torsdag 24. august 2017

All politikk er lokal

Den amerikanske kongressmannen Tip O’Neill, som tjenestegjorde 34 år i Representantenes hus, ble viden kjent for begrepet ”all politikk er lokal”. Det kan det være grunn til å minne om nå i disse stortingsvalgtider.

Evnen til å forstå spørsmålene som velgerne er opptatt av er avgjørende for politikere. Disse spørsmålene møter vi i nabolaget vårt, i nærmiljøet, ved fotballbanen, i idrettshallen, på skolen vår, på det lokale sykehjemmet – kort sagt: I lokalsamfunnet der vi bor.

Fremskrittspartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Derfor er vi opptatt av det kommunale selvstyret i kombinasjon med brukermedvirkning og delegering av makt til lokale politiske organer. Innbyggerne i en kommune har rett til å styre seg selv i saker som primært er av lokal interesse, og de politiske nivåene begrenses til kommune og stat. Makt bør overføres fra politikere til folk flest. Dette vil vi gjøre ved å la innbyggerne beholde mer av sine egne skattepenger, og gjennom å overlate flere av det offentliges oppgaver til enkeltmennesker, privat virksomhet og frivillige organisasjoner. Slik kan vi skape et samfunn som sikrer valgfrihet, respekt og muligheter for alle mennesker. Noen har forsøkt å gjøre det til et poeng at Asker må bli større for å kunne skape et bærekraftig lokalsamfunn. Det er feil. 


GODE LOKALSAMFUNN: Samfunnet bygges nedenfra, i fellesskap. Lokalt selvstyre og brukermedvirkning er vesentlig.

Frp tar ombudsrollen på alvor – lokalt og i rikspolitikken. ”Alt henger sammen med alt”, sa tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. Det er ikke uvesentlig hvem som sitter på Stortinget, og jeg vil oppfordre velgerne til også å se på hva partiene og kandidatene har gjort lokalt. Etter stortingsvalget ser vi frem mot neste lokalvalg. Allianser skal bygges, men politikken bør avgjøre. Hvilken sak har særlig stor betydning for deg? Hva blir konsekvensene for lokalsamfunnet? 

STORTINGSVALG: Det er ikke uvesentlig hvem som sitter på Stortinget. Se på hva partiene og kandidatene har gjort lokalt. All politikk er lokal politikk.

På nasjonalt plan har Høyre samarbeidet med Frp. Noen ganger krevende. Ikke alle av oss er bare begeistret hele tiden. Lokalt har vi et samarbeid med H og KrF, der Frp har holdt en klar borgerlig profil og der vi har sett at det er forskjell på partiene. Slik skal det også være. Særlig har vi sett dette i saker som kommunesammenslåingen, retten til fritt skolevalg, tiggeforbud, politireformen og lokal bæreevne for bosetting og integrasjon av flyktninger. Politikken er gi og ta, men vi i Frp vil aldri gå på akkord med våre grunnleggende prinsipper og lojalitet til de som har valgt oss.

Det er forskjeller på partiene. De som ønsker en tydelig borgerlig politikk og en styringsdyktig regjering med tydelig politisk profil, bør stemme på Fremskrittspartiet. En regjering med H som samarbeider med Frp er noe helt annet enn en regjering med H, KrF og V. Svært få ønsker seg en Bondevik III-variant. Trepartiregjeringene under Kjell Magne Bondevik med de tre nevnte partier var blant Norges mest upopulære regjeringer etter krigen. Jeg tror ingen ønsker seg tilbake dit. Heller ikke Høyres kjernevelgere. Frp har stått støtt når det har stormet i denne perioden, og vil stå fjellstøtt også i neste. Vi vil trekke Høyre i riktig retning. Styringsdyktighet er ikke så mye verdt uten handlekraft. 

UPOPULÆR: Ingen ønsker seg en Bondevik III-regjering med H, KrF og V.

Vil du overlate ansvaret for samferdsel til noen andre enn Ketil Solvik-Olsen? Høyre fikk for eksempel ikke til noe av betydning rundt ny E18 vestkorridoren da partiet satt i regjering med småpartiene, og et Ap i regjering på MdGs nåde vil trolig gi full stopp for ny E18. Tør du å la noen andre enn Sylvi Listhaug styre innvandrings- og integreringspolitikken i de urolige tidene vi lever i? Svaret bør være opplagt. Til syvende og sist handler valget om hvilke verdier vi skal bygge landet og lokalsamfunnet på i årene fremover, til beste for våre barn og barnebarn. Godt valg!

VERDIER: Høstens valg er et verdivalg. Hvilke verdier skal vi bygge landet og lokalsamfunnet på i årene som kommer.

onsdag 9. august 2017

Verdikampen i skolen

I Budstikka 5. august kan vi lese at Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust vil reise rundt på skoler i Asker og Bærum og snakke om rasisme og ekstremisme. Da håper jeg han husker å snakke om at både barn, ungdommer og voksne i Norge utsettes for spytting, trakassering og vold fordi de ikke retter seg etter bestemte normer og verdier med utgangspunkt i en bestemt religion.

Vi står overfor en verdikamp, der sentrale vestlige friheter er under press. Høstens valg er et verdivalg.

Intoleranse
Vi ser et dystert bilde av intoleransen både på skoler og i innvandrertette områder. Vi leser om trakassering av ikke-religiøse og om unge jenter som blir hetset. Selv yngre barn i Groruddalen opptrer som moralpoliti. Begrepet er dessverre på dagsorden helt ned i barneskolen, der elever kan oppleve å bli trakassert av muslimske medelever. ”Selveste” NRK forteller at lette sommerklær og kalkunskinke på brødskiven kan gjøre at jenter blir stemplet som dårlige muslimer. I Asker kjenner vi til at elever for noen år siden ble mobbet vekk fra en skole fordi de ikke ble ansett som ”gode muslimer”.

Mobbing
Slik kan vi fortsette: ”20-åring mobbet av medelever da hun droppet hijaben”. ”Norsk 16-åring måtte flytte til ny skole fordi hun ble hengt ut som hore”. ”Homofil fikk ikke kjøpe mat i muslimske butikker”. Dette er bare noen av overskriftene i media de siste årene. I tillegg kommer alt som aldri når offentlighetens lys. Både innvandrerjenter og etnisk norske blir mobbet for klær og utseende av muslimske klassekamerater. Det er på skolene man må begynne, mener Aukrust. Helt enig. Slik vil vi ikke ha det i Norge, men vi vet at slike ting skjer nesten hver eneste dag. Dette er en viktig verdikamp, og den må føres også i klasserommene.

Mislykket multikulturalisme
Det handler om ytringsfrihet, toleranse, likestilling og respekt, og mest av alt handler det om multikulturalismens mislykkethet. Jeg er ganske lei av å høre at norske jenter kalles dum, bimbo, hore og billig, fordi de er blonde. Muslimske jenter utsettes for et press ved at de blir sett ned på som dårlige muslimer og stemplet som dårlige jenter når de ikke bruker hijab. Stadig flere fem- og seksåringer i Norge bruker hijab. I mange skoleklasser er etnisk norske i klart mindretall. Det er en utvikling jeg ikke ønsker.

Stå opp for verdiene
Det er på tide å stå opp for de verdiene samfunnet vårt er bygget på, som utfordres av middelalderske krefter. Det er for eksempel ingen hemmelighet at homofili ikke er akseptert i Islam, og undersøkelser viser at mange muslimer i Vesten er imot at homofile får praktisere sin legning. Om lag 52 prosent av muslimene i Storbritannia mener at homofili bør forbys, 47 prosent mener at homofile er uegnede som lærere. I Saudi Arabia og Iran blir homofile halshugget og hengt. Flere andre muslimske land har også dødsstraff for homoseksuell adferd.

Kritiske spørsmål
Den såkalte ”moderate muslimen” Muhammad Tahir ul-Qadri var nylig i Norge for å delta på et arrangement mot ekstremisme (!) for muslimske ungdommer. Han mener at «de som vanærer profeten – det være seg kristne, muslimer eller hinduer – bør drepes som hunder». Mange på venstresiden mener at denne mannen ikke burde ha vært plaget med kritiske spørsmål fra innvandringsminister Sylvi Listhaug. Det er jo så fint med ”dialog”...

Polariserende
Det er viktig å mobilisere bredt mot islams iboende intoleranse, som virker veldig polariserende på samfunnet vårt. Det er viktig å stå opp for våre verdier – mot ekstremisme. Det er viktig at dette formidles i skolen. Jeg kommer gjerne på besøk og snakker om dette på ungdomstrinnet i Asker og Bærum. Det er bare å ta kontakt.

MORALPOLITI: "Nei, nei, nei. Her var det visst litt for mye hår."