fredag 18. desember 2015

Peisestuenes pøbler

Det virker som om mange på venstresiden føler at de er i ferd med å miste kontrollen over virkelighetsbeskrivelsen og definisjonsmakten i viktige samfunnsspørsmål. Fra peisestuene og lærerværelsene tømmer de sin frustrasjon over offentligheten, ivrig heiet på av dagspressens venstrevridde kommentariat. Metoder og ordbruk som benyttes for å stemple meningsmotstandere (av sosialister ofte kalt nettroll) bidrar til et sterkt polarisert debattklima.

Debatten om hets, hat, stempling, «hitling» og andre hersketeknikker er en viktig debatt. Mange har en forestilling om «nettrollene» som sitter i mørke kjellerstuer og spyr ut sitt hat i nettavisenes kommentarfelt på ofte ubehjelpelig norsk. Andre former for trolling har vært mer subtile, men her ser vi nå en tiltagende utagerende språkbruk. Man er da dannet. Men bare til et visst punkt.

"Kjipe holdninger"
Fra romslige peisestuer og salonger, lærerværelser og redaktørkontorer tømmes frustrasjonen over offentligheten, og det er ikke pent. Det er i det hele tatt få som kan sette seg på sin høye hest. En av de som likevel gjør det er Ingebrigt Steen-Jensen. Kjent som reklamemann og «Mr. Stabæk». Han har et selvbilde som gjør at han nå har salet opp og kommer ridende på sin (presumptivt) hvite hest. Denne ridderen for toleranse og mangfold har sett seg lei på det han beskriver som «hatytringer mot blant annet asylsøkere». Det spørs om det ikke bor en liten Robert Aschberg-wannabe i Steen-Jensen, som nå vil kommentere enhver fremmedfiendtlig, hatefull og fordomsfull kommentar han finner på facebook. Han vil be folk om å holde sine «kjipe holdninger» for seg selv, og det er grunn til å anta at han mener definisjonsmakten over hva som regnes som «kjipe holdninger» bør ligge hos Steen-Jensen selv. Som filolog er han sikkert nøye med ordvalg, det er derfor interessant å se hvilke ord og uttrykk som benyttes når han beskriver bakgrunnen for facebook-prosjektet: «Dritten tyter ut i det offentlige rom», «hatefulle ytringer» og «ondskapstyrannenes private toalett». Den siste er kreativ, og spiller ganske sikkert på å være en motsats til ordet «godhetstyrann». Det har vært benyttet om de som vil kneble meningsavvik og andre oppfatninger enn de den «moralske eliten» forfekter i debatten om flyktninger, innvandring og migrasjon.

Saklig samtale?
Om Steen-Jensen er opptatt av en ryddig debatt og sømmelig språkbruk, med rom for ulike meninger om viktige temaer, er det mye å ta tak i. Den selverklærte samfunnsdebattanten Evy Ellingsvåg, operasjonsleder i Foreningen av tolvte januar og solid plantet på ytterste venstre fløy, har dukket opp titt og ofte på riksmedienes debatt- og kommentarsider den siste tiden. Her er noen eksempler på språkbruken som benyttes: «Møkk lei», «grumsete tankegods», «skittlei», «pisslei», «for svarte», «idiotisk», «hysterisk idiotisk», «forbanna», «ondskapsfullt», «feilaktig tankegods», «utviklingsforhindrere». I en annen kommentar i Dagbladet etterlyser Ellingsvåg «en saklig samtale»…

Lærer med Øverland-kompleks

For ikke lenge siden hadde en lærer med et Arnulf Øverland-kompleks (Geir Tangen fra Haugesund) en kommentar i Dagbladet, der han gikk langt i å stemple det norske folk som en gjeng fascister. Tangen vil ha seg frabedt både religionskritikk og innvandringskritikk, og avfeier alle de som er bekymret over utviklingen med å stemple dem som fascister. Klassisk sosialistisk hersketeknikk. I tillegg stempler han islam-kritiker og forfatter Hege Storhaug som fanatiker. Hennes bok «Islam. Den 11. landeplage» tar opp samfunnsaktuelle problemstillinger på et faktabasert grunnlag. For dette blir hun stemplet som fanatisk og hatefull. Det folk som Tangen i realiteten gjør, er å stemple alle religionskritikere og innvandringskritikere som fascister. Det er ganske ekstreme og hodeløse beskyldninger. Kanskje skrevet i affekt? Jeg er usikker på om Geir Tangens beskyldninger tar oss noe videre, men det var kanskje ikke intensjonen?

Nordmenn = flyktninghatere
Radiokjendis Rune Nilson klinte like gjerne til med denne i NRK P1, om sine egne landsmenn (altså de etnisk norske og ikke våre «nye»): «En gjeng ufordragelige og motbydelige egoister». Samtidig gjør han det til et poeng at «noen av oss fortsatt holder hodet kaldt og hjertet varmt». Dersom hodet til Nilson var kaldt da han lirte av seg dette, tenker man med gru på hva fyren kan få seg til å si hvis det virkelig koker i hodet… Dagbladet, den fremste formidleren av hat fra folk på venstresiden, slår naturligvis saken stort opp: «Rune Nilson tordner mot nordmenns flyktninghat». Da fikk vi vite det. Nordmenn er flyktninghatere. Dagbladet har kjøpt premisset. Slikt blir det oppslag av.

iTromsø på viddene
Noen ganger opplever man sågar trolling på lederplass i mainstream media. Hva skal man med kommentarfelt så lenge man har lederskribenter som Stig Jakobsen i avisen iTromsø? Lederartikkelen «Arven etter Behring Breivik» må være noe av det kleineste og drøyeste som er publisert på redaktørnivå på svært lang tid. I lederen står det blant annet at «Går vi statistisk til verks, har siste valg dokumentert at nærmere 90 prosent av befolkningen mener at vi skal hjelpe syriske flyktninger. Og av de 10 prosentene som er skeptiske, vil godt under én prosent støtte de ekstreme synspunktene til Human Rights Service og nett-trollene». Og videre: «De representerer på ingen måte det norske folk. Hadde de vært født 75 år tidligere, ville et slikt politisk ståsted gjort at de var i Nasjonal Samling og støttet nazistenes okkupasjon av Norge. At de med årene har byttet ut «jøder» med «muslimer» som fiendebilde, er det eneste nye. Og hvis du lurte på hva det norske folket mente om Nasjonal Samling, skal du vite at mesteparten av medlemmene ble fengslet etter krigen, noen sågar skutt. De representerte ikke landet da, og de representerer ikke landet nå.»

Pøbelspråk
I den samme lederartikkelen forteller Stig Jakobsen om følgende episode: "Bare én uke etter bomben i Oslo og Utøya-drapene, kom en kompis av meg i snakk med sin 79 år gamle nabo. Hun begynte med å si «Det er jo forferdelig, det som har skjedd, men bortsett fra drapene, har jo Behring Breivik noen poenger når det gjelder innvandringen». Den perplekse vennen min skjønte at det ikke sømmet seg å hverken skjelle henne ut eller banke henne, men etter noen sekunders betenkningstid svarte han: «Jeg tror du bør gå og vaske den stygge munnen din». Vi får kanskje være glade for at Stig Jakobsen ikke omgir seg med kompiser som banker opp 79 år gamle damer for meningene deres, men nøyer seg med å be vedkommende om å vaske den stygge munnen sin.
Kortversjonen av lederartikkelen kan uttrykkes slik: Innvandringskritikerne må "gå og vaske den stygge munnen sin", fordi de ligner på Anders Behring Breivik og ville vært medlem av NS under krigen. Dette er regelrett pøbelspråk. Det er når jeg leser slikt at jeg blir alvorlig bekymret for kunnskapsnivået hos de såkalte samfunnsaktørene, og for det debattklimaet de legger opp til. Slike lederartikler bidrar til å skjerpe motsetningene i samfunnet og gjøre diskusjonen rundt flyktningstrøm og migrasjon enda mer betent enn hva den allerede måtte være. Det er nesten overraskende at såpass ubehøvlede folk som Jakobsen kan inneha redaktørstilling i en avis som sikkert ønsker å fremstå som seriøs.

Hodekapping
Det skal en del til for at vanlige mennesker som er bekymret over utviklingen skal våge å imøtegå folk som bruker sin kjendisstatus og posisjon i samfunnet til å rakke ned på dem, og dessuten betrakter seg selv som moralsk og etisk overlegne. Stikker du hodet frem risikerer du å bli stemplet som nettroll og får det kappet av. Som PR-mann og kommunikasjonsrådgiver Jarle Aabø uttrykker det på sin blogg: «Går du over streken - eller det jeg definerer som min anstendighetslinje, er du historie 3 sekunder etter jeg leste din ytring. Er du tarvelig nok til å slenge dritt på mine sosiale medier stenges du ute for livstid». Nå finnes det trolig verre skjebner enn å bli utestengt fra Aabøs sosiale medier, men «fair enough» - vi velger selvfølgelig selv hvem vi lar slippe til på personlige blogger, facebook og andre plattformer. Basert på egen anstendighetslinje. 

Hjemmebesøk
Fullt så lett er det ikke å kontrollere hvem som kommer hjem til deg privat for å uttrykke sin mening Da jeg kom hjem fra ferie i sommer ble jeg møtt av egg på husveggen og et mindre hyggelig håndskrevet brev på døren. I brevet ble jeg sammenlignet med Adolf Hitler, og jeg kunne lese at mitt ego sto i veien for 100.000 syriske flyktninger. Dersom jeg fjernet meg ble det plass til dem. Jeg tok kontakt med lokalavisen fordi jeg mente det var viktig å vise frem hva man blir utsatt for som politiker. Utrolig nok tok saken den uventede retningen at Budstikka antydet at dette var noe jeg hadde funnet på selv for å få ekstra oppmerksomhet i valgkampen… 

ABB-kortet
Hitling og ABB-referanser sitter for øvrig svært løst hos folk på venstresiden. ABB er for eksempel påtagelig tilstede i Dagblad-kommentator Marie Simonsens politiske univers. Hun skriver følgende om avisens kommentarfelt: «I kommentarfeltet er det bare dritt. Bare sjikane og hets. Jeg lurer av og til på om de kan lese. Det virker som de har lest manuset til Anders Behring Breivik hele gjengen». Alle får altså ABB-stempelet på seg. Hele gjengen. De lavt utdannede og ubehjelpelige nettrollene kan visst lese likevel. I det minste har de lest manuset til ABB.

Polarisering
Det er utvilsomt mye dritt der ute, men de politisk korrekte på venstresiden bør ikke være de som skal få definere hva som er dritt. Start med å feie for egen dør. Nettrollene finnes også på venstresiden – ofte ikledd akademiske gevanter, men det er like fullt trolling, ja til tider regelrett mobbing av annerledes tenkende og det skjer i flokk. Det er reell uenighet på området asyl og innvandring, og ingen mennesker liker følelsen av å bli overkjørt. Polariseringen vil fortsette om man nå ikke begynner å snakke litt mer med hverandre og litt mindre om hverandre. Det er lett å sitte ved tastaturet og kappe hodet av egendefinerte nettroll, men jeg tenker at vi alle kanskje burde bekymre oss litt mer for de som ikke nøyer seg med å kappe verbale hoder. IS kapper ekte hoder, og siviliserte samfunn burde være opptatt av å bekjempe det tankesettet og den ideologien som ligger bak. Dette har med islam å gjøre. Derfor må vi våge å diskutere islam. Venstresiden er preget av sterk berøringsangst når det gjelder dette temaet. Det er kanskje derfor terskelen for å angripe og mistenkeliggjøre de som tar det opp synes svært lav. Dette – og at virkeligheten har vist seg ikke å stemme helt med et venstrevridd tankesett, kan muligens forklare at det venstreintellektuelle drittpratet tiltar i styrke. Det er derfor lite som tyder på at debatten fremover blir mindre polarisert.



UNYANSERT OG STIGMATISERENDE: Folk på venstresiden har en lei tendens til å stemple alle innvandringskritikere, islamkritikere, religionskritikere og terrormotstandere som fascister.




onsdag 9. desember 2015

"Ingenting med islam å gjøre"

Den tragiske hendelsen i San Bernardino for noen dager siden, der 14 forsvarsløse mennesker på førjulsfeiring ble plaffet ned, etterforskes som en terroraksjon utført av radikale muslimer. Her hjemme har Aftenposten forsøkt å late som om dette bare er en «vanlig» amerikansk masseskyting, og tatt til orde for strengere våpenlover i USA. Det er i beste fall på siden hva dette handler om.

De som hevder at dette ikke har noe med islam å gjøre begynner å fremstå i et nesten latterlig virkelighetsfjernt lys. Det er dessuten dypt bekymringsfullt at flere av våre ledere ikke synes å erkjenne eller forstå, hvilken trussel islam utgjør mot våre frie og demokratiske samfunn. Dette er en verdikamp, og vi som hører til på den rette siden i denne verdikampen må våge å ta den. I Aftenposten kunne vi nylig lese denne tittelen om skyteepisoden i San Bernardino, som nå etterforskes som en terroraksjon: «Et mysterium hvorfor de ble massemordere».

Mysterier?
Dessverre finnes det en rekke eksempel på slike «mysterier» med muslimske massemordere de siste tiårene: Sprengningen av en Pan Am jumbojet over Lockerbie ble utført av muslimer. Angrepet mot det amerikanske krigsskipet USS Cole ble utført av muslimer. Sprengningen av USAs ambassader i Nairobi og Dar es Salaam ble utført av muslimer. Terroraksjonene mot World Trade Center og Pentagon, med sivile fly som våpen, ble gjennomført av muslimer. Den såkalte skobomberen var muslim. Han forsøkte å sprenge et passasjerfly fra Paris til Miami ved å detonere eksplosiver gjemt i skoene. Masseskytingen i Fort Hood i 2009 ble utført av en muslim. Bombeangrepene mot en nattklubb på Bali ble utført av muslimer. Bombeangrepene mot flere pendlertog i Madrid ble utført av muslimer. Bombeangrepene mot det offentlige transportsystemet i London i morgenrushet ble utført av muslimer. Gisselaksjonen mot en skole i Beslan, som endte med flere hundre døde, ble utført av muslimer. Gisselaksjonen mot Dubrowka-teatret i Moskva, som også endte i tragedie, ble utført av muslimer. Kapringen av skipet Achille Lauro i Middelhavet ble gjennomført av muslimer. Massakren i München-OL ble gjennomført av muslimer. Massakrene i Mumbai, som pågikk i flere dager, ble gjennomført av muslimer. Massakren i Paris 13. november ble utført av muslimer som skrek Allahu Akbar! Det samme gjorde massakren mot Charlie Hebdo. I tillegg kommer utallige hodekappinger av vestlige gisler i Allahs navn.

Terrororganisasjoner
La oss se på noen av terrororganisasjonene som heller ikke har noe med islam å gjøre: Islamsk jihad: Islamsk terrororganisasjon. Al-Qaida: Islamsk terrororganisasjon. Taliban: Islamsk terrororganisasjon. Hamas: Islamsk terrororganisasjon. Hizbollah: Islamsk terrororganisasjon. Boko Haram: Islamsk terrororganisasjon. Al-Nusra: Islamsk terrororganisasjon. Abu Sayyaf: Islamsk terrororganisasjon. Al-Badr: Islamsk terrororganisasjon. Det muslimske brorskap: Islamsk terrororganisasjon. Lashkar-e-Taiba: Islamsk terrororganisasjon. Den palestinske frigjøringsfronten: Islamsk terrororganisasjon. Ansaru: Islamsk terrororganisasjon. Jemaah Islamiyah: Islamsk terrororganisasjon. Abdullah Azzam-brigadene: Islamsk terrororganisasjon. Al-Shabaab: Islamsk terrororganisasjon. Jamaat Ansar al-Sunna: Islamsk terrororganisasjon. Ansar al-Islam: Islamsk terrororganisasjon. Al Aqsa-brigadene: Islamsk terrororganisasjon.
ALLTID NOE Å SKYLDE PÅ: Venstresidens "syndebukkhjul", skreddersydd etter deres verdensbilde.

Krig og konflikter
En ting jeg har stusset over er at det nesten uten unntak synes å være konflikter, krig og uro i land og steder med stor andel muslimsk befolkning. Det har sikkert heller ingenting med islam å gjøre, men det kan synes som om de aller fleste andre religioner greier å leve i fred med hverandre. Denne har sirkulert på sosiale medier, og er vel verdt å reflektere over: Buddhister som lever med hinduer = ikke noe problem. Hinduer som lever sammen med kristne = ikke noe problem. Hinduer og jøder = ikke noe problem. Kristne som lever med shintoer = ikke noe problem. Shintoer og konfusianere = ikke noe problem. Bahaier som lever med jøder = ikke noe problem. Jøder som lever med ateister = ikke noe problem. Ateister og buddhister = ikke noe problem. Buddhister og sikher = ikke noe problem. Sikher og hinduer = ikke noe problem. Kristne som lever med jøder = ikke noe problem. Jøder og ateister = ikke noe problem. Jøder og buddhister = ikke noe problem. Men: Muslimer som lever med hinduer = problem. Muslimer og buddhister = problem. Muslimer og kristne = problem. Muslimer og jøder = problem. Muslimer som lever med sikher = problem. Muslimer som lever med bahaier = problem. Muslimer som lever med andre muslimer = STORT PROBLEM. Dette fører til at muslimer ikke er happy i Gaza, de er ikke happy i Egypt, de er ikke happy i Libya, de er ikke happy i Marokko, de er ikke happy i Iran, de er ikke happy i Irak, de er ikke happy i Jemen, de er ikke happy i Afghanistan, de er ikke happy i Pakistan, de har det ikke bra i Syria, de er ikke happy i Libanon, de er ikke happy i Kenya og de er ikke happy i Sudan. Så hvor kan muslimer være happy? Vel – de er ganske happy i USA & Canada, der er happy i England, de er happy i Australia, de er happy i Tyskland, de er happy i Østerrike, de er happy i Frankrike, de er happy i Belgia, de er happy i Italia, de er happy i Sverige, de er happy i Danmark og de er happy i Norge. Det virker som om muslimer ønsker å være i nesten alle land som ikke er muslimske! Og hvem bebreider de når det er problemer og de ikke er happy? Ikke islam. Ikke deres egne ledere. Ikke seg selv. Nei, de klandrer lederne og folket i de landene de er happy i! Og de ønsker å endre landene de er happy i slik at de blir mer lik landene de kom fra!


ELDGAMMEL KONFLIKT: Den blodige feiden mellom sunni-muslimer og sjia-muslimer har pågått helt siden profeten Muhammeds død.

Kompatibelt med vestlig demokrati?
Det diskuteres fra tid til annen om islam er «kompatibelt» med det å leve i et vestlig, åpent demokrati. Kan for eksempel en rettroende muslim være en god statsborger i et vestlig land og bekjenne seg til de verdiene og den kulturen det samfunnet er bygget på? Teologisk og religiøst – nei: På grunn av lojalitet og troskap til Allah alene, og fordi Allah ikke aksepterer noen annen religion enn islam (Koranen 2:256). Geografisk – nei: På grunn av forpliktelsen å vende seg mot Mekka og be fem ganger om dagen. Sosialt – nei: Islam forbyr en muslim å bli venn med kristne og jøder. Det er en direkte ordre i Koranen. Politisk – nei: Fordi en muslim må underkaste seg mullaenes lære om utslettelse av staten Israel og ødeleggelse av Vesten og særlig USA – den store Satan. I den private sfære – nei: Fordi Koranen sier at en mann kan ha fire koner og har rett til å slå kona hvis hun er ulydig. Filosofisk – nei: Fordi Islam, Muhammed og Koranen ikke tillater ytringsfrihet og religionsfrihet. Demokrati og islam kan ikke eksistere sammen. Stort sett alle muslimske regjeringer er diktatoriske og autoritære.

Verdikamp
I disse dager gjelder det å stå opp for våre verdier og vår kulturarv. Generasjonene før oss har bygget opp et samfunn som det er verdt å forsvare. Det er nesten selvinnlysende at dette samfunnet vil endre seg raskt i gal retning med en stor innvandring av muslimer fra den tredje verden. Det må være legitimt ikke å ønske det. Derfor må det også være legitimt å ville demme opp for det. Noe av det dummeste som er sagt om dette temaet de siste årene var da statsminister Erna Solberg mente at Norge som samfunn har «sviktet» de unge muslimene som slutter seg til IS. Jeg vil vel heller si at det er de som har sviktet oss. Hva betyr det for øvrig at muslimer har blitt radikalisert? Jo det betyr at de har blitt mer og mer religiøse. Islam må være den eneste religionen der du blir mer voldelig jo mer religiøs du blir. Det er på tide å si ifra. Nok er nok.

UØNSKET: Vestlige demokratier har all rett til å forsvare seg mot islam. Det virker som om stadig flere innser dette.

onsdag 25. november 2015

Syria-festen som kom ut av kontroll

Jonas Gahr Støre må være Norges sleipeste og minst etterrettelige politiker. Nå etterlyser han tiltak for å dempe den massive strømmen av flyktninger og asylsøkere til Norge, og vil ikke ha skylden for at asylsøkerne kan ha «feiltolket» eller misforstått hans og Arbeiderpartiets åpne invitasjon til 10.000 syrere. Støre minner om en naiv ungdom som legger ut invitasjon på facebook og fullstendig mister kontroll over festen.

Vi er vitne til noe historisk for tiden. Jonas Gahr Støre er slett ikke den eneste som fossror. Tidligere har Tysklands forbundskansler Angela Merkel gitt uttrykk for frustrasjon fordi hun mente at flyktninger og migranter hadde «overtolket» den vennligheten Tyskland viste. Hvor naiv er det mulig å være? Aldri før har ledende politikere endret retorikk og politikk så raskt som nå. Fra for få måneder siden å brunskvette og stemple alle som ville diskutere nyanser og utfordringer knyttet til flyktningestrøm og migrasjon som rasister, til nå å erkjenne store utfordringer for samfunnet vårt og etterlyse innstrammingstiltak. Det som tidligere var helt problemfritt og en ubetinget berikelse for vårt samfunn, er plutselig ikke det likevel. Til og med supernaive KrF og Venstre har omfavnet flyktningeforliket på Stortinget, og i VG later man som om virkeligheten har endret seg for å forklare en endret holdning. Det ultimate tegnet på en gryende oppvåkning og virkelighetsorientering i det norske samfunnet, må være Frp-hater Per Fugellis erkjennelse i raddisavisen Dagbladet for noen dager siden: «Frp skal ha en slags takk for klarsyn og framsyn når det gjelder at vi er nødt til å være et land med grenser». At å innse dette skulle kreve særlig klarsyn og framsyn, får stå for Fugellis regning. Dette er innlysende for noen av oss. Et av mine politiske forbilder, Ronald Reagan, sa det slik: «A nation who cannot control its borders is not a nation.»


VIKTIG PÅMINNELSE: Det må være en selvfølge at en nasjonalstat kan kontrollere egne grenser. Selv Per Fugelli har nå innsett det som for andre er helt innlysende.
Velkommen etter
Det er bare å ønske velkommen etter, men av og til er det faktisk ikke så morsomt å ha rett. Mange burde likevel innrømme at de tok feil, og kanskje be om unnskyldning. De samme menneskene – dere vet alle hvem jeg snakker om – burde også innrømme at de nå har snudd 180 grader. Det er selvfølgelig helt nødvendig med innstramminger for å få ned antallet som kommer til Norge. I tillegg til kraftig å få redusert antallet – jeg mener for øvrig at grenseovergangene til Norge bør stenges – bør det gjøres grep for å kutte tilbudet til de som faktisk får bli i Norge. Det er kjernen i Fremskrittspartiets løsning, og det er gledelig at regjeringen har kommet med tiltak selv om Høyre utgjør en bremsekloss. Det er også superinteressant hvordan de øvrige partiene, med unntak av de helt marginale gruppene SV og MDG, har omfavnet Fremskrittspartiets løsninger i forliket på Stortinget. Hadde ikke Frp fått betydelig gjennomslag her hadde det ikke vært mulig å fortsette i regjering. Nå fortsetter vi, og det er bra for Norge. Likevel er jeg redd for at tiltakene er «for lite for sent».

Mangel på lederskap
Stadig flere ser at Norge ikke kan fortsette å ta imot det antallet som kommer nå. Det er rett og slett ikke bærekraftig for samfunnet vårt. Det er smått utrolig at ikke flere enn Fremskrittspartiet har sett dette tidligere. Jeg er svært skuffet over den fatale mangelen på lederskap flere av våre fremste politikere har utvist. Det har ikke vært mye statsmannsformat over Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre det siste halvåret. Hareide og Skei Grande er det ikke mulig å bli skuffet over, da det er vanskelig å ha forventninger til noen av dem.

Ikke bærekraftig
Mange later til å mene at dette bare handler om økonomi. I stedet for å sutre over at noe av bistandsbudsjettet brukes for å betale for festen til Jonas, som nå er helt ute av kontroll, burde KrF være mer bekymret over at tilstrømmingen av mennesker fra helt fremmede kulturer ikke er bærekraftig for samfunnet vårt. Det burde vi alle være. Jeg er ikke enig med de som sier at det er så berikende med en flom av mennesker som ikke deler våre verdier og som heller ikke har noe brennende ønske om å lære om eller tilegne seg vår kultur. Uansett hva Petter Stordalen og Trine Skei Grande måtte tro, er ikke flertallet av de som kommer ferdig utdannede leger, sykepleiere, advokater eller ingeniører som snakker perfekt engelsk og som nærmest er ferdig integrert. Vi vet jo ikke hvem de er engang! Vi hører om norske jenter som trakasseres og antastes ved mottak, om høyt konfliktnivå mellom ulike etniske grupper på mottakene, forsøpling i nærområdene og generell utrygghet i mange lokalsamfunn. Er det slik vi ønsker at den nye virkeligheten i Norge skal være? Jeg ønsker ikke det, og jeg tør å si det. Nok er nok.

«Hotspots» og hjelp i nærområdet
Jeg mener at det viktigste er at de som er i nød og virkelig har behov, faktisk får hjelp. Ikke at de kommer til Norge. EU etablerer nå et system med såkalte «hotspots», mottakssentre for registrering og screening av alle innkommende migranter fra Afrika og Midt Østen. Det første er allerede etablert på den greske øya Lesbos, og ytterligere fem er planlagt. Luxemburgs utenriksminister Jean Asselborn sier at «hotspotene» etableres «fordi Europa må vite hvem som kommer og banker på døren vår». Storbritannias statsminister David Cameron har vært inne på det samme: Etablering av leire i nærområdene der folk får hjelp, og der man kan gjøre en registrering. Cameron sa tidlig at Storbritannia ville forbeholde seg retten til å velge ut hvem som skulle hentes til øyriket, noe som selvsagt er en mye bedre løsning enn horder som forsøker å ta seg gjennom Eurostar-tunellen. Tidligere ble argumentet «hjelp i nærområdene» nærmest latterliggjort av folk på venstresiden, og de som argumenterte for en slik tilnærming ble stemplet som ufølsomme, kyniske og det som verre var. Etter hvert har det blitt veldig stille. Jeg gjentar gjerne: Hjelp i nærområdene og etablering av «hotspots», med beskyttelse av nasjonale grenser dersom man ikke greier eller ikke vil beskytte Schengens yttergrenser, er den eneste bærekraftige tilnærmingen. 

VIKTIG PÅMINNELSE: Det må være et legitimt standpunkt å ville begrense innvandringen fra muslimske land.
Polarisering
Mange kjenner en dyp uro over utviklingen. Den mener jeg vi skal ta på alvor. Det politiske establishment er allerede i utakt med folket, og om våre ledere fortsetter å pushe flyktninger og migranter på lokalsamfunnene våre – for det er de som til syvende og sist betaler prisen – vil det føre til en svært uheldig polarisering. Mange helt vanlige mennesker har fått nok, og da snakker vi selvsagt ikke om høyreekstreme rasister. Det skal et visst mot til for å stå opp og advare mot utviklingen, men jeg beundrer de som tør. Som for eksempel 20 år gamle Mina Gjerde fra Bolkesjø, som har blitt utsatt for mye dritt. Selv har jeg også kjent på dette hatet. Norge har til nå vært et land preget av samhold. Det er selve limet i samfunnet vårt. Dette blir nå utfordret, og la meg gjøre det helt klart: Jeg vil beskytte landet mitt og lokalsamfunnet mitt. Jeg vil stå opp for våre verdier og vår kultur. Det er på tide å si ifra. Det ulne begrepet mangfold skal visstnok være veldig bra, men jeg har større tro på at homogene samfunn er best. Hadde jeg ment det var så utrolig flott i Afrika eller i Midt Østen hadde jeg vurdert å flytte dit. Det er naturligvis en grunn til at jeg ikke gjør det. Da ligger det i kortene at jeg også mener at det ikke er bra om Norge skulle bli mer likt disse stedene, med motsetninger, konflikter, vold og undertrykkelse av kvinner, religiøse minoriteter og homofile. Det er jeg ikke redd for å si. Jeg avslutter dette innlegget med et sitat fra nestleder i KrF, Olaug Bollestad: «Dette er ingen strøm av flyktninger og migranter, men enkeltmennesker i nød». Kommentar overflødig.


"INGEN ASYLSTRØM": Ifølge KrF-nestleder Olaug Bollestad er det ikke snakk om en strøm av asylsøkere og migranter til Norge...
FESTEN ØDELAGT: Syria-festen til Jonas ble ikke helt som han hadde tenkt seg...






fredag 11. september 2015

Ny ishall. Nå!

Midt på nittitallet var jeg så heldig å få en prat med Kent Forsberg, daværende trener for Vålerenga og mannen som ledet Sverige til VM-gull i 1998, også kjent som faren til superstjernen Peter ”Foppa” Forsberg. Jeg spurte han om hvordan han hadde opplevd møtet med norsk ishockey. ”Katastrofalt dårlige anlegg”, lød svaret. Da jeg snakket med ”kung” Sune Bergman første gang, var også han frustrert og overrasket over anleggssituasjonen. Flere år senere er også jeg frustrert. Og utålmodig. Tiden er overmoden for ny ishall i Asker.

Mens byrådet i Oslo nylig innstilte på fullfinansiering av ny arena – Nye Jordal Amfi – driver vi fremdeles og diskuterer planer i Asker. Jeg husker godt samtalen jeg hadde med ”kung Sune” da han første gang trente Askers hockeystolthet, det var vel i 2007. Mannen som ledet HV71 til sluttspillseier i den svenske Elitserien midt på nittitallet, kunne ikke forstå at en av Norges beste og mest tradisjonsrike ishockeyklubber ikke hadde bedre fasiliteter. Han lurte på om Asker kommune egentlig forstod betydningen av å ha et lag som satte Asker på kartet år etter år med prestasjoner i toppklassen. Jeg måtte beskjemmet svare at jeg trodde han hadde rett i at kommunen kanskje ikke helt forstod dette, men understreket samtidig at jeg selv innså hvor viktig det er for identitet og tilhørighet i et lokalsamfunn at vi kan ha noen flaggskip innen idretten å samle oss bak. Noen av mine beste stunder har jeg opplevd i Askerhallen, med avgjørende finaleseier hjemme over Storhamar og dermed NM-gull i 2002 som et desidert høydepunkt. Innrammet bilde av gullaget, med en delvis tannløs Kyle McDonough i front, henger fremdeles hjemme på gutterommet til sønnen min. Han var bare fire år den gangen og gutta på hockeylaget var guder.

Identitet

Jeg har tro på å bygge et lag og en identitet rundt tidsmessige anlegg, der alle kan føle seg hjemme og der det er naturlig for hele familien å spise søndagsmiddag før man ser matchen. I Sverige er ishockey en folkesport i ordets rette forstand. ”Tre kronor” er det mest folkekjære landslaget, og hockeyrinken er en naturlig møteplass i lokalsamfunnet. Hele familien går på match i Sverige, fordi det er lagt til rette for det. Jeg er av den oppfatning at ny hall er helt avgjørende for at Frisk Asker skal kunne vokse og utvikle seg til å bli den faktoren mange av oss ønsker. Da er det nødvendig å utvide ”fanbasen” som det heter, og et nytt anlegg vil kunne gjøre at nye grupper, og som jeg nevnte – hele familien – finner veien til hallen for å støtte laget og for å la seg underholde. Slik er det i Stavanger, men vi trenger heller ikke å dra lenger enn til Hamar.

Avgjørende for hockeyfremtiden

Som politiker skal man uttrykke seg ”sømmelig”, men det må være lov å si at nå bør kommunen få ut finger’n og sette fart på ishallprosjektet. Jeg tror mange vil være enige med meg når jeg sier at vi nå har hatt nok planer og snakk. Jeg vil egentlig si det så sterkt som at ny ishall er helt avgjørende for fremtiden til Frisk Asker, og derfor er egentlig spørsmålet: Ønsker vi ishockey på øverste nasjonale (og kanskje etter hvert internasjonale) nivå i Asker? Svarer vi ja på dette, bør det ikke være særlig tvil om hva som bør gjøres.

Oslo og Stavanger

Vi er inne i en valgkamp, og da er det ekstra mye snakk og løfter. Jeg ber derfor om at man går inn og ser på hva som har vært fremmet av forslag og hvilke politikere som har vært opptatt av dette prosjektet lenge, og ikke bare når det er valg. Jeg lover at jeg skal stå på det jeg kan i kommende periode, for at ny Askerhall skal kunne se dagens lys så kjapt som mulig. Jeg må innrømme at det trigger ekstra at det unevnelige laget fra Oslo Øst nå skal få en fantastisk ny arena. Det bør være en ekstra motivasjon for oss alle, og et eksempel på hva som er mulig å få til. For noen år siden hadde jeg også gleden av å være på befaring i da splitter nye DnB Arena i Stavanger. Så vidt jeg husker hadde Oilers fått bank av Frisk Asker kvelden før.

Hockey-kraftsenter

Det skjer endelig positive ting på anleggsfronten i norsk ishockey, og jeg ser absolutt ingen grunn til at et sted som Asker skal henge etter. Med ny hall kan Asker virkelig bli det nye kraftsenteret i norsk ishockey. Vi har bedt rådmannen gå i dialog med Norges ToppidrettsGymnas (NTG) og NTGU, med tanke på å etablere en egen avdeling i Asker når den nye hallen står klar. Jeg vet at Frisk Asker allerede i dag har et godt samarbeid med NTG-systemet.

Holde trykket oppe

Det er viktig at disposisjonsplanen for Risenga idrettspark ikke ”forkludrer” ishallprosjektet, her er det viktig å ha to tanker i hodet samtidig og kjøre to løp: Fullt fokus på ishallen, så kan det jobbes parallelt med disposisjonsplanen. Det er positivt at det nå legges opp til at valg av løsning for ny ishall skal fremmes i løpet av 2015. Jeg vil holde trykket oppe så godt jeg kan, og alliere meg med alle gode krefter som kan bidra til at vi nå får ny hall på plass. Det fortjener hockeyklubben, det fortjener Askers befolkning og det fortjener også hockey-Norge der Frisk Asker skal være et lokomotiv!

Æresgjester?

Kanskje det unevnelige laget fra Oslo Øst vil invitere tidligere trener Kent Forsberg når den nye arenaen står ferdig, for å vise frem den nye æraen? Jeg vet ikke om Sune Bergman fremdeles trener Frisk Asker når vår hall står ferdig, men jeg synes uansett at han fortjener en egen invitasjon. Jeg vet hvor opptatt han er av dette, og mange er takknemlige for den jobben han gjør med vår hockeystolthet i forholdsvis uglamorøse omgivelser hjemme i Askerhallen. En annen selvskreven gjest når hallen står ferdig bør være Serge Boisvert, mannen bak ”the bøtta” i 2002. Resten av gjestelisten skal jeg ikke blande meg opp i. Men jeg vil ha ny hall. Tiden er overmoden for å realisere drømmen.

Tid for dropp!

Jeg ber om støtte slik at jeg kan fronte prosjektet i kommunestyret og i andre organer. Det er nå en gang slik at vi politikere ikke kan utrette mirakler på egen hånd, vi er helt avhengige av nok støtte for å kunne drive saker igjennom. Nå ber jeg om støtte til denne saken slik at vi kan få en dropp i offensiv sone. Vi trenger støtte slik at vi kan gjennomføre prosjektet. Vi har som kjent ikke flertall i kommunestyret. For øvrig sees vi på match søndag, mot Oilers. Et lag Frisk Asker har hatt godt tak på. Tid for å droppe pucken! I dobbelt forstand.

DNB ARENA: I Stavanger har de fått det til. Bildet er tatt dagen etter at Oliers fikk bank av gutta fra Asker. 
PÅ TIDE MED FORNYELSE: Askerhallen er nærmest en institusjon i Asker, men tiden er overmoden for ny arena.

DRØMMEARENA: I Oslo får de det til. Nye Jordal Amfi.




 

onsdag 9. september 2015

Ekstraordinær kveld om ekstraordinært mottak av flyktninger

Saken om ekstraordinært mottak av flyktninger i Asker, som kommunestyret sluttbehandlet i går, har vært lærerik på godt og vondt. Dessverre mest på vondt. Hovedlærdommen har vært at det er forbundet med ganske store personlige omkostninger å ha en tilnærming som går på tvers av det irrasjonelle flertallet i en sak med sterke følelser i sving og der mange aktører forsøker å overgå hverandre i godhet og humanisme. Dessverre overgår man hverandre også i naivitet.

I mitt hovedinnlegg fra kommunestyrets talerstol fant jeg grunn til å understreke overfor mine folkevalgte kollegaer at jeg er en like stor humanist som dem. Om noen skulle være av en annen oppfatning, ba jeg dem være ærlige nok til å si det til meg ansikt til ansikt etter møtet.

Verbale og ekte egg
Jeg har opplevd verbal eggkasting fra kommunestyrets talerstol og i formannskapet. Jeg har opplevd at det har blitt benyttet uttrykk og gitt karakteristikker  uten at ordfører har påtalt ordbruken, og jeg har fått kjeft av syvende far i Budstikka-huset, Andreas Gjølme, på lederplass. Jeg vil si at det har vært interessant med en titt bak den dannede Asker-fasaden. I sommer opplevde jeg også å få kastet ekte egg på husveggen hjemme. Jeg har opplevd at det har blitt benyttet uttrykk og karakteristikker som man vanligvis ikke opplever i debatter om andre temaer, og at politikere i andre partier har en sterkt trang til å ville innsnevre rammen for fri debatt ved å gi uttrykk for at enkelte spørsmål ikke bør stilles og at noen tilnærminger strengt tatt ikke burde være lov. Det er en spesiell tid for det offentlige ordskiftet.

Nyttig lærdom
Jeg sa at denne saken har vært lærerik. Så hva har jeg lært?
  • Jeg har lært at fakta ikke betyr noe i denne sammenhengen
  • Jeg har lært at dette er et område der de andre partiene ser bort fra økonomi
  • Jeg har lært at man nærmest blir demonisert om man forholder seg til denne situasjonen i et større perspektiv med langsiktige linjer og tenker konsekvens
  • Jeg har lært at folk som ikke ønsker å gå til grunne i dumsnillhet offentlig stemples som nærmest verdiløse

Nei til økt mottak

Det er en spesiell tid for det offentlige ordskiftet, og i et slikt klima er det krevende å holde hodet kaldt. Jeg forsøker likevel å gjøre det. I går ble Fremskrittspartiet i Asker nedstemt igjen når det gjelder økt mottak av flyktninger. Vi kan ikke gå for en økning, men forholder oss til de vedtakene som allerede gjelder for bosetting, og som Frp i Asker har stilt seg bak. Jeg beklager sterkt at det politiske flertallet (= alle andre partier) nå har valgt å oppheve prinsippet om at tallet for bosetting i Asker skal inkludere familiegjenforening. Nå er ikke lenger familiegjenforening inkludert, hvilket betyr at antallet som skal bosettes reellt sett blir en god del høyere. Jeg konstaterer at det dermed ikke lenger er enighet om bosettingspolitikken i Asker. Dette kan ikke Frp være en del av.
Jeg beklager også sterkt at det politiske flertallet (= alle andre partier) har valgt å fjerne formannskapets forutsetning fra vedtaket i mai, om en kostnadsanalyse for å avklare om de statlige tilskuddsordningene dekker kommunens kostnader. Det betyr at man ikke lenger er interessert i å få vite noe om kostnadene, og man er ikke interessert i forstyrrende fakta.

Perspektivløst
Vi mener - fremdeles - at det beste er å hjelpe flyktningene i nærområdene. Det er der den virkelige krisen utspiller seg. De rike gulfstatene har stengt sine grenser, men det er store leire i Jordan og Libanon. De trenger hjelp. Det er der de reelle flyktningene befinner seg, og de står nå i fare for å sulte ihjel. Her hjemme tror de andre partiene at vi frelser verden ved å ta imot 8000... Det er rimelig perspektivløst.
Vi mener at flerttallet begår en stor feil, men vi innser at dette - dessverre - er en tapt sak for oss i denne runden. Det må vi bare forholde oss til. Vi har ikke ansvar for vedtak fattet mot vår vilje, men Frp i Asker vil være med på å gjøre det beste ut av den ekstraordinære situasjonen vi er inne i. Vi fremmet derfor et forslag i kommunestyret for å få flyktningene, som uansett kommer, godt bosatt. 

Konstruktivt forslag
Vi foreslo at kommunen tilbyr å finansiere utbedringer i eksisterende boliger, slik at flere boligeiere kan leie ut deler av boligarealet. Omfanget av utbedringene vil reflektere "bindingstiden" kommunen vil kunne kreve. På denne måten kan et større antall boliger bli tilgjengeliggjort på en mer smidig måte enn om kommunen skulle bygge selv. Det kan etableres en avtale mellom den enkelte boligeier og kommunen. Slik kunne kommunen forplikte seg mer når man først går ut og henvender seg til privatmarkedet. Det kunne også knyttes ekstra tjenester til ordningen, i form av ulike former for oppfølging. Dette fremstår som en god idé, tenkte vi. Det gjorde ikke de øvrige partiene. Utrolig nok ble forslaget vårt stemt ned.

Flertallet vil ikke vite
Vi fremmet også forslag om at Asker kommune skulle melde seg inn i det såkalte beregningsutvalget for flyktninger, et utvalg sm kartlegger kommunenes gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Utvalget består av representanter fra kommune og stat, og er ledet av Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi). Heller ikke dette syntes de øvrige partiene det var noen vits i å gå for. Med andre ord: Man vil helst ikke vite. OK. På en eller annen måte bør vi kanskje få synliggjort hvordan det går med integreringsarbeidet i Asker, tenkte vi. Derfor foreslo vi at følgende skulle rapporteres i de såkalte tertialrapportene: Hvor mange av kommunens "kvote" er bosatt hittil i året (kommunale og private leide boliger), hvor mange deltar på introduksjonsprogrammet, hvor mange familiegjenforeninger har skjedd hittil i året, og hvor mange har flyttet til Asker fra andre kommuner og som fortsatt er i femårsløpet etter ankomst. Heller ikke dette syntes de øvrige partiene det var interessant å få vite noe om. Så de stemte det ned. Jeg tror jeg kan si at gårsdagens møte var den mest selsomme kvelden jeg har opplevd i kommunestyret. Dette var periodens siste møte, og derfor "siste kvelden med gjengen". Og for en gjeng.



IKKE SÅ HELDIGE: For hver flyktning i Norge kan vi hjelpe 27 i nærområdene. Det er ingen tvil om hva som gir størst effekt. Likevel vil de andre partiene redde verden ved å ta imot 8000 i Norge. Flyktningene på bildet var ikke så heldige.




mandag 5. januar 2015

Oppsiktsvekkende feilaktig om Borgen

Budstikka er en lokalavis på godt og vondt. Engasjert, entusiastisk, sprudlende og med et bankende hjerte for Asker og Bærum på sitt beste - uetterrettelig, unøyaktig og direkte feilaktig på sitt verste. I romjulen gikk det riktig galt også på lederplass, og det sågar to ganger.

I Budstikkas lederartikkel 31. desember hevdes det at Fremskrittspartiet valgte å stå på sidelinjen i en «lokal hjelpeaksjon» for unge på Borgen. Det er en oppsiktsvekkende feilaktig påstand fra en avis som ønsker å være tett på lokalsamfunnet og lokalpolitikken. Påstanden fremsettes første gang i lederartikkel lille julaften, der det heter at «alle, unntatt Frp, står sammen om tiltak på Borgen». Det er nesten så vi må spørre om dette er seriøst ment, Budstikka?

Man skal ha fulgt usedvanlig dårlig med i timen for å hevde at Frp har valgt å stå på sidelinjen når det gjelder utfordringene på Borgen – utfordringer som tidligere bare Frp har snakket høyt om. Når så ordfører – nærmest i trettende time – i et forsøk på å vise handlekraft tar et initiativ overfor det politiske miljøet, står de politiske partiene sammen om en rekke tiltak bortsett fra ett: Frp reserverte seg mot å begrense fritt skolevalg, da vi ikke kan støtte at elever skal tvinges til å gå på en bestemt skole – særlig ikke dersom skolen sliter med problematikk rundt mobbing.

Alle andre vedtak om Borgen gjort i formannskapet før jul var enstemmige. Av en tiltaksliste på 6 punkter reserverte Fremskrittspartiet seg mot ett – punktet om begrensning av fritt skolevalg. I tillegg fikk vi nyansert noen av de andre punktene i riktig retning: Fremskrittspartiet er opptatt av at alle foreldrene i området får mulighet til å bli hørt, og vil ha en bredest mulig tilnærming og forankring. Derfor mente vi det ville være galt å begrense samarbeidet til FAU’ene. Dette fikk vi tilslutning til. Enstemmig. I kommunestyrets budsjettmøte i desember fikk Frp enstemmig tilslutning til et verbalforslag om en ekstra satsing på realfag og teknologi i Askerskolen. Dette blir nå spilt inn som et mulig tiltak i Borgenområdet, men Frp er opptatt av at alle ungdomsskolene i Asker skal få mulighet til å melde sin interesse for en slik satsing. Dette fikk vi også tilslutning til. Enstemmig.

Hvordan Budstikkas lederskribent kan få dette til at «Fremskrittspartiet valgte å stå på sidelinjen», er komplett uforståelig. Det er også såpass kunnskapsløst at det er oppsiktsvekkende. En avis som har en så dominerende posisjon som Budstikka har i Asker og Bærum, bør bestrebe seg på å være mer etterrettelig. Eller for å uttrykke det litt mer folkelig: Følge bedre med i timen.

For noen år siden tok Frp opp skolemiljø og mobbeproblematikk ved Hagaløkka skole i det nå nedlagte Innvandrerrådet, bare for å oppleve at «operasjon avledningsmanøver» ble iverksatt og problemstillingen feid under teppet. I dag gjør vi oss noen tanker rundt hvorvidt mange barn kunne vært spart for mye ubehag dersom bekymringen hadde blitt fulgt opp. Fremskrittspartiet har også tatt opp mobbeproblematikken ved Hagaløkka skole i form av spørsmål til ordfører, uten at vi har fått gode svar. 


I kommunestyrets budsjettmøte fremmet Fremskrittspartiet forslag om at muligheten for å sette et tak på andelen ikke-vestlige elever i en klasse, utredes som et integreringstiltak. Dette ville ikke de øvrige partiene engang få utredet. I rådmannens tilleggsinnstilling ble det anbefalt å øke antall bosettinger av flyktninger i Asker kommune, noe de øvrige partiene mente var en utmerket idé. Frp gikk imot dette, da vi er av den oppfatning at store utfordringer i Asker-samfunnet knyttet til integrering må løses først. Elefanten i rommet er nemlig at en for stor andel ikke-vestlig befolkning ikke gir bærekraftige lokalsamfunn, men dette er en premiss de øvrige partiene nekter å akseptere.

Fremskrittspartiet vil fortsatt være en pådriver for en bærekraftig utvikling i Borgen-området, basert på realistiske premisser og en realistisk og ærlig tilnærming til virkeligheten.


Uansett om Budstikka måtte få det med seg.


FEILAKTIG OG VILLEDENDE: Lokalavisen "trår til" med feilaktige påstander på lederplass gjentatte ganger.