Politikere, legevakt og fastleger

Vi politikere beslutter ofte om forhold og temaer vi vet lite om. Som saken om ansvarsfordeling mellom Asker og Bærum legevakt og fastlegene, som kommunestyret i Asker behandlet i slutten av mai. Det politiske engasjementet synes å stige proporsjonalt med fallende kunnskapsnivå. 

Jeg advarte mot å "hauge på" med føringer og vedtak om fastlegene uten at man vet mer om konsekvens og økonomi, og ser av debatten i vår lokalavis at mange er enig med meg.

Jeg er ingen stor tilhenger av at politikere uten fagkompetanse og innsikt skal gi detaljerte politiske føringer om hvordan bestemte yrkesgrupper skal innrette virksomheten. Derfor stemte Frp imot flere punkter i innstillingen i saken. Det virker underlig å si at bare man får økt andelen fastleger på legevakten vil man ”sikre tilstrekkelig kompetanse”. Mener flertallet at kompetansen i dag er utilstrekkelig? Hvordan vil det slå ut med fastleger som bare er ”innom”? Jeg forutsetter at legevakten har den kompetansen legevakten skal ha, innenfor krav i lov og forskrift. Det må våre innbyggere kunne ha tillit til. Det var interessant å lese innstillingen fra komité Helse- og omsorg, som ikke hadde vært særlig beskjedne med føringer, krav og forventninger til fastlegene. Hva blir det neste - at fastlegene også burde garantere lavt sykefravær, sunn mat og godt vær? Det er nesten ingen grenser for hva man politisk ønsker å dytte inn i fastlegeordningen, i tillegg skal fastlegene øke tilstedeværelsen på legevakten – da trolig etter den utvidede åpningstiden for fastlegekontorene som politikerne også ønsker seg. Fastlegene tildeles stadig flere oppgaver, og kapasiteten begynner å bli kritisk. De nye fraværsreglene i skolen er et godt eksempel på politiske vedtak som øker arbeidsmengden hos fastlegene. Det er forøvrig en merkverdighet at egenmelding aksepteres ved sykefravær i arbeidslivet men ikke i skolen. Ikke engang fra foreldrene. I stedet for å klage på manglende kapasitet og tilgjengelighet i fastlegeordningen, noe som er et resultat av politiske føringer, bør det gjøres en gjennomgang med tanke på å frigjøre kapasitet til kjernevirksomheten – nemlig pasientbehandling. Nyutdannede leger ønsker ikke å bli fastleger. Det er et signal vi bør ta på alvor.

PROBLEMATISK: De aller fleste er fornøyd med fastlegeordningen, som ikke nødvendigvis blir enda bedre ved at politikere og helsebyråkrater lesser på med stadig nye oppgaver. Snarere tvert imot.

Politikerne fikk det politidistriktet de ønsket

Alle partiene i Asker formannskap, med ordfører Lene Conradi i spissen, har gått inn for at Asker og Bærum politidistrikt skulle slås sammen med Oslo. Alle unntatt Fremskrittspartiet.
Det var derfor noe overraskende at ordføreren nå er bekymret over konsekvensene av noe hun selv gikk inn for, og som Frp advarte mot.

I dag begynner vi å se konsekvensene av at Asker og Bærum politidistrikt er innlemmet i Oslo:
Tallet på pågripelser er kraftig redusert etter grepene som ble gjort i slutten av april som følge av politireformen. Arresten og operasjonssentralen i Sandvika er lagt ned, og Asker, Bærum og Majorstua politistasjoner er slått sammen til én geografisk driftsenhet.

Presset igjennom

Hva som skjer med politiet i Røyken og Hurum når de blir en del av Asker kommune, virker dessuten helt i det blå. Uansett vil den økte avstanden til arresten i Oslo som følge av kommunesammenslåingen mellom Asker, Røyken og Hurum i 2020 være uheldig. Det interessante er for øvrig at det er de samme politikerne som gikk inn for en sammenslåing av Asker og Bærum politidistrikt, som presset frem en kommunesammenslåing helt uten folkelig forankring og støtte i Asker. Det er svært vanskelig å se at en sammenslåing av Oslo med Asker og Bærum politidistrikt skal være forbundet med fordeler for befolkningen i våre to kommuner. Det er heller ikke lett å få øye på de økonomiske gevinstene.

Innkjøringsproblemer?

«Innkjøringsproblemer», heter det hos politiledelsen. Vi vet at holdningen på tjenestemannsnivå er en annen. Frp hadde en god dialog med de tillitsvalgte i politiet før saken ble politisk behandlet i Asker og Bærum. Frp kunne ikke støtte at Asker og Bærum politidistrikt ble lagt under Oslo politidistrikt da saken var til behandling i formannskapet i Asker i april 2015. Hverken Asker eller Bærum er bydeler i Oslo, og det ville derfor ikke være naturlig at vi ble innlemmet som en del av Oslo politidistrikt, mente Frp. Vi uttrykte videre vår bekymring for omfanget av et politidistrikt bestående av Oslo, Asker og Bærum. Frp støttet de politifaglige vurderingene til Politiets Fellesforbund og mente derfor at Asker og Bærum politidistrikt skulle etablere et felles distrikt med Nordre og Søndre Buskerud.
Dette var som å snakke for døve ører, og vårt forslag fikk bare vår ene stemme. Dette betyr: Alle de andre partiene gikk inn for den modellen vi nå har fått.

Politikerne fikk det som de ville

Jeg leser i Budstikka at lokalpolitikere og ansatte på grunnplanet har fryktet konsekvensene av at Asker og Bærum i praksis er blitt slukt av Oslo politidistrikt.
Vel – vi vet at de ansatte har vært og er bekymret, men det er vanskelig å få øye på samme bekymring hos våre lokale politikere. Det var jo dette de ønsket! Så vidt jeg vet – og det er bare å sjekke protokollen fra formannskapsmøtet – var det bare én politiker som uttrykte bekymring og ikke støttet denne sammenslåingen: Undertegnede.

Konsekvenser

Noen av konsekvensene er konkret målbare. Som nedgangen i antall pågripelser. Jeg registrerer at det snakkes om innkjøringsproblemer og at det er noe uenighet om tallene, men uansett er nedgangen dramatisk. Jeg er rimelig sikker på at kriminaliteten i distriktet ikke plutselig har blitt borte. Det er mer nærliggende å tro at forklaringen kan være utydelig ledelse, mindre lokalkunnskap og mindre nærvær. Det hjelper lite med gode intensjoner i en reform om resultatene viser det motsatte. Jeg håper selvsagt at dette går seg til. Det jeg reagerer på er at sentrale politikere enten later som om dette var noe man ikke så. Eller verre: At man faktisk ikke så det og bare kjørte på.
Hadde kanskje ikke hjulpet å gå til Specsavers, men man burde ha hørt mer på Frp.

ØNSKET SAMMENSLÅING: De folkevalgte i Asker har fått akkurat det politidistriktet de ville ha...

Det er nok nå

Det har vært en forsommer preget av terror, men våre politiske ledere vil ha oss til å ”fortsette som før” og ”leve våre liv” som om ingenting har hendt. Borgermesteren i London mener sågar at terror er noe vi må ”venne oss til” og at det er en del av det å bo i en storby. Vel – kanskje i muslimske land. Men ikke her. Er det noe vi ikke trenger nå, er det å fortsette som før. Neste gang kan det være min eller din familie som blir rammet.

Jeg tror folk flest er mektig lei av standardresponsen på terror. Selv er jeg drittlei av fornektelser, innholdsløse floskler, holde hender, farging av profilbilder på facebook i de rammede landenes flaggfarger, og standard kondolanser fra våre politiske ledere mens mantraet gjentas:” Vi står sammen”. ”Terroristene må ikke vinne”. ”Sammen er vi sterke”.

Terroristene gir blaffen
De som har en annen og mer realistisk tilnærming blir fort stemplet som ”splittende” og blir beskyldt for å løpe terroristenes ærend: Det er akkurat dette de ønsker – ikke sant? Vel – tenk over dette: Terroristene gir blanke f... i om vi står sammen eller ikke. De gir fullstendig blaffen i hvor mange minnestunder, veldedighetskonserter eller fakkeltog vi arrangerer mot hat og vold. Terroristene ønsker oss døde. De ønsker å slakte de vantro. I Manchester viste de dette på en effektiv måte ved å gå etter de unge døtrene våre. Barn og unge jenter som var konsert med sitt store idol.

Ingen svar
Etter at terroren rammet Manchester var borgermesteren i byen raskt ute med mantraet ”Business as usual”. Vel – det er neppe business as usual for de som ble drept eller familiene deres. Det er egentlig ikke noe vanlig ved dette i det hele tatt. Siden 2014 har hundrevis av europeere mistet livet i terroraksjoner begått i islams navn. At noen tar til orde for å ”fortsette som før” synes jeg er både uheldig og provoserende. Hvis det å fortsette som før er ”svaret” – vel – da har man ikke noe svar.

Kom med flyktningstrømmen
Det kan være liten tvil om at Europas politiske ledere har gjort altfor lite altfor sent for å møte trusselen, som også har sammenheng med en utrolig naiv og feilslått innvandrings- og integreringspolitikk. Mange av terroraksjonene er utført av folk som er født og/eller oppvokst i vestlige land og som hater det samfunnet som ga dem muligheten. Mange av terroristene som har slått til mot mål i Europa har sågar flyktningbakgrunn. De som advarte mot dette ble latterliggjort, frosset ut eller bare ignorert. Så sent som i 2015 ble påstander om at terrorister kunne komme seg til Europa med flyktningstrømmen, avfeid som grunnløse. Manges pipe har fått en annen lyd i dag.
Leder for Europeisk senter for strategisk etterretning og sikkerhet (ESISC), Claude Moniquet, har uttrykt det slik: ”Den islamske staten har ikke behov for å eksportere krigere til Europa fordi de importerer krigere fra Europa”.

Ansvar
Mange av dagens politiske ledere i Europa har et medansvar for utviklingen, men ”Business as usual” – ”fortsette som før” innebærer en enorm ansvarsfraskrivelse. Disse lederne bør ikke gjenvelges. Vi trenger handlekraft og endring, men for å få til det mener jeg det er helt avgjørende at vi erkjenner to helt grunnleggende ting:
1) Terroraksjonene har noe med islam å gjør
2) Innvandringspolitikken er en relevant faktor

Troverdig politisk lederskap?
Mange av våre politikere er også nøye med å understreke at dette ikke er en ”krig”, men det stemmer heller ikke. Det er en krig mot vår levemåte, våre verdier og vår kultur, og vi trenger ikke politikere som benekter dette. Vi trenger politikere som er tydelige og klare på at vi kan vinne krigen mot islamistene. Jeg er en slik politiker. Skal vi vinne denne kampen er det viktig at vi velger folk til å representere oss som tar innover seg de to punktene over. De som mener at ”svaret” er å fortsette som før må leve i den tro at dette går over av seg selv. Vel – det gjør det ikke. Dette ondet bekjempes bare om vi aktivt går inn for endringer basert på erkjennelser våre politiske ledere til nå ikke har vært villige til eller i stand til å gjøre. Da har vi to muligheter: Enten velge de samme politikerne en gang til, eller velge politikere som med større troverdighet vil stå opp for våre verdier, vår kultur og vår måte å leve på.

NOK ER NOK: Det må drastiske endringer til for å bekjempe islamistisk terror, og endringene må være basert på erkjennelser man så langt ikke har vært villig til å gjøre.

Ikke gi penger til tiggere!

Det er sommer, og tiggersesongen er over oss. En utbredt misforståelse er at man gjør en god gjerning når man slenger noen mynter i tiggerkoppen.

Men hvis du gir til tiggere, kan du være med på å finansiere organisert kriminalitet. Dessuten bidrar du til at mennesker blir sittende fast i den fattigdomsfellen det er å leve av tigging.
Mange så trolig NRK Brennpunkt-dokumentaren «Lykkelandet» i våres. Programmet avdekket at bakmenn håver inn millioner på prostitusjon, narkotika og organisert vinningskriminalitet i Bergen. NRK fulgte «tiggermiljøet» i byen i over to år, og fant et stort rumensk nettverk som henger tett sammen.

Kriminelle nettverk
Det er ingen grunn til å tro at det er mye annerledes andre steder. Gjennom flere år har organiserte kriminelle nettverk vist evne og vilje til å profittere på egne landsmenns sårbare situasjon, og det er i dag få formelle hindre for å transportere rumenske borgere til Norge i den hensikt å utnytte dem. Både Kripos og Kirkens Bymisjon har tidligere påvist at deler av tiggingen i Norge har vært organisert.
Lederen for romfolkets egen interesseorganisasjon i Romania (National Agency for Roma), Daniel Vasile, mener tigging bidrar til stigmatisering av romfolk, tigging sementerer fattigdom og tigging medfører at barn må avbryte utdannelsen.
Vi må slutte med en naiv tilnærming til et utenlandsk tiggermiljø som kynisk bedriver menneskehandel og kriminalitet.

Naivt
Kripos-rapporten «Trender og utfordringer i den organiserte kriminaliteten» fra 2014 sier følgende: «Oslo politidistrikt har avdekket en rekke forhold hvor det er sammenheng mellom tigging og vinningskriminalitet. Personer som driver med tigging, er også siktet/dømt for vinningskriminalitet og/eller det har fremkommet at de bor eller oppholder seg på de samme stedene som personer som utøver vinningskriminalitet, og hvor det også oppbevares tyvgods. De samme miljøene knyttes til grove tyverier og ran av smykker fra eldre.» Godhjertede og naive nordmenn bidrar til å opprettholde denne aktiviteten. 

Ikke bærekraftig
Flertallet av tiggerne er ikke individer som har havnet i midlertidige vanskeligheter. Dette er mennesker som har tigging som hovedgeskjeft og som baserer seg på inntektene som tiggingen gir. Gir du penger til tiggere, vil du bidra til at tiggingen fortsetter. Du vil også bidra til at stadig flere tiggere kommer til Norge fordi det finnes et lukrativt marked for tigging.
Tilgang på kontanter gjør at tiggerne fortsetter å leve sine liv på gater og torg. Det er ingen bærekraftig tilværelse, og det er et langt bedre alternativ å gi penger til hjelpeorganisasjoner som jobber med denne problematikken.
Det bør være et felles mål å få tiggerne vekk fra gatene.

Bidrar til rus og overdoser
I tillegg til de organiserte kriminelle nettverkene, er det også problemstillinger knyttet til rus.
Undersøkelser viser at tigging går til å finansiere forbruk av narkotika og andre rusmidler. Det ønsker du heller ikke å bidra til.
Politiet rapporterer om overdosedødsfall der det viser seg at en stor del av pengene som er brukt på stoff kommer fra tigging.
Å gi penger til tiggere er ingen godhjertet handling. Det kan tvert imot ha fatale konsekvenser.

Større bevissthet
Jeg appellerer til større bevissthet rundt problemstillinger knyttet til tigging. Det bør være enkelt å avstå fra å gi penger som holder tiggerne på gaten, og heller la den sosiale samvittigheten få utløp på andre og bedre måter.
Gi gjerne til hjelpeorganisasjoner som kan bidra til å få tiggerne bort fra gatene. Det er en mye bedre måte å hjelpe på. For hjelpe bør vi, men ikke ved å bidra til et uverdig liv med kriminalitet og rus. Ved å fjerne markedet for tigging blir det triveligere for oss alle. Markedet – det er oss. Det er du og jeg. Du kan velge om du vil være med på å opprettholde det.

IKKE GI PENGER: Du bør tenke deg om to ganger før du gir penger til tiggere.