Nulltoleranse mot mobbing

Tirsdag i neste uke tar jeg mobbesakene til kommunestyret, i form av et grunngitt spørsmål til ordfører. Det er viktig vi er tydelige mot mobbing, jeg velger derfor å gjengi spørsmålet i sin helhet her:

Ordfører!

Etter opplæringsloven § 9a-1 har alle elever rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Vi har dessverre sett flere eksempler på at det ikke alltid er slik i askerskolen. 

Jeg tenker da spesielt på forholdene som ble avdekket ved Hagaløkka skole tidligere i høst. Nylig var det også et oppslag i media om at Borgen ungdomsskole figurerer på listen over de rundt 250 skolene i Norge med høyest mobbetall over flere år. Borgen-området har spesielle utfordringer som tiden er overmoden for å ta tak i, men jeg ønsker å understreke at det uansett må være nulltoleranse mot mobbing, og at mobbing bør få konsekvenser for både de som mobber og for skoleledelsen. Det såkalte Borgen-prosjektet må ikke bli noen sovepute og kan uansett ikke være et argument for ikke å ta tak i alvorlig mobbeproblematikk ved skolene i det aktuelle området.

Mobbing er omfattet av både undersøkelses- og handlingsplikt iht. Opplæringsloven. Dersom noen ansatte ved skolen får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, mobbing og vold, skal vedkommende snarest mulig undersøke saken, varsle skoleledelsen og eventuelt gripe direkte inn. Dersom en elev eller foreldre ber om tiltak som gjelder det psykososiale miljøet, skal skolen snarest mulig (min utheving) behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i Forvaltningsloven. Det foreligger altså også en vedtaksplikt.

Problematikk rundt mobbing er forholdsvis godt regulert i lov og forskrift. Hovedproblemet er mangel på oppfølging. Mange opplever at problemer knyttet til mobbing rett og slett blir forsøkt feid under teppet. Dette er et svik mot de elevene som mobbes og som hver dag gruer seg til å gå på skolen. Mange leste sikkert saken om Odin i avisen VG for halvannen uke siden. Han ble mobbet på to ulike skoler. Odin ble bare 13 år. Han orket ikke mer. Noe av det jeg bet meg merke i da jeg leste den rystende artikkelen, var noe Odin selv sa: «Det hjelper ikke å si ifra, de gjør ikke noe uansett».

I en av sakene som er omtalt fra Hagaløkka, en voldsepisode fra 2013, ble det fattet enkeltvedtak i januar og februar 2014. Det første vedtaket ble fattet nesten to måneder etter selve hendelsen, noe som kritiseres av Fylkesmannen, som mener at det skulle vært fattet et enkeltvedtak så raskt som mulig. Videre er det slik at ingen av de nevnte vedtakene omhandler hvorvidt retten til et godt skolemiljø er oppfylt. At dette ikke var konkret vurdert iht. Opplæringslovens §9a-1 betraktes som en saksbehandlingsfeil, og Fylkesmannen ga pålegg om nytt vedtak. La meg legge til at elever som blir utsatt for mobbing har rett til å bli hørt, og at elevens subjektive oppfatning er en helt sentral del av sakens opplysninger iht. Opplæringsloven §9a-3. Barnets rett til å bli hørt er regulert i Barnekonvensjonens artikkel 12.

Ordfører – jeg har tidligere tatt opp tilsvarende i formannskapet, men opplevde da at mine spørsmål ikke ble tatt på alvor og ei heller besvart på en god måte. Jeg varslet derfor at jeg ville følge opp videre og har derfor sett meg nødt til å adressere saken i kommunestyret. Problemer knyttet til mobbing kan vi ikke bare la ligge – uansett hvor ubehagelig det måtte oppleves. Vi er på ofrenes side. 

Da jeg tok opp saken i formannskapet svarte rådmannen – til min store overraskelse – at Fylkesmannen hadde gitt Asker kommune medhold og at det alltid var to sider av en sak. Det første er direkte feil – Fylkesmannen ga foresatte medhold og konkluderte med at Hagaløkka skole ikke gjennomførte en konkret vurdering av om elevens rett til et godt skolemiljø som skal fremme helse, trivsel og læring var oppfylt. Det andre – å si at det er to sider av en sak og dermed indikere at offeret kanskje har seg selv å takke, om ikke fullt og helt så kanskje litt – er direkte oppsiktsvekkende. Det blir som å si at et offer for seksuelt overgrep delvis har seg selv å takke. Kanskje var hun litt for lettkledt? Kanskje hadde hun drukket litt for mye? Kanskje hadde hun utvist en provoserende atferd? Går vi inn på en slik diskusjon er vi på ville veier – og jeg hadde ikke ventet et svar i den retningen fra kommuneledelsen.

Ordfører! La oss slå fast at det aldri er offerets feil.

Jeg imøteser ordførers svar på følgende:

På hvilken måte vil ordfører sikre at skolen gjennomgår og evaluerer sine rutiner når det gjelder konflikthåndtering og andre saker som gjelder skolemiljøet?

Hvordan mener ordfører at en slik gjennomgang og evaluering bør dokumenteres?· 

Hvilke konsekvenser mener ordfører at det bør få for skoleledelsen dersom elevene ikke sikres et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring?

Hvilke rutiner har Asker kommune for skriftlig besvarelse av henvendelser som gjelder mobbe- og voldssaker i askerskolen?

Er ordfører enig i at elever som mobber bør bytte skole?


For Frp:


Ole J. Johansen, gruppeleder

UAKSEPTABELT: Mobbing er uakseptabelt, men det er nesten verre at voksne og ledelsen ved skolene der det skjer later som om problemet ikke eksisterer.