Innvandringsdebatten forsøples ofte av at folk på venstresiden drar rasistkortet. Det skal lite til for å bli stemplet som rasist dersom man gir uttrykk for at ikke alle sider ved den store fremmedkulturelle innvandringen til Norge er like bra for samfunnet vårt. Da blir det vanskelig å diskutere, men jeg tar gjerne den intellektuelle utfordringen med å forklare hvordan jeg som liberalist kan argumentere mot innvandring. Det finnes nemlig mange gode argumenter, og jeg skal her ta for meg de viktigste og mest prinsipielle:
Mange tror at den store tilstrømningen av fremmedkulturelle til landet vårt de siste 30 - 40 årene har vært uttrykk for fri innvandring, men i liberalistiske termer har ikke dette noe som helst med fri innvandring å gjøre. Innvandring til et velferdssamfunn vil nemlig alltid inneholde elementer av tvang og konfiskasjon av den opprinnelige befolkningen sin eiendom. Dermed kan det ikke være snakk om fri innvandring.
I et samfunn der eiendom og andre verdier overveiende er i privat eie er holdningen til innvandring klar: De nåværende private eierne vil naturligvis ikke gjøre valg som ødelegger deres eiendom eller reduserer dennes verdi. Den amerikanske filosofen og økonomiprofessoren Hans-Hermann Hoppe illustrerer dette ved å fortelle hvordan en eneveldig konge ville satse på å beholde rike og velutdannede borgere, mens han ville landsforvise boms og kriminelle. Motsatt vil velutdannede og rike være velkomne, mens boms og kriminelle vil bli utestengt. På den måten sikrer kongen at rikets indre verdi stiger.
Velferdsstaten har derimot et helt annet syn på ting: I den sosialdemokratiske velverdsstaten er bomsen mer verdt enn direktøren. Velferdsstaten er nemlig god på å forsørge latsabber og døgenikter, og hjelp til de svake er et suksesskriterium for velferdsstatens politikere. Disse verdiene vil avspeiles på innvandringen, der fattige fra hele verden vil bli hilst velkommen i behandlersystemet. Jo flere fattige, analfabeter og uutdannede, jo flere suksesser vil politikerne kunne levere!
Men så skjer det uunngåelige - at velferdsstatens politikere får panikk når de oppdager at de ikke kan forsørge hele verden. I stedet for å slutte med å agere forsørgere for de fattige, setter man kvoter og begrensninger på hvor mange man vil ta inn i landet. Den absurde konsekvensen av dette blir da at om det for eksempel kommer en amerikansk datamilliardær og gjerne vil etablere seg i Norge, så vil han bli avvist! Likhet er nemlig hellig for velferdsstaten, derfor vil den ikke akseptere at innvandrere som kan klare seg selv gis anledning til å utnytte denne fordelen men vil insistere på at milliardæren skal stille seg i den samme køen som alle som venter på å bli forsørget. Med dette krenkes stort sett alle liberalistiske prinsipper.
Den innvandringen vi opplever er slett ikke fri, men påtvungen. De færreste private nordmenn vil åpne hjemmene sine for analfabeter fra den tredje verden. Når våre bedrifter nærmest skjelles ut for ikke å ansette flere såkalte "nye landsmenn" er ikke dette et uttrykk for at samfunnet er liberalistisk og arbeidsgiverne er rasister. Tvert imot er det snakk om at velferdsstaten skal ha noen suksesser å vise til på bekostning av arbeidsgivernes selvbestemmelsesrett! Staten vil dermed pålegge arbeidsgiverne å åpne døren for mer eller mindre tilfeldige utlendinger. Det er mange arbeidsgivere som er meget fornøyd med sin arbeidskraft av utenlandsk opprinnelse, og derfor er det ingen som helst grunn til å gjøre ansettelse av innvandrere til en politisk sak! Den arbeidskraften som ikke blir ansatt er jo prinsipielt ikke brukbar. Dersom arbeidsgivere skal presses til å ansette alle former for innvandrere gjennom pekefingre fra skattebetalerfinansierte råd og utvalg, er det jo nettopp snakk om tvungen innvandring.
