripende risikoanalyser i samfunnsplanleggingen. Dette må skje i et helhetlig og langsiktig perspektiv, som strekker seg over generasjoner. Det er likevel ikke slik at alle scenarioer kan forebygges eller håndteres optimalt. Men vi kan gjøre mye mer enn i dag, fremfor å bli hysteriske og tro at alt er klimaets feil. Slik er ikke virkeligheten. Det er ikke Greta Thunberg eller andre aktivister som kommer til å redde oss fra katastrofer lik den vi har sett i mellom-Europa. Det er ingeniørene.

IKKE NYTT FENOMEN: Det er ikke første gang Rhinen går over sine bredder.