mandag 18. februar 2019

Nei til retur av IS-krigere

Vår frihet og fred er ikke selvsagt. Vår levemåte blir utfordret, og det med vold og terror. Midt-Østen blir nå tømt for overlevende «fremmedkrigere» og disse er på vei ut i verden. Det er farlig og det er en dårlig idé at noen av dem skal komme tilbake til Norge.

For det pågår en diskusjon om IS-kvinner og menn og deres barn. Skal de som er norske statsborgere få komme tilbake til Norge og hvordan bør vi forholde oss til dem hvis de returnerer?

For å gjøre det absolutt klart: Nei – ingen av dem bør tilbake til Norge. Selvfølgelig ikke. De bør strippes for statsborgerskap og holde seg langt unna landet vårt. Jeg synes det er opprørende at dette i det hele tatt er en diskusjon, og er svært skuffet over «min egen» statsminister i denne saken. Det er på en måte «klassisk» Erna å si at norske IS-krigere og deres barn kan få komme tilbake til Norge, men at de vil bli straffeforfulgt. Dessuten vil ikke Norge «aktivt» hente dem tilbake. Dermed har hun sagt tre ting på en gang. Det hele fremstår som en smule ryggradsløst.

Illusorisk straffeforfølgelse

La meg starte med det siste: Straffeforfølgelse i Norge. FOR en trussel... For det første tror jeg ikke at fremmedkrigere med tilknytning til Norge skjelver i buksene av dette, for det andre er det en temmelig tom trussel. De som snakker om domstolsbehandling for IS-krigere og kalifatets kvinner lyver enten for seg selv eller for andre. Jeg kan vanskelig se for meg at mange av de tilbakevendte IS-krigerne faktisk vil bli dømt, og uansett snakker vi om årevis med behandling i rettsapparatet – på norske skattebetaleres regning. Det er flere Brynjar Melinger der ute. Og skulle noen mot formodning bli dømt – vil de gå rundt som frie mennesker om noen år.

Bør straffes der de er
Det reelle alternativet til å la IS-krigerne og deres gråtekoner råtne bort et sted i Midt-Østen, der de synes det er så fint, er at de går fri i Norge. Tro ikke noe annet. Skal straffeforfølgelse ha noen som helst mening bør de selvsagt straffeforfølges der de befinner seg og der de grove forbrytelsene er begått. Rettsinstansene i Syria og Irak får ta seg av dette. Det er rett og slett støtende om norske domstoler skal bruke masse ressurser på disse folkene. Blir en norsk statsborger tatt for forbrytelser i et annet land blir man veldig ofte dømt i det andre landet. Det er faktisk helt vanlig.

"Ansvar" for våre borgere?
Erna Solberg mener at vi må ta «ansvar» for "våre borgere". Det er et snodig argument. Betyr det å medvirke til at IS-krigere og deres sympatisører unndrar seg straffeforfølgelse der forbrytelsene er begått? Statsborgerspørsmålet kommer nå tilbake som en bumerang: De fleste husker sikkert striden rundt Sylvi Listhaug, som ble presset til å gå av som justisminister fordi hun mente at stortingsflertallet med Arbeiderpartiet i spissen satte terroristenes interesser foran nasjonens sikkerhet. Flertallet – med Ap i spissen ønsker ikke at det skal være mulig å frata terrorister statsborgerskapet uten å gå veien om de ordinære domstolene.

Sylvi hadde rett
Vel – hun hadde rett. Og nå kommer de «hjem», da kalifatet er mer eller mindre beseiret militært. De burde selvfølgelig vært strippet for statsborgerskapet. Rettssikkerheten kunne likefullt vært ivaretatt ved å speilvende prinsippet: Får du et vedtak om tap av statsborgerskap mot deg, kan du prøve saken for retten i etterkant. For å ivareta Norges beskyttelsesbehov er det viktig å handle raskt, som får man heller ta fighten i retten etterpå. 

