Politikerne kommer ikke unna politikken

Det har vært fascinerende å se hvordan enkelte politikere later som om håndtering av coronakrisen ikke har noe med politikk å gjøre. Men selv ikke politikere kommer unna politikken.

Da regjeringen valgte å innføre de mest inngripende tiltakene vi har sett i Norge i fredstid, var flere Høyre-folk ute og mente at det å stille spørsmål ved timing og virkning var det samme som «å utfordre landets fremste eksperter». Som om det fantes bare ett faglig begrunnet riktig tidspunkt. «Erna og Bent hadde jo bare hørt på landets fremste eksperter». Men det er ikke så enkelt. Det er et syn på politikk jeg ikke deler. I ettertid har det også kommet frem at det ikke var FHI som anbefalte stengning av skoler, barnehager og grenseoverganger. Det fremstår altså primært som en politisk og ikke helsefaglig beslutning.

POLITISK BESLUTNING: Helseminister Bent Høie besluttet å stenge ned skoler og barnehager og mente at både timing og tiltak var det eneste rette, da dette var noe landets fremste ekspertise gikk inn for.

Enorme kostnader
Kostnadene for å bekjempe coronaviruset er allerede uhyggelig store, og det kommer naturligvis til å bli stilt spørsmål ved om det er verdt det. Det kan ikke helsemyndighetene tvinges til å svare på, da dette til syvende og sist er en politisk vurdering. «Hør på ekspertene» er allerede en veldig forslitt og innholdsløs frase i disse tider. Både blant beslutningstakere og blant folk flest. Ingen ønsker naturligvis at beslutninger rundt en dødelig viruspandemi skal fattes på grunnlag av studiesirkler i Høyre. Aller minst Høyre selv. Et best mulig faktagrunnlag må selvfølgelig ligge til grunn for beslutningene.

Ikke entydige fagmiljøer
Men samtidig er det altså ikke fullt så enkelt. En kompliserende faktor er nemlig at folk med dyp sakkunnskap kan lande på ulike konklusjoner. Det skulle være nok å se på de ulike tiltakene og ikke minst timingen i ulike land. Å ha ulike tilnærminger bør derfor ikke latterliggjøres fordi én fagmyndighet mener en ting. Andre fagmiljøer og helseeksperter kan mene noe annet. Det er i grunnen derfor vi har politikere. Dette handler dypest sett om demokrati og styringssystemer. Da bør vi politisk våge å stå i det. Det kalles også lederskap.

Tilbake til steinalderen?
For mye av moderne politikk handler jo nettopp om å balansere risiko og omkostninger: Hva er vi villige til å gjøre for å trygge samfunn og folk i forhold til ulike trusler. Klimapolitikken er et godt eksempel, der mer eller mindre fanatiske politikere i Norge kappes om å innføre drastiske tiltak som vanskeliggjør folks hverdag, uten at tiltakene har påviselig effekt. Dersom bekjempelse av global oppvarming var altoverskyggende, burde vi jo strengt tatt stenge ned store deler av samfunnslivet – slik vi ser eksempler på i dag. Ikke bare nå under den pågående viruskrisen, men for godt. Å vende tilbake til steinalderen hadde vært helt utmerket for å minke klimagassutslippene og for å bevare planetens biologiske mangfold. Jeg tror likevel de færreste ønsker seg hit – kanskje med unntak av de mest fanatiske mdg’erne. I dag har vi fått en forsmak på samfunnet deres. Grunnen til at de færreste ønsker seg tilbake til steinalderen er naturligvis at dette ville ha en helt ødeleggende effekt på vår sivilisasjon og livet i Norge slik vi kjenner det. Det er demokratisk bestemt at vi har innrettet samfunnet vårt på den måten vi har. Uansett hva fanatikere og eksperter måtte mene.

Politiske avveininger
De tiltakene som er tatt i bruk i kampen mot coronaviruset har allerede hatt en ødeleggende effekt på store deler av økonomien. Det handler ikke om at spekulanter og rikinger opplever blodrøde tall på børsen – nei dette handler om hundretusenvis av helt vanlige jobber og livsverk som er akutt truet. I lengden er dette en trussel mot selve velferden vår. Så spørsmålet er: Er det verdt det? Hvor mange coronadødsfall tilsvarer ti prosent av BNP? Det kan fremstå som et upassende og makabert spørsmål, men poenget mitt er at dette er politiske avveininger. Samfunnets beslutningstakere – de som har fått mandat til å ta beslutninger på vegne av oss alle – stilles overfor vanskelige avveininger og beslutninger hver eneste dag. Det nytter ikke å komme løpende til Folkehelseinstituttet eller Helsedirektoratet. Slik har vi ikke innrettet samfunnet vårt. Tiden er inne til å vise politisk mot og lederskap – ikke å dekke seg bak byråkratiet. 

ØDELEGGENDE: Tiltakene mot coronaviruset har en ødeleggende effekt på samfunnet men har vi råd til å la være? Det er et politisk spørsmål.

Politisk spørsmål
Dilemmaet er at det ikke finnes noe entydig og tverrvitenskapelig svar med to streker under. Ingen har noen fasit på den situasjonen vi er i – men «føre var-prinsippet» synes viktigere enn noensinne. Det kommer til å bli en krevende tid for oss alle fremover. Jeg håper og tror vi skal komme oss igjennom dette på en god måte – både som individer og som samfunn – men jeg føler meg også trygg på at det ligger noen viktige og helt nødvendige diskusjoner der fremme. Til syvende og sist handler dette om hvordan vi organiserer samfunnet vårt og for hvem. Om ikke det er et politisk spørsmål vet ikke jeg.