Vi er vitne til noe historisk for tiden. Jonas Gahr Støre er slett ikke den eneste som fossror. Tidligere har Tysklands forbundskansler Angela Merkel gitt uttrykk for frustrasjon fordi hun mente at flyktninger og migranter hadde «overtolket» den vennligheten Tyskland viste. Hvor naiv er det mulig å være? Aldri før har ledende politikere endret retorikk og politikk så raskt som nå. Fra for få måneder siden å brunskvette og stemple alle som ville diskutere nyanser og utfordringer knyttet til flyktningestrøm og migrasjon som rasister, til nå å erkjenne store utfordringer for samfunnet vårt og etterlyse innstrammingstiltak. Det som tidligere var helt problemfritt og en ubetinget berikelse for vårt samfunn, er plutselig ikke det likevel. Til og med supernaive KrF og Venstre har omfavnet flyktningeforliket på Stortinget, og i VG later man som om virkeligheten har endret seg for å forklare en endret holdning. Det ultimate tegnet på en gryende oppvåkning og virkelighetsorientering i det norske samfunnet, må være Frp-hater Per Fugellis erkjennelse i raddisavisen Dagbladet for noen dager siden: «Frp skal ha en slags takk for klarsyn og framsyn når det gjelder at vi er nødt til å være et land med grenser». At å innse dette skulle kreve særlig klarsyn og framsyn, får stå for Fugellis regning. Dette er innlysende for noen av oss. Et av mine politiske forbilder, Ronald Reagan, sa det slik: «A nation who cannot control its borders is not a nation.»
 |
| VIKTIG PÅMINNELSE: Det må være en selvfølge at en nasjonalstat kan kontrollere egne grenser. Selv Per Fugelli har nå innsett det som for andre er helt innlysende. |
Velkommen etter
Det er bare å ønske velkommen etter, men av og til er det faktisk ikke så morsomt å ha rett. Mange burde likevel innrømme at de tok feil, og kanskje be om unnskyldning. De samme menneskene – dere vet alle hvem jeg snakker om – burde også innrømme at de nå har snudd 180 grader. Det er selvfølgelig helt nødvendig med innstramminger for å få ned antallet som kommer til Norge. I tillegg til kraftig å få redusert antallet – jeg mener for øvrig at grenseovergangene til Norge bør stenges – bør det gjøres grep for å kutte tilbudet til de som faktisk får bli i Norge. Det er kjernen i Fremskrittspartiets løsning, og det er gledelig at regjeringen har kommet med tiltak selv om Høyre utgjør en bremsekloss. Det er også superinteressant hvordan de øvrige partiene, med unntak av de helt marginale gruppene SV og MDG, har omfavnet Fremskrittspartiets løsninger i forliket på Stortinget. Hadde ikke Frp fått betydelig gjennomslag her hadde det ikke vært mulig å fortsette i regjering. Nå fortsetter vi, og det er bra for Norge. Likevel er jeg redd for at tiltakene er «for lite for sent».
Mangel på lederskap
Stadig flere ser at Norge ikke kan fortsette å ta imot det antallet som kommer nå. Det er rett og slett ikke bærekraftig for samfunnet vårt. Det er smått utrolig at ikke flere enn Fremskrittspartiet har sett dette tidligere. Jeg er svært skuffet over den fatale mangelen på lederskap flere av våre fremste politikere har utvist. Det har ikke vært mye statsmannsformat over Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre det siste halvåret. Hareide og Skei Grande er det ikke mulig å bli skuffet over, da det er vanskelig å ha forventninger til noen av dem.
Ikke bærekraftig
Mange later til å mene at dette bare handler om økonomi. I stedet for å sutre over at noe av bistandsbudsjettet brukes for å betale for festen til Jonas, som nå er helt ute av kontroll, burde KrF være mer bekymret over at tilstrømmingen av mennesker fra helt fremmede kulturer ikke er bærekraftig for samfunnet vårt. Det burde vi alle være. Jeg er ikke enig med de som sier at det er så berikende med en flom av mennesker som ikke deler våre verdier og som heller ikke har noe brennende ønske om å lære om eller tilegne seg vår kultur. Uansett hva Petter Stordalen og Trine Skei Grande måtte tro, er ikke flertallet av de som kommer ferdig utdannede leger, sykepleiere, advokater eller ingeniører som snakker perfekt engelsk og som nærmest er ferdig integrert. Vi vet jo ikke hvem de er engang! Vi hører om norske jenter som trakasseres og antastes ved mottak, om høyt konfliktnivå mellom ulike etniske grupper på mottakene, forsøpling i nærområdene og generell utrygghet i mange lokalsamfunn. Er det slik vi ønsker at den nye virkeligheten i Norge skal være? Jeg ønsker ikke det, og jeg tør å si det. Nok er nok.
«Hotspots» og hjelp i nærområdet
Jeg mener at det viktigste er at de som er i nød og virkelig har behov, faktisk får hjelp. Ikke at de kommer til Norge. EU etablerer nå et system med såkalte «hotspots», mottakssentre for registrering og screening av alle innkommende migranter fra Afrika og Midt Østen. Det første er allerede etablert på den greske øya Lesbos, og ytterligere fem er planlagt. Luxemburgs utenriksminister Jean Asselborn sier at «hotspotene» etableres «fordi Europa må vite hvem som kommer og banker på døren vår». Storbritannias statsminister David Cameron har vært inne på det samme: Etablering av leire i nærområdene der folk får hjelp, og der man kan gjøre en registrering. Cameron sa tidlig at Storbritannia ville forbeholde seg retten til å velge ut hvem som skulle hentes til øyriket, noe som selvsagt er en mye bedre løsning enn horder som forsøker å ta seg gjennom Eurostar-tunellen. Tidligere ble argumentet «hjelp i nærområdene» nærmest latterliggjort av folk på venstresiden, og de som argumenterte for en slik tilnærming ble stemplet som ufølsomme, kyniske og det som verre var. Etter hvert har det blitt veldig stille. Jeg gjentar gjerne: Hjelp i nærområdene og etablering av «hotspots», med beskyttelse av nasjonale grenser dersom man ikke greier eller ikke vil beskytte Schengens yttergrenser, er den eneste bærekraftige tilnærmingen.
Det er bare å ønske velkommen etter, men av og til er det faktisk ikke så morsomt å ha rett. Mange burde likevel innrømme at de tok feil, og kanskje be om unnskyldning. De samme menneskene – dere vet alle hvem jeg snakker om – burde også innrømme at de nå har snudd 180 grader. Det er selvfølgelig helt nødvendig med innstramminger for å få ned antallet som kommer til Norge. I tillegg til kraftig å få redusert antallet – jeg mener for øvrig at grenseovergangene til Norge bør stenges – bør det gjøres grep for å kutte tilbudet til de som faktisk får bli i Norge. Det er kjernen i Fremskrittspartiets løsning, og det er gledelig at regjeringen har kommet med tiltak selv om Høyre utgjør en bremsekloss. Det er også superinteressant hvordan de øvrige partiene, med unntak av de helt marginale gruppene SV og MDG, har omfavnet Fremskrittspartiets løsninger i forliket på Stortinget. Hadde ikke Frp fått betydelig gjennomslag her hadde det ikke vært mulig å fortsette i regjering. Nå fortsetter vi, og det er bra for Norge. Likevel er jeg redd for at tiltakene er «for lite for sent».
Mangel på lederskap
Stadig flere ser at Norge ikke kan fortsette å ta imot det antallet som kommer nå. Det er rett og slett ikke bærekraftig for samfunnet vårt. Det er smått utrolig at ikke flere enn Fremskrittspartiet har sett dette tidligere. Jeg er svært skuffet over den fatale mangelen på lederskap flere av våre fremste politikere har utvist. Det har ikke vært mye statsmannsformat over Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre det siste halvåret. Hareide og Skei Grande er det ikke mulig å bli skuffet over, da det er vanskelig å ha forventninger til noen av dem.
Ikke bærekraftig
Mange later til å mene at dette bare handler om økonomi. I stedet for å sutre over at noe av bistandsbudsjettet brukes for å betale for festen til Jonas, som nå er helt ute av kontroll, burde KrF være mer bekymret over at tilstrømmingen av mennesker fra helt fremmede kulturer ikke er bærekraftig for samfunnet vårt. Det burde vi alle være. Jeg er ikke enig med de som sier at det er så berikende med en flom av mennesker som ikke deler våre verdier og som heller ikke har noe brennende ønske om å lære om eller tilegne seg vår kultur. Uansett hva Petter Stordalen og Trine Skei Grande måtte tro, er ikke flertallet av de som kommer ferdig utdannede leger, sykepleiere, advokater eller ingeniører som snakker perfekt engelsk og som nærmest er ferdig integrert. Vi vet jo ikke hvem de er engang! Vi hører om norske jenter som trakasseres og antastes ved mottak, om høyt konfliktnivå mellom ulike etniske grupper på mottakene, forsøpling i nærområdene og generell utrygghet i mange lokalsamfunn. Er det slik vi ønsker at den nye virkeligheten i Norge skal være? Jeg ønsker ikke det, og jeg tør å si det. Nok er nok.
«Hotspots» og hjelp i nærområdet
Jeg mener at det viktigste er at de som er i nød og virkelig har behov, faktisk får hjelp. Ikke at de kommer til Norge. EU etablerer nå et system med såkalte «hotspots», mottakssentre for registrering og screening av alle innkommende migranter fra Afrika og Midt Østen. Det første er allerede etablert på den greske øya Lesbos, og ytterligere fem er planlagt. Luxemburgs utenriksminister Jean Asselborn sier at «hotspotene» etableres «fordi Europa må vite hvem som kommer og banker på døren vår». Storbritannias statsminister David Cameron har vært inne på det samme: Etablering av leire i nærområdene der folk får hjelp, og der man kan gjøre en registrering. Cameron sa tidlig at Storbritannia ville forbeholde seg retten til å velge ut hvem som skulle hentes til øyriket, noe som selvsagt er en mye bedre løsning enn horder som forsøker å ta seg gjennom Eurostar-tunellen. Tidligere ble argumentet «hjelp i nærområdene» nærmest latterliggjort av folk på venstresiden, og de som argumenterte for en slik tilnærming ble stemplet som ufølsomme, kyniske og det som verre var. Etter hvert har det blitt veldig stille. Jeg gjentar gjerne: Hjelp i nærområdene og etablering av «hotspots», med beskyttelse av nasjonale grenser dersom man ikke greier eller ikke vil beskytte Schengens yttergrenser, er den eneste bærekraftige tilnærmingen.
 |
| VIKTIG PÅMINNELSE: Det må være et legitimt standpunkt å ville begrense innvandringen fra muslimske land. |
Polarisering
Mange kjenner en dyp uro over utviklingen. Den mener jeg vi skal ta på alvor. Det politiske establishment er allerede i utakt med folket, og om våre ledere fortsetter å pushe flyktninger og migranter på lokalsamfunnene våre – for det er de som til syvende og sist betaler prisen – vil det føre til en svært uheldig polarisering. Mange helt vanlige mennesker har fått nok, og da snakker vi selvsagt ikke om høyreekstreme rasister. Det skal et visst mot til for å stå opp og advare mot utviklingen, men jeg beundrer de som tør. Som for eksempel 20 år gamle Mina Gjerde fra Bolkesjø, som har blitt utsatt for mye dritt. Selv har jeg også kjent på dette hatet. Norge har til nå vært et land preget av samhold. Det er selve limet i samfunnet vårt. Dette blir nå utfordret, og la meg gjøre det helt klart: Jeg vil beskytte landet mitt og lokalsamfunnet mitt. Jeg vil stå opp for våre verdier og vår kultur. Det er på tide å si ifra. Det ulne begrepet mangfold skal visstnok være veldig bra, men jeg har større tro på at homogene samfunn er best. Hadde jeg ment det var så utrolig flott i Afrika eller i Midt Østen hadde jeg vurdert å flytte dit. Det er naturligvis en grunn til at jeg ikke gjør det. Da ligger det i kortene at jeg også mener at det ikke er bra om Norge skulle bli mer likt disse stedene, med motsetninger, konflikter, vold og undertrykkelse av kvinner, religiøse minoriteter og homofile. Det er jeg ikke redd for å si. Jeg avslutter dette innlegget med et sitat fra nestleder i KrF, Olaug Bollestad: «Dette er ingen strøm av flyktninger og migranter, men enkeltmennesker i nød». Kommentar overflødig.
 |
| "INGEN ASYLSTRØM": Ifølge KrF-nestleder Olaug Bollestad er det ikke snakk om en strøm av asylsøkere og migranter til Norge... |
 |
| FESTEN ØDELAGT: Syria-festen til Jonas ble ikke helt som han hadde tenkt seg... |
Krf lever i fornektelse og AP Jonas vil at muslimer skal ta over Norge. Lenge leve den politiske korrekte galskapen! Noen generasjoner så er nordmenn utryddet og kun muslimer i Norge!
SvarSlett