fredag 11. september 2015

Ny ishall. Nå!

Midt på nittitallet var jeg så heldig å få en prat med Kent Forsberg, daværende trener for Vålerenga og mannen som ledet Sverige til VM-gull i 1998, også kjent som faren til superstjernen Peter ”Foppa” Forsberg. Jeg spurte han om hvordan han hadde opplevd møtet med norsk ishockey. ”Katastrofalt dårlige anlegg”, lød svaret. Da jeg snakket med ”kung” Sune Bergman første gang, var også han frustrert og overrasket over anleggssituasjonen. Flere år senere er også jeg frustrert. Og utålmodig. Tiden er overmoden for ny ishall i Asker.

Mens byrådet i Oslo nylig innstilte på fullfinansiering av ny arena – Nye Jordal Amfi – driver vi fremdeles og diskuterer planer i Asker. Jeg husker godt samtalen jeg hadde med ”kung Sune” da han første gang trente Askers hockeystolthet, det var vel i 2007. Mannen som ledet HV71 til sluttspillseier i den svenske Elitserien midt på nittitallet, kunne ikke forstå at en av Norges beste og mest tradisjonsrike ishockeyklubber ikke hadde bedre fasiliteter. Han lurte på om Asker kommune egentlig forstod betydningen av å ha et lag som satte Asker på kartet år etter år med prestasjoner i toppklassen. Jeg måtte beskjemmet svare at jeg trodde han hadde rett i at kommunen kanskje ikke helt forstod dette, men understreket samtidig at jeg selv innså hvor viktig det er for identitet og tilhørighet i et lokalsamfunn at vi kan ha noen flaggskip innen idretten å samle oss bak. Noen av mine beste stunder har jeg opplevd i Askerhallen, med avgjørende finaleseier hjemme over Storhamar og dermed NM-gull i 2002 som et desidert høydepunkt. Innrammet bilde av gullaget, med en delvis tannløs Kyle McDonough i front, henger fremdeles hjemme på gutterommet til sønnen min. Han var bare fire år den gangen og gutta på hockeylaget var guder.

Identitet

Jeg har tro på å bygge et lag og en identitet rundt tidsmessige anlegg, der alle kan føle seg hjemme og der det er naturlig for hele familien å spise søndagsmiddag før man ser matchen. I Sverige er ishockey en folkesport i ordets rette forstand. ”Tre kronor” er det mest folkekjære landslaget, og hockeyrinken er en naturlig møteplass i lokalsamfunnet. Hele familien går på match i Sverige, fordi det er lagt til rette for det. Jeg er av den oppfatning at ny hall er helt avgjørende for at Frisk Asker skal kunne vokse og utvikle seg til å bli den faktoren mange av oss ønsker. Da er det nødvendig å utvide ”fanbasen” som det heter, og et nytt anlegg vil kunne gjøre at nye grupper, og som jeg nevnte – hele familien – finner veien til hallen for å støtte laget og for å la seg underholde. Slik er det i Stavanger, men vi trenger heller ikke å dra lenger enn til Hamar.

Avgjørende for hockeyfremtiden

Som politiker skal man uttrykke seg ”sømmelig”, men det må være lov å si at nå bør kommunen få ut finger’n og sette fart på ishallprosjektet. Jeg tror mange vil være enige med meg når jeg sier at vi nå har hatt nok planer og snakk. Jeg vil egentlig si det så sterkt som at ny ishall er helt avgjørende for fremtiden til Frisk Asker, og derfor er egentlig spørsmålet: Ønsker vi ishockey på øverste nasjonale (og kanskje etter hvert internasjonale) nivå i Asker? Svarer vi ja på dette, bør det ikke være særlig tvil om hva som bør gjøres.

Oslo og Stavanger

Vi er inne i en valgkamp, og da er det ekstra mye snakk og løfter. Jeg ber derfor om at man går inn og ser på hva som har vært fremmet av forslag og hvilke politikere som har vært opptatt av dette prosjektet lenge, og ikke bare når det er valg. Jeg lover at jeg skal stå på det jeg kan i kommende periode, for at ny Askerhall skal kunne se dagens lys så kjapt som mulig. Jeg må innrømme at det trigger ekstra at det unevnelige laget fra Oslo Øst nå skal få en fantastisk ny arena. Det bør være en ekstra motivasjon for oss alle, og et eksempel på hva som er mulig å få til. For noen år siden hadde jeg også gleden av å være på befaring i da splitter nye DnB Arena i Stavanger. Så vidt jeg husker hadde Oilers fått bank av Frisk Asker kvelden før.

Hockey-kraftsenter

Det skjer endelig positive ting på anleggsfronten i norsk ishockey, og jeg ser absolutt ingen grunn til at et sted som Asker skal henge etter. Med ny hall kan Asker virkelig bli det nye kraftsenteret i norsk ishockey. Vi har bedt rådmannen gå i dialog med Norges ToppidrettsGymnas (NTG) og NTGU, med tanke på å etablere en egen avdeling i Asker når den nye hallen står klar. Jeg vet at Frisk Asker allerede i dag har et godt samarbeid med NTG-systemet.

Holde trykket oppe

Det er viktig at disposisjonsplanen for Risenga idrettspark ikke ”forkludrer” ishallprosjektet, her er det viktig å ha to tanker i hodet samtidig og kjøre to løp: Fullt fokus på ishallen, så kan det jobbes parallelt med disposisjonsplanen. Det er positivt at det nå legges opp til at valg av løsning for ny ishall skal fremmes i løpet av 2015. Jeg vil holde trykket oppe så godt jeg kan, og alliere meg med alle gode krefter som kan bidra til at vi nå får ny hall på plass. Det fortjener hockeyklubben, det fortjener Askers befolkning og det fortjener også hockey-Norge der Frisk Asker skal være et lokomotiv!

Æresgjester?

Kanskje det unevnelige laget fra Oslo Øst vil invitere tidligere trener Kent Forsberg når den nye arenaen står ferdig, for å vise frem den nye æraen? Jeg vet ikke om Sune Bergman fremdeles trener Frisk Asker når vår hall står ferdig, men jeg synes uansett at han fortjener en egen invitasjon. Jeg vet hvor opptatt han er av dette, og mange er takknemlige for den jobben han gjør med vår hockeystolthet i forholdsvis uglamorøse omgivelser hjemme i Askerhallen. En annen selvskreven gjest når hallen står ferdig bør være Serge Boisvert, mannen bak ”the bøtta” i 2002. Resten av gjestelisten skal jeg ikke blande meg opp i. Men jeg vil ha ny hall. Tiden er overmoden for å realisere drømmen.

Tid for dropp!

Jeg ber om støtte slik at jeg kan fronte prosjektet i kommunestyret og i andre organer. Det er nå en gang slik at vi politikere ikke kan utrette mirakler på egen hånd, vi er helt avhengige av nok støtte for å kunne drive saker igjennom. Nå ber jeg om støtte til denne saken slik at vi kan få en dropp i offensiv sone. Vi trenger støtte slik at vi kan gjennomføre prosjektet. Vi har som kjent ikke flertall i kommunestyret. For øvrig sees vi på match søndag, mot Oilers. Et lag Frisk Asker har hatt godt tak på. Tid for å droppe pucken! I dobbelt forstand.

DNB ARENA: I Stavanger har de fått det til. Bildet er tatt dagen etter at Oliers fikk bank av gutta fra Asker. 
PÅ TIDE MED FORNYELSE: Askerhallen er nærmest en institusjon i Asker, men tiden er overmoden for ny arena.

DRØMMEARENA: I Oslo får de det til. Nye Jordal Amfi.




 

onsdag 9. september 2015

Ekstraordinær kveld om ekstraordinært mottak av flyktninger

Saken om ekstraordinært mottak av flyktninger i Asker, som kommunestyret sluttbehandlet i går, har vært lærerik på godt og vondt. Dessverre mest på vondt. Hovedlærdommen har vært at det er forbundet med ganske store personlige omkostninger å ha en tilnærming som går på tvers av det irrasjonelle flertallet i en sak med sterke følelser i sving og der mange aktører forsøker å overgå hverandre i godhet og humanisme. Dessverre overgår man hverandre også i naivitet.

I mitt hovedinnlegg fra kommunestyrets talerstol fant jeg grunn til å understreke overfor mine folkevalgte kollegaer at jeg er en like stor humanist som dem. Om noen skulle være av en annen oppfatning, ba jeg dem være ærlige nok til å si det til meg ansikt til ansikt etter møtet.

Verbale og ekte egg
Jeg har opplevd verbal eggkasting fra kommunestyrets talerstol og i formannskapet. Jeg har opplevd at det har blitt benyttet uttrykk og gitt karakteristikker  uten at ordfører har påtalt ordbruken, og jeg har fått kjeft av syvende far i Budstikka-huset, Andreas Gjølme, på lederplass. Jeg vil si at det har vært interessant med en titt bak den dannede Asker-fasaden. I sommer opplevde jeg også å få kastet ekte egg på husveggen hjemme. Jeg har opplevd at det har blitt benyttet uttrykk og karakteristikker som man vanligvis ikke opplever i debatter om andre temaer, og at politikere i andre partier har en sterkt trang til å ville innsnevre rammen for fri debatt ved å gi uttrykk for at enkelte spørsmål ikke bør stilles og at noen tilnærminger strengt tatt ikke burde være lov. Det er en spesiell tid for det offentlige ordskiftet.

