torsdag 28. november 2013

Uten parkering dør sentrum

Det er med stor forbauselse jeg leser rådmannens tilleggsinnstilling til Handlingsprogram 2014 – 2017, der man går inn for å øke parkeringsgebyret i Asker sentrum fra 15 til 30 kroner pr. time. Det er en særdeles dårlig idé, som Fremskrittspartiet avviser tvert.

Vi ønsker liv og røre i sentrum, og mener at tilgang til rimelige parkeringsplasser er avgjørende for det. Uten handel dør sentrum, og uten tilgjengelig parkering blir det ingen handel. Da Asker sentrum vant Bymiljøprisen 2007 med temaet «Handel og sentrumsutvikling – uten handel dør sentrum», het det i juryens begrunnelse: «Asker kommune erkjenner at handel er viktig for et levende by- og tettstedssentrum.» Forslaget om en dramatisk økning i P-avgiften er stikk i strid med dette.

Mange byer og tettsteder blir tappet for handel og liv, og det er derfor viktig at vi ikke begår den samme tabben i Asker som politikere og byråkrater gjør mange andre steder: Fjerner parkeringsplasser, legger på priser og sier at bilene kveler sentrum. Men blir det for vanskelig og for dyrt å parkere, vil folk velge handlesentrene og handelen i sentrum forsvinner. En politikk som presser bilene ut av sentrum er et feiltrinn. Hvis vi skal få folk til sentrum må vi ha attraktive butikker med gode åpningstider. Det har vi i stor grad i dag. I tillegg må det være sentrumsnær parkering, ikke for dyr og helst på bakkeplan. Vi kan ikke forvente at folk skal gå langt eller betale i dyre dommer for å få tilgang til butikkene.

Vi trenger heller ikke gå langt for å finne eksempler på hvordan man ikke bør gjøre det. I Drammen vil folk heller sitte i bilkø til Gulskogen senter enn å kjøre inn i sentrum. Det er lettere å reise til et kjøpesenter hvor det er gratis å parkere, enn å lete etter dyr parkering i byen. Mange etterlyser bedre og billigere parkering i sentrum, som i Drammen virker ganske folketomt. Det er brukt mye penger på å få det til å se pent ut, men det hjelper jo ikke hvis det ikke er folk der. Et annet skrekkeksempel er Sandvika. Derfor virker det kunnskapsløst at rådmannen i Asker viser til Sandvika når det argumenteres for en økning av P-avgiftene med 100 prosent. I Sandvika sentrum koster det 35 kroner pr. time, noe som har vært medvirkende til at det gamle sentrum er i ferd med å kveles. På Storsenteret er det gratis å parkere. Her innfører rådmannen et nytt begrep, nemlig «negativ benchmarking»…

Den svenske forskeren Jerker Söderlind skriver i «Manual for politikere, eiendomsutviklere og byplanleggere»: - Handel har alltid vært den sentrale drivkraften når det gjelder å skape byer og offentlige møteplasser. Handel er en pådriver i utviklingen innen teknologi, transport- og kommunikasjonssystemer. Handel påvirker alle menneskers hverdagsliv. Uten handel dør sentrum, fastslår Söderlind, som kommer med konkrete forslag på hvordan man kan utvikle byer og tettsteder slik at de blir bærekraftige og attraktive. Helt sentralt er det han kaller «en kundetilpasset sentrumsutvikling».

Fremskrittspartiet kommer til å stå hardt på for å hindre den foreslåtte økningen. Vi fikk forhindret at dette blir lagt rett inn i budsjettet nå. I stedet kommer en større sak om parkeringspolitikken i Asker. Da gjelder det at de næringsdrivende kommer på banen. En fornuftig parkeringspolitikk er et av flere elementer som har gjort at vi i dag har et levende og velfungerende sentrum. En kjent doktrine lyder: «If it ain’t broke – don’t fix it». Frp vil ikke akseptere at rådmannen salderer kommunebudsjettet ved å flå de som parkerer i sentrum, med negative konsekvenser for de næringsdrivende og dermed for hele sentrum.


TOMME PLASSER: Ingen er tjent med en parkeringspolitikk som presser bilene ut av sentrum.

tirsdag 22. oktober 2013

Unge mennesker skal ikke plasseres på sykehjem

Det er trolig ikke bare jeg som har latt meg forferde av historien til 21 år gamle Anita Bjørklund fra Asker, som er plassert på sykehjem i Røyken (Bråset). Anita forteller om sin situasjon i egen blogg, og saken har vært viet oppmerksomhet både i lokalavisen Budstikka og i riksmedia. Anita ønsker ikke å råtne i en seng på et sykehjem, men så langt har ingenting skjedd. Derfor tar jeg nå et initiativ og løfter saken opp på politisk nivå i form av et spørsmål til ordfører i kveldens formannskapsmøte i Asker. Spørsmålet kan dere lese her:

Ordfører, 

Undertegnede representant har lest historien til 21 år gamle Anita Bjørklund fra Asker med både interesse og vantro. Saken er omtalt både i Budstikka og i Nettavisen, og jeg undrer meg hvordan det kan ha seg at våre unge mennesker behandles på denne måten?
Anita har vært lam fra livet og ned siden 2008. I snart et halvt år har hun ligget på Bråset bo- og omsorgssenter. Bortsett fra Anita bor det utelukkende eldre mennesker på senteret. 

Anita har beskrevet sin vanskelige livssituasjon i en egen blogg. Der gir hun uttrykk for frustrasjon over at kommunen ikke gjør noe for å få henne bort fra stedet, og at hun og familien ikke får svar ved henvendelser til kommunen. Hun føler seg glemt og bortgjemt. Hun pleier null kontakt med de andre på avdelingen. Hun deltar ikke på fellesmåltider og sitter ikke i stuen sammen med dem. Dette har hun valgt selv, fordi det er blant de få tingene i livet hun fortsatt kan bestemme selv.

«Jeg må bort herfra. Jeg kan ikke fortsette å bo på sykehjem. Jeg skulle aldri havnet her i utgangspunktet, og nå bor jeg her på femte måneden. Jeg har det ikke bra. Panikken brer seg. Tårene renner. Jeg er i ferd med å bli sprø. Vær så snill, ta meg vekk herfra.» Dette skriver Anita i bloggen sin. Hun vil vekk fra sykehjemmet, og skriver at hun fortsatt ikke har mistet håpet.

Anita vet ikke hvor bra funksjonsnivå hun kan få eller hvor bra hun kan bli, men hun har mange håp og drømmer. Som unge mennesker flest. Men først og fremst vil Anita få muligheten til å bo for seg selv og leve mest mulig selvstendig ved hjelp av BPA og nødvendige hjelpemidler. Hun vil leve som en vanlig ung person i den grad det er mulig. Bli respektert og akseptert, ikke bli behandlet som et nummer – som en sak.

«Å plassere meg her er som å plassere oldemor i barnehagen. På hver vår ende av skalaen, på hver vår ende av livet. Blant død og skrik og fortvilelse prøver livet, latteren og gleden å ikke fordufte. (...) Tårene renner og jeg hater denne driten. Uansett hvor mye jeg kjemper, uansett hvor mye mamma kjemper for meg, så kommer jeg meg ikke vekk herfra. Det ser ikke ut til å plage de med makten til å gjøre en forskjell, det ser ikke ut til å plage den ene her som har fått det største ansvaret for meg. Jeg vil ikke råtne i en seng på et sykehjem. Jeg kan ikke være her mer. Vær så snill, ta meg vekk herfra», skriver hun.

Ordfører: Mitt spørsmål er todelt.

  • Hva kan kommunen gjøre for å hjelpe Anita til en mer verdig livssituasjon? Unge mennesker skal ikke plasseres på Bråset. Selv hevder Anita at det finnes alternativer, men at dette forutsetter at kommunen vil betale – at kommunen er villig til å gjøre slik at hun får komme til et annet og bedre egnet sted. 
  • Finnes det noe tall på hvor mange unge brukere vi har plassert på sykehjem?


Ole Jacob Johansen / Frp

Vil du lese mer om Anitas situasjon kan du trykke på logoene:







Anitas egen blogg - sykehjemsliv - finner du ved å klikke på denne linken.

mandag 9. september 2013

Større inntekter og muligheter for idretten med Frp

Som stortingskandidat fikk jeg i valgkampen noen spørsmål fra "Hockeynytt", om hallsituasjonen i Norge, som ligger håpløst langt etter land vi konkurrerer mot. Jeg tenkte at de som leser bloggen min kunne ha interesse av å se hva jeg svarte. Spørsmål og svar følger her:

1) De siste årene har landslaget hatt gode prestasjoner i VM, og vist at vi kan være med blant de åtte beste. Dette er en stor prestasjon når man sammenligner antallet ishaller vi har mot de store nasjonene. Hva vil dere gjøre for å få bygget flere ishaller de neste fire årene?

Svar: De neste fire årene er et forholdsvis kort tidsperspektiv, men behovet for flere ishaller er utvilsomt stort. Nasjonalt vil Fremskrittspartiet rydde opp i planverket, noe som vil forkorte tiden som brukes på reguleringsprosesser i kommunene betraktelig. Dagens situasjon er dessverre preget av endeløse prosesser med mulighet for innsigelser fra overordnet myndighet. Lokalt vil Frp støtte gode og gjennomarbeidede prosjekter med en fornuftig finansieringsmodell, noe DnB Arena i Stavanger er et godt eksempel på, og eventuelt kunne støtte forskuttering av spillemidler.

Svaret er altså todelt:
  • Rydde opp i planverket og dermed forkorte reguleringsprosessene, noe som muliggjør raskere realisering av gode prosjekter 
  • Støtte opp om prosjektene lokalt, som reguleringsmyndighet, se på modeller for kommunal medfinansiering og/eller driftsstøtte og evt. forskuttering av spillemidler. 
Jeg vil anta at de færreste kommuner har økonomi til å bygge ishaller som rene kommunale prosjekter, men dette er selvfølgelig til syvende og sist et spørsmål om prioritering.

2) Blant annet i Oslo står flere ishaller uten is til nærmere seriestart, det gjør at flere klubber med både bredde og elite satsning må dele på de isflatene som er, hvor i mellomtiden det står haller uten is. Hvordan vil dere få utnyttet alle hallene slik at vi brukt alle hallene? 

Svar: Dette må besluttes lokalt, og er faktisk ikke vanskeligere enn at kommunale myndigheter (politikerne) vedtar å utvide istiden, og sette av tilsvarende midler i de kommunale budsjettene.

3) Noen tanker rundt Oslo OL 2022, og nye haller rundt det

Svar: Fremskrittspartiet er ikke motstandere av OL men vil ikke at staten skal garantere for alle utgiftene. Vi mener uansett at bygging av ishaller og andre gode prosjekter ikke nødvendigvis bør knyttes opp til OL. Det kan fort bli en «sovepute» og anleggsbehovene er der likevel. I Asker forsøkte vi i det lengste å få til et samarbeid med Oslo da vi mente at Asker med ny Askerhall ville vært et naturlig sted for ishockey, men i de endelige OL-konseptene er ikke Asker med. Ny ishall er sterkt ønsket likevel, selv om Asker ikke får drahjelp av OL. Poenget er at Fremskrittspartiet ikke vil legge alle eggene i «OL-kurven».
Frp ønsker blant annet å endre tippenøkkelen, slik at idretten får en større andel av tippemidlene. Samtidig vil vi la de utenlandske spillselskapene få etablere seg i Norge gjennom en statlig lisensordning, slik de har gjort i Danmark. Fremskrittspartiet garanterer nå at idretten vil få større inntekter og muligheter med Frp i regjering.


VELLYKKET PROSJEKT: DnB Arena i Stavanger fremstår som et godt eksempel på vellykket samarbeid mellom klubb, næringsliv og kommune. Bildet er tatt da jeg hadde gleden av å være på befaring der, dagen etter at Frisk Asker som første lag beseiret Oilers hjemme på deres egen is. 

torsdag 5. september 2013

På tide med handlekraftig samferdselspolitikk

En gang fikk jeg et klistremerke av daværende ordfører Morten Strand, der det stod «Ny E18 i 2012!». Som politisk fersking i Asker syntes jeg det var gjevt å få merke av ordføreren, men noe av det første du erfarer i politikken er de tre T’ene: Ting Tar Tid. Vi har ikke sett snurten av ny vei. E18 Vestkorridoren er en nasjonal flaskehals.

Som medlem av Askers E18-utvalg har jeg jobbet hardt for å få forståelse for at ny E18 Vestkorridoren er et prosjekt av nasjonal betydning og at dagens situasjon forringer livskvaliteten til svært mange mennesker i landets tettest befolkede område. Vi ser nå forsiktige tegn til at ny E18 kan bli en realitet. Det er gledelig at Statens Vegvesen har kommet Asker kommune i møte og tar E18 gjennom Asker i en jafs ved å slå sammen kommunedelplanene for strekningen Holmen – Drengsrud og Slependen – Holmen. Men det gjelder å holde trykket oppe, da det ikke er satt av penger til E18 gjennom Asker i Nasjonal Transportplan.

Ny E18 er et miljøprosjekt, med gjennomgående bussfil helt inn til byen. Kombinert med et togtilbud som virker og med en frekvens som ikke tetter Røykenveien med biler, samt fullt utbygget Intercity-triangel, vil vi få en mer kraftfull og dynamisk region til beste for folk og næringsliv i Asker.

For å få til dette er det viktig med Frp i regjering. Som kandidat fra Asker vet jeg hvor skoen trykker. Folk er lei av kø, kork og kaos. Hovedstadsregionen trenger politikere med visjoner og handlekraft. Ny E18 kan bygges uten bompenger og dette bør ikke være vanskeligere enn bare å sette i gang. Vi bygger dette som ett prosjekt. Et sterkt Frp vil gi en tydelig profil og tydelige endringer i politikken med en ny regjering. Derfor ber jeg om din stemme til en bedre samferdselspolitikk, preget av handlekraft og tempo.


mandag 2. september 2013

Kjære pensjonister i Asker og Bærum!

Trond Ellingsen, leder av Asker Frp, har sendt dette fine innlegget til Budstikka - som har "gjemt" det som en artikkel i "B+" - avisens betalingskonsept. Jeg gjengir innlegget i sin helhet her på bloggen min. Helt gratis.

(etter at innlegget ble publisert her på bloggen med linker fra twitter og facebook, ligger artikkelen nå tilgjengelig på Budstikka nett uten at det kreves betaling).

Det er ikke mange dager til vi på nytt skal velge hvem som skal representere oss på Stortinget de neste 4 år. Dette er et veldig viktig valg, for første gang i Frp’s 40-årige historie har vi en reell mulighet for innflytelse ved at vi kan få flertall sammen med Høyre. Denne muligheten må vi vite å ta vare på. 


Når jeg nå skriver til dere pensjonister spesielt er det fordi Frp har programfestet full kjøpekraftjustering av pensjonene. Alle andre partier – bortsett fra Pensjonistpartiet – har besluttet at pensjonene skal avkortes med 0,75%. Det innebærer at dersom kjøpekraften for lønnsmottagere øker med 4% årlig skal pensjonene bare økes med 3,25%. Dette synes Frp er sterkt urimelig.

Videre synes Frp det er meningsløst at gifte og samboende pensjonister får avkortet sine pensjoner med 15%. Dette er et ran av opparbeidede pensjonsrettigheter som alle de øvrige partiene – bortsett fra Pensjonistpartiet – synes er helt greit. Hvorfor skal Staten trekke 15% av pensjonen man skal leve av etter å betalt inn til folketrygden i 40 år fordi man bor sammen med en annen? Hva i all verden har Staten med det å gjøre?

Og her kommer jeg til kjernen i problemet. For å sikre at vi får slutt på dette pensjonsranet må Akershus Frp beholde de 4 representantene vi i dag har på Stortinget. Da kan vi ikke miste en eneste stemme. Det betyr at alle som ellers hadde planlagt å stemme på Pensjonistpartiet denne gang må stemme Frp. Pensjonistpartiet har ingen mulighet til å bli representert på Stortinget. En stemme på Pensjonistpartiet vil derfor skade pensjonistenes sak, fordi stemmene i stedet kunne ha sikret Frp en ekstra plass. 

Husk at desto sterkere Frp blir på Stortinget, jo større blir mulighetene for at vi kan få gjennomført Frp’s program. Da vil pensjonene øke like mye som lønnsveksten, og du blir ikke beskattet 15% ekstra fordi du bor sammen med en annen.
Kjære pensjonister – denne gang må dere derfor stemme taktisk. Stem Frp.

Trond Ellingsen, leder Asker Frp


PENSJONSRANET: Fremskrittspartiet mener at statens pensjonsran er ulovlig.

Du kan lese mer om statens pensjonsran ved å trykke på denne linken.


onsdag 28. august 2013

Streng innvandringspolitikk er ikke rasisme

I går deltok jeg på valgtorg på Asker Videregående skole. Der ble jeg møtt med mange usaklige og fordomsfulle påstander om Fremskrittspartiets politikk, særlig om innvandringspolitikken vår. Jeg fikk for eksempel høre at Frp er rasister og at vi ikke liker utlendinger. Hva svarer man til slikt? 

Det var viktig for meg å få frem at Fremskrittspartiet ønsker en restriktiv innvandringspolitikk i kontrast til den dumsnille politikken de andre partiene fører. Jeg ønsker for eksempel ikke at islam skal bre om seg i Norge. Det vil jeg jobbe for politisk, og det har fint lite med rasisme å gjøre.

La oss spole noen måneder tilbake: De fleste husker historien om Marte Dalelv, som ble dømt til ett år og fire måneders fengsel i Dubai. Hennes forbrytelse? Hun var blitt voldtatt! Det ligger vel i sakens natur at denne ”forbrytelsen” stort sett begås av kvinner. Muslimske kvinner hyller seg inn i hijab, niqab eller burka for å hindre at de blir lovbrytere, mens holdningen synes å være at vestlige kvinner kan skylde seg selv. Denne holdningen virker utbredt også hos muslimer i Norge. Se for eksempel denne saken fra radiokanalen P4 (klikk på linken).

Islam er den religionen som vokser hurtigst i Norge. Dette 1600 år gamle religiøse tankegodset fra nomadestammer har ikke vært påvirket verken av opplysningstid eller humanisme, slik kristendommen har. Norske biskoper og prester kan neppe satt seg særlig godt inn i hva Islam står for. Det er i alle fall vanskelig å få øye på et pip av religionskritikk fra den kanten.

Kvinnegruppa Ottar, en venstreradikal feministisk sekt, konsentrerer seg om en av syklistene i sykkelrittet Flandern rundt, som på seierspodiet dristet seg til å klype podiumspiken i stumpen. SV – en annen sekteristisk gruppering rundt kommunisten Audun Lysbakken - har lenge kjempet for et forbud mot stripping og vil fortsatt kjempe for et strippeforbud i neste stortingsperiode. At noen muslimske land straffer voldtatte kvinner er nok ikke like høyt prioritert.

Venstreradikale kulturrelativister er begeistret for det fargerike fellesskapet og kulturmangfoldet, uansett hva det går ut på. Kritikk og motforestillinger stemples som rasisme. Det virker nærmest som en ryggmargrefleks hos folk på venstresiden. Klistremerker med Disneys tre små griser blir fjernet fra barneavdelinger på sykehus fordi de kan støte muslimer. Bordbønnen ”O´ du som, metter liten fugl” vil de unngå i skolen fordi den krenker muslimer. De vil ha hijab inn i forsvar, politi og domstoler, fordi norske uniformer og antrekk ikke passer den muslimske religion. En del av våre nye landsmenn har en svært lav terskel for å bli forarget, krenket og fornærmet over nordmenns skikker, levemåte og lover.

Russlands president Vladimir Putin står ikke særlig høyt i kurs i Norge, men det forhindrer ikke at vi også kan ha noe å lære. Jeg bet meg for eksempel merke i følgende gode formulering i en tale han holdt for Dumaen 4. februar : ”I Russland lever det russere. Hvilken som helst minoritet som vil leve, arbeide og bo her, må lære seg russisk og respektere landets lover. Dersom vedkommende foretrekker Sharia, anbefales det at han/hun flytter dit hvor slikt praktiseres. Minoriteter trenger Russland, ikke omvendt. Vi vil ikke yte dem særrettigheter eller endre våre lover for å imøtekomme deres krav, uansett hvor høyt de roper diskriminering. Hvis vi skal overleve som nasjon må vi lære av det som skjer i dag i England, Nederland og Frankrike.” Enough said.



SOLIDARITET? Venstreradikale grupperinger og feminister i Norge bryr seg fint lite om rettstilstanden for kvinner i muslimske land.



SV-KAMPSAK: Sosialistisk Venstreparti har forbud mot stripping som viktig kampsak... Det sier trolig en god del om perspektivet i den lille ekstreme klubben til kommunisten Audun Lysbakken


Helt på tampen tar jeg med en henvisning til Helene Drages blogg, som jeg gjerne anbefaler. Innlegget har ingenting med innvandring å gjøre, men er et forsvar for stripping. Modig og velskrevet:




onsdag 21. august 2013

Ap - byråkratiets beste venn

I lokalavisen Budstikka kunne vi forleden lese at leder for Bærum Arbeiderparti, Kjell Maartman-Moe, mener at Høyres helsepolitikk vil føre til "et kostnadsdrivende kjempebyråkrati". Når folk fra Arbeiderpartiet gir uttrykk for bekymring over stort byråkrati, er det omtrent like troverdig som om ledelsen i Nord-Korea skulle gi uttrykk for bekymring over den militære opprustningen på Korea-halvøya. Under de rødgrønne har byråkratiet i Norge est ut slik at landet vårt i dag har et byråkrati som etter europeiske forhold kan betjene en befolkning tre-fire ganger større enn vår. Slikt er dyrt.

Helseforetaket Helse sør-øst har over 100 direktører. Disse direktørene støtter seg til en haug med fast ansatte rådgivere. Dette kan ikke bety annet enn at disse direktørene ikke har den nødvendige kompetanse og kunnskap. Men ikke nok med det: De fire regionforetakene i Helse-Norge kjøper konsulenttjenester utenfra for nesten en milliard kroner årlig. Det betyr at heller ikke de fast ansatte rådgiverne har den nødvendige kompetansen. Slikt er dyrt. Helsevesenet er slett ikke det eneste eksempelet. Veivesenet bruker også nesten en milliard kroner på å kjøpe konsulenttjenester utenfra.

Mens vi er inne på kjøp av konsulenttjenester: Konsulentfirmaer innen kommunikasjonsbransjen tjener gode penger. Konsulentfirmaene er fulle av lobbyister, bestående av tidligere politikere som tjener bedre enn da de satt på Stortinget og i departementene. Regjeringen omgir seg også med en hel haug av rådgivere i alle slags utgaver.

Kostnadene i forbindelse med innvandringen er blitt formidable. De er nå så store at man får inntrykk av at Stortinget og regjeringen har mistet oversikten. Siden 2007 har Norge brukt 170 milliarder kroner til u-hjelp. Hensikten er god, men det er ikke resultatene. Hele 50 % av 309 kontrollerte bistandsprosjekter har vært rammet av underslag, korrupsjon, tyveri og regnskapsrot. Også her er oversikten og kontrollen mistet. Slik blir det gjerne når man stapper penger i lommene på korrupte diktatorregimer.

Når pengene renner ut på en del områder, må det selvfølgelig spares på andre: Vedlikehold av veier. Sikring av tunneler. Vedlikehold av skoler og offentlige bygninger. Sykehus og medisinsk utstyr. Underregulering av pensjonene i forhold til prisstigningen. Fylling av svømmebasseng. Fattigdom – som ved forrige valgkamp ”skulle fjernes med et pennestrøk”. For å nevne noen eksempler. Jens Stoltenberg og de andre sosialistene gjør knapt noe annet enn å gjenta sitt "mantra": De borgerlige vil gi skattelette til de rike fremfor økt velferd. Jeg sier: Ikke la Jens slippe unna med dette. Neste gang han snakker om skattelette og kutt i velferd bør han konfronteres med den enorme offentlige sløsingen de rødgrønne bedriver. Her er det mye å hente - uten at det går på bekostning av den norske velferden. Sannheten er vel snarere at de rødgrønne med Ap i spissen må opprettholde et høyt skattetrykk for å fortsette sløsingen med andre folks penger.

Den rødgrønne regjeringen ber velgerne om å ikke eksperimentere, men satse på det sikre. Med det sikre mener de selvfølgelig seg selv. Det eneste helt sikre er at de kommer til å fortsette den vanvittige sløsingen som er omtalt ovenfor. Med fortsatt rødgrønn regjering kan vi være sikre på fortsatt sløsing med andres penger – altså skattebetalernes, og vi kan være sikre på at Norge fortsatt vil være preget av lange helsekøer, dårlig og dyr infrastruktur, mangelfull beredskap. Dette er solid dokumentert gjennom åtte år med rødgrønn flertallsregjering.

Det er snart stortingsvalg. Da får vi se om velgerne vil ha nye koster i regjeringen.



VOKSENDE BYRÅKRATI: Byråkratiet har est ut under den rødgrønne regjeringen.


"For meg er ordet byråkrat er en hedersbetegnelse" - Jens Stoltenberg
"Ville det ikke vært en god idé å la byråkratene beholde sine lønninger mot at de forpliktet seg til aldri å gå på jobb?" - Olav Thon

onsdag 15. mai 2013

Fra glansbilde til bekymring

I går behandlet kommunestyret en interpellasjon om den bekymringsfulle utviklingen i Borgen-området generelt og ved Hagaløkka skole spesielt. Det synes nå å være rørende politisk enighet om at utfordringene i området er store, med stadig flere fremmedkulturelle elever. Dessverre var debatten preget av frykt for å lage riper i glansbildet av det kulturelle mangfoldet ved Hagaløkka skole og dermed frykt for å adressere en del ubehagelige men nødvendige problemstillinger. Som ventet har lokalavisen publisert en sminket versjon av debatten.


Utviklingen har vært kjent lenge. Man skal ha fulgt usedvanlig dårlig med i timen om man som politiker i Asker hevder at dette kom "brått på". Likevel skjedde det ingenting før FAU ved Hagaløkka skole i begynnelsen av mars sendte brev til de folkevalgte i Asker, der det ropes et varsku om utviklingen og de utfordringene som følger av stadig flere minoritetsspråklige elever. Dette resulterte i et møte mellom FAU-leder og komité for oppvekst. Mange mente dette var en noe halvhjertet tilnærming fra kommunens side, og derfor ble problemstillingen løftet inn i kommunestyret i form av en interpellasjon.

I dag har 55 prosent av elevene på Hagaløkka minoritetsbakgrunn. Det bekymrer foreldrene, skoleledelsen - og nå også politikerne i Asker. Utviklingen ved enkelte skoler i Oslo øst er langt fra betryggende, der har andelen fremmedkulturelle over en tiårsperiode økt fra 50 til 90 prosent. Ingen ønsker en tilsvarende utvikling i Asker, og på Hagaløkka er man klar på at en slik elevsammensetning vil påvirke såvel foreldres valg som skolens organisering og valg av metode. FAU ved Berger skole på Rykkin har meldt inn en tilsvarende bekymring til Bærums folkevalgte. 40 prosent av elevene på Berger skole har minoritetsbakgrunn, og foreldrene er redd læringsmiljøet blir svekket om ikke politikerne griper inn.

Gårsdagens interpellasjon inneholdt mange elementer. Blant annet boligpolitikken i Asker. Jeg mener det blir altfor enkelt å knytte disse problemene opp mot boligpolitikken. Det er ikke boligpolitikkens "feil" at vi har fått en svært uheldig utvikling i denne delen av kommunen. Jeg er av de som mener at folk må få bosette seg hvor de vil, og at det er markedet som regulerer dette. Problemet her er egentlig at markedet er manipulert – ved et høyt antall kommunale boliger og leiligheter i området. Dette vil igjen påvirke boligprisene i det frie markedet negativt og det blir en negativ spiral. Det er dessuten ikke bare boligprisene som påvirker hvor man får en konsentrasjon av innbyggere med en bestemt etnisitet. Dette blir en selvforsterkende effekt – fordi mange minoritetsspråklige ønsker å bosette seg i områder der det fra tidligere bor minoritetsspråklige fra samme etniske gruppe. Dette er godt dokumentert.

Interpellasjonen unnlot å ta opp et problem mange er kjent med, og som er en viktig årsak til problemene -nemlig at det lenge har vært en mobbe-problematikk ved Hagaløkka skole. Etter gjentatte bekymringsmeldinger forsøkte Frp i sin tid å ta opp dette via Innvandrerrådet, bare for å oppleve at problemet ble snakket bort med et foredrag om hvor fortreffelig alt var. Hagaløkka skole ble sågar belønnet med den såkalte Benjamin-prisen ikke lenge etterpå – «for skolens systematiske arbeid og sterke forankring over tid, for integrering og mot rasisme og diskriminering». Dette må være tidenes største og mest vellykkede avledningsmanøver. For noen år siden ble elever mobbet bort fra skolen fordi de ikke var "gode muslimer". Familien så seg tvunget til å bytte skole på grunn av denne religiøse mobbingen. Vi vet videre at fire etnisk norske elever ved Hagaløkka har søkt seg over til Rønningen skole, men det kanskje ikke alle vet er at de etnisk utenlandske elevene applauderte da dette ble kunngjort. Det er kanskje en indikasjon på at ikke alt er som det skal. Disse fire ble i realiteten mobbet bort fra skolen.

Mange vil nå sikkert kritisere meg for å være så direkte om dette – men det lever jeg godt med. Nå er det på tide å snakke i klartekst! Det har vi som folkevalgte et særlig ansvar for å gjøre. Mobbing, voldsbruk og en skoleledelse som gjemmer dette unna, er dessverre en del av bildet og jeg er svært skuffet over den unnfallenheten som mange aktører her har gjort seg skyldige i. Det er å svikte de barna som blir utsatt for mobbing og vold og som blir presset bort fra skolen. Jeg la merke til at mange i salen begynte å flakke med blikket da jeg adresserte dette fra talerstolen. Interessant nok var det ingen av de etterfølgende talerne som kommenterte det - bortsett fra Pensjonistpartiet - som også var tydelige på at mobbing er en viktig del av problematikken. Jeg har gjennom mange år i politikken og samfunnsdebatten registrert at man i flerkulturens navn helst ikke vil snakke om vanskelige ting. Kommunestyret i Asker er dessverre ikke noe unntak.

Det kan være grunn til å minne om at Frp har lagt seg på et betydelig lavere nivå enn de øvrige partiene når kommunestyret har behandlet bosetting av flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. Vi har hele tiden ment at vi ikke må bosette flere enn at de blir godt integrert og tilpasser seg samfunnet vårt på en god måte, og at det er uheldig med for store konsentrasjoner. Mange av de problemstillingene vi nå diskuterer rundt Hagaløkka og Borgen viser at denne holdningen er berettiget, og jeg utfordrer de øvrige partiene på å senke antallet neste gang vi skal behandle sak om bosetting. Den reelle innvandringen til våre lokalsamfunn skjer forøvrig ikke ved selve bosetting men via familiegjenforening. Rådmannen i Asker peker på at antall familiegjenforeninger har ligget høyt de siste årene. Det er ytterligere et argument for å være restriktiv på bosettingen.

Et annet poeng det er verdt å nevne i denne saken: I forbindelse med den forestående rulleringen av kommuneplanen har det kommet innspill fra "Masjiid-E Quba Ahl-E-Sunnat" om etablering av moské i det aktuelle området. Organisasjonen/foreningen er registrert i Brønnøysund med adresse Fredbos vei på Hagaløkka. Virksomheten er beskrevet som "Trossamfunn som praktiserer Islam. Tilrettelegge for koranskole for barn og voksne, samt feire religiøse høytider og arrangere ramadan bønn".
Vi tror ikke det er heldig med moské, da det vil kunne bidra til befeste og forsterke den utviklingen alle i kommunestyret nå sier er uheldig. Jeg regner med at også Arbeiderpartiet vil gå imot en slik etablering, etter å ha hørt dem i debatten i går.

Vi fikk forøvrig støtte fra Ap da vi tok opp at oppnevnelse av arbeidsgruppe og referansegruppe som nå skal jobbe med problemstillingene rundt Hagaløkka bør forankres i formannskapet. Vi etterlyste forøvrig hvorfor man ikke har valgt å involvere Innvandrerrådet i denne saken. Skal det være noe poeng å ha et slikt råd bør det jo konsulteres nettopp i slike saker. Det blir forøvrig viktig at de folkevalgte blir representert i arbeidsgruppen som nå skal nedsettes. Jeg tror ikke det er heldig for prosessen videre om politikerne fortsatt skal lukke øynene.




FRA MINORITET TIL MAJORITET: Ved mange norske skoler er fremmedkulturelle elever nå i stort flertall. Også ved Hagaløkka.


HAGALØKKA 2020? Det fremstår ikke som noen god idé å etablere moské i Hagaløkka-området.


Artikkelen i Budstikka finner du ved å klikke på logoen:











fredag 26. april 2013

Gratulerer Bærum! Hva skjer, Asker?

I går hadde jeg gleden av å være med da Bærums ordfører inviterte til fest og offisiell åpning av Bærum Idrettspark. Det er ikke hver dag jeg tar i bruk de store superlativene, men dette var virkelig storslagent. Det er bare å gratulere Bærum kommune med en helt fantastisk storstue for idrett, samtidig som jeg gjør meg noen tanker om idretts- og anleggssatsingen i Asker.

Med totalt 16.000 kvadratmeter til disposisjon og 1000 sitteplasser innendørs blir det god plass til alle. Anlegget er et av nordens største innendørs idrettsanlegg, og rommer en mesterskapshall for friidrett, fotballhall med kunstgress og en flerbrukshall der ulike idretter kan boltre seg. I går var det oppvisningskamp mellom «erkerivalene» Bærum Basket og Asker Aliens, og ellers full aktivitet i alle haller med utøvere fra klubbene i stiftelsen Bærum Idrettspark (IL Tyrving, Hauger FK, Helset IF, Bærum Sportsklubb og IL Jardar). 

Storslått

Bærum-ordfører Lisbeth Hammer Krogh var naturligvis svært stolt i går, og karakteriserte det hele som et eventyr. Det er lett å si seg enig i det. Ideen og drømmene har vært på banen i mange år, men nå kan Bærum tilby ultramoderne treningsfasiliteter til et mangfold av idretter. Likevel var det nok friidrettshallen som imponerte meg mest, en hall som friidrettsforbundet allerede har karakterisert som den beste i Norge. Bærum Idrettspark er et storslått anlegg som jeg er ganske sikker på vil motivere og inspirere flere barn og unge til å begynne med idrett – og da kanskje særlig friidrett. Anlegget bør inspirere også andre – ikke minst i kommune-Norge og da kanskje særlig i nabokommunen i vest, som i denne sammenheng fremstår som litt fattigslig og sliten. 

Se til Bærum
Det mangler ikke på fagre ord om idrettens betydning i Asker, men jeg er ikke sikker på om alle er like imponert når det gjelder trykket i utvikling av tidsmessige anlegg og fasiliteter. For ikke lenge siden hadde jeg gleden av å være med formannskapet i Asker til Stavanger. Noe av formålet var å se på hva de har fått til av idrettsanlegg der borte, og de har utvilsomt fått til mye både i oljebyen og i hele regionen. Nå tenker jeg at det kanskje ikke var nødvendig å dra fullt så langt. Det Bærum har fått til er nemlig både imponerende og svært inspirerende. Se bare: 

  • Ingen private aktører er inne i bildet – prosjektet er fullfinansiert av Bærum kommune. 
  • Kostnadsrammen var på 420 millioner kroner, prislappen ble 100 millioner kroner rimeligere enn budsjettert. 
  • Fra første spadestikk tok det ikke engang to år å få anlegget ferdig. 

Prioriteringer
Som en «kuriositet» kan det nevnes at Asker kulturhus i sin tid kostet 423 millioner kroner (lånefinansiert). Noen «smarte» Høyre-politikere hadde fått for seg at kulturhuset skulle bli gratis (!), men virkeligheten ble som kjent en helt annen. Ikke fikk man inn eksterne leietagere, og frivilligheten i Asker besværer seg støtt og stadig over store kostnader forbundet med å bruke kulturhuset. For eksempel uteblir korpsene pga. kostbar leie. Huset ble aldri den kulturelle storstuen med myldrende liv og stor aktivitet. I Asker øser man også penger over diverse gallerier – og det sågar utenom enhver budsjettbehandling – for å ivareta et tilbud til et relativt smalt og bemidlet publikum. Dessuten bygger man museum for trebåter til en god del millioner kroner.

Folkehelseprosjekt
Jeg gjør meg noen tanker om prioriteringene, men først og fremst gratulerer jeg Bærum som har gjort en gedigen prioritering av idrettsaktivitet. Først og fremst for barn og unge, men ordføreren understreket at alle skal få bruke anlegget. Flere veteranutøvere har allerede kontaktet kommunen. Bærums nye storstue myldrer av liv allerede, og jeg er sikker på at den vil gjøre det i årene fremover. Bærum har gjort et kvantesprang og fremstår som en av landets fremste idrettskommuner, men i bunn og grunn er Bærum Idrettspark et gigantisk folkehelseprosjekt.

Inspirasjon?
Så gjenstår det å håpe at anlegget kan være til inspirasjon for Asker, og at vi kan få satt fortgang på anleggsutviklingen. Her tenker jeg for eksempel på Føyka-utviklingen med matcharena for fotball og ny flerbruksarena (hockey og basketball) på Risenga. Jeg vil også lansere et forslag om utvidelse av Leikvollhallen slik at vi kan få en fullverdig matcharena med tribuner. Det er nærmest ufattelig at man ikke tok høyde for det da hallen ble bygget. Teleskoptribunene i Bærum Idrettspark er både enkle og geniale.

Noe å lære
Jeg stusset forøvrig en smule over at både Askers idrettssjef og Asker Idrettsråd glimret med fravær i går. Det virket faktisk som om jeg var den eneste fra Asker som fant det bryet verdt å ta turen over kommunegrensen, men så er da også dette noe jeg brenner for: Investering i fremtiden ved å legge til rette for aktivitet og trening for bredde og topp, og forebygging i et folkehelseperspektiv. Neste gang formannskapet i Asker skal på befaring for å se på idrettsanlegg trenger vi i det minste ikke å dra så langt. Jeg er ganske trygg på at vi har et og annet å lære av Bærum – og at vi bør våge å innrømme det.

Sjefen er fra Asker
Daglig leder for Bærum Idrettspark er Mikkel Røsok fra Asker, tidligere driftsleder for Risenga Idrettspark. Mikkel og hans stab har allerede fått mye og velfortjent skryt for en fantastisk serviceinnstilling og imøtekommenhet. Ikke nok med at vi henger etter på anleggsfronten, Bærum «rapper» også de beste folkene våre... Når det er sagt: Jeg forstår deg, Mikkel. Også her er det all grunn til å gratulere Bærum.


ÅPNINGSFEST: Her er jeg sammen med ordfører Lisbeth Hammer Krogh og daglig leder for Bærum Idrettspark, Mikkel Røsok. Alle var enige om at Bærum og hele regionen har fått et fantastisk anlegg.

tirsdag 2. april 2013

Profylaksekakse på påskedans

I påsken kom jeg over dette helt geniale innlegget på et forum for fastleger. Det omhandler samhandlingsreformens far - Bjarne Håkon "pølse"-Hanssen, og han som i dag er ansvarlig for tilstandene i Helse-Norge: Jonas Gahr Støre. 




Stig ned til oss Jonas, vis oss vei
Vi famler i blinde uten deg
Du er lyset og forklaring
Alt var mørke før din åpenbaring

Vi vandret i mørke daler
til du åpnet Profylaksens saler
Var det altså her svaret lå
på det vi alltid har grunnet på?

Hvorfor alle disse år på skole?
Hvordan kunne vi i det hele tatt stole
på Akademiet og dette bare
når du var den som hadde svaret?

Vel måtte vi stelle med syke og stygge
men fra nå av skal vi forebygge
jage folk ut i Birkens spor
og følge begeistret Jonas’ ord

Vi skal henge med i dansen
dansen rundt Jonas og Pølse-Hanssen
med sjampis, kanapeer og trøndersodd
til sprelske toner fra dansebandet HOD

Når dansen så er godt på gli
og Jonas synger : «Og la meg bare si»
Da er det så lett å holde takten
takten til dem som sitter med makten

Så kom deg på gulvet, for vi har «tatt grep»
(grep som vel egentlig er lure knep )
for nå kommer låta med NPM
Åh. for en rytme. å gå du hjem!

Når dansen stilner og rusen er forbi
gjentar Jonas: «Og la meg bare si»
det var moro dette så lenge det varte
og best av alt var alle pengene jeg sparte!»


"Ordliste":
Profylakse (gr.) = en medisinsk term som betyr "forebygging".
HOD = Helse- og omsorgsdepartementet
NPM = New Public Management


tirsdag 26. mars 2013

Vekk med tiggerne

Etter at jeg tok opp tiltak mot tigging i Asker som et spørsmål til ordfører, har stadig flere tunge aktører kommet på banen. Jeg skal kanskje ikke ta «æren» for dette, men det er viktig å sette problemet på dagsorden og det er positivt å konstatere at mange deler mitt syn: Tigging er et onde som vi bør komme til livs. Særlig vanskelig kan det ikke være – vel og merke om man har politisk vilje til å gjøre noe som virker. 

Fagmiljøene er ganske entydige: Både politimestrene i de største byene og Politidirektoratet vil ha forbud mot tigging. De får også langt på vei støtte av Riksadvokaten. Det skal godt gjøres om den rødgrønne regjeringen greier å se bort fra dette. Problemet kan nemlig ikke løses om ikke nasjonale myndigheter tar tak i det. Så langt har imidlertid signalene fra de rødgrønne vært heller tvetydige og halvhjertede. Regjeringen har foreslått en form for meldeplikt, men fagmiljøene vender tommelen ned for dette. I Asker har vi dårlig erfaring med meldeplikt eller registrering. Det hjelper nemlig ikke, snarere tvert imot – det bidrar til å legitimere tiggingen og gi den et slags skinn av næringsvirksomhet. 


Da jeg i kommunestyret etterlyste tiltak mot tigging, svarte ordfører at de tiggerne som synes å ha fast tilhold i Asker sentrum, er registrert hos politiet og dermed har lov til å sitte der (!). Ordfører argumenterte videre med at om vi ikke hadde hatt registreringsplikten kunne omfanget av tiggingen vært enda større. Det er mulig, men uansett mener jeg poenget er at registreringsplikten ikke hjelper mot problemet: Synlig tigging som bidrar til å gjøre et ellers hyggelig sentrumsområde ganske utrivelig. Den skjulte delen av problemet er likevel verre: Ved å anerkjenne eller akseptere tiggingen, i form av en registrering, lukker man øynene for eller risikerer å bidra til menneskehandel og annen kriminalitet som utvilsomt er en del av bakteppet. Et sentralt spørsmål er selvfølgelig om tiggerne som kommer til Norge får pengene selv eller om det er bakmenn som tar alt eller mesteparten av pengene. 

Mange har kanskje – i likhet med meg selv – observert at mange av tiggerne er utstyrt med siste generasjons iphone… Det er klart det ligger mye penger i tigging. Den europeiske politiorganisasjonen Europol overvåker utviklingen i Europa, og det meldes om et økende antall barn og ressurssvake mennesker som utnyttes til tigging. Også rombarn i Norge har blitt utnyttet til tigging. Flere fagmiljøer peker på at profittpotensialet er så stort og risikoen for straffeforfølgelse i Norge så liten at det er all grunn til å tro at dette blir et økende problem i årene fremover om ikke noe gjøres. 

Til og med Tronheims blodrøde ordfører – Rita Ottervik (Ap) – er nå åpen for å vurdere et forbud mot tigging etter at hun sa nei til et forbud for et snaut år siden. Nå har hun imidlertid kommet på andre tanker. Ottervik mener nemlig at et tiggeforbud kan bli nødvendig for å få bukt med vinningskriminaliteten i byen, og er innstilt på at politikerne må gjøre det de kan for å gjøre Trondheim til en trygg by. Hun er bekymret over at antallet tiggere har kommet opp på et svært høyt nivå, og nå frykter hun at antallet vil øke ytterligere til sommeren. Dessverre får ikke Ottervik støtte hos egen partiledelse. Ap i Trondheim verken vil eller kan gå inn for et forbud. 

Det er trolig ikke mulig å innføre et lokalt forbud mot tigging, det var i hvert fall det svaret jeg fikk da jeg tok opp spørsmålet. Jeg håper derfor på drahjelp fra regjeringen. I mellomtiden bør vi kanskje være like offensive som min partikollega i Trondheim, Sivert Bjørnstad (Frp). Han vil nemlig foreslå et lokalt forbud mot tigging hjemlet i politivedtektene. Han er innforstått med at det blir stilt spørsmål ved hvorvidt det er mulig å få til et lokalt forbud, men mener man må ta den diskusjonen etter at vedtak er fattet. Det blir spennende hvordan bystyret i bartebyen forholder seg til dette på neste møte, som avholdes nå i april. Bjørnstad mener at det eneste som kan løse denne problematikken er et totalforbud mot tigging. Trondheim må gjerne gå foran, så får Stortinget forhåpentligvis komme etter før eller senere – helst før. 

Men er et forbud virkelig den eneste løsningen? Problemet er jo løst om folk ikke gir penger til tiggere. Som liberalist tror jeg på markedet, og om ikke folk gir penger vil det ikke lenger være noe marked. Problemet løst. Oppfordringen må derfor være: Ikke gi penger til tiggere. Eller hva med den rødgrønne varianten, etter mønster av det merkverdige forbudet mot kjøp av sex? Rødgrønn «logikk» må jo være å la de stakkars tiggerne få holde på, men straffe de som gir penger.

VIL HA FORBUD: Politiet er tydelige på at de ønsker et forbud mot tigging.


ÆRLIG TIGGER: Denne fyren er i det minste ærlig. Det pleier å gå hjem hos folk.



mandag 11. mars 2013

Grenser for politikk?



Jeg er av den oppfatning at vi politikere bør konsentrere oss om de overordnede og langsiktige linjene i samfunnsutviklingen, og for øvrig blande oss inn i minst mulig. Mange politikere deler slett ikke denne oppfatningen, og legger en utrolig kreativitet for dagen når det gjelder å ville regulere og blande seg inn i den minste ting. Det sier seg selv at møtene da kan bli både langdryge og frustrerende.

Mange har kanskje en forestilling om at det hele er veldig enkelt og greit: Saker kommer til behandling, de settes under votering og vedtak fattes. I god demokratisk ånd. Men så enkelt er det ikke. Politikerne har et utall av muligheter for å ta opp saker og legge føringer, og dermed legge beslag på tid og saksbehandlingsressurser.  Det finnes også rikelig med muligheter til omkamp om tapte politiske saker. Noen vet å utnytte disse mulighetene til fulle, i form av verbalforslag, interpellasjoner, spørsmål eller oversendelser.  Dette med oversendelser er en snodig greie. I Asker-politikken kommer det oversendelser over en lav sko, og terskelen for å bruke ressurser på oversendelser later til å være ekstremt lav. Oversendelsene blir gjerne skriblet ned på et stykke papir i siste liten, og gjerne etter at man har tapt en votering eller innser at man ikke vil få flertall for sitt syn. Bedre da å «snike» med en oversendelse fremfor å bli nedstemt. 

Hva er så et oversendelsesforslag? Det kan best forklares med å si at det er et anmodningsforslag som kommunestyret sender over til formannskapet uten realitetsbehandling. Formannskapet har da tre muligheter:
  • Realitetsbehandle forslaget og dermed fatte vedtak i forhold til realitetene i forslaget
  • Oversende det til en av komiteene for videre behandling, uten selv å ta standpunkt til realitetene i forslaget
  • Be rådmannen utrede saken nærmere og få den til behandling senere
Ved å fremme en oversendelse kan man unngå at det blir stemt imot en sak man ønsker utredet videre.

I det siste kommunestyremøtet i Asker opplevde vi at den politiske innblandingen går helt inn i skiløypene. Arbeiderpartiet (jeg hadde nær sagt: selvfølgelig) fremmet da en interpellasjon om tråkking til fots i løypetraséene. En av Aps representanter krevde aksept for å tråkke i skiløyper, og mente det ville være en god idé å regulere bruken, f. eks. i form av egne forskrifter. For min del synes jeg dette er noe stort tull. Vi folkevalgte – og vår administrasjon – burde ha viktigere saker å bruke tid og ressurser på. Det var derfor en smule overraskende at ordfører ikke var av samme oppfatning, da hun utrolig nok fikk kommunestyret med på å «konvertere» interpellasjonen til en oversendelse som formannskapet skal følge opp. Jeg gjorde det klart og tydelig fra talerstolen at dette ikke er noe politikere eller administrasjon bør bruke mye ressurser på. Det blir «spennende» å se hvilken videre skjebne denne saken får. Det virker uansett temmelig kverulerende at man mener seg berettiget til å tråkke rundt i skisporet, og sågar løfte problemstillingen helt inn i kommunestyret. Hva blir det neste? At man krever rett til å spasere til fots i alpinbakken, fordi det er så krevende å kave i sneen ved siden av?

Det virker som om enkelte politikere ikke har noen terskler for hva som kan bringes til torgs for å binde opp administrative og politiske ressurser. I forbindelse med behandlingen av Handlingsprogrammet foreslo Venstre i fullt alvor at det skulle utredes spesielle tiltak for å sikre at ungdom fortsetter med sine idrettsaktiviteter også som tenåringer (!). «Smak» på den: Det blir lagt en politisk føring eller iverksatt tiltak for at ungdom skal fortsette med idrett! Frafall innen idretten er riktignok et viktig tema, men det blir for meg helt feil å skulle blande meg inn i dette som folkevalgt. Man kan jo tenke seg følgende eksempel: Min pode på 15 bestemmer seg for at han ikke lenger har lyst til å spille basketball. Hva gjør jeg? Jo – jeg løper til kommunestyret og ber om at det iverksettes tiltak! Min sønn sa det slik: «Det må vel være opp til barnet eller ungdommen selv å vurdere dette, og ikke kommunen???» Man kunne jo f.eks. tenke seg at noen ikke føler seg gode nok eller ikke har det som skal til for å fortsette. Kanskje er man ikke villig til å trene hardt nok. Kanskje er det andre aktiviteter som frister mer? Som far er dette en diskusjon jeg gjerne tar på hjemmebane og med aktuelle trenere og klubber, men som politiker vil jeg holde meg lang unna. Det var da også betryggende å lese at rådmannen ikke vil følge opp forslaget videre. Eller som det heter på byråkratspråket: Forslaget anbefales ikke undergitt særskilt behandling.
LØYPE: I skiløypene passer det best med ski. 

onsdag 6. mars 2013

Endelig skatepark i Vollen

På Fremskrittspartiets initiativ ble det ved behandlingen av HP 2012 - 15 bevilget kr. 300.000 til Skatepark i Vollen. Siden har det gått vinter og vår - bokstavelig talt - men nå skjer det endelig noe og skateparken kan snart stå ferdig, til glede for ungdommer i Vollen-området.

Vollen Ungdomslag (VUL) har søkt om spillemidler og fått tilsagn om kr. 200.000 fra Akershus fylkeskommune til nærmiljøanlegg - Vollen skatepark. Prosjektets kostnadsramme er utvidet som følge av dugnad (kr. 35.000) og egenkapital (kr. 46.800) til kr. 401.800. Den kommunale bevilgningen forutsatte delfinansiering ved hjelp av spillemidler, som nå kommer til fradrag i kommunens bidrag.
Det var en periode usikkert om VUL ville gjennomføre prosjektet, da man ønsket å se på muligheten for å etablere et større og mer omfattende anlegg i stedet for det vedtatte prosjektet som kommunen bevilget penger til. VUL har imidlertid konkludert med at vedtatt prosjekt gjennomføres, og at dette vil skje i løpet av våren 2013 - altså  nå. Mange har etterspurt hva som skjer, og det er kjempefint at dette anlegget nå kommer på plass.


NY SKATEPARK: Skateparken ved Arnestad stadion i Vollen kan snart stå klar. Skating utgjør en viktig aktivitet for mange unge, og Vollen-området har ikke akkurat flusst med tilbud.

tirsdag 5. mars 2013

Tiltak mot tigging i Asker

I kveldens kommunestyremøte vil jeg ta opp hvilke tiltak som kan iverksettes mot den stadig mer omseggripende tiggingen i Asker sentrum. Jeg ønsker ikke at dette skal være en del av gatebildet i Asker, og imøteser svar fra ordføreren. Spørsmålet gjengis i sin helhet her:

"Tigging ser ut til å bre om seg i sentrumsområdet i Asker, der stadig flere tiggere av utenlandsk opprinnelse synes å ha sitt tilhold. Tiggingen er nå så omfattende at mange synes det rett og slett går for langt. 


Tiggerne kan skape utrygghet og ubehag i et ellers trivelig Asker sentrum. I tillegg vet man at tiggingen ofte er knyttet opp til menneskehandel og organisert kriminalitet. Dette ønsker vi ikke som en del av gatebildet i Asker. Hvilke hjemler/grunnlag har man fra kommunens side når det gjelder muligheten for å vise bort tiggere og stanse aktiviteten? Dersom slikt grunnlag ikke finnes – på hvilken måte vil ordfører ta initiativ til at dette settes på den politiske dagsorden med det formål å komme tiggingen i Asker til livs så snart som mulig, slik at politiet får nødvendig hjemmel til å bortvise tiggerne?"


STADIG MER TIGGING: Mange mener at tiggingen i Asker sentrum nå begynner å få et omfang vi ikke bør akseptere.

torsdag 14. februar 2013

Frekt utspill på overtid

Jeg er så til de grader enig med Budstikkas lederskribent 13. februar at jeg her gjengir lederartikkelen i sin helhet, slik at flest mulig kan lese den. Lederskribenten ser ut til å dele det inntrykket jeg og mange med meg har av Venstre, og da særlig i Asker. Av og til er det en ganske god følelse å se noen andre sette ord på akkurat det du selv tenker.


Dette er lederartikkelen:

I flere år har Asker arbeidet med planer for utvikling av Holmen og Slependen. I tillegg til en grundig politisk prosess, har det vært flere høringer og utredninger. Og lokalbefolkningen er invitert til møter for å si sin mening. En grundigere behandling er det nærmest ikke mulig å gjennomføre.

Det er derfor med den aller største undring vi først hørte at Venstre ville ha saken utsatt i kommunen, og deretter nå vil ha den rettslig vurdert. Dette kommer etter at partiet har sittet rolig i flere år – og kommunen har lagt betydelig vekt på å informere og lytte til de innspillene som kommer.

Vi er vant til mye fra Venstre i Asker, men dette krumspringet overgår alt vi tidligere har sett. På mange vis setter det politikken i vanry.

Venstre er partiet for maktspredning og kommunalt selvstyre. Men bare når det passer inn i partiets politikk. Arealutvikling og regulering tillegger kommunens politikere å håndtere. Også strandsonen i Holmen-området. Nå stiller Venstres stortingskandidater med knyttede never i Holmenbukta og utbasunerer at Akershus Venstre vil vurdere rettslige skritt. Stakkars seriøse Borghild Tenden som må være med på dette utspillet.

Vi er skuffet over at fremtredende Venstre-politikere i det hele tatt lar seg avbilde på Holmen sammen med Venstres førstedame i Asker.
Prosessen har vært lang og omstendelig. Analyse har vært foretatt. Og Venstre har vært med. Helt til den kommunale sluttbehandling skal finne sted. Da etterlyses konsekvensanalyser. Og nå, etter at avgjørelsene er fattet, rasles det med rettslige skritt for å stoppe utviklingen på Holmen.

Det er noe ufint og frekt over Venstres oppførsel. Når det lille partiet taper de politiske slagene, roper det på rettsapparatet. Det er nesten så vi ikke tror det vi hører. Mindretallets tyranni, er et fristende uttrykk å bruke.
Noen få innbitte, utviklingsfremmede på Holmen vil juble for utspillet. Alle andre vil riste på hodet. Uansett enig eller uenig i de vedtak som er fattet, en minimumsrespekt for de politiske beslutninger som fattes, bør de fleste ha.
I det Holmen-området som nå skal skapes, og som Budstikka har skrevet om i flere år, åpnes området for sjøen. Boligbygging og næringsvirksomhet skal forenes med grøntarealer og tilgjengelighet til Oslofjorden.

Venstre må anerkjenne det lokale selvstyret. Og godta at en årelang prosess med en rekke analyser i bunn ender opp uten at Venstre vinner frem. Rop etter advokater der argumentene ikke fører frem er noe ganske nytt i den lokalpolitiske debatt. Den undergraver respekten for lovlig fattede vedtak og for politikk i sin alminnelighet. Venstre er et lite parti, mindre vil det bli hvis det mener rettsapparatet skal benyttes til ekstraomganger der partiet ikke når frem.

Lederartikkelen til Budstikka finner du ved å trykke på denne linken.


VENSTRE-TOPPER: Venstre samlet til protest mot lokaldemokratiet.
(Bildet er tatt av Budstikkas fotograf Anette Andresen. Klikk på bildeteksten for å komme til artikkelen m/bilde).

torsdag 7. februar 2013

Ugandas regjering raner statskassen for å betale tilbake bistandspenger

Utviklingsminister Heikki Holmås er fornøyd med at Uganda betaler tilbake 23 millioner kroner etter avsløringer om massiv korrupsjon med norske bistandspenger, kunne flere norske medier berette denne uken. Det er vel og bra, men det er likevel bare halvparten av historien. De samme mediene har unnlatt å omtale at Ugandas regjering raner statskassen for å tilbakebetale de stjålne bistandsmidlene.
 
Ugandas regjering har bare forsynt seg av skattebetalernes penger uten tillatelse fra parlamentet, skriver den ugandiske dagsavisen Daily Monitor. Tirsdag refunderte Uganda 4 millioner Euro til Irland, penger som skulle vært brukt til gjenoppbygging i det nordlige Uganda, men som i stedet forsvant i statsapparatet. Høytstående embedsmenn med solide politiske forbindelser er anklaget for svindelen. Som omtalt i norsk rikspresse har også Norge, i likhet med Sverige og Danmark, fått løfte om refusjon av svindlede bistandsmidler.

Nestsjef i det ugandiske finansdepartementet, Keith Muhakanizi, bekrefter at Irland har fått sine penger og at de øvrige giverlandene vil få sitt. Han sier til Daily Monitor at presidenten eller finansministeren lovlig kan bruke offentlige midler og bare trenger parlamentets godkjennelse i løpet av fire måneder… 
Det er så langt uklart om det er president Museveni eller finansminister Maria Kiwanuka som har gitt ordre om tilbakebetaling av midler, som antikorrupsjons-aktivister krever skal refunderes av de som har vært involvert i svindelen.

Det er slett ikke første gang at regjeringen henter penger i finansdepartementet uten parlamentets forhåndsgodkjennelse. For to år siden hentet sjefen for Bank of Uganda, Tumusiime Mutebile, hele 740 millioner dollar fra landets valutareserver for å betale for seks Sukhoi SU jagerfly, som var kjøpt av den statlige russiske våpeneksportøren Rosoboronexport. President Museveni skal ha gitt ordre om flykjøpene, som i ettertid ble godkjent av parlamentet av «helt nødvendige sikkerhetsmessige årsaker.»

Mr. Tim Lwanga, formann for parlamentets finanskomité, sier til Daily Monitor at han tror det kan bli vanskelig å overbevise parlamentet om at det skal brukes ekstraordinære statlige midler for å dekke regelrett svindel.



MASSIV SVINDEL: Det er avdekket massiv svindel med blant annet norske bistandspenger i Uganda, der avisen Daily Monitor kan fortelle at regjeringen ganske enkelt forsyner seg av statskassen for å betale pengene tilbake.