fredag 21. september 2018

Gebyrkåte kommuner henviser til selvkost

Rådmannen i Asker ønsker å hente inn over 10 millioner kroner ved å øke gebyrene på byggesak samt øke SFO-satsene, og begrunner det med at kommunen bør legge seg tettere på selvkost enn i dag. Det er en begrunnelse jeg vil ettergå.

Frp er opptatt av at selvkost ikke skal være en skjult beskatning for kommunens innbyggere. Det er heller ikke ment å skulle saldere kommunens budsjett. Byggesaksgebyret skal dekke kommunens kostnader forbundet med behandlingen av søknaden, såkalt «selvkost». Det er store forskjeller i størrelsen på gebyrene fra kommune til kommune, og man kan undres over at arbeidsomfanget ved behandling av søknader er så forskjellig. Er saksbehandlerne i den ene kommunen dobbelt så effektive som sine kollegaer i andre kommuner?

Misbruk
Man har sett at gebyrene, som er sjablongmessig fastsatt, ofte avviker fra kommunens «selvkost» – dvs. at de ikke tilsvarer det arbeidet kommunen faktisk har med den enkelte byggesøknad. Dette er i så fall misbruk av selvkostbegrepet. Rådmannen legger opp til en ganske frisk økning, men vi må se til at gebyrene kun dekker faktiske kostnader. Kommunen har ikke lov til å tjene penger på slike gebyrer, og dette bør det være mulig for forbruker å sjekke.I dag er dette altfor komplekst og det er mye skjønn ute og går. Manglende kontroll kan gjøre at man ikke ser nødvendigheten av effektiviseringskrav.


KOMPLEKST: Forbrukerne har krav på å vite nøyaktig hva betaler for.

Gjennomgang av avgiftene

Jeg er derfor glad for at Fremskrittspartiet i regjering har fått gjennomslag for en gjennomgang av de kommunale avgiftene. I regjeringsplattformen fra 14. januar har Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) et mål om å gjennomgå regelverket for selvkostberegning av kommunale avgifter for å få et tydeligere regelverk som sikrer lave gebyrer. Frp vil følge opp lokalt. Jeg har tidligere stilt spørsmål rundt anvendelsen av selvkostprinsippet, men opplever lite åpenhet rundt beregning av gebyrene. I fjor høst ba Forbrukerrådet de 30 dyreste kommunene om å vise hvordan de beregner hva det koster å behandle en byggesøknad på hus. Bare tre kommuner tok seg bryet med å svare på undersøkelsen. Så lav svarprosent har Forbrukerrådet aldri opplevd tidligere.

Mye å ta tak i
Her er det mye å jobbe med, og det gjelder ikke bare byggesaker. Også vann, avløp og renovasjon skal leveres innbyggere til selvkost. Det betyr at hver enkelt husstand skal betale prisen for å få friskt vann i springen, kloakk til Veas og søppel til avfallsstasjoner eller gjenvinning. Så enkelt og så vanskelig, som Budstikka påpeker i en lederartikkel. Det er avdekket at Asker kommune har regnet vann som brukes til hagevanning som en del av avløpsvannet, men vannavgiften skal kun dekke selvkost. Kommunen er forpliktet til å gjøre opp vann- og avløpsregnskapet årlig, og det er rimelig at både rådmannen og de folkevalgte får kritiske spørsmål. Vi må være trygge på at det ikke legges inn andre kostnader.

Hvilepute for politikere
Når vi ser hvor store forskjeller det er på kommunale gebyrer, synes det åpenbart at noen politikere forsyner seg grovt av innbyggernes penger. Dette er en hvilepute for politikere som ikke vil omstille eller effektivisere. Frp vil ha et våkent øye på temaet, ikke minst inn mot kommunesammenslåingen. Det er urovekkende at Røyken kommune har overtatt topplasseringen som Norges dyreste kommune å søke byggetillatelse i. Her må du betale hele 46100 kroner for å få behandlet søknaden (Huseiernes Landsforbund). I Asker er byggesaksgebyret 26100 kroner. I verstingkommunene betaler innbyggerne en høy pris for ineffektive politikere. Innbyggerne i en kommune er helt prisgitt dyktige lokalpolitikere som sørger for at regelen om selvkost blir overholdt. Det er en oppgave og et ansvar vi bør ta på største alvor. Tilliten vi har fått skal ikke misbrukes til å ta inn mer penger enn det som er lov.


VIL FØLGE OPP: Rådmannen må hoste opp enn meget god begrunnelse og dokumentere selvkostregnskapet for å kunne øke gebyrene i Asker. Det er vår plikt og vårt ansvar som folkevalgte å følge med på dette.

torsdag 13. september 2018

Klankultur på fremmarsj

Et undervurdert og underkommunisert tema når det gjelder innvandring og de konsekvensene den har for samfunnet vårt, er klankulturer og klan-kriminalitet. Dette har til nå gått litt under radaren, men i forbindelse med det svenske valget har vi sett utslag av en slik kultur.

Det går ikke lenger å ignorere klanpolitikken. Det er mistanker om fusk og feil under riksdagsvalget en rekke steder i Sverige. Flere av tilfellene skal dreie seg om medlemmer av politiske partier som har fulgt velgere inn i valglokaler og avlukker for å hjelpe dem med å stemme. En del tilfeller er også politianmeldt, ifølge den svenske avisen Dagens Nyheter. I flere svenske kommuner kan det potensielt bli omvalg. Degerfors kommune har politianmeldt to lokalpolitikere for utilbørlig valgpåvirkning. En av dem har angivelig tilbudt penger i bytte mot stemmer. Det rapporteres også om utilbørlig påvirkning der særlig mannlige familiemedlemmer har fulgt kvinnene inn i valglokalet og helt inn i stemmeavlukket. Det har videre kommet signaler om stjålne valgsedler og trusler mot dem som har tatt imot stemmer. Den danske Venstre-politikeren Michael Aastrup Jensen sier til danske medier at han aldri har sett noe som kommer i nærheten av hvor udemokratisk det svenske valget var. - Det er så langt unna noe som minner om europeisk standard, sier han. Aastrup-Jensen har tidligere blant annet vært valgobservatør i Russland. Han er i dag utenrikspolitisk talsperson for danske Venstre.


Salg av stemmer
To dager før valget avslørte SVTs Uppdrag Granskning hvordan Ali Khalil, gruppeleder for Miljöpartiet i Botkyrka, tilbød å selge Moderaterna 3.000 av forsamlingens stemmer. Betalingen? Tomt og byggetillatelse for en ny moské i Botkyrka kommune. Det svenske valget var så jevnt at 3000 stemmer helt klart hadde påvirket utfallet. Khalil etterforskes nå for forsøk på politisk korrupsjon. «Avsløringen viser hvordan parallelle samfunn truer demokratiet», skriver Expressens kommentator Federico Moreno. Og la meg legge til: Med parallelle samfunn ser vi også fremveksten av en klankultur. Sverige fremstår mer og mer som en middels bananrepublikk, og nå går det altså også på demokratiet løs. Det er svært alvorlig. Den svenske statsviteren Bo Rothstein uttaler at dette er en form for korrupsjon som i andre land har hatt negative effekter på demokratiet. Etter «Uppdrag Gransknings» reportasje er Khalil anmeldt til svenske påtalemyndigheter.

Demokratiet ute av spill
En forsmak fikk Sverige allerede for en del år siden. I en artikkel i det svenske nyhetsmagasinet Fokus fra 2012 fortelles det om hvordan politikeren Metin Ataseven (M) plutselig fikk hundrevis av stemmer fra velgere som tidligere hadde stemt Sosialdemokraterna. Dette skremte «sossarna», som ikke skjønte hvordan en persons vandring fra venstresiden til høyresiden i politikken ble fulgt av hele slekten. Dette har altså lite med politikk å gjøre, og det blir ikke så vanskelig å forstå når man kjenner til fenomenet klansamfunn. Det er både deprimerende og dypt urovekkende at man begynner å se slike strukturelle endringer i det svenske samfunnet og i det som tidligere var kjent som et stabilt demokrati. Hos visse grupper går slekten – eller klanen - foran alt annet. Klanmentaliteten kan gjennomsyre en hel kommune (her er det snakk om Södertälje), fra «grasrota» og hele veien opp til toppsjiktet. Rettsaken mot det såkalte Södertäljenettverket sjokkerte store deler av Sverige. Men har det endret seg til det bedre? Tvert imot. Slik holder det på å bli i politikken. Og slik er det i mange land man ikke ønsker å bli sammenlignet med: Man forhandler om stemmene. Man forhandler om plasser og posisjoner. Om man melder seg inn i et parti kommer man ikke alene men har potensielt med seg flere hundre stemmer. Dette har allerede påvirket svensk politikk, og på sett og vis setter dette demokratiet – slik vi kjenner det – ut av spill. Partiet blir bare et redskap for å holde seg ved makten, ideologi og politiske prinsipper betyr ingenting. Det fremste målet blir å befeste sin makt gjennom politikken.

Kriminalitet
Det må forøvrig nevnes at Södertälje er en av Sveriges beste kommuner på integrering. Da kan man saktens lure på hvordan politikken ser ut i de andre kommunene. Men det er det nok få i Sverige som lurer på. Klanmentalitet og klankultur har også stor betydning for kriminalitetsutviklingen og for kriminalitetsbildet. I Tyskland domineres den organiserte kriminaliteten av arabiske og tyrkiske storfamilier: Narkotikahandel, utpressing, illegal gambling, ran og ulike typer svindel er bare noen av områdene. Statssekretær i det tyske innenriksdepartementet, Hans-Georg Engelke, har tatt bladet fra munnen: - I fremtiden må vi være mye mer konsekvente og slå mye hardere til mot klan-kriminalitet, sier han. Engelke mener at klankriminaliteten gir et veldig negativt bilde av integreringen i Tyskland, og at den truer den tilliten borgerne har til rettsstaten. Dette er uakseptabelt, understreker han i et intervju med storavisen «Bild». Det anslås at klankriminalitet knyttet til arabiske og tyrkiske storfamilier kan omfatte så mange som 200.000 medlemmer.

KLAN-KRIM: I følge Badische Zeitung står libanesiske storfamilier og klaner bak store deler av kriminaliteten i Ruhr-området.
Naiv politikk
Vil vi ha det slik? Selvfølgelig ikke. Samtidig kan man ikke la seg overraske av at klankultur og klanmentalitet synes å være på fremmarsj i den vestlige verden. Det er naturligvis så enkelt som at jo flere innvandrere fra disse landene, jo mer likt blir samfunnet vårt landene disse innvandrerne kommer fra. En slik utvikling ønsker ikke jeg.

DEL AV PROBLEMET: En mislykket innvandrings- og integreringspolitikk har gjort at klankulturer er på fremmarsj i Vetsen.

onsdag 5. september 2018

Ny arena - større kapasitet

Ishockeysesongen er snart i gang, og i 2021 skal ny arena på Risenga stå klar. Gledelig nok greier vi å få tilskuerkapasiteten opp i forhold til hva som opprinnelig var planlagt.

Formannskapet i Asker behandlet definering av prosjektomfang for den nye ishallen i møte 21. august. I skisse- og forprosjektet legges det nå til grunn 3500 tilskuerplasser, hvorav 500 er ståplasser. Da begynner det å hjelpe. Ståplasser gjør noe med atmosfæren i hallen. I tillegg fikk jeg inn i formannskapets vedtak at man skal se på muligheter for å få kapasiteten ytterligere opp innenfor rammen, opp mot 4000 tilskuere.

Vi er mange i Asker som lenge har drømt om og jobbet for en ny og tidsmessig ishall. Skal vi bygge ny hall skal det gjøres skikkelig, og nå nærmer vi oss. Ny ishall er utrolig viktig for miljøet, for publikum og for å trekke sponsorer, og jeg er sikker på at interessen for ishockey vil øke. Jeg har tro på å bygge lag, miljøer og identitet rundt gode og tidsmessige anlegg. Med ny arena kan Frisk Asker bli et skikkelig «powerhouse» i norsk ishockey. Nye Askerhallen kan bli et naturlig samlingssted, og være hjertet i Risenga idrettspark. Gode møteplasser er også viktig når vi skal bygge en felles identitet for den nye storkommunen. Jeg vet at det jobbes godt i klubben for å rigge hele organisasjonen for en ny tilværelse i ny hall, med de mulighetene det gir.

En ny arena kan gi en kraftig utvidet «fanbase», og i den nye hallen skal både «die hard-fans» på ståtribunen og familien som spiser søndagsmiddag før match, føle seg hjemme. Den nye arenaen vil betyr enormt mye for klubben, for nærmiljøet og for hele Asker. Det er bare å glede seg til pucken droppes i ny hall med god tilskuerkapasitet i 2021.


STOR BETYDNING: Jeg har stor tro på å bygge lag og miljøer rundt tidsmessige anlegg. Her fra DnB-arena i Stavanger.

Nei til bosetting av flere flyktninger

Flertallet i Asker formannskap har tidligere vedtatt bosetting av totalt 35 flyktninger for 2018, inkludert 3 enslige mindreårige. Det var ikke mange nok for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Formannskapet behandlet i august en ekstraordinær anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om bosetting av ytterligere 20 flyktninger i 2018, noe både rådmannen og flertallet i formannskapet (alle unntatt Frp) syntes var en glimrende idé.
Asker kommune imøtekommer derfor tilleggsanmodningen om å bosette ytterligere 20 flyktninger, hvorav 5 plasser skal være forbeholdt enslige mindreårige.

Dette er en dårlig idé.

For det første er 20 flyktninger aldri bare 20. Noen er som nevnt «enslige mindreårige». Dette er ungdommer som kommer, og så dukker resten av familien opp på «gjenforening» i løpet av noen år.
Tilsvarende får voksne flyktninger hente sin familie, og etter hvert skal mange voksne hente ektefelle fra hjemlandet. Her er det bare å finne frem gangetabellen.

For det andre har Asker kommune bosatt mange flyktninger fra tidligere. Det politiske flertallet i Asker har vært opptatt av å være «flinkest i klassen» og strekker seg langt for å imøtekomme anmodningene. Dette gir utfordringer knyttet til integrering, og det er ikke til å stikke under stol at kommunen har særlige utfordringer i Borgen-området, der vi har store konsentrasjoner av innvandrere.

For det tredje: Vi ser en tydelig økning i barnefattigdommen, og mye av dette er knyttet til økt innvandring.

Summen av alt dette byr på utfordringer for samfunnet vårt.
Frp er opptatt av at kommunen ikke skal bosette flere enn man greier å integrere. Lokalsamfunnets bærekraft er avhengig av dette.
La meg minne om fjorårets perspektivmelding fra regjeringen, der det fremkommer at en mannlig innvandrer fra ikke-vestlige land gir et samfunnsøkonomisk minus på i snitt 6 millioner kroner i løpet av livet.

Dette må norske skattebetalere finansiere.


NEI TAKK: Det er gode grunner til å avslå anmodningen om ekstraordinær bosetting av flyktninger i Asker. Dessverre ble Frp stående alene om å gå imot.