Når det stadig vekk blir ført kampanjer mot rasisme og fremmmedhat, betyr dette at staten bruker skattebetalernes penger på å overtale borgeren til å åpne døren for alle - inkludert lykkejegere og lommetyver. Men det finnes jo massevis av eksempler på at nordmenn og innvandrere kommer helt utmerket ut av det med hverandre, så hvorfor i all verden skal dette gjøres til en politisk oppgave? Hvis det er slik at de fremmede er ønsket er det vel ingen grunn til å føre kampanjer? Mange utlendinger og fremmedkulturelle integrerer seg helt utmerket uten statlig innblanding. Hvorfor skal staten da produsere integreringslover, handlingsplaner og andre planer? Dersom en innvandrer ikke kan integreres i Norge uten hjelp av velferdsstaten - ja da hører han eller hun ikke til i Norge. Da er innvandringen ikke fri men påtvunget av statsmakten.
Når flyktninger ankommer Norge skal saken deres vurderes og det skal avgjøres om de får bli. Ut fra liberalistiske prinsipper er det i og for seg unødvendig å vurdere om en flyktning er en flyktning - da vi som liberalister er for fri innvandring. Hvis en flyktning mener at Norge er det landet som kan tilby sikkerhet, har han eller hun lov til å slå seg ned her i likhet med alle andre mennesker som finner grunn til å flytte til Norge. En restriktiv innvandringspolitikk er egentlig en grov krenkelse av menneskers frihet.
Liberalismen går inn for fri innvandring under forutsetning av at det ikke eksisterer noen velferdsstat. Innvandring til en velferdsstat er nemlig tyveri av den eiendom og de verdier som den opprinnelige befolkningen har bygget opp. Dyktige og kompetente innvandrere finner også andre land der deres evner blir belønnet, noe de ikke gjør i Norge. I stedet får velferdsstaten det nederste sjiktet av analfabeter og snyltere, som hele det klientbaserte behandlersystemet vil fordele samfunnets oppbygde verdier og rikdom på. For å vende tilbake til eksemplet med den eneveldige kongen: Rikets indre verdi faller med den store innvandringen av analfabeter og lavtlønnsarbeidere, men dette faktum er velferdsstaten likegyldig til. Suksesskriteriene er klart forskjellige for en liberalist og en sosialist.
For liberalisten er det ikke innvandringen som er problemet - det er velferdsstaten som er skurken. Hvis de som kommer til Norge automatisk blir med i velferdsstaten kan vi ikke ha fri innvandring. Det ville i så fall betydd at svært mange mennesker med lav kompetanse hadde flyttet hit og mottatt mer i ytelser fra staten enn de bidro med til samfunnet i form av arbeid. Velferdsstaten og fri innvandring er rett og slett ikke kompatible med hverandre, mens fri innvandring uten velferdsstat er positivt både for dem som velger å flytte til et nytt land, og så lenge de får seg jobb og klarer seg selv er det positivt for det landet de flytter til siden det er produktive jobber som fører til økt velstand.
Grunnen til de mange problemene og utfordringene knytttet til innvandringen til Norge, er at den ikke er fri. Hadde Norge hatt fri innvandring ville svært mange mennesker aldri ha kommet hit, mens det til gjengjeld kanskje hadde kommet en rekke andre mennesker som hadde sklidd ganske rett inn i samfunnet vårt uten behov for antirasismekampanjer eller integreringslover. Som liberalist ser jeg ikke på innvandring som noe problem så lenge den er fri. Man trenger bare å kaste et kjapt blikk på statsbudsjettet og ta en nærmere titt på NAV for å se at innvandringen slett ikke er fri. Velferdsstatens tvungne innvandring kan ingen liberalist være tilhenger av, da denne ikke har noe som helst med liberalismens syn på fri innvandring å gjøre.
Fri innvandring til Norge kan riktignok være negativt for noen nordmenn på kort sikt da det blir mer konkurranse om jobbene. Men den konkurransen kan samtidig være med på å presse prisene på varer og tjenester ned, noe vi alle tjener på som forbrukere og er bra for landets konkurranseevne. Det er derfor ikke rart at fagbevegelsen i Norge er motstander av fri innvandring. Fagbevegelsen har aldri vært tilhenger av konkurranse. Kampen mot "sosial dumping" har ikke noe som helst med solidaritet å gjøre, men er et uttrykk for ren og usminket egeninteresse og en fordekt kamp mot fri innvandring. Innvandringen bør etter fagbevegelsens syn heller skje innenfor et klientbasert behandlersystem i en skattefinansiert velferdsstat. Her ligger problemet.
FRI INNVANDRING: Som liberalist er jeg tilhenger av fri innvandring så lenge den er fri i ordets rette forstand.
Denne artikkelen er suveren! Burde vært utlagt i massemedia, slik at alle kunne lese den! Enig i hvert ord her!
SvarSlett