Liv laga for toppidretten?

Idretten ble en av de store budsjettvinnerne da Handlingsprogrammet for 2012 – 2015 ble vedtatt i kommunestyret tirsdag. Vi gjør en betydelig satsing på idrett, selv om Askers Grønne Venner (AGV) gjorde sitt beste for å torpedere både skianlegg på Solli og halvering av halleien på seniornivå.

Halleien har vært et stadig tilbakevendende tema de siste årene. Mens treningsaktivitet i regi av lag og foreninger for barn og unge i aldersbestemte klasser har vært gratis har lagene betalt massivt for ordinære treninger, kamper og aktiviteter på seniornivå. Dette har særlig rammet toppidretten, der utøverne naturligvis er avhengig av å trene ofte for å hevde seg på nasjonalt toppnivå. Jeg er derfor svært glad for at et stort flertall i kommunestyret nå har sett at prispolitikken må endres.

Det var imidlertid ikke alle som syntes det var noen god ide å halvere halleien for voksne, og særlig ikke for toppidretten. Argumentene kjenner vi fra tidligere: Toppidretten klarer seg godt selv, og det er ingen kommunal oppgave å legge til rette for toppidrett. Jeg må innrømme at jeg av og til får inntrykk av at noen politikere rett og slett ikke liker toppidrett, og det er i og for seg en ærlig sak. Men da bør man være så ærlig at man innrømmer dette fremfor å bruke vikarierende argumenter. Diskusjonen dreier seg nemlig om hvorvidt man i det hele tatt ser noen verdi i at det utøves idrett på nasjonalt toppnivå i Asker. Det er en ærlig sak å si at man ikke ser noe poeng i det.

Mener man derimot – som undertegnede – at toppidretten er en identitetsskaper og at utøverne utgjør viktige forbilder for våre barn og unge, blir det viktig å legge til rette for at toppidretten har bærekraftige vilkår. Mener man – som undertegnede – at toppidrettsutøverne bidrar positivt i lokalsamfunnet, som gode forbilder og med et sosialt engasjement som kan bidra til å holde mange barn og unge unna mindre ønskelige arenaer, ja da blir det viktig å legge til rette for at toppidretten har bærekraftige vilkår. Lag og utøvere på toppnivå er viktig for rekruttering og som inspirasjon og motivasjon for yngre utøvere.

Spørsmålet er altså ganske enkelt om vi ønsker at toppidretten skal være en del av askersamfunnet. Det er en ærlig sak å svare nei på dette spørsmålet. Svarer man ja, må man også være villig til å diskutere vilkårene idretten drives på. Jeg får av og til følelsen av at enkelte ikke har filla peiling på hvordan mange av toppidrettslagene driver sin virksomhet og aktiviteter. Norsk eliteidrett flommer ikke akkurat over av sponsormidler og er ingen glamorøs affære. De færreste av utøverne er bortskjemte proffer, men jobber hardt og seriøst for å bli best mulig. Det blir selvfølgelig krevende dersom høye treningsavgifter hele tiden må utlignes på utøverne. Mye av driften er dugnadsbasert, og spillernes foreldre bidrar tungt i den daglige driften.

Skal det være noe poeng i å satse på eliteidrett er det naturligvis viktig for klubbene i Asker å holde på talentene og de gode utøverne, samt å gjøre det attraktivt for gode og ambisiøse utøvere og trenere å komme til Asker. Da må askeridretten ha konkurransedykltige betingelser. Mindre penger, krav til betydelig egenbetaling, deltagelse på dugnader osv. gjør at mange velger å utøve sin idrett andre steder i klubber som fremstår som mer attraktive. Utøvere fra andre deler av landet vil heller ikke naturlig søke seg til Asker for å spille basketball, ishockey eller drive andre idretter dersom ikke klubbene kan drive på konkurransedyktige betingelser. Det vil bety et tap for hele idrettsmiljøet og for lokalsamfunnet. Jeg mener det er viktig at vi som kommune tar idretten på alvor og engasjerer oss i disse problemstillingene.

Det høye nivået på halleien – som nå heldigvis blir halvert – fikk blant annet en dramatisk konsekvens for kvinnelaget til Asker Basketball Club, som i alle år har spilt i toppserien og vært viktige forbilder for unge idrettsjenter. Mange av spillerne valgte å gi seg etter forrige sesong, da de i forhold til jobb og studier opplevde høy betaling og dugnadskrav som belastende. Noen av de yngre spillerne trakk seg fra laget da de fikk plass ved utenlandske læresteder. For få spillere ble igjen til at klubben kunne stille lag i kvinneligaen, og man forsøkte derfor å rekruttere nye spillere. Flere var interessert, men de trakk seg da de fikk høre hvilke forhold klubben drev under, med høy treningsavgift på grunn av halleien og krav til deltagelse i flere dugnader. Konsekvensen er at Asker Basketball Club denne sesongen er uten kvinnelag i toppserien. Noen vil kanskje mene at det ikke er verdens viktigste ting at Asker ikke har et basketlag i Kvinneligaen, eller man bryr seg ikke. Hvis man derimot mener – som undertegnede – at dette neppe var en tilsiktet konsekvens av kommunens avgiftspolitikk, så blir det viktig å gjøre noe med det. Jeg synes det er trist at landslagsaktuelle spillere skal være henvist til å spille på andre lag i regionen. Vi må bli flinkere til å verdsette idrettsungdommen vår.

Vedtaket i kommunestyret 6. desember, om en halvering av halleien, er et stort og gledelig skritt i riktig retning. Men vi er ikke helt i mål. Derfor har Fremskrittspartiet bedt rådmannen se nærmere på halleier for trenings- og arrangementsvirksomhet for senior- og toppidrettslag i sammenlignbare kommuner. Det blir for snevert å bare sammenligne med nabokommunene, da Askers elitelag og eliteutøvere konkurrerer på nasjonalt nivå. Jeg føler meg trygg på at rådmannen følger opp dette videre. Vi skal følge opp politisk. Jeg legger ikke skjul på at mitt mål er at klubblag som deltar i organiserte serier skal slippe å betale halleie for treningstid og kamper. Vi er på vei – nå gjelder det å holde trykket oppe!

LIV LAGA? Skal klubber som Asker Aliens kunne hevde seg på toppnivå og være en viktig lokal aktør innen toppidretten, må ikke kommunens avgiftspolitikk oppleves som en byrde.

Artikkelen i Budstikka kan du lese ved å klikke på logoen,