Vekk med tiggerne

Etter at jeg tok opp tiltak mot tigging i Asker som et spørsmål til ordfører, har stadig flere tunge aktører kommet på banen. Jeg skal kanskje ikke ta «æren» for dette, men det er viktig å sette problemet på dagsorden og det er positivt å konstatere at mange deler mitt syn: Tigging er et onde som vi bør komme til livs. Særlig vanskelig kan det ikke være – vel og merke om man har politisk vilje til å gjøre noe som virker. 

Fagmiljøene er ganske entydige: Både politimestrene i de største byene og Politidirektoratet vil ha forbud mot tigging. De får også langt på vei støtte av Riksadvokaten. Det skal godt gjøres om den rødgrønne regjeringen greier å se bort fra dette. Problemet kan nemlig ikke løses om ikke nasjonale myndigheter tar tak i det. Så langt har imidlertid signalene fra de rødgrønne vært heller tvetydige og halvhjertede. Regjeringen har foreslått en form for meldeplikt, men fagmiljøene vender tommelen ned for dette. I Asker har vi dårlig erfaring med meldeplikt eller registrering. Det hjelper nemlig ikke, snarere tvert imot – det bidrar til å legitimere tiggingen og gi den et slags skinn av næringsvirksomhet. 

Da jeg i kommunestyret etterlyste tiltak mot tigging, svarte ordfører at de tiggerne som synes å ha fast tilhold i Asker sentrum, er registrert hos politiet og dermed har lov til å sitte der (!). Ordfører argumenterte videre med at om vi ikke hadde hatt registreringsplikten kunne omfanget av tiggingen vært enda større. Det er mulig, men uansett mener jeg poenget er at registreringsplikten ikke hjelper mot problemet: Synlig tigging som bidrar til å gjøre et ellers hyggelig sentrumsområde ganske utrivelig. Den skjulte delen av problemet er likevel verre: Ved å anerkjenne eller akseptere tiggingen, i form av en registrering, lukker man øynene for eller risikerer å bidra til menneskehandel og annen kriminalitet som utvilsomt er en del av bakteppet. Et sentralt spørsmål er selvfølgelig om tiggerne som kommer til Norge får pengene selv eller om det er bakmenn som tar alt eller mesteparten av pengene. 

Mange har kanskje – i likhet med meg selv – observert at mange av tiggerne er utstyrt med siste generasjons iphone… Det er klart det ligger mye penger i tigging. Den europeiske politiorganisasjonen Europol overvåker utviklingen i Europa, og det meldes om et økende antall barn og ressurssvake mennesker som utnyttes til tigging. Også rombarn i Norge har blitt utnyttet til tigging. Flere fagmiljøer peker på at profittpotensialet er så stort og risikoen for straffeforfølgelse i Norge så liten at det er all grunn til å tro at dette blir et økende problem i årene fremover om ikke noe gjøres. 

Til og med Tronheims blodrøde ordfører – Rita Ottervik (Ap) – er nå åpen for å vurdere et forbud mot tigging etter at hun sa nei til et forbud for et snaut år siden. Nå har hun imidlertid kommet på andre tanker. Ottervik mener nemlig at et tiggeforbud kan bli nødvendig for å få bukt med vinningskriminaliteten i byen, og er innstilt på at politikerne må gjøre det de kan for å gjøre Trondheim til en trygg by. Hun er bekymret over at antallet tiggere har kommet opp på et svært høyt nivå, og nå frykter hun at antallet vil øke ytterligere til sommeren. Dessverre får ikke Ottervik støtte hos egen partiledelse. Ap i Trondheim verken vil eller kan gå inn for et forbud. 

Det er trolig ikke mulig å innføre et lokalt forbud mot tigging, det var i hvert fall det svaret jeg fikk da jeg tok opp spørsmålet. Jeg håper derfor på drahjelp fra regjeringen. I mellomtiden bør vi kanskje være like offensive som min partikollega i Trondheim, Sivert Bjørnstad (Frp). Han vil nemlig foreslå et lokalt forbud mot tigging hjemlet i politivedtektene. Han er innforstått med at det blir stilt spørsmål ved hvorvidt det er mulig å få til et lokalt forbud, men mener man må ta den diskusjonen etter at vedtak er fattet. Det blir spennende hvordan bystyret i bartebyen forholder seg til dette på neste møte, som avholdes nå i april. Bjørnstad mener at det eneste som kan løse denne problematikken er et totalforbud mot tigging. Trondheim må gjerne gå foran, så får Stortinget forhåpentligvis komme etter før eller senere – helst før. 

Men er et forbud virkelig den eneste løsningen? Problemet er jo løst om folk ikke gir penger til tiggere. Som liberalist tror jeg på markedet, og om ikke folk gir penger vil det ikke lenger være noe marked. Problemet løst. Oppfordringen må derfor være: Ikke gi penger til tiggere. Eller hva med den rødgrønne varianten, etter mønster av det merkverdige forbudet mot kjøp av sex? Rødgrønn «logikk» må jo være å la de stakkars tiggerne få holde på, men straffe de som gir penger.

VIL HA FORBUD: Politiet er tydelige på at de ønsker et forbud mot tigging.

ÆRLIG TIGGER: Denne fyren er i det minste ærlig. Det pleier å gå hjem hos folk.