Nyttig lærdom
Jeg sa at denne saken har vært lærerik. Så hva har jeg lært?
  • Jeg har lært at fakta ikke betyr noe i denne sammenhengen
  • Jeg har lært at dette er et område der de andre partiene ser bort fra økonomi
  • Jeg har lært at man nærmest blir demonisert om man forholder seg til denne situasjonen i et større perspektiv med langsiktige linjer og tenker konsekvens
  • Jeg har lært at folk som ikke ønsker å gå til grunne i dumsnillhet offentlig stemples som nærmest verdiløse

Nei til økt mottak

Det er en spesiell tid for det offentlige ordskiftet, og i et slikt klima er det krevende å holde hodet kaldt. Jeg forsøker likevel å gjøre det. I går ble Fremskrittspartiet i Asker nedstemt igjen når det gjelder økt mottak av flyktninger. Vi kan ikke gå for en økning, men forholder oss til de vedtakene som allerede gjelder for bosetting, og som Frp i Asker har stilt seg bak. Jeg beklager sterkt at det politiske flertallet (= alle andre partier) nå har valgt å oppheve prinsippet om at tallet for bosetting i Asker skal inkludere familiegjenforening. Nå er ikke lenger familiegjenforening inkludert, hvilket betyr at antallet som skal bosettes reellt sett blir en god del høyere. Jeg konstaterer at det dermed ikke lenger er enighet om bosettingspolitikken i Asker. Dette kan ikke Frp være en del av.
Jeg beklager også sterkt at det politiske flertallet (= alle andre partier) har valgt å fjerne formannskapets forutsetning fra vedtaket i mai, om en kostnadsanalyse for å avklare om de statlige tilskuddsordningene dekker kommunens kostnader. Det betyr at man ikke lenger er interessert i å få vite noe om kostnadene, og man er ikke interessert i forstyrrende fakta.

Perspektivløst
Vi mener - fremdeles - at det beste er å hjelpe flyktningene i nærområdene. Det er der den virkelige krisen utspiller seg. De rike gulfstatene har stengt sine grenser, men det er store leire i Jordan og Libanon. De trenger hjelp. Det er der de reelle flyktningene befinner seg, og de står nå i fare for å sulte ihjel. Her hjemme tror de andre partiene at vi frelser verden ved å ta imot 8000... Det er rimelig perspektivløst.
Vi mener at flerttallet begår en stor feil, men vi innser at dette - dessverre - er en tapt sak for oss i denne runden. Det må vi bare forholde oss til. Vi har ikke ansvar for vedtak fattet mot vår vilje, men Frp i Asker vil være med på å gjøre det beste ut av den ekstraordinære situasjonen vi er inne i. Vi fremmet derfor et forslag i kommunestyret for å få flyktningene, som uansett kommer, godt bosatt. 

Konstruktivt forslag
Vi foreslo at kommunen tilbyr å finansiere utbedringer i eksisterende boliger, slik at flere boligeiere kan leie ut deler av boligarealet. Omfanget av utbedringene vil reflektere "bindingstiden" kommunen vil kunne kreve. På denne måten kan et større antall boliger bli tilgjengeliggjort på en mer smidig måte enn om kommunen skulle bygge selv. Det kan etableres en avtale mellom den enkelte boligeier og kommunen. Slik kunne kommunen forplikte seg mer når man først går ut og henvender seg til privatmarkedet. Det kunne også knyttes ekstra tjenester til ordningen, i form av ulike former for oppfølging. Dette fremstår som en god idé, tenkte vi. Det gjorde ikke de øvrige partiene. Utrolig nok ble forslaget vårt stemt ned.

Flertallet vil ikke vite
Vi fremmet også forslag om at Asker kommune skulle melde seg inn i det såkalte beregningsutvalget for flyktninger, et utvalg sm kartlegger kommunenes gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Utvalget består av representanter fra kommune og stat, og er ledet av Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi). Heller ikke dette syntes de øvrige partiene det var noen vits i å gå for. Med andre ord: Man vil helst ikke vite. OK. På en eller annen måte bør vi kanskje få synliggjort hvordan det går med integreringsarbeidet i Asker, tenkte vi. Derfor foreslo vi at følgende skulle rapporteres i de såkalte tertialrapportene: Hvor mange av kommunens "kvote" er bosatt hittil i året (kommunale og private leide boliger), hvor mange deltar på introduksjonsprogrammet, hvor mange familiegjenforeninger har skjedd hittil i året, og hvor mange har flyttet til Asker fra andre kommuner og som fortsatt er i femårsløpet etter ankomst. Heller ikke dette syntes de øvrige partiene det var interessant å få vite noe om. Så de stemte det ned. Jeg tror jeg kan si at gårsdagens møte var den mest selsomme kvelden jeg har opplevd i kommunestyret. Dette var periodens siste møte, og derfor "siste kvelden med gjengen". Og for en gjeng.



IKKE SÅ HELDIGE: For hver flyktning i Norge kan vi hjelpe 27 i nærområdene. Det er ingen tvil om hva som gir størst effekt. Likevel vil de andre partiene redde verden ved å ta imot 8000 i Norge. Flyktningene på bildet var ikke så heldige.