Livet har ikke vært lett for Paradise Sorouri. Hun har blitt truet med voldtekt, mottatt flere dødstrusler enn hun gidder å telle og ble etterlatt på gaten for å dø etter å ha blitt brutalt banket opp av 10 menn. Hennes «forbrytelse»? Hun dekker hodet med en baseballcap i stedet for hijab, står opp for kvinners rettigheter og er Afghanistans første kvinnelige rapper.
Himmelropende urett
I følge FN har hele 87 prosent av Afghanistans kvinner opplevd fysisk eller seksuell vold. Sorouris tekster om kjønnsbasert urettferdighet og diskriminering har fått mange til å øyne håp. Trassig rapper hun på dari om hvordan kvinner kan få kastet syre i ansiktet om de motsetter seg voldtekt, og om hvordan de som barn blir giftet bort til eldre menn og blir mannens eiendom. Han kan gjøre som han vil, til og med sette fyr på kona om hun ikke er lydig. Er du kvinne i Afghanistan har du ingen rettigheter. De som forsøker å heve stemmen blir sett på som et problem, men Paradise Sorouri vil stå opp for alle de kvinnene som ikke har noen stemme. Hun fortsetter å rappe om den himmelropende uretten som begås mot kvinner i Afghanistan.
 |
| VIKTIG STEMME: Historien til Paradise Sorouri gjør dypt inntrykk. |
Hvite, privilegerte feminister
Å heve stemmen er ikke akkurat noe problem for hvite, privilegerte kvinner her hjemme, og mange av dem samlet seg under slike vesentlige paroler 8. mars:
Mishandlet på gaten
Tilbake til Paradise Sorouri. Hun er født i Iran av afghanske foreldre, som rømte fra borgerkrigen i landet. Etter at Taliban-styret falt, flyttet familien tilbake til Herat – Afghanistans tredje største by. Der møtte hun sin forlovede Ahmed, med artistnavnet Diverse. Også han en hjemvendt flyktning. De bestemte seg for å lage musikk sammen, men det var ingen enkel oppgave – for å si det mildt. Herat er en svært religiøs by, og Sharialoven forbyr kvinner å synge. At hun var sammen med Diverse uten å være gift var også et stort problem. Hver gang de forsøkte å gå til musikkstudio sammen, ble de forfulgt av fremmede. En kveld var Paradise på vei hjem sammen med lillebroren, da 10 menn på motorsykler omringet henne og begynte å slå henne med trekøller. De ropte at hun hadde dårlig innflytelse på andre kvinner i Afghanistan. Paradise forsøkte å forsvare broren sin, men hun ble slengt fra den ene mannen til den andre og banket kraftig opp. Hun forsøkte å be folk i nærheten om hjelp, men de bare ropte at mennene burde slå henne ihjel. Hun ble funnet med klærne i filler, dekket av blod. Da hun gikk til politiet for å anmelde det som hadde skjedd, fikk hun klar beskjed: Hun burde slutte å synge. Det var da hun skjønte at ingenting ville forandre seg hvis hun forholdt seg taus.
Brente seg til døde
Bekymret for hva som kunne skje hvis de ble i Herat, flyttet paret til nabolandet Tadsjikistan i 2010, der de produserte låter og videoer om kvinners situasjon i Afghanistan. Så – i 2012 – kom det fryktelige nyheter. I Herat hadde hennes to unge kusiner brent seg selv til døde for å slippe å bli giftet bort til menn i 60-årene. Kusinene var 9 og 12 år gamle... Sønderknust vendte Paradise tilbake til Afghanistan, og spilte inn en låt til deres minne: Nalestan. Videoen til denne låten fikk oppmerksomhet over store deler av verden og fikk flere priser. Som følge av den stigende populariteten og oppmerksomheten steg også antall dødstrusler i hjemlandet. Det ble så ille at Paradise måtte holde seg innendørs i søsterens hus, som en fange. Hun og Diverse var likevel overbevist om at budskapet deres ville være mer effektivt om de ble i Afghanistan, så de flyttet nok en gang men denne gangen til Kabul.
Viktige spørsmål
Islam er ikke kompatibelt med vestlige ideer, kvinnefrigjøring og feminisme. Innvandring, migrasjon og islam er vår tids viktigste spørsmål. Det koster å fronte disse spørsmålene i offentligheten. De av oss som mener at islam ikke hører hjemme i sekulære og frie vestlige samfunn, blir møtt med utfrysing, stigmatisering og hets. Det er likevel ingenting mot hva for eksempel Paradise Sourori har blitt utsatt for. Det kan være til inspirasjon. I det minste kan vi bidra med å sette disse spørsmålene på dagsorden.
Å heve stemmen er ikke akkurat noe problem for hvite, privilegerte kvinner her hjemme, og mange av dem samlet seg under slike vesentlige paroler 8. mars:
- «Ta oss på alvor – ikke på rumpen».
- «Forsvar veldferdsstaten – privatisering tapper det offentlige».
- «Avskaff aupair-ordningen»
Mishandlet på gaten
Tilbake til Paradise Sorouri. Hun er født i Iran av afghanske foreldre, som rømte fra borgerkrigen i landet. Etter at Taliban-styret falt, flyttet familien tilbake til Herat – Afghanistans tredje største by. Der møtte hun sin forlovede Ahmed, med artistnavnet Diverse. Også han en hjemvendt flyktning. De bestemte seg for å lage musikk sammen, men det var ingen enkel oppgave – for å si det mildt. Herat er en svært religiøs by, og Sharialoven forbyr kvinner å synge. At hun var sammen med Diverse uten å være gift var også et stort problem. Hver gang de forsøkte å gå til musikkstudio sammen, ble de forfulgt av fremmede. En kveld var Paradise på vei hjem sammen med lillebroren, da 10 menn på motorsykler omringet henne og begynte å slå henne med trekøller. De ropte at hun hadde dårlig innflytelse på andre kvinner i Afghanistan. Paradise forsøkte å forsvare broren sin, men hun ble slengt fra den ene mannen til den andre og banket kraftig opp. Hun forsøkte å be folk i nærheten om hjelp, men de bare ropte at mennene burde slå henne ihjel. Hun ble funnet med klærne i filler, dekket av blod. Da hun gikk til politiet for å anmelde det som hadde skjedd, fikk hun klar beskjed: Hun burde slutte å synge. Det var da hun skjønte at ingenting ville forandre seg hvis hun forholdt seg taus.
Brente seg til døde
Bekymret for hva som kunne skje hvis de ble i Herat, flyttet paret til nabolandet Tadsjikistan i 2010, der de produserte låter og videoer om kvinners situasjon i Afghanistan. Så – i 2012 – kom det fryktelige nyheter. I Herat hadde hennes to unge kusiner brent seg selv til døde for å slippe å bli giftet bort til menn i 60-årene. Kusinene var 9 og 12 år gamle... Sønderknust vendte Paradise tilbake til Afghanistan, og spilte inn en låt til deres minne: Nalestan. Videoen til denne låten fikk oppmerksomhet over store deler av verden og fikk flere priser. Som følge av den stigende populariteten og oppmerksomheten steg også antall dødstrusler i hjemlandet. Det ble så ille at Paradise måtte holde seg innendørs i søsterens hus, som en fange. Hun og Diverse var likevel overbevist om at budskapet deres ville være mer effektivt om de ble i Afghanistan, så de flyttet nok en gang men denne gangen til Kabul.
Truet med voldtekt og halshugging
I 2015 ble det produsert en dokumentarfilm om Paradise Sorouri, noe som gjorde at hun ble enda mer kjent. På samme tid som filmprosjektet startet opp ble en kvinne med navn Farkhunda slått ihjel og satt fyr på av en rabiat mobb, etter falske anklager om at hun hadde brent Koranen. De daglige truslene mot Sourori økte også i omfang, og hun begynte å frykte for sin egen sikkerhet. Mange menn beskrev hvordan de ønsket å voldta og halshugge henne mens kjæresten Diverse så på, og noen ga uttrykk for at de ville kaste syre i ansiktet på henne om de noen gang traff henne i virkeligheten. Paradise og Diverse rømte derfor til Tyskland, dit de ankom sammen med en million andre migranter fra Midt-Østen. I dag er paret basert i Berlin, der de fortsetter å produsere musikk og videoer. Hun er fast bestemt på å fortsette kampen – ikke bare for Farkhunda – men for alle Farkhundaene.
Seksualisering av småjenter
Avslutningvis et skjevt blikk på vår egen perspektivløse andedam: I gårsdagens Dagbladet leste jeg et innlegg av den somaliske samfunnsdebattanten Amal Aden, der hun fortalte at hun hadde sett en liten jente med hijab i barnevogn. Aden spør hvordan noen kan dekke til et så lite barn. I Norge. I et av verdens mest likestilte land. Små jenter i Norge opplever at deres brødre kan gå i T-skjorte og shorts, mens de selv blir dekket fra topp til tå. Små jenter blir seksualisert, og det er på med hijaben så fort de skal ut døren hjemme. Storsamfunnet bryr seg ikke, og folk på venstresiden er motstandere av et forbud.
Av med hijaben!
De siste månedene har en rekke iranske kvinner risikert liv og helse ved å kaste hijaben i offentligheten. Bilder spres i sosiale medier med emneknaggen #Girlsofrevolutionstreet. – Vi kjemper mot det mest synlige symbolet på undertrykking, sier aktivist Masih Linejad.
Her hjemme bæres den forholdsvis rabiate og ufine samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali rundt på gullstol av venstresiden. Hun har vært invitert både til 8. mars-arrangementer og til Nobels fredssenter. Hun har tidligere gitt åpent uttrykk for at hun har fordommer mot muslimske jenter som ikke bruker hijab. Selv bruker hun en konservativ form for hijab, som dekker alt hår. Denne varianten av hijab er populær blant islamister. Det er rimelig provoserende.
I 2015 ble det produsert en dokumentarfilm om Paradise Sorouri, noe som gjorde at hun ble enda mer kjent. På samme tid som filmprosjektet startet opp ble en kvinne med navn Farkhunda slått ihjel og satt fyr på av en rabiat mobb, etter falske anklager om at hun hadde brent Koranen. De daglige truslene mot Sourori økte også i omfang, og hun begynte å frykte for sin egen sikkerhet. Mange menn beskrev hvordan de ønsket å voldta og halshugge henne mens kjæresten Diverse så på, og noen ga uttrykk for at de ville kaste syre i ansiktet på henne om de noen gang traff henne i virkeligheten. Paradise og Diverse rømte derfor til Tyskland, dit de ankom sammen med en million andre migranter fra Midt-Østen. I dag er paret basert i Berlin, der de fortsetter å produsere musikk og videoer. Hun er fast bestemt på å fortsette kampen – ikke bare for Farkhunda – men for alle Farkhundaene.
Seksualisering av småjenter
Avslutningvis et skjevt blikk på vår egen perspektivløse andedam: I gårsdagens Dagbladet leste jeg et innlegg av den somaliske samfunnsdebattanten Amal Aden, der hun fortalte at hun hadde sett en liten jente med hijab i barnevogn. Aden spør hvordan noen kan dekke til et så lite barn. I Norge. I et av verdens mest likestilte land. Små jenter i Norge opplever at deres brødre kan gå i T-skjorte og shorts, mens de selv blir dekket fra topp til tå. Små jenter blir seksualisert, og det er på med hijaben så fort de skal ut døren hjemme. Storsamfunnet bryr seg ikke, og folk på venstresiden er motstandere av et forbud.
Av med hijaben!
De siste månedene har en rekke iranske kvinner risikert liv og helse ved å kaste hijaben i offentligheten. Bilder spres i sosiale medier med emneknaggen #Girlsofrevolutionstreet. – Vi kjemper mot det mest synlige symbolet på undertrykking, sier aktivist Masih Linejad.
Her hjemme bæres den forholdsvis rabiate og ufine samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali rundt på gullstol av venstresiden. Hun har vært invitert både til 8. mars-arrangementer og til Nobels fredssenter. Hun har tidligere gitt åpent uttrykk for at hun har fordommer mot muslimske jenter som ikke bruker hijab. Selv bruker hun en konservativ form for hijab, som dekker alt hår. Denne varianten av hijab er populær blant islamister. Det er rimelig provoserende.
Viktige spørsmål
Islam er ikke kompatibelt med vestlige ideer, kvinnefrigjøring og feminisme. Innvandring, migrasjon og islam er vår tids viktigste spørsmål. Det koster å fronte disse spørsmålene i offentligheten. De av oss som mener at islam ikke hører hjemme i sekulære og frie vestlige samfunn, blir møtt med utfrysing, stigmatisering og hets. Det er likevel ingenting mot hva for eksempel Paradise Sourori har blitt utsatt for. Det kan være til inspirasjon. I det minste kan vi bidra med å sette disse spørsmålene på dagsorden.
Videoen "Nalestan" finner du her:
Og her er en video til med Paradise og Diverse:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar