tirsdag 26. mars 2013

Vekk med tiggerne

Etter at jeg tok opp tiltak mot tigging i Asker som et spørsmål til ordfører, har stadig flere tunge aktører kommet på banen. Jeg skal kanskje ikke ta «æren» for dette, men det er viktig å sette problemet på dagsorden og det er positivt å konstatere at mange deler mitt syn: Tigging er et onde som vi bør komme til livs. Særlig vanskelig kan det ikke være – vel og merke om man har politisk vilje til å gjøre noe som virker. 

Fagmiljøene er ganske entydige: Både politimestrene i de største byene og Politidirektoratet vil ha forbud mot tigging. De får også langt på vei støtte av Riksadvokaten. Det skal godt gjøres om den rødgrønne regjeringen greier å se bort fra dette. Problemet kan nemlig ikke løses om ikke nasjonale myndigheter tar tak i det. Så langt har imidlertid signalene fra de rødgrønne vært heller tvetydige og halvhjertede. Regjeringen har foreslått en form for meldeplikt, men fagmiljøene vender tommelen ned for dette. I Asker har vi dårlig erfaring med meldeplikt eller registrering. Det hjelper nemlig ikke, snarere tvert imot – det bidrar til å legitimere tiggingen og gi den et slags skinn av næringsvirksomhet. 


Da jeg i kommunestyret etterlyste tiltak mot tigging, svarte ordfører at de tiggerne som synes å ha fast tilhold i Asker sentrum, er registrert hos politiet og dermed har lov til å sitte der (!). Ordfører argumenterte videre med at om vi ikke hadde hatt registreringsplikten kunne omfanget av tiggingen vært enda større. Det er mulig, men uansett mener jeg poenget er at registreringsplikten ikke hjelper mot problemet: Synlig tigging som bidrar til å gjøre et ellers hyggelig sentrumsområde ganske utrivelig. Den skjulte delen av problemet er likevel verre: Ved å anerkjenne eller akseptere tiggingen, i form av en registrering, lukker man øynene for eller risikerer å bidra til menneskehandel og annen kriminalitet som utvilsomt er en del av bakteppet. Et sentralt spørsmål er selvfølgelig om tiggerne som kommer til Norge får pengene selv eller om det er bakmenn som tar alt eller mesteparten av pengene. 

Mange har kanskje – i likhet med meg selv – observert at mange av tiggerne er utstyrt med siste generasjons iphone… Det er klart det ligger mye penger i tigging. Den europeiske politiorganisasjonen Europol overvåker utviklingen i Europa, og det meldes om et økende antall barn og ressurssvake mennesker som utnyttes til tigging. Også rombarn i Norge har blitt utnyttet til tigging. Flere fagmiljøer peker på at profittpotensialet er så stort og risikoen for straffeforfølgelse i Norge så liten at det er all grunn til å tro at dette blir et økende problem i årene fremover om ikke noe gjøres. 

Til og med Tronheims blodrøde ordfører – Rita Ottervik (Ap) – er nå åpen for å vurdere et forbud mot tigging etter at hun sa nei til et forbud for et snaut år siden. Nå har hun imidlertid kommet på andre tanker. Ottervik mener nemlig at et tiggeforbud kan bli nødvendig for å få bukt med vinningskriminaliteten i byen, og er innstilt på at politikerne må gjøre det de kan for å gjøre Trondheim til en trygg by. Hun er bekymret over at antallet tiggere har kommet opp på et svært høyt nivå, og nå frykter hun at antallet vil øke ytterligere til sommeren. Dessverre får ikke Ottervik støtte hos egen partiledelse. Ap i Trondheim verken vil eller kan gå inn for et forbud. 

Det er trolig ikke mulig å innføre et lokalt forbud mot tigging, det var i hvert fall det svaret jeg fikk da jeg tok opp spørsmålet. Jeg håper derfor på drahjelp fra regjeringen. I mellomtiden bør vi kanskje være like offensive som min partikollega i Trondheim, Sivert Bjørnstad (Frp). Han vil nemlig foreslå et lokalt forbud mot tigging hjemlet i politivedtektene. Han er innforstått med at det blir stilt spørsmål ved hvorvidt det er mulig å få til et lokalt forbud, men mener man må ta den diskusjonen etter at vedtak er fattet. Det blir spennende hvordan bystyret i bartebyen forholder seg til dette på neste møte, som avholdes nå i april. Bjørnstad mener at det eneste som kan løse denne problematikken er et totalforbud mot tigging. Trondheim må gjerne gå foran, så får Stortinget forhåpentligvis komme etter før eller senere – helst før. 

Men er et forbud virkelig den eneste løsningen? Problemet er jo løst om folk ikke gir penger til tiggere. Som liberalist tror jeg på markedet, og om ikke folk gir penger vil det ikke lenger være noe marked. Problemet løst. Oppfordringen må derfor være: Ikke gi penger til tiggere. Eller hva med den rødgrønne varianten, etter mønster av det merkverdige forbudet mot kjøp av sex? Rødgrønn «logikk» må jo være å la de stakkars tiggerne få holde på, men straffe de som gir penger.

VIL HA FORBUD: Politiet er tydelige på at de ønsker et forbud mot tigging.


ÆRLIG TIGGER: Denne fyren er i det minste ærlig. Det pleier å gå hjem hos folk.



mandag 11. mars 2013

Grenser for politikk?



Jeg er av den oppfatning at vi politikere bør konsentrere oss om de overordnede og langsiktige linjene i samfunnsutviklingen, og for øvrig blande oss inn i minst mulig. Mange politikere deler slett ikke denne oppfatningen, og legger en utrolig kreativitet for dagen når det gjelder å ville regulere og blande seg inn i den minste ting. Det sier seg selv at møtene da kan bli både langdryge og frustrerende.

Mange har kanskje en forestilling om at det hele er veldig enkelt og greit: Saker kommer til behandling, de settes under votering og vedtak fattes. I god demokratisk ånd. Men så enkelt er det ikke. Politikerne har et utall av muligheter for å ta opp saker og legge føringer, og dermed legge beslag på tid og saksbehandlingsressurser.  Det finnes også rikelig med muligheter til omkamp om tapte politiske saker. Noen vet å utnytte disse mulighetene til fulle, i form av verbalforslag, interpellasjoner, spørsmål eller oversendelser.  Dette med oversendelser er en snodig greie. I Asker-politikken kommer det oversendelser over en lav sko, og terskelen for å bruke ressurser på oversendelser later til å være ekstremt lav. Oversendelsene blir gjerne skriblet ned på et stykke papir i siste liten, og gjerne etter at man har tapt en votering eller innser at man ikke vil få flertall for sitt syn. Bedre da å «snike» med en oversendelse fremfor å bli nedstemt. 

Hva er så et oversendelsesforslag? Det kan best forklares med å si at det er et anmodningsforslag som kommunestyret sender over til formannskapet uten realitetsbehandling. Formannskapet har da tre muligheter:
  • Realitetsbehandle forslaget og dermed fatte vedtak i forhold til realitetene i forslaget
  • Oversende det til en av komiteene for videre behandling, uten selv å ta standpunkt til realitetene i forslaget
  • Be rådmannen utrede saken nærmere og få den til behandling senere
Ved å fremme en oversendelse kan man unngå at det blir stemt imot en sak man ønsker utredet videre.

I det siste kommunestyremøtet i Asker opplevde vi at den politiske innblandingen går helt inn i skiløypene. Arbeiderpartiet (jeg hadde nær sagt: selvfølgelig) fremmet da en interpellasjon om tråkking til fots i løypetraséene. En av Aps representanter krevde aksept for å tråkke i skiløyper, og mente det ville være en god idé å regulere bruken, f. eks. i form av egne forskrifter. For min del synes jeg dette er noe stort tull. Vi folkevalgte – og vår administrasjon – burde ha viktigere saker å bruke tid og ressurser på. Det var derfor en smule overraskende at ordfører ikke var av samme oppfatning, da hun utrolig nok fikk kommunestyret med på å «konvertere» interpellasjonen til en oversendelse som formannskapet skal følge opp. Jeg gjorde det klart og tydelig fra talerstolen at dette ikke er noe politikere eller administrasjon bør bruke mye ressurser på. Det blir «spennende» å se hvilken videre skjebne denne saken får. Det virker uansett temmelig kverulerende at man mener seg berettiget til å tråkke rundt i skisporet, og sågar løfte problemstillingen helt inn i kommunestyret. Hva blir det neste? At man krever rett til å spasere til fots i alpinbakken, fordi det er så krevende å kave i sneen ved siden av?

Det virker som om enkelte politikere ikke har noen terskler for hva som kan bringes til torgs for å binde opp administrative og politiske ressurser. I forbindelse med behandlingen av Handlingsprogrammet foreslo Venstre i fullt alvor at det skulle utredes spesielle tiltak for å sikre at ungdom fortsetter med sine idrettsaktiviteter også som tenåringer (!). «Smak» på den: Det blir lagt en politisk føring eller iverksatt tiltak for at ungdom skal fortsette med idrett! Frafall innen idretten er riktignok et viktig tema, men det blir for meg helt feil å skulle blande meg inn i dette som folkevalgt. Man kan jo tenke seg følgende eksempel: Min pode på 15 bestemmer seg for at han ikke lenger har lyst til å spille basketball. Hva gjør jeg? Jo – jeg løper til kommunestyret og ber om at det iverksettes tiltak! Min sønn sa det slik: «Det må vel være opp til barnet eller ungdommen selv å vurdere dette, og ikke kommunen???» Man kunne jo f.eks. tenke seg at noen ikke føler seg gode nok eller ikke har det som skal til for å fortsette. Kanskje er man ikke villig til å trene hardt nok. Kanskje er det andre aktiviteter som frister mer? Som far er dette en diskusjon jeg gjerne tar på hjemmebane og med aktuelle trenere og klubber, men som politiker vil jeg holde meg lang unna. Det var da også betryggende å lese at rådmannen ikke vil følge opp forslaget videre. Eller som det heter på byråkratspråket: Forslaget anbefales ikke undergitt særskilt behandling.
LØYPE: I skiløypene passer det best med ski. 

onsdag 6. mars 2013

Endelig skatepark i Vollen

På Fremskrittspartiets initiativ ble det ved behandlingen av HP 2012 - 15 bevilget kr. 300.000 til Skatepark i Vollen. Siden har det gått vinter og vår - bokstavelig talt - men nå skjer det endelig noe og skateparken kan snart stå ferdig, til glede for ungdommer i Vollen-området.

Vollen Ungdomslag (VUL) har søkt om spillemidler og fått tilsagn om kr. 200.000 fra Akershus fylkeskommune til nærmiljøanlegg - Vollen skatepark. Prosjektets kostnadsramme er utvidet som følge av dugnad (kr. 35.000) og egenkapital (kr. 46.800) til kr. 401.800. Den kommunale bevilgningen forutsatte delfinansiering ved hjelp av spillemidler, som nå kommer til fradrag i kommunens bidrag.
Det var en periode usikkert om VUL ville gjennomføre prosjektet, da man ønsket å se på muligheten for å etablere et større og mer omfattende anlegg i stedet for det vedtatte prosjektet som kommunen bevilget penger til. VUL har imidlertid konkludert med at vedtatt prosjekt gjennomføres, og at dette vil skje i løpet av våren 2013 - altså  nå. Mange har etterspurt hva som skjer, og det er kjempefint at dette anlegget nå kommer på plass.


NY SKATEPARK: Skateparken ved Arnestad stadion i Vollen kan snart stå klar. Skating utgjør en viktig aktivitet for mange unge, og Vollen-området har ikke akkurat flusst med tilbud.

tirsdag 5. mars 2013

Tiltak mot tigging i Asker

I kveldens kommunestyremøte vil jeg ta opp hvilke tiltak som kan iverksettes mot den stadig mer omseggripende tiggingen i Asker sentrum. Jeg ønsker ikke at dette skal være en del av gatebildet i Asker, og imøteser svar fra ordføreren. Spørsmålet gjengis i sin helhet her:

"Tigging ser ut til å bre om seg i sentrumsområdet i Asker, der stadig flere tiggere av utenlandsk opprinnelse synes å ha sitt tilhold. Tiggingen er nå så omfattende at mange synes det rett og slett går for langt. 


Tiggerne kan skape utrygghet og ubehag i et ellers trivelig Asker sentrum. I tillegg vet man at tiggingen ofte er knyttet opp til menneskehandel og organisert kriminalitet. Dette ønsker vi ikke som en del av gatebildet i Asker. Hvilke hjemler/grunnlag har man fra kommunens side når det gjelder muligheten for å vise bort tiggere og stanse aktiviteten? Dersom slikt grunnlag ikke finnes – på hvilken måte vil ordfører ta initiativ til at dette settes på den politiske dagsorden med det formål å komme tiggingen i Asker til livs så snart som mulig, slik at politiet får nødvendig hjemmel til å bortvise tiggerne?"


STADIG MER TIGGING: Mange mener at tiggingen i Asker sentrum nå begynner å få et omfang vi ikke bør akseptere.