"Kunstnerisk frihet" til å hetse?

Budstikka forsøker å gjøre saken om antisemittisme ved Nesbru Videregående skole til en sak om ytringsfrihet. Under tittelen «ytring til besvær» (lørdag 12. november) fortsetter Budstikka en viktig debatt. Det er positivt, men det pussige er imidlertid at det virker som om det i Norge er større aksept for antisemittisme og jødehets enn det er for andre former for rasisme. 

Det er for eksempel svært problematisk hva som er kommunisert ut fra skoleledelsen etter at saken ble kjent: «Det må være tillatt for en skole å ha en utstilling som representerer individenes holdninger». Med andre ord: Skolen har ingen holdning til dette. Derimot mener skolen tydeligvis at det norske samfunnet har en holdning. Skolen har argumentert med at «utstillingen reflekterer mye av det som er den norske offisielle holdningen» (!). Med andre ord: Er du jødisk elev på en norsk skole er dette noe du må regne med, da skolen kan dekke seg bak det som er den påstått offisielle holdningen i Norge. Dette er til å grøsse av. Man kan bare forestille seg hvordan jødiske elever må oppleve å bli møtt med dette.

Jeg opplever det videre som pussig at Budstikkas skribent trekker inn kunstnerisk frihet og ytringsfrihet i denne saken. Det er ingen tvil om at skoleutstillingen omhandlet en konflikt preget av vært sterke motsetninger og følelser, men nettopp derfor har skolen et særlig ansvar. Man kan i en slik situasjon – som Budstikkas skribent er inne på – oppleve ytringer som går over grensen for det anstendige og akseptable, men selv om ytringen i seg selv er forkastelig vil jeg understreke at det er skolens unnfallenhet, ansvarsfraskrivelse og dårlige unnskyldninger som er det mest problematiske ved saken. All honnør til den jødiske eleven som følte seg krenket av utstillingen og som var modig nok til å gå til media med saken. Når vi vet at Israels arabiske fiender har utslettelse av staten Israel som uttalt målsetning, bør det være forholdsvis lett å forstå at man som jødisk skoleelev kan reagere sterkt på et israelsk flagg med rødt kryss over og med påskriften «murder» skrevet baklengs.

Dette dreier seg derfor i mindre grad om kunstnerisk frihet og ytringsfrihet, selv om Budstikka forsøker å dra igang den vinklingen. Det handler om vanlig anstendighet - å male "murder" over et helt folks land, uansett hvilket, er bare usaklig uthenging av en folkegruppe - i dette tilfellet israelere, og det er vanskelig å finne ord for at man fra skolens side i utgangspunktet ikke anså dette som særlig betenkelig. En rapport bestilt av Oslo kommune stadfester et betydelig problem med antisemittisme rettet mot norske skoleelever med jødisk bakgrunn, og konkret at ett av tre jødiske barn blir utsatt for jødehets flere ganger i måneden. Rapporten stadfester også at "jøde" ofte brukes som et generelt skjellsord. Slik vil vi ikke ha det, verken i Oslo, på Nesbru eller andre steder i Asker.

Håkon Harket, forlegger og medforfatter av boken "Jødehat: Antisemittismens historie frem til i dag", mener det ikke er noen tvil om at raseriet mot staten Israel bærer preg av jødehat. Han mener krigen i Gaza har gjort at jødehatet i noen norske miljøer har kommet til overflaten og at det er klare tegn på at antisemittismen er økende i Norge. Norske medier utmerker seg ikke akkurat med overdreven formidling av jødefolkets historie - med forfølgelse og utryddelse, men når det gjelder konflikten i Midt-Østen, som Budstikka med rette omtaler som en konflikt preget av eksepsjonelt sterke følelser, regner jeg med at også Budstikka har forståelse for den ene parts behov for å kunne leve innenfor trygge grenser i eget land. Nemlig Israel.

"ISRAEL SKAL UTSLETTES": Staten Israel er omgitt av fiender på alle kanter.

JØDER ER "TERROISTER": Dette er oppfatningen blant mange muslimer og venstreradikale.