Sykefravær - en kvinnesak

Igår behandlet Partssammensatt Utvalg (PSU) sak om sykefraværsutvikling og nærværsarbeid i Asker kommune. Det høres kanskje kjedelig ut, men saken er svært interessant og fortjener stor oppmerksomhet. Den omhandler et stort samfunnsproblem i Norge - nemlig det høye sykefraværet. Derfor er jeg glad for at rådmannen nå så tydelig har pekt på kjernen i problemstillingen etter lenge å ha gått rundt grøten: Sykefraværsutviklingen i Asker kommune er, som i landet forøvrig, knyttet til kvinners fravær.

Debatten rundt sykefraværet i Norge er et evig tilbakevendende tema. Sykefraværet spretter i været og når stadig nye høyder. Men det er ikke slik at alle nordmenn er blitt så mye sykere. Det er kvinnene ene og alene som står bak den voldsomme økningen de siste 30 årene, i dag er sykefraværet godt over 60 prosent høyere blant kvinnelige arbeidstakere enn hos deres mannlige kolleger. Situasjonen i Asker er som i landet for øvrig: Derfor er det bra at rådmannen endelig tør å henge bjellen på katten. Jeg har lenge etterlyst en mer detaljert rapportering på fraværet ved kommunale arbeidsplasser, og da særlig en fordeling på kjønn, men tidligere har rådmannen bare vist moderat vilje til å imøtekomme dette.
Sykefraværet for kvinner har økt med nesten 70 prosent fra 1979, mens det for menn har vært flatt eller fallende. Tallene bygger på AKU (arbeidskraftundersøkelsene), som representerer den eneste tilgjengelige kilden til rimelig tidskonsistente mål på sykefraværet i Norge så langt tilbake i tid.

 
Kjønn peker seg klart ut selv når det er korrigert for alle andre variabler. Kvinner har uansett næring høyere sykefravær enn menn også når det er kontrollert for graviditet, antall barn, lønn, utdanning og yrke. Rådmannen i Asker trenger derfor ikke bruke så mye tid og penger på å "etterforske" ulike variabler, og i saken til PSU diskuteres da også tiltak spesielt rettet mot kvinners sykefravær. I PSU-saken er det mye fokus på svangerskapsrelatert fravær, men svangerskap kan på ingen måte forklare det skyhøye sykefraværet blant kvinner. For selv om andelen yrkesaktive kvinner som føder er større i dag enn for 30 år siden er den ikke stor nok til å forklare den voldsomme økningen.

Det er også tidligere vært sett på om kvinner som burde uføretrygdes holder lenger ut i jobb enn menn og på den måten får flere sykmeldinger på grunn av helseplagene. Men tvert imot viser det seg at uførheten blant menn og kvinner har hatt samme utvikling som sykefraværet. En annen forklaring mange har forsøkt seg på er at kvinnene har kommet inn i yrker eller sektorer med høyt sykefravær. Siden en større andel av de yrkesaktive kvinnene jobber i helse- og sosialtjenesten i dag enn tidligere, vil denne sammensetningseffekten isolert sett kunne forklare det økende sykefraværet blant kvinner. Men dersom man sammenligner fraværet mellom kvinner og menn som jobber i samme sektor er kvinnenes fravær fremdeles langt høyere. Tallene inkluderer heller ikke fravær på grunn av syke barn, slik at dette heller ikke kan brukes som "unnskyldning". Dette fremgår av en gjennomgang utført av forskere tilknyttet SSB. Når det gjelder sykefraværet i helse- og omsorgssektoren er dette viet oppmerksomhet i form av en egen NOU (13 : 2010).

Uten at man kommer til bunns i hvorfor kvinnene er så mye mer borte fra jobb enn menn, vil man ikke kunne få ned fraværet. Økt kunnskap om kvinnenes fravær på arbeidsplassen er nøkkelen til et redusert sykefravær i Norge. Selv om jeg ikke liker generaliseringer må vi våge å stille noen politisk ukorrekte spørsmål: Kanskje er det ikke bare en myte at kvinner oftere er stresset enn menn? Kanskje har kvinner dårligere arbeidsmoral enn menn? Eller kanskje er det slik at kvinner faktisk oftere blir syke eller sykere enn menn? Da PSU behandlet saken i går tok jeg til orde for at dette viktige temaet burde løftes opp og frem også i andre fora. For eksempel burde vi få anledning til å diskutere dette i kommunestyret.

Jeg ga også uttrykk for at man legger opp til et enormt og kjempedyrt byråkrati for å få kvinner til å møte på jobb. Det er svært tankevekkende. Jeg er usikker på hvilken effekt rådmannens tiltak vil ha, og stilte følgende spørsmål som jeg ikke fikk svar på: Når og hvordan skal dette prosjektet evalueres, og hvor mye vil det koste kommunen? Det virker som om man legger opp til å "byråkratisere" problemet i stedet for å diskutere tiltak som ganske sikkert vil bidra til å redusere det høye fraværet: Innstramminger i sykelønnsordningen og rekruttering av flere menn til kvinnedominerte sektorer.

Det første får vi ikke gjort noe med på kommunenivå, men det bør være en høyst relevant problemstilling at den norske sykelønnsordningen er altfor god. Professor i trygdeøkonomi ved Universitetet i Bergen, Kjell Vaage, mener det er sykelønnsordningen som er en av årsakene til at Norge topper statistikken over sykefravær. Ingen våger å røre ved verdens mest generøse system, hvor man får akkurat like mye penger om man er på jobb eller er syk og holder seg hjemme. Når ingen andre land i verden har det slik, er det ikke sikkert at det er vi som har den beste ordningen, sier økonomiprofessoren. Når det gjelder det andre tiltaket - flere menn inn i oppvekstsektoren og helse & omsorg - er dette noe vi kan påvirke selv. Derfor fremmet jeg forslag om at det må bli langt større fokus på å bedre kjønnsbalansen blant kommunalt ansatte. Da oppnår vi minst to ting: Større mangfold i arbeidslivet, noe som er en verdi i seg selv, og vi gjør oss mindre sårbare for sykefravær. PSU ville ikke vedta dette som et eget punkt i går, men gikk enstemmig inn for at det følger saken som et såkalt oversendelsesforslag.

HØYT FRAVÆR: Er kvinner rett og slett sykere enn menn?

KVINNESAK: At det høye sykefraværet i Norge er kvinnerelatert, har til nå vært kraftig underkommunisert.