Frp er opptatt av at selvkost ikke skal være en skjult beskatning for kommunens innbyggere. Det er heller ikke ment å skulle saldere kommunens budsjett. Byggesaksgebyret skal dekke kommunens kostnader forbundet med behandlingen av søknaden, såkalt «selvkost». Det er store forskjeller i størrelsen på gebyrene fra kommune til kommune, og man kan undres over at arbeidsomfanget ved behandling av søknader er så forskjellig. Er saksbehandlerne i den ene kommunen dobbelt så effektive som sine kollegaer i andre kommuner?
Misbruk
Man har sett at gebyrene, som er sjablongmessig fastsatt, ofte avviker fra kommunens «selvkost» – dvs. at de ikke tilsvarer det arbeidet kommunen faktisk har med den enkelte byggesøknad. Dette er i så fall misbruk av selvkostbegrepet. Rådmannen legger opp til en ganske frisk økning, men vi må se til at gebyrene kun dekker faktiske kostnader. Kommunen har ikke lov til å tjene penger på slike gebyrer, og dette bør det være mulig for forbruker å sjekke.I dag er dette altfor komplekst og det er mye skjønn ute og går. Manglende kontroll kan gjøre at man ikke ser nødvendigheten av effektiviseringskrav.
KOMPLEKST: Forbrukerne har krav på å vite nøyaktig hva betaler for. |
Gjennomgang av avgiftene
Jeg er derfor glad for at Fremskrittspartiet i regjering har fått gjennomslag for en gjennomgang av de kommunale avgiftene. I regjeringsplattformen fra 14. januar har Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) et mål om å gjennomgå regelverket for selvkostberegning av kommunale avgifter for å få et tydeligere regelverk som sikrer lave gebyrer. Frp vil følge opp lokalt. Jeg har tidligere stilt spørsmål rundt anvendelsen av selvkostprinsippet, men opplever lite åpenhet rundt beregning av gebyrene. I fjor høst ba Forbrukerrådet de 30 dyreste kommunene om å vise hvordan de beregner hva det koster å behandle en byggesøknad på hus. Bare tre kommuner tok seg bryet med å svare på undersøkelsen. Så lav svarprosent har Forbrukerrådet aldri opplevd tidligere.
Mye å ta tak i
Her er det mye å jobbe med, og det gjelder ikke bare byggesaker. Også vann, avløp og renovasjon skal leveres innbyggere til selvkost. Det betyr at hver enkelt husstand skal betale prisen for å få friskt vann i springen, kloakk til Veas og søppel til avfallsstasjoner eller gjenvinning. Så enkelt og så vanskelig, som Budstikka påpeker i en lederartikkel. Det er avdekket at Asker kommune har regnet vann som brukes til hagevanning som en del av avløpsvannet, men vannavgiften skal kun dekke selvkost. Kommunen er forpliktet til å gjøre opp vann- og avløpsregnskapet årlig, og det er rimelig at både rådmannen og de folkevalgte får kritiske spørsmål. Vi må være trygge på at det ikke legges inn andre kostnader.
Hvilepute for politikere
Når vi ser hvor store forskjeller det er på kommunale gebyrer, synes det åpenbart at noen politikere forsyner seg grovt av innbyggernes penger. Dette er en hvilepute for politikere som ikke vil omstille eller effektivisere. Frp vil ha et våkent øye på temaet, ikke minst inn mot kommunesammenslåingen. Det er urovekkende at Røyken kommune har overtatt topplasseringen som Norges dyreste kommune å søke byggetillatelse i. Her må du betale hele 46100 kroner for å få behandlet søknaden (Huseiernes Landsforbund). I Asker er byggesaksgebyret 26100 kroner. I verstingkommunene betaler innbyggerne en høy pris for ineffektive politikere. Innbyggerne i en kommune er helt prisgitt dyktige lokalpolitikere som sørger for at regelen om selvkost blir overholdt. Det er en oppgave og et ansvar vi bør ta på største alvor. Tilliten vi har fått skal ikke misbrukes til å ta inn mer penger enn det som er lov.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar