onsdag 9. september 2015

Ekstraordinær kveld om ekstraordinært mottak av flyktninger

Saken om ekstraordinært mottak av flyktninger i Asker, som kommunestyret sluttbehandlet i går, har vært lærerik på godt og vondt. Dessverre mest på vondt. Hovedlærdommen har vært at det er forbundet med ganske store personlige omkostninger å ha en tilnærming som går på tvers av det irrasjonelle flertallet i en sak med sterke følelser i sving og der mange aktører forsøker å overgå hverandre i godhet og humanisme. Dessverre overgår man hverandre også i naivitet.

I mitt hovedinnlegg fra kommunestyrets talerstol fant jeg grunn til å understreke overfor mine folkevalgte kollegaer at jeg er en like stor humanist som dem. Om noen skulle være av en annen oppfatning, ba jeg dem være ærlige nok til å si det til meg ansikt til ansikt etter møtet.

Verbale og ekte egg
Jeg har opplevd verbal eggkasting fra kommunestyrets talerstol og i formannskapet. Jeg har opplevd at det har blitt benyttet uttrykk og gitt karakteristikker  uten at ordfører har påtalt ordbruken, og jeg har fått kjeft av syvende far i Budstikka-huset, Andreas Gjølme, på lederplass. Jeg vil si at det har vært interessant med en titt bak den dannede Asker-fasaden. I sommer opplevde jeg også å få kastet ekte egg på husveggen hjemme. Jeg har opplevd at det har blitt benyttet uttrykk og karakteristikker som man vanligvis ikke opplever i debatter om andre temaer, og at politikere i andre partier har en sterkt trang til å ville innsnevre rammen for fri debatt ved å gi uttrykk for at enkelte spørsmål ikke bør stilles og at noen tilnærminger strengt tatt ikke burde være lov. Det er en spesiell tid for det offentlige ordskiftet.

Nyttig lærdom
Jeg sa at denne saken har vært lærerik. Så hva har jeg lært?
  • Jeg har lært at fakta ikke betyr noe i denne sammenhengen
  • Jeg har lært at dette er et område der de andre partiene ser bort fra økonomi
  • Jeg har lært at man nærmest blir demonisert om man forholder seg til denne situasjonen i et større perspektiv med langsiktige linjer og tenker konsekvens
  • Jeg har lært at folk som ikke ønsker å gå til grunne i dumsnillhet offentlig stemples som nærmest verdiløse

Nei til økt mottak

Det er en spesiell tid for det offentlige ordskiftet, og i et slikt klima er det krevende å holde hodet kaldt. Jeg forsøker likevel å gjøre det. I går ble Fremskrittspartiet i Asker nedstemt igjen når det gjelder økt mottak av flyktninger. Vi kan ikke gå for en økning, men forholder oss til de vedtakene som allerede gjelder for bosetting, og som Frp i Asker har stilt seg bak. Jeg beklager sterkt at det politiske flertallet (= alle andre partier) nå har valgt å oppheve prinsippet om at tallet for bosetting i Asker skal inkludere familiegjenforening. Nå er ikke lenger familiegjenforening inkludert, hvilket betyr at antallet som skal bosettes reellt sett blir en god del høyere. Jeg konstaterer at det dermed ikke lenger er enighet om bosettingspolitikken i Asker. Dette kan ikke Frp være en del av.
Jeg beklager også sterkt at det politiske flertallet (= alle andre partier) har valgt å fjerne formannskapets forutsetning fra vedtaket i mai, om en kostnadsanalyse for å avklare om de statlige tilskuddsordningene dekker kommunens kostnader. Det betyr at man ikke lenger er interessert i å få vite noe om kostnadene, og man er ikke interessert i forstyrrende fakta.

Perspektivløst
Vi mener - fremdeles - at det beste er å hjelpe flyktningene i nærområdene. Det er der den virkelige krisen utspiller seg. De rike gulfstatene har stengt sine grenser, men det er store leire i Jordan og Libanon. De trenger hjelp. Det er der de reelle flyktningene befinner seg, og de står nå i fare for å sulte ihjel. Her hjemme tror de andre partiene at vi frelser verden ved å ta imot 8000... Det er rimelig perspektivløst.
Vi mener at flerttallet begår en stor feil, men vi innser at dette - dessverre - er en tapt sak for oss i denne runden. Det må vi bare forholde oss til. Vi har ikke ansvar for vedtak fattet mot vår vilje, men Frp i Asker vil være med på å gjøre det beste ut av den ekstraordinære situasjonen vi er inne i. Vi fremmet derfor et forslag i kommunestyret for å få flyktningene, som uansett kommer, godt bosatt. 

Konstruktivt forslag
Vi foreslo at kommunen tilbyr å finansiere utbedringer i eksisterende boliger, slik at flere boligeiere kan leie ut deler av boligarealet. Omfanget av utbedringene vil reflektere "bindingstiden" kommunen vil kunne kreve. På denne måten kan et større antall boliger bli tilgjengeliggjort på en mer smidig måte enn om kommunen skulle bygge selv. Det kan etableres en avtale mellom den enkelte boligeier og kommunen. Slik kunne kommunen forplikte seg mer når man først går ut og henvender seg til privatmarkedet. Det kunne også knyttes ekstra tjenester til ordningen, i form av ulike former for oppfølging. Dette fremstår som en god idé, tenkte vi. Det gjorde ikke de øvrige partiene. Utrolig nok ble forslaget vårt stemt ned.

Flertallet vil ikke vite
Vi fremmet også forslag om at Asker kommune skulle melde seg inn i det såkalte beregningsutvalget for flyktninger, et utvalg sm kartlegger kommunenes gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Utvalget består av representanter fra kommune og stat, og er ledet av Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi). Heller ikke dette syntes de øvrige partiene det var noen vits i å gå for. Med andre ord: Man vil helst ikke vite. OK. På en eller annen måte bør vi kanskje få synliggjort hvordan det går med integreringsarbeidet i Asker, tenkte vi. Derfor foreslo vi at følgende skulle rapporteres i de såkalte tertialrapportene: Hvor mange av kommunens "kvote" er bosatt hittil i året (kommunale og private leide boliger), hvor mange deltar på introduksjonsprogrammet, hvor mange familiegjenforeninger har skjedd hittil i året, og hvor mange har flyttet til Asker fra andre kommuner og som fortsatt er i femårsløpet etter ankomst. Heller ikke dette syntes de øvrige partiene det var interessant å få vite noe om. Så de stemte det ned. Jeg tror jeg kan si at gårsdagens møte var den mest selsomme kvelden jeg har opplevd i kommunestyret. Dette var periodens siste møte, og derfor "siste kvelden med gjengen". Og for en gjeng.



IKKE SÅ HELDIGE: For hver flyktning i Norge kan vi hjelpe 27 i nærområdene. Det er ingen tvil om hva som gir størst effekt. Likevel vil de andre partiene redde verden ved å ta imot 8000 i Norge. Flyktningene på bildet var ikke så heldige.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar