mandag 17. desember 2018

Nei til forsinkelse av ishallen

Jeg er glad for at bygningsrådets medlemmer jubler for ny ishall, men selv jubler jeg også for at politikerne i bygningsrådet ikke får muligheten til å blande seg bort i materialvalg og byggestil. Det er nemlig for sent. Heldigvis. Det vi nå trenger er fremdrift i prosjektet og en funksjonell hall som tjener formålet: Ishockey.

Av og til stusser jeg over politikernes trang til å legge seg borti nærmest alt mulig. Politikere leker både arkitekter, estetikere og smakspoliti, noe som har en lei tendens til å fordyre og forsinke prosjekter. Heldigvis har ishallprosjektet på Risenga kommet så langt at det ville medført betydelige ulemper å dynge på med nye krav og forutsetninger nå. I stedet for å besvære seg over at prosjektet har kommet for langt til å be om en ny vurdering av materialvalg, bør medlemmene av bygningsrådet være opptatt av å holde god fremdrift i prosjektet. Tiden er overmoden for ny ishall i Asker. Vårt fantastiske ishockeylag fortjener det, folk i Asker fortjener det, og prosjektet vil være viktig for identitetsbyggingen til den nye storkommunen. Går du på hockeymatch kommer du ikke for å nyte fasadeinntrykket eller det arkitektoniske uttrykket (!). I likhet med veldig mange mennesker i Asker gleder jeg meg til hallen står ferdig. Den vil gi en helt ny æra for ishockeysporten i Asker. I mellomtiden anbefaler jeg flere politikere til å ta seg en tur i nåværende hall for å nyte god underholdning og fantastisk stemning, og selvfølgelig for å heie frem Askers stolthet. Med ny ishall med moderne fasiliteter, bør alt ligge til rette for at det fremtidige kraftsenteret for ishockey i Norge heter Asker. Tradisjoner har vi så det holder – men vi har lenge manglet en tidsmessig hall. Nå bør vi alle heie frem prosjektet.

NY HALL: Politikerne i bygningsrådet bør medvirke til at ny ishall kommer på plass så kjapt som mulig. Slik kan det komme til å se ut på Risenga om et halvannet år.

REFERANSEPROSJEKTET: DnB Arena i Stavanger bør være et forbildeprosjekt for nye ishaller i Norge. Og kjære formyndere: La oss få permanent skjenkebevilling.

mandag 19. november 2018

Svømmehallene: Nei til økt billettpris og nei til baneleie ved kursaktivitet

I sitt forslag til Handlingsprogram for Asker 2019-2022 legger rådmannen opp til økte inntekter fra brukerbetalinger i svømmehallene på 1 million kroner i 2019. Enten har rådmannen tatt litt mye Møllers tran, eller så har han sett for mye mot Røyken. Uansett er det en dårlig idé.

0,5 millioner kroner tas gjennom økte billettpriser i Holmen og Risenga svømmehaller. Rådmannen argumenterer med at prisene vil samsvare med prisjusteringer i Røykenbadet (!). Jeg kan ikke se at dette er noe argument, og vil gå imot de foreslåtte økningene. Vi ønsker ikke at folk i Asker skal flås for å benytte svømmehallene. Videre foreslår rådmannen å hente inn ytterligere 0,5 millioner kroner ved å innføre leie per bane ved kursaktivitet i idrettsbasseng og varmtvannsbasseng. Også dette går Frp imot. Vi har gitt tydelig beskjed om dette med de endringene vi allerede har spilt inn til rådmannens forslag. Vi stusser veldig over at rådmannen på denne måten legger opp til å endre prinsippene for brukerbetaling i svømmehallene, uten at det har vært diskutert med Asker svømmeklubb og Asker Triatlonklubb som brukere av bassengene. Her stusser vi også ved rådmannens begrunnelse: «Dette er en praksis Røykenbadet har for eksterne kursholdere».
Om Røyken har dårligere løsninger og dårligere ordninger enn Asker, bør rådmannen jobbe for at Røyken skal opp på Askers standard – ikke at Asker skal senke den eller at det skal bli dyrere for våre brukere slik at aktiviteten blir skadelidende. Jeg kan forsikre om at jeg vil jobbe for at de negative konsekvensene av kommunesammenslåingen skal bli så små som mulig, og at gode ordninger vi har i «gamle Asker» bør sette standarden. Heller ikke Asker Idrettsråd har vært involvert i de prinsippendringene rådmannen legger opp til, til tross for at det bør være en selvfølge at alle forhold som berører harmonisering av priser, gebyrer og standarder mellom Asker, Røyken og Hurum når det gjelder idretten bør involvere idretten selv. Så langt har Høyre gitt uttrykk for at de støtter rådmannens budsjettforslag som det ligger, uten endringer, mens Asker Frp konkret har spilt inn at rådmannen bør skjerpe seg på disse punktene og foreslått konkret at økningene tas bort. Det er fortsatt slik at det er de folkevalgte som bestemmer, så om flertallet vil blir ikke de nevnte økningene noe av.

ØKTE PRISER: Rådmannen vil ha økte billettpriser svømmehallene på Risenga og på Holmen, og innføre leie for bruk av konkurransebasseng ved kursvirksomhet. Det fremstår som en veldig dårlig idé.


onsdag 14. november 2018

FNs migrasjonsplattform undergraver vår selvstendighet

Jeg er svært glad for at Fremskrittspartiet tar dissens på FNs migrasjonsavtale i regjeringen, men tilsvarende skuffet over at Norges tilslutning skjer etter at Høyre og Venstre gikk inn for den. Avtalen vil undergrave Norges selvstendighet og innebærer en stor sikkerhetsrisiko som setter hele vårt velferdssystem på spill. Likevel har det nesten ikke vært noen debatt rundt dette i etablerte norske medier.

Først litt om bakgrunnshistorien: I juli i år var alle medlemslandene i FN samlet, uten å opplyse eller spørre sine respektive befolkninger, og gikk inn for å undertegne en global selvmordsavtale. Dokumentet heter Global Compact for Safe, Orderly and Regular Migration (GCM), eller på norsk: FNs Migrasjonsplattform. Her lovprises migrasjon som en gave til verden og avtalen skal fungere som et verktøy for enklere å kunne forflytte illegale innvandrere til Europa. Avtalen har fått hard kritikk for at den truer medlemslandenes suverenitet. Den har mange problematiske sider, der den viktigste innvendingen er at avtalen ikke skiller mellom legale og illegale innvandrere. USA, Australia, Ungarn, Østerrike, Kroatia, Tsjekkia og Polen har allerede gitt beskjed om at de ikke kommer til å signere avtalen, og flere land har gitt uttrykk for det samme. Norge er dessverre ikke et av de landene, og jeg lurer på hva i all verden Norge driver med? «Erna Solberg, do you hear me? Don’t sign the GCM!”.


Erna Solberg argumenterer med at plattformen ikke er juridisk bindende og at det ikke innføres nye forpliktelser for Norge. Jeg lurer på hva som er poenget med å undertegne? Hvis man «trøster seg» med at den ikke er juridisk bindende og at den ikke innebærer nye forpliktelser, fremstår det uansett som langt bedre å ikke signere. Da er man nemlig helt sikker på at Norge ikke får nye forpliktelser i migrasjonsspørsmål. Hvis man er opptatt av at landet vårt ikke skal pådra seg nye forpliktelser, sikrer man det best ved ikke å signere. Det er en vurdering mange land har gjort. 

Anslag mot ytringsfriheten
Dokumentet kan i verste fall tvinge medlemslandene til å ta imot illegale innvandrere, men det skumleste er likevel det som står i «Objective 17», som handler om å eliminere all form for innvandringskritikk. Her tas det til orde for å fremme medier som inneholder «uavhengig, objektiv kvalitetsrapportering», og man ønsker å bestemme hva etablerte medier får si. Man vil til og med kunne stoppe finansiering og gjøre det lettere å forby medier som «systematisk fremmer intoleranse, fremmedfiendlighet, rasisme eller andre former for diskriminering av innvandrere». Med andre ord: Såkalt alternativmedia og innvandringskritikere. Her ligger både Resett, Rights og Document tynt an. La oss se nærmere på argumentet om at avtalen ikke er juridisk bindende: Det er formelt sett riktig, men et lettvint og lite valid argument. Store selskaper som Google, YouTube og Facebook kan fort finne på å bruke avtalen for å stenge konti og utestenge aktører. Dette vil være et enormt anslag mot ytringsfriheten. Jeg er overrasket over at ikke flere diskuterer dette.

YTRINGSFRIHET? Formuleringene i "objective 17" er dypt problematiske.

Global agenda
Utrolig nok avviser Erna Solberg problemstillingen. Hun mener at plattformen ikke endrer noe, at den verken gir drahjelp eller nye ulemper. Justisminister Tor Mikkel Wara forutsetter at Norge ikke vil påta seg nye forpliktelser ved å signere avtalen. Også han fremholder at den ikke er juridisk bindende. Det blir en altfor enkel og altfor statisk vurdering. Her er hovedproblemet: Selv om avtalen ikke er juridisk bindende i første omgang, er tanken faktisk at dette etterhvert skal bli internasjonal lov som en del av en større global agenda. 25. september 2015 vedtok FNs generalforsamling den historiske resolusjonen Agenda 2030 for bærekraftig utvikling. Der opplyses det at innvandringen fra den tredje verden til vestlige industriland beregnes til ca. 2,6 millioner mennesker. I året. Over en periode på 34 år. Videre står det å lese at befolkningen i vestlige land i løpet av denne perioden kommer til å bestå av 80 % innvandrere. Her etterstrebes sågar en global regjering som skal kunne kontrollere og detaljstyre medlemslandene når det gjelder handel, teknologi, lovgiving, velferd, utdanning og omfordeling av ressurser og folkegrupper.

Globalisering og multikultur
Den irske bankmannen Peter Sutherland (1946 – 2018) regnes av mange som «globalismens far». Han var blant annet sjef for Goldman Sachs og British Petroleum (BP), styremedlem i Bilderberggruppen, styreleder i den Trilaterale Kommisjonen og spesialutsending for FNs generalsekretær i spørsmål om internasjonal migrasjon og utvikling. Han har uttalt at «EU bør gjøre sitt beste for å undergrave homogeniteten i sine medlemsland».
Greven Richard Coudenhove-Kalergi (1894-1972), en europeisk aristokrat som regnes som en av EUs grunnleggere, skrev i sin bok «Paneuropa»: Dagens raser og kaster skal bli offer for den tiltagende overvinnelsen av rom, tid og fordommer. Den eurasiske-negroide fremtidsrasen, ytre sett lik den gammelegyptiske», skal erstatte folkenes mangfold med personlighetemesmangfold». EU deler hvert år ut en pris til hans ære, den såkalte Karlsprisen. Blant de som har fått prisen finner vi multikulturforkjemperen Angela Merkel.

Svensk fiasko
SVs Audun Lysbvakken har uttalt at Sverige er et lysende fyrtårn i migrasjonspolitikken. Det stemmer – men det er et fyrtårn for fiasko. Om man vil se hvordan det går med et land med stor innvandring fra den tredje verden, er det bare å se til Sverige. Det er ikke uten grunn at uttrykket «svenske tilstander» har blitt et begrep»: Sveriges skoleresultater faller, kriminaliteten øker og den sosiale tryggheten er på nedtur. Ser man videre på BNP per capita har Sverige den laveste tilveksten av samtlige medlemsland i EU. Sverige er Nordens bananrepublikk.

Ikke i folkets interesse
Økt innvandring er ikke i befolkningens interesse, og en stor majoritet i mange vestlige land er motstandere av høy innvandring. Likevel vil politikerne tvinge den på oss. Spørsmålet er hvorfor. Fremskrittspartiet tar dissens i regjering – men det løser ingenting. Velgerne i Norge har det fremdeles i sine hender. Ønsker man lavere innvandring bør man ikke stemme på de partiene som vil fremme og øke innvandringen til Norge. Jeg håper det blir en stor offentlig debatt rundt GCM frem til avtalen skal signeres i Marrakesh 10. desember. Norges tilslutning skal uansett ikke vedtas i statsråd, men gis som en instruks til Utenriksdepartementet. Uansett vil dette være en svart dag for Norge. GCM er ikke noe vi bør ønske å være en del av. Les den, og bli skremt. Det gjorde jeg.

ILLEGAL INNVANDRING: FNs migrasjonsplattform visker ut skillet mellom illegal og legal innvandring.

torsdag 11. oktober 2018

Trivsel gjennom riktig ernæring og spennende mat

Frp har alltid vært opptatt av eldreomsorg og spesielt ernæring for eldre. Vi ønsker derfor et matløft, der vi skaper glede og trivsel gjennom riktig ernæring og god og spennende mat.

Mye av maten på alders- og sykehjem er bra, men kan bli bedre. For å vekke appetitten bør maten være fargerik, næringsrik og ikke minst smakfull. De eldre bør samtidig ha valgmuligheter og kunne få tilpassede måltider, for eksempel tilpasset dem med nedsatt svelge- og tyggefunksjon og sykdom som diabetes.

I dag er altfor mange eldre underernærte. Det kan være flere årsaker til det, men mange eldre får i dag servert mat som kommer fra industrikjøkken eller såkalte sentralkjøkken. Dette gir ikke alltid gode måltidsøyeblikk. De eldre fortjener sunn og god mat. Vi må derfor sikre at de får servert mat som gjør at de har lyst til å spise. Måltidet skal være et høydepunkt. I Asker lages middagsmaten til kommunens alders- og sykehjem ved sentralkjøkkenet på Solgården sykehjem. Det lages også mat til boliger med service. Maten vakuumpakkes i plast, kjøres ut og varmebehandles i emballasjen.

Regjeringen bidrar
Landbruks- og matminister Bård Hoksrud har uttrykt at regjeringen ønsker å bidra til flere gode måltider på sykehjem, redusere underernæring hos den eldre befolkningen og gi dem som jobber i eldreomsorgen faglig påfyll. Han har sammen med eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen skrevet til samtlige norske ordførere og bedt dem om å forbedre maten til de eldre. Stortingsmelding nr. 15 (2018) sier at «eldre som får i seg nok mat og riktig mat, har det bedre og holder seg friske lenger.» Forskning bekrefter at tiltalende mat motvirker underernæring. Kan vi oppnå dette med sentralkjøkken, eller bør vi vurdere lokale løsninger?


STORTINGSMELDING: Eldre som får i seg nok og riktig mat har det bedre og holder seg friske lenger.
God livskvalitet - penger spart
Når vi kan oppnå god helse og god livskvalitet gjennom måltider, får vi omsorg gjennom mat. Hvis vi tenker langsiktig, kan god, ernæringsrik og delikat mat bidra til færre sykehusinnleggelser blant eldre som bor på institusjon. Totalt sett kan det bety at kommunene sparer penger. Tall fra Helsedirektoratet viser at norske sykehus kan spare 800 millioner kroner ved å forebygge underernæring og at liggetiden for dem som blir diagnostisert og behandlet, kan reduseres med rundt 20 prosent. Et målrettet arbeid med sykehjem og hjemmesykepleie vil ifølge direktoratet gi enda større økonomiske gevinster. Dette kan derfor ikke kun vurderes opp mot hva det koster å etablere lokale kjøkkenløsninger. Det kan også finnes hybridløsninger, hvor man beholder det beste fra sentralisering og lokale løsninger.


ØKT LIVSKVALITET: Økt livskvalitet gjennom riktig ernæring gir også økonomiske gevinster. 
Tar utfordringen
Vi i Asker Frp tar utfordringen fra Hoksrud og vår egen regjering på alvor og vil samarbeide med beboere, ansatte og andre som kan bidra til at våre foreldre og besteforeldre kan glede seg til måltidene. Vi er derfor svært godt fornøyd med at Fremskrittspartiet i regjeringsplattformen har fått gjennomslag for en tilskuddsordning til etablering av kjøkken i sykehjem. Dette er basert på en ordning i Danmark og skal gi et bedre tilbud for eldre på institusjon. Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre en varm og verdig eldreomsorg, og maten er en stor del av dette. Derfor mener vi at det å få kjøkkenet tilbake på sykehjemmene er noe vi må se på.

Prioritert sak
Riktig ernæring gir færre og kortere sykdomsperioder, økt livsglede – og lyst til å være i aktivitet. Halvparten av nordmenn har et dårlig inntrykk av maten eldre får på institusjon, viser en ny undersøkelse. I tillegg sier 60 prosent av oss at politikerne ikke har saken høyt nok på agendaen. Vi vil sette saken øverst, og dermed bidra til at Asker kommune skal bli et enda bedre sted å bli gammel i.

Det blir en vinn-vinn-situasjon for både de eldre og kommunen for øvrig.



Dette innlegget ble skrevet sammen med min partikollega Judith Horntvedt, som et innspill til Budstikka. Det ble publisert som et innspill til side 3 onsdag 10.10.18, og ligger også på Budstikkas debattsider på nettet. Trykk på denne linken for å komme dit.

fredag 21. september 2018

Gebyrkåte kommuner henviser til selvkost

Rådmannen i Asker ønsker å hente inn over 10 millioner kroner ved å øke gebyrene på byggesak samt øke SFO-satsene, og begrunner det med at kommunen bør legge seg tettere på selvkost enn i dag. Det er en begrunnelse jeg vil ettergå.

Frp er opptatt av at selvkost ikke skal være en skjult beskatning for kommunens innbyggere. Det er heller ikke ment å skulle saldere kommunens budsjett. Byggesaksgebyret skal dekke kommunens kostnader forbundet med behandlingen av søknaden, såkalt «selvkost». Det er store forskjeller i størrelsen på gebyrene fra kommune til kommune, og man kan undres over at arbeidsomfanget ved behandling av søknader er så forskjellig. Er saksbehandlerne i den ene kommunen dobbelt så effektive som sine kollegaer i andre kommuner?

Misbruk
Man har sett at gebyrene, som er sjablongmessig fastsatt, ofte avviker fra kommunens «selvkost» – dvs. at de ikke tilsvarer det arbeidet kommunen faktisk har med den enkelte byggesøknad. Dette er i så fall misbruk av selvkostbegrepet. Rådmannen legger opp til en ganske frisk økning, men vi må se til at gebyrene kun dekker faktiske kostnader. Kommunen har ikke lov til å tjene penger på slike gebyrer, og dette bør det være mulig for forbruker å sjekke.I dag er dette altfor komplekst og det er mye skjønn ute og går. Manglende kontroll kan gjøre at man ikke ser nødvendigheten av effektiviseringskrav.


KOMPLEKST: Forbrukerne har krav på å vite nøyaktig hva betaler for.

Gjennomgang av avgiftene

Jeg er derfor glad for at Fremskrittspartiet i regjering har fått gjennomslag for en gjennomgang av de kommunale avgiftene. I regjeringsplattformen fra 14. januar har Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) et mål om å gjennomgå regelverket for selvkostberegning av kommunale avgifter for å få et tydeligere regelverk som sikrer lave gebyrer. Frp vil følge opp lokalt. Jeg har tidligere stilt spørsmål rundt anvendelsen av selvkostprinsippet, men opplever lite åpenhet rundt beregning av gebyrene. I fjor høst ba Forbrukerrådet de 30 dyreste kommunene om å vise hvordan de beregner hva det koster å behandle en byggesøknad på hus. Bare tre kommuner tok seg bryet med å svare på undersøkelsen. Så lav svarprosent har Forbrukerrådet aldri opplevd tidligere.

Mye å ta tak i
Her er det mye å jobbe med, og det gjelder ikke bare byggesaker. Også vann, avløp og renovasjon skal leveres innbyggere til selvkost. Det betyr at hver enkelt husstand skal betale prisen for å få friskt vann i springen, kloakk til Veas og søppel til avfallsstasjoner eller gjenvinning. Så enkelt og så vanskelig, som Budstikka påpeker i en lederartikkel. Det er avdekket at Asker kommune har regnet vann som brukes til hagevanning som en del av avløpsvannet, men vannavgiften skal kun dekke selvkost. Kommunen er forpliktet til å gjøre opp vann- og avløpsregnskapet årlig, og det er rimelig at både rådmannen og de folkevalgte får kritiske spørsmål. Vi må være trygge på at det ikke legges inn andre kostnader.

Hvilepute for politikere
Når vi ser hvor store forskjeller det er på kommunale gebyrer, synes det åpenbart at noen politikere forsyner seg grovt av innbyggernes penger. Dette er en hvilepute for politikere som ikke vil omstille eller effektivisere. Frp vil ha et våkent øye på temaet, ikke minst inn mot kommunesammenslåingen. Det er urovekkende at Røyken kommune har overtatt topplasseringen som Norges dyreste kommune å søke byggetillatelse i. Her må du betale hele 46100 kroner for å få behandlet søknaden (Huseiernes Landsforbund). I Asker er byggesaksgebyret 26100 kroner. I verstingkommunene betaler innbyggerne en høy pris for ineffektive politikere. Innbyggerne i en kommune er helt prisgitt dyktige lokalpolitikere som sørger for at regelen om selvkost blir overholdt. Det er en oppgave og et ansvar vi bør ta på største alvor. Tilliten vi har fått skal ikke misbrukes til å ta inn mer penger enn det som er lov.


VIL FØLGE OPP: Rådmannen må hoste opp enn meget god begrunnelse og dokumentere selvkostregnskapet for å kunne øke gebyrene i Asker. Det er vår plikt og vårt ansvar som folkevalgte å følge med på dette.

torsdag 13. september 2018

Klankultur på fremmarsj

Et undervurdert og underkommunisert tema når det gjelder innvandring og de konsekvensene den har for samfunnet vårt, er klankulturer og klan-kriminalitet. Dette har til nå gått litt under radaren, men i forbindelse med det svenske valget har vi sett utslag av en slik kultur.

Det går ikke lenger å ignorere klanpolitikken. Det er mistanker om fusk og feil under riksdagsvalget en rekke steder i Sverige. Flere av tilfellene skal dreie seg om medlemmer av politiske partier som har fulgt velgere inn i valglokaler og avlukker for å hjelpe dem med å stemme. En del tilfeller er også politianmeldt, ifølge den svenske avisen Dagens Nyheter. I flere svenske kommuner kan det potensielt bli omvalg. Degerfors kommune har politianmeldt to lokalpolitikere for utilbørlig valgpåvirkning. En av dem har angivelig tilbudt penger i bytte mot stemmer. Det rapporteres også om utilbørlig påvirkning der særlig mannlige familiemedlemmer har fulgt kvinnene inn i valglokalet og helt inn i stemmeavlukket. Det har videre kommet signaler om stjålne valgsedler og trusler mot dem som har tatt imot stemmer. Den danske Venstre-politikeren Michael Aastrup Jensen sier til danske medier at han aldri har sett noe som kommer i nærheten av hvor udemokratisk det svenske valget var. - Det er så langt unna noe som minner om europeisk standard, sier han. Aastrup-Jensen har tidligere blant annet vært valgobservatør i Russland. Han er i dag utenrikspolitisk talsperson for danske Venstre.


Salg av stemmer
To dager før valget avslørte SVTs Uppdrag Granskning hvordan Ali Khalil, gruppeleder for Miljöpartiet i Botkyrka, tilbød å selge Moderaterna 3.000 av forsamlingens stemmer. Betalingen? Tomt og byggetillatelse for en ny moské i Botkyrka kommune. Det svenske valget var så jevnt at 3000 stemmer helt klart hadde påvirket utfallet. Khalil etterforskes nå for forsøk på politisk korrupsjon. «Avsløringen viser hvordan parallelle samfunn truer demokratiet», skriver Expressens kommentator Federico Moreno. Og la meg legge til: Med parallelle samfunn ser vi også fremveksten av en klankultur. Sverige fremstår mer og mer som en middels bananrepublikk, og nå går det altså også på demokratiet løs. Det er svært alvorlig. Den svenske statsviteren Bo Rothstein uttaler at dette er en form for korrupsjon som i andre land har hatt negative effekter på demokratiet. Etter «Uppdrag Gransknings» reportasje er Khalil anmeldt til svenske påtalemyndigheter.

Demokratiet ute av spill
En forsmak fikk Sverige allerede for en del år siden. I en artikkel i det svenske nyhetsmagasinet Fokus fra 2012 fortelles det om hvordan politikeren Metin Ataseven (M) plutselig fikk hundrevis av stemmer fra velgere som tidligere hadde stemt Sosialdemokraterna. Dette skremte «sossarna», som ikke skjønte hvordan en persons vandring fra venstresiden til høyresiden i politikken ble fulgt av hele slekten. Dette har altså lite med politikk å gjøre, og det blir ikke så vanskelig å forstå når man kjenner til fenomenet klansamfunn. Det er både deprimerende og dypt urovekkende at man begynner å se slike strukturelle endringer i det svenske samfunnet og i det som tidligere var kjent som et stabilt demokrati. Hos visse grupper går slekten – eller klanen - foran alt annet. Klanmentaliteten kan gjennomsyre en hel kommune (her er det snakk om Södertälje), fra «grasrota» og hele veien opp til toppsjiktet. Rettsaken mot det såkalte Södertäljenettverket sjokkerte store deler av Sverige. Men har det endret seg til det bedre? Tvert imot. Slik holder det på å bli i politikken. Og slik er det i mange land man ikke ønsker å bli sammenlignet med: Man forhandler om stemmene. Man forhandler om plasser og posisjoner. Om man melder seg inn i et parti kommer man ikke alene men har potensielt med seg flere hundre stemmer. Dette har allerede påvirket svensk politikk, og på sett og vis setter dette demokratiet – slik vi kjenner det – ut av spill. Partiet blir bare et redskap for å holde seg ved makten, ideologi og politiske prinsipper betyr ingenting. Det fremste målet blir å befeste sin makt gjennom politikken.

Kriminalitet
Det må forøvrig nevnes at Södertälje er en av Sveriges beste kommuner på integrering. Da kan man saktens lure på hvordan politikken ser ut i de andre kommunene. Men det er det nok få i Sverige som lurer på. Klanmentalitet og klankultur har også stor betydning for kriminalitetsutviklingen og for kriminalitetsbildet. I Tyskland domineres den organiserte kriminaliteten av arabiske og tyrkiske storfamilier: Narkotikahandel, utpressing, illegal gambling, ran og ulike typer svindel er bare noen av områdene. Statssekretær i det tyske innenriksdepartementet, Hans-Georg Engelke, har tatt bladet fra munnen: - I fremtiden må vi være mye mer konsekvente og slå mye hardere til mot klan-kriminalitet, sier han. Engelke mener at klankriminaliteten gir et veldig negativt bilde av integreringen i Tyskland, og at den truer den tilliten borgerne har til rettsstaten. Dette er uakseptabelt, understreker han i et intervju med storavisen «Bild». Det anslås at klankriminalitet knyttet til arabiske og tyrkiske storfamilier kan omfatte så mange som 200.000 medlemmer.

KLAN-KRIM: I følge Badische Zeitung står libanesiske storfamilier og klaner bak store deler av kriminaliteten i Ruhr-området.
Naiv politikk
Vil vi ha det slik? Selvfølgelig ikke. Samtidig kan man ikke la seg overraske av at klankultur og klanmentalitet synes å være på fremmarsj i den vestlige verden. Det er naturligvis så enkelt som at jo flere innvandrere fra disse landene, jo mer likt blir samfunnet vårt landene disse innvandrerne kommer fra. En slik utvikling ønsker ikke jeg.

DEL AV PROBLEMET: En mislykket innvandrings- og integreringspolitikk har gjort at klankulturer er på fremmarsj i Vetsen.

onsdag 5. september 2018

Ny arena - større kapasitet

Ishockeysesongen er snart i gang, og i 2021 skal ny arena på Risenga stå klar. Gledelig nok greier vi å få tilskuerkapasiteten opp i forhold til hva som opprinnelig var planlagt.

Formannskapet i Asker behandlet definering av prosjektomfang for den nye ishallen i møte 21. august. I skisse- og forprosjektet legges det nå til grunn 3500 tilskuerplasser, hvorav 500 er ståplasser. Da begynner det å hjelpe. Ståplasser gjør noe med atmosfæren i hallen. I tillegg fikk jeg inn i formannskapets vedtak at man skal se på muligheter for å få kapasiteten ytterligere opp innenfor rammen, opp mot 4000 tilskuere.

Vi er mange i Asker som lenge har drømt om og jobbet for en ny og tidsmessig ishall. Skal vi bygge ny hall skal det gjøres skikkelig, og nå nærmer vi oss. Ny ishall er utrolig viktig for miljøet, for publikum og for å trekke sponsorer, og jeg er sikker på at interessen for ishockey vil øke. Jeg har tro på å bygge lag, miljøer og identitet rundt gode og tidsmessige anlegg. Med ny arena kan Frisk Asker bli et skikkelig «powerhouse» i norsk ishockey. Nye Askerhallen kan bli et naturlig samlingssted, og være hjertet i Risenga idrettspark. Gode møteplasser er også viktig når vi skal bygge en felles identitet for den nye storkommunen. Jeg vet at det jobbes godt i klubben for å rigge hele organisasjonen for en ny tilværelse i ny hall, med de mulighetene det gir.

En ny arena kan gi en kraftig utvidet «fanbase», og i den nye hallen skal både «die hard-fans» på ståtribunen og familien som spiser søndagsmiddag før match, føle seg hjemme. Den nye arenaen vil betyr enormt mye for klubben, for nærmiljøet og for hele Asker. Det er bare å glede seg til pucken droppes i ny hall med god tilskuerkapasitet i 2021.


STOR BETYDNING: Jeg har stor tro på å bygge lag og miljøer rundt tidsmessige anlegg. Her fra DnB-arena i Stavanger.

Nei til bosetting av flere flyktninger

Flertallet i Asker formannskap har tidligere vedtatt bosetting av totalt 35 flyktninger for 2018, inkludert 3 enslige mindreårige. Det var ikke mange nok for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Formannskapet behandlet i august en ekstraordinær anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om bosetting av ytterligere 20 flyktninger i 2018, noe både rådmannen og flertallet i formannskapet (alle unntatt Frp) syntes var en glimrende idé.
Asker kommune imøtekommer derfor tilleggsanmodningen om å bosette ytterligere 20 flyktninger, hvorav 5 plasser skal være forbeholdt enslige mindreårige.

Dette er en dårlig idé.

For det første er 20 flyktninger aldri bare 20. Noen er som nevnt «enslige mindreårige». Dette er ungdommer som kommer, og så dukker resten av familien opp på «gjenforening» i løpet av noen år.
Tilsvarende får voksne flyktninger hente sin familie, og etter hvert skal mange voksne hente ektefelle fra hjemlandet. Her er det bare å finne frem gangetabellen.

For det andre har Asker kommune bosatt mange flyktninger fra tidligere. Det politiske flertallet i Asker har vært opptatt av å være «flinkest i klassen» og strekker seg langt for å imøtekomme anmodningene. Dette gir utfordringer knyttet til integrering, og det er ikke til å stikke under stol at kommunen har særlige utfordringer i Borgen-området, der vi har store konsentrasjoner av innvandrere.

For det tredje: Vi ser en tydelig økning i barnefattigdommen, og mye av dette er knyttet til økt innvandring.

Summen av alt dette byr på utfordringer for samfunnet vårt.
Frp er opptatt av at kommunen ikke skal bosette flere enn man greier å integrere. Lokalsamfunnets bærekraft er avhengig av dette.
La meg minne om fjorårets perspektivmelding fra regjeringen, der det fremkommer at en mannlig innvandrer fra ikke-vestlige land gir et samfunnsøkonomisk minus på i snitt 6 millioner kroner i løpet av livet.

Dette må norske skattebetalere finansiere.


NEI TAKK: Det er gode grunner til å avslå anmodningen om ekstraordinær bosetting av flyktninger i Asker. Dessverre ble Frp stående alene om å gå imot.

torsdag 12. juli 2018

Den ekte kvinnekampen

For noen dager siden kom jeg over en video med Paradise Sorouri på Youtube. Hun er en rapper fra Afghanistan, og en av de tøffeste kvinnene jeg vet om. Hennes sterke historie gjør inntrykk på meg, og får meg til å tenke at de skandinaviske luksusfeministenes solidaritet sjelden strekker seg veldig langt utover egen nesetipp. 

Livet har ikke vært lett for Paradise Sorouri. Hun har blitt truet med voldtekt, mottatt flere dødstrusler enn hun gidder å telle og ble etterlatt på gaten for å dø etter å ha blitt brutalt banket opp av 10 menn. Hennes «forbrytelse»? Hun dekker hodet med en baseballcap i stedet for hijab, står opp for kvinners rettigheter og er Afghanistans første kvinnelige rapper.

Himmelropende urett
I følge FN har hele 87 prosent av Afghanistans kvinner opplevd fysisk eller seksuell vold. Sorouris tekster om kjønnsbasert urettferdighet og diskriminering har fått mange til å øyne håp. Trassig rapper hun på dari om hvordan kvinner kan få kastet syre i ansiktet om de motsetter seg voldtekt, og om hvordan de som barn blir giftet bort til eldre menn og blir mannens eiendom. Han kan gjøre som han vil, til og med sette fyr på kona om hun ikke er lydig. Er du kvinne i Afghanistan har du ingen rettigheter. De som forsøker å heve stemmen blir sett på som et problem, men Paradise Sorouri vil stå opp for alle de kvinnene som ikke har noen stemme. Hun fortsetter å rappe om den himmelropende uretten som begås mot kvinner i Afghanistan.

VIKTIG STEMME: Historien til Paradise Sorouri gjør dypt inntrykk.
Hvite, privilegerte feminister
Å heve stemmen er ikke akkurat noe problem for hvite, privilegerte kvinner her hjemme, og mange av dem samlet seg under slike vesentlige paroler 8. mars:
  • «Ta oss på alvor – ikke på rumpen». 
  • «Forsvar veldferdsstaten – privatisering tapper det offentlige».
  • «Avskaff aupair-ordningen»
Jeg synes også det er verdt å reflektere over at den engelske forsvarsministeren Sir Michael Fallon følte seg tvunget til å fratre sitt embete fordi han for femten år siden blant annet hadde lagt hånden sin på kneet til en kvinnelig journalist under en middag, til tross for at journalisten etterhvert selv kalte kritikken av ham for en heksejakt.

Mishandlet på gaten
Tilbake til Paradise Sorouri. Hun er født i Iran av afghanske foreldre, som rømte fra borgerkrigen i landet. Etter at Taliban-styret falt, flyttet familien tilbake til Herat – Afghanistans tredje største by. Der møtte hun sin forlovede Ahmed, med artistnavnet Diverse. Også han en hjemvendt flyktning. De bestemte seg for å lage musikk sammen, men det var ingen enkel oppgave – for å si det mildt. Herat er en svært religiøs by, og Sharialoven forbyr kvinner å synge. At hun var sammen med Diverse uten å være gift var også et stort problem. Hver gang de forsøkte å gå til musikkstudio sammen, ble de forfulgt av fremmede. En kveld var Paradise på vei hjem sammen med lillebroren, da 10 menn på motorsykler omringet henne og begynte å slå henne med trekøller. De ropte at hun hadde dårlig innflytelse på andre kvinner i Afghanistan. Paradise forsøkte å forsvare broren sin, men hun ble slengt fra den ene mannen til den andre og banket kraftig opp. Hun forsøkte å be folk i nærheten om hjelp, men de bare ropte at mennene burde slå henne ihjel. Hun ble funnet med klærne i filler, dekket av blod. Da hun gikk til politiet for å anmelde det som hadde skjedd, fikk hun klar beskjed: Hun burde slutte å synge. Det var da hun skjønte at ingenting ville forandre seg hvis hun forholdt seg taus.

Brente seg til døde
Bekymret for hva som kunne skje hvis de ble i Herat, flyttet paret til nabolandet Tadsjikistan i 2010, der de produserte låter og videoer om kvinners situasjon i Afghanistan. Så – i 2012 – kom det fryktelige nyheter. I Herat hadde hennes to unge kusiner brent seg selv til døde for å slippe å bli giftet bort til menn i 60-årene. Kusinene var 9 og 12 år gamle... Sønderknust vendte Paradise tilbake til Afghanistan, og spilte inn en låt til deres minne: Nalestan. Videoen til denne låten fikk oppmerksomhet over store deler av verden og fikk flere priser. Som følge av den stigende populariteten og oppmerksomheten steg også antall dødstrusler i hjemlandet. Det ble så ille at Paradise måtte holde seg innendørs i søsterens hus, som en fange. Hun og Diverse var likevel overbevist om at budskapet deres ville være mer effektivt om de ble i Afghanistan, så de flyttet nok en gang men denne gangen til Kabul.

Truet med voldtekt og halshugging
I 2015 ble det produsert en dokumentarfilm om Paradise Sorouri, noe som gjorde at hun ble enda mer kjent. På samme tid som filmprosjektet startet opp ble en kvinne med navn Farkhunda slått ihjel og satt fyr på av en rabiat mobb, etter falske anklager om at hun hadde brent Koranen. De daglige truslene mot Sourori økte også i omfang, og hun begynte å frykte for sin egen sikkerhet. Mange menn beskrev hvordan de ønsket å voldta og halshugge henne mens kjæresten Diverse så på, og noen ga uttrykk for at de ville kaste syre i ansiktet på henne om de noen gang traff henne i virkeligheten. Paradise og Diverse rømte derfor til Tyskland, dit de ankom sammen med en million andre migranter fra Midt-Østen. I dag er paret basert i Berlin, der de fortsetter å produsere musikk og videoer. Hun er fast bestemt på å fortsette kampen – ikke bare for Farkhunda – men for alle Farkhundaene.

Seksualisering av småjenter
Avslutningvis et skjevt blikk på vår egen perspektivløse andedam: I gårsdagens Dagbladet leste jeg et innlegg av den somaliske samfunnsdebattanten Amal Aden, der hun fortalte at hun hadde sett en liten jente med hijab i barnevogn. Aden spør hvordan noen kan dekke til et så lite barn. I Norge. I et av verdens mest likestilte land. Små jenter i Norge opplever at deres brødre kan gå i T-skjorte og shorts, mens de selv blir dekket fra topp til tå. Små jenter blir seksualisert, og det er på med hijaben så fort de skal ut døren hjemme. Storsamfunnet bryr seg ikke, og folk på venstresiden er motstandere av et forbud.

Av med hijaben!
De siste månedene har en rekke iranske kvinner risikert liv og helse ved å kaste hijaben i offentligheten. Bilder spres i sosiale medier med emneknaggen #Girlsofrevolutionstreet. – Vi kjemper mot det mest synlige symbolet på undertrykking, sier aktivist Masih Linejad.
Her hjemme bæres den forholdsvis rabiate og ufine samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali rundt på gullstol av venstresiden. Hun har vært invitert både til 8. mars-arrangementer og til Nobels fredssenter. Hun har tidligere gitt åpent uttrykk for at hun har fordommer mot muslimske jenter som ikke bruker hijab. Selv bruker hun en konservativ form for hijab, som dekker alt hår. Denne varianten av hijab er populær blant islamister. Det er rimelig provoserende. 

Viktige spørsmål
Islam er ikke kompatibelt med vestlige ideer, kvinnefrigjøring og feminisme. Innvandring, migrasjon og islam er vår tids viktigste spørsmål. Det koster å fronte disse spørsmålene i offentligheten. De av oss som mener at islam ikke hører hjemme i sekulære og frie vestlige samfunn, blir møtt med utfrysing, stigmatisering og hets. Det er likevel ingenting mot hva for eksempel Paradise Sourori har blitt utsatt for. Det kan være til inspirasjon. I det minste kan vi bidra med å sette disse spørsmålene på dagsorden.

Videoen "Nalestan" finner du her:



Og her er en video til med Paradise og Diverse:


torsdag 7. juni 2018

Demokratiutviklingsprosjektet nye Asker kommune

Mange var rykende uenige om behovet for en kommunesammenslåing, men vi står sammen om demokratiutviklingsprosjektet nye Asker kommune.

Asker, Røyken og Hurum er en av de største kommunesammenslåingene i kommunereformen, og berører ca. 90.000 innbyggere og 6000 ansatte. Dette fordrer en robust organisering av sammenslåingsarbeidet.

Undertegnede er medlem av den tverrpolitiske prosjektgruppen (P1) for politisk organisering i den nye kommunen. I dette delprosjektet er utarbeidelse og forslag til ny politisk struktur et viktig premiss for den administrative organiseringen. Videre hvilket myndighetsnivå de politiske utvalgene skal inneha. Også utredning av nærdemokratiske ordninger er nybrottsarbeid da det finnes få eksempler på slike ordninger i Norge. Vi har møtt et stort engasjement i alle deler av den nye storkommunen, og mange har «meldt seg på» med synspunkter og innspill. Det har vært arrangert folkemøter, frivillige grupper har engasjert seg og vi har invitert frivilligheten til dialogmøter. Prosjektgruppen har utarbeidet et høringsnotat, og de tre kommunestyrene i Asker, Røyken og Hurum, har avgitt innspill.


TVERRPOLITISK: Prosjektgruppen består av folkevalgte fra ulike partier og fra alle de tre kommunene.
 Vi må være lydhøre for innspillene som kommer, og være tydelige både på demokratiforståelsen og hvilke verdier vi ønsker å bygge den nye kommunen på. Samfunnet bygges nedenfra- ikke ovenfra. Det er enkeltmennesker, familier, sivilsamfunnet, frivillig sektor og småbedriftene som bygger lokalsamfunnet. Det får konsekvenser for den tillit man viser og den frihet man gir til enkeltmennesker og familier, foreninger og bedrifter - og hvilken betydning man tillegger dem når oppgavene skal løses. I prosjektgruppen diskuterer vi ulike former for nærdemokratiske ordninger, og anbefaler to varianter: Lokalsamfunnsutvalg og oppgaveutvalg. Reaksjonene på dette varierer fra de som ikke vil ha faste lokalsamfunnsutvalg i det hele tatt, til de som ønsker seg langt flere enn de tre som er foreslått i høringsnotatet. 

Uansett bør ordningene utformes på en måte som supplerer og styrker, ikke svekker og overkjører eksisterende og velfungerende frivillighet. Det må tas hensyn til at mange områder i den nye kommunen vil være svært forskjellige fra hverandre, og det må tas hensyn til frivillig engasjement, demografi, bebyggelse og næringsliv. Etablering av lokalsamfunnsutvalg må også vurderes opp mot innbyggertorg og nærmiljøsentraler.Hvordan vil opprettelse av lokalsamfunnsutvalg påvirke allerede etablerte avtaler kommunen har med ulike deler av
frivilligheten? F.eks. idrettsråd, kulturråd og velforeninger? Hvordan skal utvalgene være sammensatt?Hva med avgrensninger mot folkevalgt nivå? På en høring i Asker rådhus i april ble det ytret ønske om en kartlegging av frivilligheten i de tre kommunene, som et grunnlag for å vurdere de nærdemokratiske ordningene. Det bestående frivillige arbeidet skal tas vare på og videreutvikles.

MANGFOLDIG: Det må tas hensyn til at mange områder i den nye kommunen vil være svært forskjellige fra hverandre.
Alle skal kunne føle at de er med og bygger den nye kommunen. For det er selvfølgelig ikke slik at all skaperkraft sitter hos politikerne eller hos rådmannen – jeg tror nemlig at private, ideelle og kommersielle aktører, også kan ha kvalitet, kapasitet og kreativitet til å bidra. Det fratar ikke det offentlige ansvaret for at et gitt tilbud finnes, men det gjør det mulig for flere å dele på arbeidet. Dette får konsekvenser for hvem som får være med å bygge og drive f.eks. skoler, barnehager eller sykehjem. Valgfrihetfor borgerne er et gode, jeg vil jobbe for at dette skal ivaretas i den nye kommunen. Økt mangfold i befolkningen må møtes med økt mangfold i tilbudet, og det blir ikke riktig å tvinge alle til å velge slik enkelte politikere vil. Det får konsekvenser for muligheten til å velge f.eks. skole og hjemmehjelpstjeneste.

Likeverdighet, raushet og forståelse for hverandres ståsted og utgangspunkt, skal prege samarbeidet om sammenslåing. Dette har preget arbeidet i prosjektgruppen, og vil prege det spennende arbeidet videre. Jeg ser frem til fortsettelsen.

FRPs MENN I PROSJEKTGRUPPEN: I prosjektgruppen har jeg gleden av å sitte sammen med min partikollega fra Røyken, Christoffer Pederssen.

tirsdag 8. mai 2018

Heder til veteranene

Mai er en spesiell måned. Vi feirer frigjøringsdagen 8. mai. Det er også dagen vi hedrer våre veteraner. Jeg er derfor svært glad for at formannskapet nylig vedtok veteranplan for Asker kommune.

Veteranplanen er en oppfølging av regjeringens oppfølgingsplan ”I tjeneste for Norge”. Det er viktig at vi gir våre veteraner den anerkjennelsen de fortjener, og at de opplever de kommunale tjenestene som tilgjengelige og samordnet. Anerkjennelse av innsatsen for landet og positiv omtale av denne tjenesten er viktige bidrag til at de erfaringene veteranene har gjort, oppleves som positive. Kommunen har allerede en rekke tjenester med tilbud og ordninger som skal ivareta veteraners rett på tjenester. Den kommunale veteranplanen vil ytterligere sikre oppfølging av denne målgruppen som kan ha særskilte behov. Det er i alles interesse at soldater som kommer hjem hjelpes til å få et godt liv. For noen kan tjenesten gi både fysiske og psykiske skader, og i ytterste konsekvens tap av liv. Veteranene fortjener vår dypeste respekt og vi har et klart ansvar for å ivareta skadet personell, uavhengig av hva slags skade og når den kommer til uttrykk. I veteranplanen er det tydeliggjort at de skadde og deres pårørende skal få den oppfølgingen de trenger. Planen ble vedtatt i formannskapets møte 24. april.

Frihet ingen selvfølge
8. mai er en viktig dag å markere for å minne oss om at frihet og fred ikke er en selvfølge, men noe vi må være villige til å kjempe for hele tiden. Det er bare å se seg rundt i en urolig verden. Frigjøringsdagen er en dag for å minnes alle de som ga sitt liv for Norge under andre verdenskrig, og for å minnes veteranene fra frigjøringskampen. Norge deltok under 2. verdenskrig med alle tre forsvarsgrener. Innsatsen var viktig i kampen for å gjenvinne vår suverenitet. Store ofre ble gjort.

Veterandagen
Men 8. mai handler ikke bare om andre verdenskrig. Dagen er også den offisielle veterandagen. Også de som på vegne av Norge har gjort en innsats for frihet og fred i andre land i etterkrigstiden, blir hedret. Innsatsen er betydelig: Over 100 000 nordmenn har siden krigen tjenestegjort i nært 100 internasjonale operasjoner i mer enn 40 land. Veteraner fra internasjonale operasjoner er personer som i handling har vist evne og vilje til å ta på seg store utfordringer og løse krevende oppgaver under meget vanskelige forhold, uten hensyn til egen velferd.

Viktig anerkjennelse
Krigsseilere, Afghanistan-veteraner og andre veteraner forteller ofte om manglende forståelse for hva de har opplevd i samfunnet de kommer tilbake til. Og kanskje kan vi som ikke har vært “ute” aldri helt forstå hva de har vært gjennom. Da blir anerkjennelse desto viktigere. Og takknemlighet. For eksempel ved å markere dager som 8. mai og understreke den betydningen innsatsen har hatt for fred, frihet og demokrati.

MINNESEREMONI: Ved graven til Max og Tikken Manus



Forsvaret arrangerer markeringer på flere steder i Norge 8. mai. I tillegg kommer en rekke markeringer i regi av kommuner, ulike foreninger og organisasjoner. Asker kommune arrangerer markering for veteraner 8. mai i samarbeid med Bærum kommune, og hedrer veteraner i det årlige arrangementet ved minnesmerket for falne ved Asker kirke. Det legges også ned kranser for kjente krigsveteraner på Asker kirkegård. Jeg vil oppfordre flest mulig til å delta på arrangementene. Snakk med barna deres om denne dagen og ta dem gjerne med på en minnemarkering.
Det er med ærbødighet og respekt jeg vil hedre krigsveteranene som gikk foran den gangen vår egen frihet sto på spill, og jeg vil gratulere alle veteraner med Veterandagen 8. mai. Slik vi aldri skal glemme 9. april, skal vi alltid minnes 8. mai.





HØYTIDELIG: Jeg opplever det alltid som høytidelig å markere 8. mai.

torsdag 19. april 2018

Takk for basketfesten - vi sees i ny hall!

Askers basketballstolthet, Asker Aliens, har lagt bak seg en strålende sesong med suverent seriemesterskap og sluttspillfinale. Forhåpentligvis er den verste skuffelsen i ferd med å legge seg etter finaletapet mot Kongsberg Miners. Kanskje kan det være en ”trøst” at vi nå kan se frem mot ny idrettshall på Risenga! Denne gang med permanente tribuner.

Alle som hadde gleden av å overvære de forrykende finalekampene i Leikvollhallen for noen uker siden så at publikumspotensialet for basketball i Asker er stort. Jeg vil takke Asker Aliens for flotte finalearrangementer som helt sikkert bidrar til å fremme interessen for basketball. Dette var kjempeproft! I årevis har Frp i Asker ”mast” om en utvidelse av Leikvollhallen med faste tribuner, og fremmet forslag etter forslag om dette. Nå får vi hjelp av Akershus Fylkeskommune, som skal bygge ut Bleiker videregående skole og har behov for flere idrettsflater. Asker kommune har på sin side behov for flere garderober og permanente tribuner med god kapasitet. Fylkeskommunen har fremmet forslag hvor fylkeskommunen og Asker kommune går sammen om å bygge ny idrettshall i forlengelsen av Leikvollhallen, noe som endelig vil gi oss en storstue for hallidretter i Asker - en kamparena for basketball og håndball.

"STINN BRAKKE": Interessen for finalekampene i basketball var stor.
Moderne idrettspark
Det ble nylig gitt en presentasjon av prosjektet i formannskapet, som gledelig nok stilte seg positivt til å utvikle idrettshall i samarbeid med Akershus fylkeskommune. I tråd med regional plan for idrett, friluft og folkehelse, øvrige politiske vedtak og signaler ønsker fylkeskommunen å samarbeide med kommuner om etablering av idrettshaller. Det er svært gledelig og noe vi heier veldig på i Asker. Fylkeskommunen mener en videreutvikling av idrettsanleggene i Risengaområdet er det beste for alle parter og ønsker å prioritere ny idrettshall i forlengelsen av Leikvoll. Arbeidet med byggeprogram pågår og blir fremmet til politisk behandling i mai. Fra tidligere arbeides det med ny ishall og etablering av velodrom. Risenga kan bli et av Norges fineste områder for idrett og aktivitet. To av flaggskipene i Asker-idretten, Frisk Asker og Asker Aliens, hører naturlig hjemme her. Det er svært gledelig at disse klubbene endelig får tidsmessige ”hjem” på Risenga: Moderne og funksjonelle arenaer. Dette vil kunne gi et løft for hele Asker-idretten og for lokalsamfunnet vårt. Vi politikere bør se verdien, synergieffekten og muligheten for identitetsbygging av å ha elitelag fra Asker. 

Idrettens sak er alles sak
Selv vil jeg fortsette å tale idrettens sak fordi det egentlig er vår alles sak. Jeg er full av beundring for alle dere som står på for at barna våre skal kunne delta i idrettslig aktivitet og for at de som ønsker det skal kunne følge drømmene sine. Takk også til alle dere som står på for å skape proffe arrangementer for våre elitelag og våre eliteutøvere, og ikke minst – for publikum De blir det forhåpentligvis enda flere av i ny hall – og ikke bare i sluttspillet. Tidsmessige anlegg har stor betydning når det gjelder å rekruttere spillere og bygge lag. Det er solid dokumentert.



"HOME OF THE ALIENS": Asker Aliens spiller sine hjemmekamper i Leikvollhallen på Risenga. Om få år kan hallen være kraftig oppgradert og med ny hall i forlengelsen av den gamle.
Samarbeid
Jeg er svært glad for at fylkeskommunen har kommet på banen. Nå må Asker støtte opp om prosjektet der kommunen og fylkeskommunen samarbeider om finansiering og drift. Hallen skal så ferdig til skolestart i 2021. Jeg registrerer også med tilfredshet at Asker Idrettsråd (AIR) stiller seg positive til flere hallflater og bedre vilkår for bruk av Leikvollhallen.
Nå gjelder det å holde fullt trykk på dette prosjektet. Dette skal vi få til. Det gjelder bare å holde ut i ”gamle Leikvoll” et par sesonger til. Vi sees der, og gleder oss veldig til å sees i den nye hallen.

NY HALL: Fra presentasjonen for formannskapet i Asker. Nåværende Leikvollhallen til venstre. Dette kan bli riktig bra.


torsdag 8. februar 2018

Ta idrettens behov på alvor

Ser vi på resultater og prestasjoner er Asker en idrettsstormakt, men jeg slutter aldri å undres over at Asker kommune hele tiden synes å ende opp med minimumsløsninger på anleggs- og arenasiden.

Vi spoler et drøyt år tilbake til den forrykende finaleserien i ishockeysluttspillet mellom Frisk Asker og Stavanger Oilers. Alle som opplevde hjemmekampene i en smekkfull Askerhall så det presserende behovet for ny og tidsmessig arena. Frisk styrer mot sluttspill også i år. Ny hall burde ha stått ferdig i går, men vi gleder oss over at ny ishall på Risenga kan tas i bruk i mars 2021. Det virker likevel stusselig med en tilskuerkapasitet på 3000. Jeg tok derfor opp i formannskapet at man bør se på dette som et minimum og at kommunen i samråd med idretten søker å finne løsninger som maksimerer antall tilskuerplasser. Helst bør kapasiteten økes.

VENTER PÅ NY HALL: Det kommer ny ishall på Risenga, men det bør vurderes en høyere tilskuerkapasitet.

Basketstormakt
Et annet flaggskip i Asker-idretten er Asker Aliens, som etter 23 strake seire sikret seriegullet i BLNO sist søndag. Etter noen år i Vollenhallen flyttet klubben hjem til Risenga, med hjemmekamper i Leikvollhallen. Klubben har funnet en slags løsning på publikumssituasjonen, for utrolig nok ble Leikvollhallen bygget uten tribuner. En minimumsløsning. Slik kunne jeg fortsette: Svømmeklubben argumenterte for 50-meters basseng i svømmehallen på Risenga, noe som virket fornuftig når man skulle bygge ny hall, men man endte opp med 25 meter. Det er store planer for utvikling av Føyka, med ny matcharena for fotball. Hva opplevde vi da områdereguleringen ble behandlet? Fotballarenaen ble nedskalert, med reduksjon av planlagt tilskuerkapasitet. Igjen en slags minimumsløsning.

Mindre skianlegg
Nylig gikk Asker skiklubbs herrelag inn til en sensasjonell tredjeplass på stafetten i ski-NM, og Asker har fått en juniorverdensmester i langrenn. Fra tidligere har vi en av Norges mest meritterte skiskyttere, Halvard Hanevold, med 22 internasjonale medaljer. Bare Ole Einar Bjørndalen har flere. Ski- og skiskyttermiljøet i Asker har lenge jobbet for skianlegg på Solli. Det er endelig politisk flertall for å få realisert et anlegg, men hva opplever vi? Jo – et mindre anlegg enn opprinnelig planlagt: En minimumsløsning som ikke utløser behov for vei, parkering, vann og avløp, med 20 skyteskiver i stedet for 30. Mange politikere vil ikke ha noe anlegg.

LEGENDEN: Halvard Hanevold er en stor inspirasjon og motivator for Askers unge skiskyttere. De fortjener et anlegg i egen kommune.


Tenk stort!
Når skal vi begynne å tenke større? Toppidretten er en identitetsbygger, og gode anlegg er viktige i kampen om talentene. Men det handler om noe langt mer: Idretten må ha anlegg og plass til å ivareta sin viktige samfunnsrolle: Tilbud om fysisk aktivitet for kommunens barn og unge, som gjennom idretten suger til seg verdier som trening, riktig kosthold, lagspill, og gjensidig respekt på en felles sunn møteplass på tvers av bakgrunn. Barn og unge som gjennom en slik oppvekst løper mindre risiko for å havne på skråplanet senere i livet. Det er faktisk dokumentert. Noen blir kanskje fremtidige toppidrettsutøvere.

Forbilder
Aktiviteten har en egenverdi, men vis meg den håndballjenta som ikke har en drøm om å bli en fremtidig Nora Mørk. Eller den lille fotballgutten som ikke har en drøm om å bli like god som Sander Berge. Vis meg den unge hockeyspilleren som ikke drømmer om å spille i NHL som Mats Zuccarello. Kanskje finnes det en fremtidig Halvard Hanevold blant Askers håpefulle skiskyttere. Forhåpentligvis kan vi utvikle og dyrke talentene våre i Asker. De bør ikke være henvist til å reise langt av sted. Det skal heller ikke være slik at man på grunn av manglende kapasitet må si nei til barn og ungdom som ønsker å fylle fritiden med sunn, fysisk aktivitet i et godt idrettsmiljø. Jeg ønsker fullt fokus på anlegg fremover. Det handler om at samfunnet vårt totalt sett tjener på å ta idrettens behov på alvor.

FORBILDE: Vis meg den unge hockeyspilleren som ikke drømmer om NHL.

Her kan du forøvrig lese saken om da jeg var så heldig å få ønske Halvard Hanevold velkommen hjem til Asker med OL-gull: Klikk på denne linken.

torsdag 1. februar 2018

En god kveld i kommunestyret

Godt politisk håndverk fra vår side gjorde at det ble en god kveld for Frp i kommunestyret tirsdag i denne uken. Vi fikk gjennomslag for en rekke saker, og støtte i flere saker der vi likevel ikke fikk flertall. Debatten eide vi. Som vanlig.

La meg starte med to gladsaker: Frp hadde fremmet en interpellasjon om rimelige ungdomsboliger. Et viktig tema i Asker, som vår gruppe ønsker å holde fokus på og presse på for å realisere konkrete prosjekter. Et slikt prosjekt er «containerboliger» (ingen grunn til å være skeptisk til uttrykket, dette er fullverdige boliger av god standard) eller modulbygg. Dette kan kjapt realiseres om kommunen vil, og for eksempel stiller tomter til disposisjon. Rådmannen var i utgangspunktet noe skeptisk, men det var forholdsvis lett å imøtegå motforestillingene. Jeg er svært glad for at de øvrige partiene i kommunestyret ga sin tilslutning til vår interpellasjon, og dermed har vi kommet et skritt videre i retning av å få realisert noen spennende boligkonsepter i Asker.

Vårt forslag ble faktisk enstemmig vedtatt. En gledens dag for ungdommen i Asker. Vedtaket ble slik: «Kommunen tilrettelegger for oppføring av ulike typer modulbygg for ungdom på kommunal grunn. Boligene må være av god standard og imøtekomme lovmessige krav. Rådmannen kommer tilbake til kommunestyret med forslag til tomter og utarbeider deretter en anbudskonkurranse der leverandører av ulike typer modulbygg inviteres, og der det stilles krav om dokumentasjon på at boligene er i samsvar med gjeldende lovgivning og forskrifter.»
Dermed må rådmannen komme tilbake til kommunestyret med en sak.

NYSKAPENDE: Frp mener det må tenkes nytt for kjapt å få realisert prosjekter med rimelige boliger  for ungdom.  Disse illustrasjonene viser hvordan det kan se ut. (Illustrasjon: Nordic Smart House)


Idrettsarealer
Kommunestyret behandlet også områdeplan for Vestre Billingstad, et av de største boligutviklingsprosjektene i Asker gjennom tidene. Dessverre kunne det tyde på at idretten følte seg litt glemt i dette store prosjektet, til tross for at idrettsrådet hadde spilt inn behovet for å sette av arealer til idrettsformål. Frp tok saken og fremmet forslag om at det innenfor eller i nærheten av planområdet skal etableres arealer til idrettsformål og egenorganisert idrett i samråd med Asker Idrettsråd (AIR) og idrettslagene i nærområdet. Dette ble vedtatt som en såkalt «oversendelse», noe som betyr at innspillet følger saken og at rådmannen må komme tilbake til politisk nivå (formannskapet) om hvordan det kan følges opp. Alle partier syntes dette var en grei håndtering.


IKKE GLEM IDRETTEN: Ved store utbyggingsprosjekter mener Frp det er viktig at det blir satt av tilstrekkelig med arealer til idrettsformål. For planområdet Vestre Billingstad kan slike også etableres i nærområdet.
Nei til tvungen bilpool
Når det gjelder øvrige saker viste det seg i etterkant at vi fikk en gladsak til: Frp har lenge kjempet imot at det skulle etableres en tvungen bilpoolordning på Vestre Billingstad, der kommunen hadde spilt inn en bilpoolordning der alle beboerne skulle være med på å finansiere en slik ordning, noe utbygger skal ha sagt seg enig i. Men initiativet kom fra kommunen. Mange, kanskje særlig unge, har kanskje ikke sertifikat, og mange eldre har verken mulighet for eller interesse av bil. Likevel skulle alle tvinges til å være med, og det syntes flertallet av partiene – med Høyre og Arbeiderpartiet i spissen – var en strålende idé. Det mente altså ikke vi. En slik ordning strider mot enhver rettferdighetssans og som jag sa fra talerstolen er dette med valgfrihet kontra tvang et verdispørsmål for Frp. Vi har kjempet mot en slik tvungen ordning i formannskapet og i kommunestyret tirsdag fikk vi støtte fra Senterpartiet og Pensjonistpartiet. Vi ble nedstemt, men vant saken likevel: Dagen etter ombestemte man seg. Det blir ingen tvungen bilpoolordning. Utbyggerne endrer ordningen etter kritikken. Selv om altså et flertall av de politiske partiene fortsatt ville ha tvang. Dette ser jeg derfor på som en stor seier, ikke minst for aktuelle boligkjøpere. Et kuriøst argument som ble benyttet i debatten var at det jo er helt frivillig om man vil flytte dit. Vel – da kunne man i så fall bruke dette argumentet om hele Asker og boligpolitikken: Det er helt frivillig om man ønsker å bo i Asker, med de boligprisene man har her, og det er ingen menneskerett å bo i Asker.
Og mens vi er inne på det å bo: Frp hadde også fremmet en interpellasjon om å legge bedre til rette for bobil-turisme i Asker og den nye kommunen. Denne ble oversendt den såkalte fellesnemda for den nye kommunen, for vurdering. Asker, og særlig nye Asker, har stort potensiale som turistkommune.

Nye Asker: Ikke alle skal med

Kommunestyret behandlet også reglement for den såkalte «fellesnemda» for den nye kommunen, som består av politikere fra H og Ap (og en fra V som sjelden møter) som var pådrivere for kommunesammenslåingen. Fellesnemda har svært vide fullmakter i forhold til sammenslåingsprosessen og fungerer i realiteten som et slags «overkommunestyre», og i forhold til hvor mye makt som ligger i fellesnemda er det mildt sagt et demokratisk paradoks at den er sammensatt av bare to partier (H og Ap). Venstre har ett av nemdas ni medlemmer. Derfor foreslo vi at fellesnemda burde utvides og få bredere representasjon, for å ta på alvor det som ofte blir sagt om den nye kommunen: Her skal det legges stor vekt på demokrati, åpenhet og mangfold. Vi ønsket derfor at fellesnemda skulle utvides til å bli lik det antall medlemmer på 13 som er besluttet inn i nye Asker formannskap, og at fordeling av plassene skulle gjøres på bakgrunn av resultatene ved siste valg. Dette fikk ikke flertall. Vi foreslo også stryke en bestemmelse (§9) i reglementet for fellesnemda, som sier at nemda kan endre sitt eget reglement. Dette synes som en merkverdighet: Først vedtar kommunestyret reglementet og så kan nemda selv endre dette helt uten videre – såfremt man er enig om det i nemda. Alt dette fremstår som dypt udemokratisk, og det var svært interessant å legge merke til at det bare var H og AP som ville at §9 skulle bli stående. Alle de andre partiene var imot, men H og Ap sikret flertall for at denne udemokratiske bestemmelsen blir stående. Da debatten var over tenkte jeg at Ap i Asker kanskje bør vurdere å bytte slagord: «Alle skal med, bare ikke i fellesnemda».


JA TIL RIMELIGE UNGDOMSBOLIGER: Frp sier ja til rimelige boliger som ungdommen kan eie selv.