KONTROVERSIELT: Sylvi Listhaug ble presset til å gå av som justisminister for denne facebook-posten, men kan noen fortelle meg at hun ikke hadde rett? 
Død og fordervelse med norsk pass
Hvis ryggmargrefleksen hos en del av våre politiske ledere er å ta IS-krigerne i forsvar og være mest opptatt av deres rettigheter, er dette ledere som neppe vil deg vel. I England er man opptatt av å hindre IS-reisende i å vende tilbake, og de av dem som har dobbelt statsborgerskap mister det britiske. Man kan forøvrig diskutere det juridiske rundt statsborgerskap og rettigheter både opp og ned, men det som virkelig får meg til å grøsse er at vi har fremmedkrigere som udetonerte bomber, reisende på norsk pass for å spre død og fordervelse. Det er mye verre. Hvordan KAN det skje?

Nytt fenomen
PST-sjef Benedicte Bjørnland har tidligere bedt kommune-Norge om å forberede seg på et helt nytt fenomen fordi hjemvendte fremmedkrigere er noe helt annet enn sårbare flyktninger. Disse folkene brente mennesker levende, de skar av hoder også på småjenter som skrek etter mødrene sine, de trampet i stykker hodene på spedbarn, de druknet uskyldige mennesker i bur, de voldtok og de drepte hemningsløst. «Vi har ansvar for våre borgere»... Jeg blir kvalm, og det er vanskelig å forstå at terrorismens nyttige idioter ikke ser hykleriet og paradokset med å forsvare inhumane, usiviliserte, antidemokratiske terrorister med henvisning til vårt åpne, siviliserte og humane samfunn. 

KOMMER "HJEM": Noen kommer snart tilbake til et nabolag nær deg.
Ny generasjon jihadister
De har ingenting i Norge å gjøre. Verken IS-krigere, groupiene deres eller barna. Godhetsmafiaen her hjemme har særlig engasjert seg for å hente IS-barna til Norge. Venstres Abid Raja har tatt til orde for at det er tryggere hvis barn av IS-krigere hentes hjem i ung alder, ifølge flere medier. Der mener jeg han tar feil. Husk at IS har jobbet systematisk med å forme en ny generasjon svært voldelige jihadister. Også norske barn har vokst opp i IS-regimet, og etter hva jeg forstår skal det være rundt 40 som man vet om. Den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp har pekt ut fremmekrigernes barn som en særlig risiko. Det er selvfølgelig ikke barnas feil, men vi må slutte å være så naive: Deres identitet er knyttet til IS. Ofte fortsetter de å bo med sin ekstremistiske familie og nettverk, og vi kan oppleve en såkalt forsinket effekt. Om 20 til 25 år kan disse barna skape store problemer i samfunnet vårt. Her mener jeg hensynet til landet vårt nå gå foran. 


VIL TILBAKE: Shamima Begum ber om sympati og vil gjerne tilbake til England. For barnets skyld.
På tide å være tydelig
Skal vi innstille oss på «et helt nytt fenomen»– slik PST-sjef Bjørnland ber om? Nei vi skal ikke det. Som borger i dette landet mener jeg vi har en rett til å si nei. Vi som bor her skal ikke innstille oss på dette. Nå er det på tide å være tydelig. Har vi en beredskap på dette? Vet de politiske lederne i det hele tatt hva de snakker om? Jeg tror ikke det. IS-terroristenes stridserfaringer gjør dem farlige. Dette er personer med internasjonale kontakter, som har lært seg å drepe og de har drept. Terskelen for å ty til vold er ekstremt lav. I miljøene der de har vært har de vært betraktet som rockestjerner, og de kan selvfølgelig radikalisere andre. Noen av dem har også helt sikkert til hensikt å skade Norge. Noen bærer nag mot det norske samfunnet og har et mildt sagt svart-hvitt verdensbilde. Blant de som har reist fra Norge og andre nordiske land til IS finnes det også en stor andel kvinner. De er ikke passive ofre. Ofte er de aktive deltagere. Nå bruker de barna som argument for å komme tilbake, men de IS-konene som nå tigger om å få komme tilbake til Norge med barna bør bli der de er. Dette handler ikke om at jihad-avkommet er «uskyldig». Om godhetstyrannene her hjemme absolutt vil lette sin samvittighet kan de heller adoptere noen av de tusenvis av yezidiske foreldreløse krigsbarna.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar