mandag 31. desember 2012

Liberalisme og fri innvandring

Meningsmotstandere på venstresiden konfronterer meg fra tid til annen med følgende påstand: "Som liberalist  må du vel være for fri innvandring?" Påstanden ledsages ofte av et triumferende smil. Jeg svarer da at liberalister går inn for fri innvandring, men at ikke alle vet hva fri innvandring egentlig er.

Innvandringsdebatten forsøples ofte av at folk på venstresiden drar rasistkortet. Det skal lite til for å bli stemplet som rasist dersom man gir uttrykk for at ikke alle sider ved den store fremmedkulturelle innvandringen til Norge er like bra for samfunnet vårt. Da blir det vanskelig å diskutere, men jeg tar gjerne den intellektuelle utfordringen med å forklare hvordan jeg som liberalist kan argumentere mot innvandring. Det finnes nemlig mange gode argumenter, og jeg skal her ta for meg de viktigste og mest prinsipielle: 

Mange tror at den store tilstrømningen av fremmedkulturelle til landet vårt de siste 30 - 40 årene har vært uttrykk for fri innvandring, men i liberalistiske termer har ikke dette noe som helst med fri innvandring å gjøre. Innvandring til et velferdssamfunn vil nemlig alltid inneholde elementer av tvang og konfiskasjon av den opprinnelige befolkningen sin eiendom. Dermed kan det ikke være snakk om fri innvandring.

I et samfunn der eiendom og andre verdier overveiende er i privat eie er holdningen til innvandring klar: De nåværende private eierne vil naturligvis ikke gjøre valg som ødelegger deres eiendom eller reduserer dennes verdi. Den amerikanske filosofen og økonomiprofessoren Hans-Hermann Hoppe illustrerer dette ved å fortelle hvordan en eneveldig konge ville satse på å beholde rike og velutdannede borgere, mens han ville landsforvise boms og kriminelle. Motsatt vil velutdannede og rike være velkomne, mens boms og kriminelle vil bli utestengt. På den måten sikrer kongen at rikets indre verdi stiger.

Velferdsstaten har derimot et helt annet syn på ting: I den sosialdemokratiske velverdsstaten er bomsen mer verdt enn direktøren. Velferdsstaten er nemlig god på å forsørge latsabber og døgenikter, og hjelp til de svake er et suksesskriterium for velferdsstatens politikere. Disse verdiene vil avspeiles på innvandringen, der fattige fra hele verden vil bli hilst velkommen i behandlersystemet. Jo flere fattige, analfabeter og uutdannede, jo flere suksesser vil politikerne kunne levere!

Men så skjer det uunngåelige - at velferdsstatens politikere får panikk når de oppdager at de ikke kan forsørge hele verden. I stedet for å slutte med å agere forsørgere for de fattige, setter man kvoter og begrensninger på hvor mange man vil ta inn i landet. Den absurde konsekvensen av dette blir da at om det for eksempel kommer en amerikansk datamilliardær og gjerne vil etablere seg i Norge, så vil han bli avvist! Likhet er nemlig hellig for velferdsstaten, derfor vil den ikke akseptere at innvandrere som kan klare seg selv gis anledning til å utnytte denne fordelen men vil insistere på at milliardæren skal stille seg i den samme køen som alle som venter på å bli forsørget. Med dette krenkes stort sett alle liberalistiske prinsipper.

Den innvandringen vi opplever er slett ikke fri, men påtvungen. De færreste private nordmenn vil åpne hjemmene sine for analfabeter fra den tredje verden. Når våre bedrifter nærmest skjelles ut for ikke å ansette flere såkalte "nye landsmenn" er ikke dette et uttrykk for at samfunnet er liberalistisk og arbeidsgiverne er rasister. Tvert imot er det snakk om at velferdsstaten skal ha noen suksesser å vise til på bekostning av arbeidsgivernes selvbestemmelsesrett! Staten vil dermed pålegge arbeidsgiverne å åpne døren for mer eller mindre tilfeldige utlendinger. Det er mange arbeidsgivere som er meget fornøyd med sin arbeidskraft av utenlandsk opprinnelse, og derfor er det ingen som helst grunn til å gjøre ansettelse av innvandrere til en politisk sak! Den arbeidskraften som ikke blir ansatt er jo prinsipielt ikke brukbar. Dersom arbeidsgivere skal presses til å ansette alle former for innvandrere gjennom pekefingre fra skattebetalerfinansierte råd og utvalg, er det jo nettopp snakk om tvungen innvandring.

Når det stadig vekk blir ført kampanjer mot rasisme og fremmmedhat, betyr dette at staten bruker skattebetalernes penger på å overtale borgeren til å åpne døren for alle - inkludert lykkejegere og lommetyver. Men det finnes jo massevis av eksempler på at nordmenn og innvandrere kommer helt utmerket ut av det med hverandre, så hvorfor i all verden skal dette gjøres til en politisk oppgave? Hvis det er slik at de fremmede er ønsket er det vel ingen grunn til å føre kampanjer? Mange utlendinger og fremmedkulturelle integrerer seg helt utmerket uten statlig innblanding. Hvorfor skal staten da produsere integreringslover, handlingsplaner og andre planer? Dersom en innvandrer ikke kan integreres i Norge uten hjelp av velferdsstaten - ja da hører han eller hun ikke til i Norge. Da er innvandringen ikke fri men påtvunget av statsmakten.

Når flyktninger ankommer Norge skal saken deres vurderes og det skal avgjøres om de får bli. Ut fra liberalistiske prinsipper er det i og for seg unødvendig å vurdere om en flyktning er en flyktning - da vi som liberalister er for fri innvandring. Hvis en flyktning mener at Norge er det landet som kan tilby sikkerhet, har han eller hun lov til å slå seg ned her i likhet med alle andre mennesker som finner grunn til å flytte til Norge. En restriktiv innvandringspolitikk er egentlig en grov krenkelse av menneskers frihet. 

Liberalismen går inn for fri innvandring under forutsetning av at det ikke eksisterer noen velferdsstat. Innvandring til en velferdsstat er nemlig tyveri av den eiendom og de verdier som den opprinnelige befolkningen har bygget opp. Dyktige og kompetente innvandrere finner også andre land der deres evner blir belønnet, noe de ikke gjør i Norge. I stedet får velferdsstaten det nederste sjiktet av analfabeter og snyltere, som hele det klientbaserte behandlersystemet vil fordele samfunnets oppbygde verdier og rikdom på. For å vende tilbake til eksemplet med den eneveldige kongen: Rikets indre verdi faller med den store innvandringen av analfabeter og lavtlønnsarbeidere, men dette faktum er velferdsstaten likegyldig til. Suksesskriteriene er klart forskjellige for en liberalist og en sosialist.

For liberalisten er det ikke innvandringen som er problemet - det er velferdsstaten som er skurken. Hvis de som kommer til Norge automatisk blir med i velferdsstaten kan vi ikke ha fri innvandring. Det ville i så fall betydd at svært mange mennesker med lav kompetanse hadde flyttet hit og mottatt mer i ytelser fra staten enn de bidro med til samfunnet i form av arbeid. Velferdsstaten og fri innvandring er rett og slett ikke kompatible med hverandre, mens fri innvandring uten velferdsstat er positivt både for dem som velger å flytte til et nytt land, og så lenge de får seg jobb og klarer seg selv er det positivt for det landet de flytter til siden det er produktive jobber som fører til økt velstand.

Grunnen til de mange problemene og utfordringene knytttet til innvandringen til Norge, er at den ikke er fri. Hadde Norge hatt fri innvandring ville svært mange mennesker aldri ha kommet hit, mens det til gjengjeld kanskje hadde kommet en rekke andre mennesker som hadde sklidd ganske rett inn i samfunnet vårt uten behov for antirasismekampanjer eller integreringslover. Som liberalist ser jeg ikke på innvandring som noe problem så lenge den er fri. Man trenger bare å kaste et kjapt blikk på statsbudsjettet og ta en nærmere titt på NAV for å se at innvandringen slett ikke er fri. Velferdsstatens tvungne innvandring kan ingen liberalist være tilhenger av, da denne ikke har noe som helst med liberalismens syn på fri innvandring å gjøre.

Fri innvandring til Norge kan riktignok være negativt for noen nordmenn på kort sikt da det blir mer konkurranse om jobbene. Men den konkurransen kan samtidig være med på å presse prisene på varer og tjenester ned, noe vi alle tjener på som forbrukere og er bra for landets konkurranseevne. Det er derfor ikke rart at fagbevegelsen i Norge er motstander av fri innvandring. Fagbevegelsen har aldri vært tilhenger av konkurranse. Kampen mot "sosial dumping" har ikke noe som helst med solidaritet å gjøre, men er et uttrykk for ren og usminket egeninteresse og en fordekt kamp mot fri innvandring. Innvandringen bør etter fagbevegelsens syn heller skje innenfor et klientbasert behandlersystem i en skattefinansiert velferdsstat. Her ligger problemet. 


FRI INNVANDRING: Som liberalist er jeg tilhenger av fri innvandring så lenge den er fri i ordets rette forstand.









tirsdag 13. november 2012

Slurvete og feilaktig journalistikk

Når Budstikka velger å begå artikler basert på politiske møter der avisen ikke er tilstede, er det viktig å være nøyaktig og etterrettelig. Saken «Vardåsen reddet» (10. november) er ingen av delene. Dessuten er den full av feil.

At Budstikka bruker en halv side på en viktig sak som Vardåsen uten å ha vært tilstede i komitémøtet der saken ble behandlet er naturligvis avisens suverene prioritering, men det blir som å skrive om en fotballkamp uten å ha sett den: Det er vanskelig å formidle spill og sjanser dersom man kun har snakket med utvalgte aktører etter kampen. Det skulle imidlertid være forholdsvis lett å gjengi resultatet korrekt, men heller ikke vedtaket fikk Budstikka med seg: Ingressen innledes med «får penger», og leserne får vite at komitéen har vedtatt en investering på hele 52 millioner kroner. De som kjenner det politiske systemet i Asker vet at komitéene verken har budsjett eller bevilgningsmyndighet. En komité kan ikke gjøre bevilgningsvedtak. Budsjettprosessen pågår, budsjettvedtak gjøres av kommunestyret i desember.

Det er allerede avsatt 25 millioner kroner, men det var før man så hvilket pengesluk Vardåsen kan bli. Fremskrittspartiet har så langt ikke støttet en tilleggsbevilgning på 27 millioner kroner. En totalsum på 52 millioner kroner vil ikke engang gi oss ny heis. Fremskrittspartiets tilnærming var kjent for Budstikka – likevel presterer man å skrive at samarbeidspartiene H, KrF og Frp har lagt inn tilleggsmidlene i et felles endringsforslag. Det er altså ikke riktig.

Budstikka hevder videre at representant Karin Moksness (H) stemte mot vedtaket i komiteen. Det er også feil. Derimot støttet hun prosjektet så reservasjonsløst at hun utrolig nok gikk imot at det ble lagt inn en forutsetning om at anlegget utbygget i fase 1 møter behovene til brukergruppene unge og uorganiserte.

Det er et tankekors at Budstikka gir et så forfeilet bilde av politiske prosesser og beslutninger i Asker kommune. Her må det skjerpings til om avisen skal bli tatt på alvor.

"KNALL OG FALL": Det gikk ikke så bra da Budstikka skulle skrive en artikkel  basert på et møte avisen ikke var tilstede på...
.

onsdag 22. august 2012

Betal for brød - og bil!

Et nytt lovforslag kan tvinge forretninger og arbeidsgivere som tilbyr gratis parkering, å innføre parkeringsavgift. Samferdselsdepartementet har sendt lovforslaget ut på høring, og Asker kommune bør gi klart og tydelig beskjed om hva vi mener om denne type rødgrønne påfunn.

Høringssaken lå til behandling i gårsdagens møte i formannskapet, men rådmannen hadde innstilt på at lovforslaget bare skulle tas til orientering. Det mente jeg var en altfor passiv holdning fra rådmannens side, og jeg er derfor glad for at jeg fikk formannskapet med på å utsette saken slik at vi får tid til å utarbeide et høringssvar. Jeg mener det er behov for å gi et tydelig signal om Askers holdning til denne loven, og håper at mange kommuner vil benytte anledningen til å signalisere motstand mot det utidige inngrepet i råderett over egen eiendom som lovforslaget legger opp til.

Det blir opp til kommunen selv å vedta tvungen P-avgift på annen manns grunn, men det gjør selvfølgelig ikke lovforslaget noe bedre. Blir loven vedtatt vil den utgjøre et farlig verktøy i hendene på reguleringsivrige byråkrater og lokalpolitikere. Det verktøyet bør de ikke få. Lovforslaget legger opp til et urimelig inngrep i næringsfriheten og råderetten over egen eiendom, som må sies å være viktige verdier og prinsipper i det norske samfunnet selv om de rødgrønne gjør hva de kan for å uthule disse.
Samferdselsdepartementets gjennomgang av eksisterende lovverk, med fokus på hvorvidt innføring av en slik lov vil være i strid med andre bestemmelser, virker noe lettvint. Departementet vurderer at lovforslaget ikke kommer i strid med andre bestemmelser, men det synes ikke som om problemstillingen har vært forelagt Justisdepartementets lovavdeling.


Et viktig prinsipp i all offentlig forvaltning er likebehandlingsprinsippet. Lovforslaget åpner for at "hvert enkelt tilfelle behandles særskilt”, noe rådmannen omtaler i gårsdagens sak til formannskapet - og da i positive vendinger (!). Jeg mener derimot at en slik forskjellsbehandling kan gi betydelige utfordringer. Det vil være helt håpløst å pålegge en næringsdrivende i kommunen å ta betalt for parkering mens en annen slipper.
Vi bør ikke la oss lure av rødgrønn retorikk om at en eventuell innføring av et pålegg om P-avgift blir opp til kommunen selv å bestemme, og at dette derfor ikke er "så farlig". Nettopp det at kommunen selv kan bestemme er en del av problemet. Om noen kommuner innfører dette og andre ikke, vil vi naturligvis få en uheldig konkurransevridning. Vi vil altså kunne få en forskjellsbehandling av næringsdrivende innen samme kommune, og en uheldig konkurransevridning kommunene imellom.



Lovforslaget legger videre opp til et betydelig merarbeid for kommunen, som skal føre tilsyn med at ingen tilbyr parkering i strid med vedtaket og at ingen refunderer betalt parkeringsavgift i strid med loven. Ved slike overtredelser skal kommunen kunne ilegge tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Jeg kan vanskelig se at det er noen kommunal kjerneoppgave å føre slikt tilsyn som lovforslaget legger opp til, og ønsker ikke at kommunen skal gis anledning til å opptre slik overfor næringsdrivende. Også Fylkesmannen blir pålagt et merarbeid ved at kommunens vedtak om tvangsmulkt og overtredelsesgebyr skal kunne påklages til denne, noe som vil gi økt byråkratisering i en allerede overbyråkratisert offentlig sektor.


Det melder seg en rekke spørsmål rundt en slik lov. Det står for eksempel i høringsutkastet at det ikke skal være tillatt å fratrekke P-avgiften i kassen dersom man handler på et sted der det er tvungen P-avgift, men hva hvis manglende betaling på parkometeret ikke følges opp med kontroll og evt. inkasso? Kan en næringsdrivende pålegges å inngå avtale med et parkeringsselskap? Skal kommunen kunne fastsette prisen på parkeringsplassene? Vil det være lov å kreve en symbolsk sum - for eksempel en krone? Jeg er sikker på at en slik lov vil avstedkomme mange kreative løsninger...
Og dersom det er arbeidsplasser med ansattparkering – skal man vurdere hver enkelt ansattes situasjon med hensyn til behov for bil? Sjekke den ansattes behov for bil til jobben, levering i barnehage osv. mot det aktuelle kollektivtilbud på hjemstedet? Videre: Skal det være forbudt å gi lønnspålegg eller andre ytelser tilsvarende parkeringsutgiftene?

Blir pålegg om P-avgift innført må du betale penger for å parkere utenfor nærbutikken din, kinoen, byggefirmaet eller gartneriet eller overalt der du parkerer for å skaffe deg varer og tjenester, forutsatt at det er 
flere en ti parkeringsplasser på arealet. En liten pussighet i forslaget er at du kan stå gratis når du fyller bensin på en stasjon, men betale parkeringsavgift om du bare skal kjøpe en pølse og en kaffetår. For mange forretningsdrivende vil det bli fullstendig kræsj om de må pålegge kundene å betale for parkering, samtidig som de prøver å gjøre varene billigere. Mange har rett og slett ikke mulighet til å droppe bilen hvis de skal få den daglige tidsklemma til å gå opp. Regjeringen burde heller legge til rette for handel og annen næringsvirksomhet, i stedet for å stikke kjepper i hjulene for folk. Bilen har kommet for å bli, og folk vil ikke slutte å kjøre bil selv om de må betale for parkering. Det vil bare bidra til å gjøre hverdagen enda surere for folk flest. Det bør heller jobbes med å gjøre biler mer miljøvennlige.

Samferdselsdepartementet vil bilbruken til livs, men det er grunn til å minne om at Nordens største bilbaserte handlesenter, Nordby, ligger rett på den andre siden av svenskegrensen ved Svinesund. Blir loven vedtatt vil naturligvis enda flere mennesker gjøre som samferdselsminister Marit Arnstads partikollega, tidligere landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp): Handle i Sverige. Forslaget virker like lite gjennomtenkt som de rødgrønnes forslag til ny fastlegeforskrift. Det sier en god del.




KUNDENE FORSVANT: Om de rødgrønne får det som de vil kan dette bli konsekvensen: Parkeringsplassen er tom og kundene er borte...





Aftenposten omtaler saken 28. august. Klikk på linken eller logoen for å komme til artikkelen.

lørdag 21. april 2012

Helsepolitikk i gal retning



Interessante delsesjoner under landsmøtet andre dag. Her vil jeg formidle mine inntrykk fra sesjonen med Frps helse- og omsorgsfraksjon på Stortinget, v/ andre nestleder og helsepolitisk talsmann Per Arne Olsen. Per Arne var svært tydelig på at utviklingen i Helse-Norge har gått i feil retning de siste årene. Det er nødvendig å ta både ansvar og politiske grep når vi kommer regjering i 2013.

Anne Grete Strøm-Erichsen overtok som Helse- og omsorgsminister i oktober 2009. Siden da har helsevesenet vært preget av omstillinger uten styring og kontroll. Sykehusene har vært preget av et omstillingskaos uten like, det står 280.000 mennesker i helsekø i Norge, mange av de som er så heldige å få plass på sykehus frister en uverdig tilværelse som korridorpasienter, det er avdekket ventelistejuks og påstått menneskehandel, uverdige forhold innen eldreomsorgen, kreftpasienter må vente lenge på behandling - om de i det hele tatt får den, brystkreftopererte må vente i opptil seks år (!) på nytt bryst og kronikere blir rammet av en hasteinnført og lite gjennomtenkt samhandlingsreform. Dette er tilstanden i Helse-Norge, og dette har helseministeren ansvaret for. Men i stedet for å ta ansvaret for norsk helsepolitikk har hun skjøvet helseforetakene og kommunene foran seg.
Det er mildt sagt et tankekors at det står 280.000 mennesker i heslekø i Norge når vi vet at både offentlige og private sykehus har ledig kapasitet. Og mens jeg er inne på køer: Offisielt står over 3000 eldre mennesker i kø for sykehjemsplass på landsbasis, men reellt er tallet enda større. Etter at Anne Grete Strøm-Erichsen overtok som helse- og omsorgsminister har det vært en netto tilvekst på 191 syklehjemsplasser årlig... I 2005 sa Jens Stoltenberg - Norges største bløffmaker - at det skulle skinne av eldreomsorgen og utstedte den såkalte verdighetsgarantien. Vi har verken verdighet eller garanti.
Anne Grete Strøm-Erichsen og Jens Stoltenberg har ikke gjort jobben! Det beste Jens kan gjøre er å sette seg ned og virkelig tenke gjennom om han har tillit til helseministeren som øverste ansvarlige for helsevesenet. Helse- og omsorgsdepartementet har aldri hatt en mer inkompetent ledelse. Helseministeren har gjort lite annet enn å hindre at viktige debatter kommer til Stortinget. I morgen vil landsmøtet behandle en resolusjon der det kreves at helseministeren byttes ut. Jeg håper den blir vedtatt.



INKOMPETANSENS ANSIKT: Helseminister Anne Grete Strøm Eriksen




Også TV 2 har fått med seg at vi vil kaste helseministeren.

Hvem taper på Fremskrittspartiets politikk?

Dagens landsmøtedebatt viser at partiet har ambisjoner, og at vi har et glødende ønske om å gjøre hverdagen enklere for enkeltmennesket. Mange delegater var inne på at vi aldri må glemme hvem vi er og hvilke verdier partiet er tuftet på. Fremskrittspartiet vil aldri bli et mainstream-parti.

Frp kan ikke være alt for alle, og det er en ærlig sak å si at ikke alle vil tjene på vår politikk. Det bør vi være åpne på. Hvem er det så som vil tape på Fremskrittspartiets politikk? Det er i første rekke trygdesnyltere, døgenikter, NAV'ere, monopolister, kriminelle, uproduktive kunstnere og korrupte diktatorer i den tredje verden som i dag har sugerøret langt inn i den norske statskassen.

fredag 20. april 2012

- Glem borgerlig regjering uten Frp!

Fremskrittspartiets landsmøte åpnet med en akustisk live-versjon av Pink Floyd's "Wish you were here". Den var ikke myntet på Carl I. Hagen, men på at en tidligere nestformann i partiet ikke lenger er blant oss. Dette ble markert med ett minutts stillhet. Ikke vet jeg om det skyldtes Carls fravær - dette er det første landsmøtet jeg har deltatt på uten partihøvdingen tilstede - men faktum er at jeg synes Siv Jensen virket mer avslappet og harmonisk enn jeg tidligere har opplevd henne. Landsmøtetalen var knakende god, med et krystallklart budskap: Frp vil ikke støtte en regjering vi ikke selv er en del av.

Med Carls fravær er tronskiftet i partiet omsider gjennomført. Det merkes på stemningen på landsmøtet. Jeg opplever et offensivt parti - trygt på seg selv og egen politikk. Meningsmålingene er også hyggelige for tiden. Slikt hjelper også på stemningen. Etter et forferdelig 2011 er det nå et parti i harmoni med seg selv som ser frem mot stortingsvalget i 2013. Greier vi å holde fokus på Fremskrittspartiets politikk - som jeg mener helt åpenbart er den beste for landet - skal våre konkurrenter og motstandere få litt å bryne seg på. Det er hyggelig å være her sammen med gode partivenner og endelig diskutere politikk igjen. Jeg opplevde partileders landsmøtetale som svært inspirerende.

Mange var nok engstelige for om dette skulle bli et landsmøte i terrorens skygge med tanke på den pågående rettssaken, men som Siv så fint sa det: Et politisk landsmøte er det fremste bildet på hvordan det frivillige demokratiet fungerer i Norge. Det er det beste bildet på at terror ikke virker!
I den politiske debatten holdt andre nestleder Per Arne Olsen et meget godt innlegg om selve superverdien for Fremskrittspartiet: Friheten! Det er verdt å minne hverandre om i disse dager. Vi er liberalister - og vi vil aldri akseptere at mennesker i Norge får innskrenket sin frihet.

Jeg ser frem til de videre landsmøteforhandlingene og skal forsøke å oppdatere underveis.

Siv Jensens landsmøtetale finner dere her.


onsdag 22. februar 2012

Høye sykelønnsutgifter: -Nei til effektive tiltak, foretrekker å trakassere fastleger

For å få ned sykelønns-utgiftene har Arbeidsdirektoratet og NAV etablert et korps av 60 kontrollører som skal påse at allmennlegene fyller ut skjemaer og stiller på møter og kurs når NAV finner det for godt.

Kontrollørkorpset har i første omgang fått fullmakt til å inndra legenes sykmeldingsrett og å ilegge bøter på kr 10.400. Tiltakene har høstet storm hos landets allmennleger. Helsetvisynet fører nå tilsyn med Arbeids- og velferdsdepartementet og har bedt om arbeidsministerens kommentar.
-Sykelønnskostnadene skal ned, men å redusere sykelønnen blir for enkelt. Vår ekspertgruppe la frem en rekke løsninger, som ikke lot seg forene med direktoratets merkevarebyggingsvisjon. Helsedirektoratet, som har lang erfaring med kuriøse reformer, foreslo en elegant løsning: å plassere det totale økonomiske ansvaret for sykelønnsordningen hos fastlegene. Fastlegene får godt betalt for å få ned sykefraværet, og jeg har full tillit til at våre nye tiltak vil hjelpe fastlegene være litt mer ehh, ja, faste. Pasientene skal jo på jobb, sier ministeren.



Jeg anbefaler hele denne artikkelen som du finner ved å gå til Helsetvisynets hjemmeside.



KRAFTIGE VIRKEMIDLER: Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm truer med skarpere lut mot fastlegene for å få ned sykefraværet her i landet...











mandag 20. februar 2012

Kunnskapsløst skrivebordsforslag om fastlegeforskriften

Da kommunestyret nylig debatterte samhandlingsreformen snakket Arbeiderpartiets Ivar Kristensen om «kundeperspektivet» for å forsvare forslaget til ny fastlegeforskrift. Det er heldigvis lenge mellom hver gang vi opplever en så åpenbar uvitenhet om de sakene man uttaler seg om. Kristensen kunne umulig ha lest forslaget. Man ivaretar ikke kundene ved å rasere fastlegeordningen, med den konsekvens at pasientene blir skadelidende. Jeg har satt meg grundig inn i hva forslaget innebærer og vil med dette bidra til å synliggjøre konsekvensene.

«Samhandlingsreformen får NAV til å fremstå som rene glansbildet», uttalte min partikollega Per-Arne Olsen da reformen ble vedtatt i Stortinget. Det kan dessverre synes som om han får rett i det. Samhandlingsreformen legger opp til større ansvar på fastlegenivå, men ingen flere leger. Hele samhandlingsreformen er en gedigen statlig ansvarsfraskrivelse. I forslag til ny fastlegeforskrift er kommunen pålagt et betydelig ansvar for fastlegeordningen og innbyggernes tilgang til fastlegene, men problemet er at forskriften – hvis den blir vedtatt – vil føre til en rasering av fastlegeordningen. Dermed vil en av de viktigste premissene for hele samhandlingsreformen ryke. Hele forslaget er kunnskapsløs skrivebordssynsing, så det er kanskje ikke så rart at Ap-Kristensen legger en tilsvarende kunnskapsløshet for dagen.



KUNNSKAPSLØST: Det er heldigvis lenge mellom hver gang kommunestyret får demonstrert en så åpenbar mangel på kunnskap som da Arbeiderpartiet kommenterte forslag til ny fastlegeforskrift.

Utkast til revidert forskrift om fastlegeordningen i kommunene legger opp til tallrike og motstridende pålegg om tilgjengelighet, oppsøkende virksomhet og rapportering som gjør at oppgavene i sum fremstår som uoverkommelige. Kommunene skal kunne bruke økonomiske sanksjoner overfor leger som ikke oppfyller kravene. Grensesnittet mellom kommunal kontroll og styring og Helsetilsynets faglige tilsynsrolle er uklart beskrevet. Fastlegenes mulighet for faglig begrunnet prioritering vil bli svekket, og det oppstår risiko for at de sykeste rykker bakover i køen, mens fastlegene vil måtte henvise mange flere pasienter til spesialisthelsetjenesten. Koblingen mellom krav til tilgjengelighet og økonomiske sanksjoner er problematisk fra et sykehus- og samhandlingsperspektiv. Kravet om at alle henvendelser til fastlegen skal besvares innen to minutter på telefon og at ingen skal vente lenger enn 48 timer – eller kanskje fem virkedager, avhengig av hva departementet til slutt faller ned på – er dramatisk, fordi det vil måtte føre til en dreining av fastlegenes praksis mot flere (og dermed kortere) konsultasjoner. En departemental marsjordre om kortere og flere konsultasjoner er farlig for både pasient og lege. For at en slik dreining av praksis ikke skal føre til at man overser sykdom eller gir feilaktig behandling, vil den enkelte fastlege måtte kompensere med å henvise flere pasienter til spesialisthelsetjenesten. Forsvarlighetskravene i lov om helsepersonell slik de er beskrevet i § 4 gir fastlegen tydelige føringer for dette: «Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig.»

I den grad kommunene vil benytte de økonomiske sanksjonene som foreslås, vil de neppe ha medisinskfaglig kompetanse til å ta stilling til om leger tilbyr nok forebygging, sykebesøk eller oppsøkende virksomhet hos dem som ikke selv tar kontakt med helsetjenesten. Derfor vil kommunene trolig i hovedsak måle de tekniske tilgjengelighetskravene i forskriften dersom denne – mot formodning - skulle bli vedtatt. Maksimalt to minutters ventetid før svar på telefonen og maksimalt 2 – 5 dagers ventetid på alt som ikke krever hjelp samme dag lar seg relativt lett måle og vil derfor trolig bli mest førende for fastlegenes tilpasning til de fremlagte forslag. Attester, kreft og krangel med arbeidsgiver skal heretter ha den samme prioritet, slik forslaget må forstås. De sykeste blir taperne. Litt forenklet kan man si at fastlegene må være svært tilgjengelige på sitt kontor for at ikke kommunen skal ta pengene deres, og svært raske med å henvise pasienter videre for at ikke Helsetilsynet skal ta autorisasjonen deres.

Konsekvensene for helseforetakene av små endringer i fastlegenes henvisningsatferd er dramatiske. Om lag 1,7 millioner pasienter ble undersøkt eller behandlet i somatiske sykehus i Norge i 2010, ifølge SSB. Av disse var det ca. 850.000 døgnopphold. Videre ble det utført ca 4,7 millioner polikliniske konsultasjoner ved somatiske sykehus i 2010, hvorav en høy andel var kontroller og ikke nyhenvisninger. I 2009 hadde befolkningen 27 millioner kontakter med fastlege eller legevakt. Hvis allmennlegene som følge av de foreslåtte tilgjengelighetskrav velger å legge inn bare en prosent flere av disse pasientene enn det de gjør i dag, vil antall innleggelser i sykehus øke med ca. 30 %, til over 1,1 million. Dette er dramatiske tall.

Om allmennlegene henviser én pasient mer hver virkedag til poliklinisk vurdering i spesialisthelsetjenesten, gir det en vekst på omtrent en million nyhenvisninger per år, noe som vil kunne lamme sykehusenes poliklinikker. For å imøtekomme kravet om telefontilgjengelighet innenfor uendrede økonomiske rammer kan den enkelte fastlegevirksomhet omprioritere sitt hjelpepersonell. Dette vil i hovedsak måtte skje ved at personell tas bort fra laboratoriet for å svare på innkommende telefoner. Dermed vil flere pasienter måtte henvises til sykehusenes laboratoriepoliklinikker, hvor man neppe har hjemmel til å nekte dem service. Det tas antakelig laboratorieprøver ca. 15 millioner ganger i året hos fastlegene, og mange analyseres på legekontoret. Et betydelig prøvetakings- og analysevolum vil med en ny forskrift måtte påregnes å ende opp i helseforetak og private laboratorier, med allerede begrenset kapasitet. Ulempene for pasientene blir åpenbare.

I sum vil det bli helt umulig å drive en fastlegepraksis i tråd med bestemmelsene. Fastlegene vil med basis i de foreslåtte bestemmelser ikke være i stand til å prioritere tid og oppmerksomhet til de sykeste og til dem som trenger fastlegen mest, fordi alle skal komme til umiddelbart. Pasientene fratas ansvar for egen helse, ved at fastlegene skal passe på pasientens risiko for framtidig sykdom. Man skal ikke se bort fra at de rødgrønne har latt seg inspirere av sine venner på Cuba, der innholdet i legens populasjonsansvar er detaljregulert fra sentrale myndigheter. Hver person på listen skal komme til et visst antall konsultasjoner og få et visst antall hjemmebesøk per år, selv om vedkommende er helt frisk, bl.a. for å få del i en nærmere definert helseopplysning fra legens side. Påvisning av gitte risikofaktorer (som røyking eller det å ha katt i huset) utløser straks forskrift om økt legeinnsats. Ikke rart legen kun kan ha ca. 500 pasienter på listen. Dette er et totalitært system, basert på regelstyrte pålegg og tvang koblet med sanksjoner. Her er kundeperspektivet til Ivar Kristensen rimelig fraværende og oppegående mennesker bør ta avstand fra det samfunnssynet forslag til revidert fastlegeforskrift synes å være basert på. Fastlegene er på toppen av det hele satt på gangen når det gjelder å fastsette kvalitets- og funksjonskrav til fastlegeordningen. Kommunene og Staten skal på egenhånd definere kvalitetskravene. Fastlegene skal pent innordne seg. Departementet har systematisk unnlatt å konsultere fagmiljøene. Det er lett å se. Resultatet er et oppkok av gode intensjoner og styringsiver uten mulighet for suksess. 

Jeg hadde aldri funnet meg i dette. Mye tyder da også på at legene ikke vil gjøre det. Mange unge leger sier at de nå er helt sikre på at de ikke tør å bli fastleger. Går forslaget gjennom, må vi regne med en betydelig svekket rekruttering til fastlegestillinger, skjev rekruttering, flukt fra allmennlegestillinger og økt tidligpensjonering blant fastleger. Når departementet foreslår at kommunene kan holde tilbake basistilskuddet dersom legene ikke oppfyller de ulike kravene, blir spørsmålet om legene kan fortsette å ta risikoen det er å være arbeidsgiver og næringsdrivende. Forutsigbarhet i avtaleforholdet er her, som ellers, avgjørende. Forslaget medfører en så stor endring at premissene for de gjeldene individuelle fastlegeavtalene ikke lenger er tilstede, og svært mange fastleger finner det derfor ikke hensiktsmessig å inngå nye individuelle avtaler med kommunen dersom forskriften vedtas i tilnærmet uendret form. Vi vil da få en situasjon som er dramatisk for kommunene, ved at de da ikke lenger har avtaleleger / fastleger som sikrer allmennmedisinske kommunale oppgaver og legevaktdeltagelse. I tillegg vil den påføre sårbare grupper unødig dyrere helsetjeneste.

De som er opptatt av kundeperspektivet noterer selvfølgelig at Fastlegeordningen fra 2001 og til dags dato har vært en meget godt fungerende ordning for å sikre legedekning over hele landet. Ordningen kommer også best ut på flere brukerundersøkelser, som for eksempel Direktoratet for forvaltning og IKT sin "Innbyggerundersøkelse" fra 2010-11. Der scorer fastlegeordningen høyest av alle offentlige tjenester.
Derfor er det mildt sagt merkelig at man fra HODs side sender ut et høringsforslag om den nye forskriften som har et innhold som truer hele ordningens eksistens. Forslaget vil effektivt dempe all rekruttering til fastlegepraksis og raskt torpedere en av de mest populære ordningene i Helse-Norge. Fordi forslaget er så kunnskapsløst og virkelighetsfjernt virker det unødig konfliktskapende, men dette er dessverre klassisk rødgrønn politikk: Man lar seg ikke plage nevneverdig med hvordan virkeligheten ser ut.

Asker kommune skal snart avgi høringsuttalelse om forslaget. Den høringen bør konkludere med at forslaget bør trekkes tilbake. Mange har tatt til orde for at hele forslaget bør havne i en skuff, men jeg er i tvil om hvorvidt dette er riktig. Slike dokumenter - fulle av byråkratisk gift - bør sendes til kommunens mottak for farlig avfall på Yggeset avfallspark. Arbeidet med ny fastlegeforskrift bør begynne på nytt, og denne gang bør departementet ta med KS og Legeforeningen i arbeidet. Det bør være en selvfølge at fagmiljøene konsulteres. Fastlegeordningen har vært en suksess. Mye av årsaken er at ordningen med nåværende forskrift i sin tid ble utarbeidet etter et godt samarbeid mellom partene og med god involvering i en prosess som førte til at alle fikk tilstrekkelig eierskap til ordningen gjennom sentrale og individuelle avtaler. Og resultatet ble bedre tilgang til legene. Fastlegeforskriften fra 2001 legger opp til samarbeid mellom stat, kommune og Legeforeningen, mens HOD sitt forslag til ny fastlegeforskrift ikke legger opp til et slikt trepart-samarbeid. Det bør HOD nå snarest ta initiativ til. De overordnede prinsipper for kvalitet og tilgjengelighet bør forskriften kunne beskrive. Detaljreguleringen bør legges til avtalen mellom kommuner/bydeler og fastleger, slik at det er mulig å gjøre lokale tilpasninger.



ØKT BYRÅKRATI: Departementet legger opp til å fjerne fastlegene fra pasientbehandling og gjøre dem til kommunale helsebyråkrater. Både samhandlingsreformen og forslag til ny fastlegeforskrift er byråkratiske makkverk.


NY HVERDAG? Et eksempel på hvordan din nye hverdag som pasient kan se ut med ny fastlegeforskrift, der legene ikke skal prioritere og alt blir like viktig...


Video: Kampen mot byråkratiet (klikk på linken under).















tirsdag 7. februar 2012

Kunstnerisk kommunalt pengesluk

I kveld fikk jeg en påminnelse om hvor løst skattepengene sitter for politikere når det kommer til å bevilge penger til smale kulturprosjekter som ikke er økonomisk bærekraftige. Formannskapet besluttet å utbetale hele 800.000 kroner i driftsstøtte til Galleri Trafo, i tillegg til alle de millionene som er bevilget tidligere.

Fremskrittspartiet har ønsket at Galleri Trafo skal lykkes og har tidligere støttet bevilgninger, men nå er vi ikke med lenger. Støtte til stiftelsen Galleri Trafo har vært en "gjenganger" de siste årene, og sist formannskapet behandlet saken (desember 2010) ble det satt noen helt klare betingelser for videre kommunal støtte. Formannskapet vedtok at utbetaling av driftsstøtte for 2012 skulle være betinget av fylkeskommunal og evt. statlig medfinansiering. Med denne betingelsen støttet Fremskrittspartiet at det ble avsatt en budsjettramme på 800.000 kroner i budsjettet for 2012.

I strid med forutsetningene
Da finner vi oss ikke i å bli holdt for narr. I saken som formannskapet behandlet ikveld var betingelsen om annen offentlig støtte ikke oppfylt. Likevel innstilte rådmannen på at pengene skulle utbetales - stikk i strid med det politiske vedtaket fra 2010. Dette gikk - utrolig nok - flertallet i formannskapet inn for. Jeg har vært med i politikken noen år, men lar meg fortsatt sjokkere av den ekstremt lave terskelen mange politikere har mot å bruke andres penger - altså skattepenger - på alskens smale tiltak og prosjekter for den såkalte kultureliten. Galleri Trafo har vist at det ikke er økonomisk bærekraftig, og da er det meningsløst å fortsette med å pøse ut kommunale kroner i tillegg til alle de millionene som er bevilget fra tidligere. Til tross for massiv kommunal støtte har man ikke greid å komme opp med et bærekraftig konsept der flere aktører bidrar.

Gal prioritering
Jeg mener at dette helt åpenbart er gal bruk av kommunale midler. For ikke lenge siden kunne vi i lokalavisen lese om nabolaget som startet kronerulling for å skaffe lys til den populære skøytebanen på Bjerkås. På grunn av elendige lysforhold på banen kan ikke barn og unge gå på skøyter på kveldstid. Av de 60 lysene som henger over banen er det kun 8 som virker. De gamle lysene skal fjernes, men nye lys har ikke kommunen råd til å sette opp. Når klubbhuset rives og de gamle lysene er fjernet, er det ikke igjen nok penger i budsjettet til nye lysmaster. Dermed vil det gå fra halvmørkt til bekmørkt på isen. Politikk handler om å prioritere, og det fremstår som langt mer fornuftig å prioritere tiltak for barn og unge i Bjerkås-området fremfor å pøse ut nesten en million kroner på et galleri-konsept som ikke har vist seg bærekraftig, for at noen voksne mennesker skal kunne beglo kunst. Det fremstår også som en langt mer fornuftig prioritering å innføre gratis trening i og på kommunale idrettsanlegg, eller å bevilge penger til flere skatearenaer i kommunen. For Trafo-pengene kunne vi ha gjort begge deler.

Støtte uansett
Like ille som de prioriteringene som gjøres opplever jeg den mangelen på oppfølging av politiske vedtak som rådmannen legger for dagen ved å innstille på at støtten skulle utbetales, selv om formannskapets forutsetninger ikke var oppfylt. Formannskapet var klare på at utbetaling av støtte var betinget av fylkeskommunal og evt. statlig støtte. I saksfremlegget heter det: "Rådmannen innstiller på at driftstilskuddet utbetales, parallelt med at prosessen med å utvikle en driftsmodell som sikrer grunnlag for finansiering og drift av et kunstgalleri/kunstnersenter". Dermed fikk man bevilget seg - bokstavelig talt - nok et år på skattebetalernes regning. Prisen var 800.000 kroner. For ordens skyld: Fremskrittspartiet stemte imot...



PENGESLUK: Galleri Trafo har dessverre blitt et kommunalt pengesluk som ikke kan fortsette.

torsdag 2. februar 2012

"Drive in" fastlege?

Helse og omsorgsdepartementet (HOD) mener - oppsiktsvekkende nok - at legene har misforstått forslag til revidert fastlegeforskrift. Oppsiktsvekkende fordi det naturligvis er HODs oppgave og ansvar å utarbeide forslag til forskrifter som ikke kan misforstås, Dessuten er det vanskelig å forestille seg hvordan et så konkret og detaljert forslag kan misforstås, noe som kommenteres i "Dagens Medisin", en kommentar jeg her gjengir i sin helhet.

"Det er vanskelig å se for seg hvordan dette kan være misforstått. Det står vel vitterlig svar på hvitt at pasienter skal ha krav på time ila. 48 timer? Og at fastlegen skal svare telefonen på 2 minutter? Dette bringer oss igjen til et poeng som jeg syns har vært oversett i denne saken. Hele forskriften oser av å være skrevet av folk som ikke har noen medisinsk bakgrunn, og som har som utgangspunkt at fastlegen skal være en slags personlig kontaktperson for alt som kan tenkes å ha noe med medisin å gjøre. Medisinsk sett er det jo helt uproblematisk å ha ventelister på 1-2 måneder, og i mange tilfeller er det fordelaktig. Hva ønsker man å oppnå med at pasientene skal få en opplevelse av at man kan komme til legen lynraskt for alt mellom himmel og jord? Skal pasienter virklig ha opplevelsen av at fastlegen er en helsebutikk? - Jeg vil gjerne bestille meg en undersøkelse av alt, blodpøver av alt og rtg. av alt. Og hvorfor er det egentlig så viktig at fastlegen som hovedregel skal være med på dialogmøter mellom arb.giver og arb.taker? Blir pasientene friskere av dette? Eller er det et tegn på at vurdering av arbeidsmiljø fra nå av skal være en legeoppgave? Dette minner sterkt om statlig gjennomført medikalisering. Fra et økonomisk standpunkt er det jo også på tide å sette ned foten. Denne forskriften vil sørge for økt legesøkning og behandling av banale tilstander. Skal man noensinne få kontroll over kostnadene i helsevesenet må man jo begynne å skru igjen krana!"


"McDoc": Helsedepartementet legger opp til økt legesøkning for banale tilstander. Som en kjapp helsebutikk. I tillegg til "fastfood" kommer nå "fastdoc", noe som gir begrepet "fastlege" et helt nytt innhold...

tirsdag 31. januar 2012

Klassisk rødgrønt makkverk

Samhandlingsreformen sto på agendaen i kveldens møte i kommunestyret. Reformen legger opp til større ansvar på fastlegenivå men ingen flere leger. Klassisk rødgrønn politikk, som Arbeiderpartiet helst ikke ville diskutere. Kommunestyret får anledning til å diskutere forslag til revidert forskrift for fastlegeordningen når kommunen skal avgi høringsuttalelse, men det er viktig at vi allerede nå tenker mulige konsekvenser av at helseministeren legger opp til en rasering av ordningen. 

Jeg fant følgende lille epistel i Filurposten, som har kommet over utkastet til ny fastlegeordning. Der heter det blant annet:

  • Alle fastleger låser dørene kl. 9.30 for å hindre pasienter i å forstyrre legen i papirarbeidet.
  • Pasienter som likevel tar seg inn, f.eks. gjennom lukket vindu, får enkel sårbehandling og vises ut samme vei. Faktura ettersendes.
  • Ved hjemmebesøk av mer enn to timers varighet forutsettes det at legen serveres kaffe og småkaker. Husk levende lys.
  • Leger som pålegges å oppsøke pasienter som fraber seg legebesøk, tillates å bære hagle. Det gis tilskudd til anskaffelse av håndjern.
  • Når pasienten kontrollerer legen, skal legen fremvise eksamenspapirer og vandelsattest. Skopuss, ånde og ganglag sjekkes.
  • Skjema nr. 75, «Skjemaer jeg har fylt ut i dag», fylles ut. Vær spesielt oppmerksom på rubrikken på side 87, «Fordeler ved å være fastlege som har for mye på gjøre» (under bildet av helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen).
  • Dagens skjemaer sendes inn pr. post, da e-postsendinger kan få Internett til å kollapse.


UANMELDT HJEMMEBESØK: I den nye fastlegeforskriften kan legene bli pålagt hjemmebesøk hos vrangvillige pasienter. Da er det kanskje best å gå forsiktig frem. Hos dette paret var alt som det skulle. Her kan legen heldigvis konstatere at listepasientene hans har lagt seg tidlig nok, og rapportere tilbake til helseministeren...



SUPERLEGEN: Fremtidens fastleger må være supermennesker om de skal imøtekomme alle de innbyrdes motstridende kravene i forslag til revidert fastlegeforskrift. Her er en fastlege på vei til et nabolag nær deg...

søndag 29. januar 2012

Vinmonopol og andre viktige saker...

Jeg lar meg av og til forundre over lokalavisens prioriteringer når det gjelder dekning av politiske saker, men sjelden har jeg opplevd prioriteringene like meningsløse som etter formannskapsmøtet denne uken, der flere viktige og «tunge» saker var til behandling. Saker med stor betydning for kommunen og mange av våre innbyggere i mange år fremover, med hovedfokus på helse og omsorg. Èn sak ble fulgt opp av Budstikka på nett: At politikerne ønsker etablering av Vinmonopol i Heggedal…

Dette er naturligvis viktig nok (...), men det sier en god del om prioriteringene at disse sakene ikke ble vurdert som like interessante: Revidert samarbeidsavtale med Vestre Viken Helseforetak, forprosjekt Internasjonal Skole, innhold og rammer for fritt brukervalg for BPA, samhandlingsreformen, samt rådmannens oppfølging av verbalforslag og oversendelsesforslag fra budsjettmøtet i desember.

Stortinget har vedtatt ny lov om kommunale helse – og omsorgstjenester som forplikter kommuner og helseforetak å inngå samarbeidsavtaler og stiller minimumskrav til innholdet i avtalene.
Kommunene i Vestre Viken helseområde og Vestre Viken HF skrev under en overordnet samarbeidsavtale i 13. oktober 2010. Den nye avtalen som formannskapet ga sin tilslutning til bygger på den tidligere inngåtte overordnet samarbeidsavtale, men det var nødvendig å gjøre noen endringer for å tilpasse avtalen fra 2010 til lovens krav.

Når det gjelder BPA-saken (Brukerstyrt Personlig Assistanse) har den versert lenge og har vært gjenstand for mye støy. Det er i og for seg ikke så rart, da endringer i ordningen - som har fungert svært godt for de aller fleste - vil kunne få dramatiske konsekvenser for brukerne. Uten å bli for "teknisk" er dette i korte trekk sakens kjerne: I november 2011 synliggjorde BPA-brukere i Asker Kommune at det på basis av Vestregionens tjenestekonsesjonsgrunnlag ikke var mulig å velge eksterne leverandører, ut fra tre hovedårsaker:

1. Tjenestekonsesjonskontraktene var og er på flere områder en stor utfordring i forhold til de mest sentrale områdene i en BPA-tjeneste; brukerstyringen – dvs. hvem, hva, hvor og når, og ikke basert på Norsk Standard eller tilnærmet denne.

2. Mangelfull kvalifisering av enkelte av leverandørene både mht. kvalitet og kompetanse. Ettersom leverandørene er gitt svært store fullmakter (på bekostning av bruker) er dette sentralt.

3. Arbeidsmiljølovens regler for virksomhetsoverdragelse er ikke lagt til grunn – og omtales ikke i kontrakter/ avtaler.
På bakgrunn av dette ba brukergruppen om at det gjennom brukermedvirkning ble etablert en BPA i kommunal regi, utenfor tjenestekonsesjonsgrunnlaget for å sikre en videreføring av en god tjeneste. Denne ble også foreslått basert på Norsk Standard.

I rådmannens saksfremlegg, som formannskapet behandlet i forrige uke, var det lagt opp til en kommunal BPA som på samme måte som tjenestekonsesjonsavtalene begrenser brukerstyringen på sentrale punkter. Slikt blir det støy av, og selv lot jeg meg overraske av at rådmannen hadde lagt frem saken på denne måten etter utallige utsettelser og forlengelse av frister. Det ble derfor en utfordring å få saken "på plass" for å ivareta brukernes behov for trygghet, fleksibilitet og forutsigbarhet. Det mener jeg det politiske flertallet nå har greid - etter initiativ fra Fremskrittspartiet. Vi fikk flertallet med på å stryke henvisningene til rådmannens saksfremlegg som brukerne var mest misfornøyd med, og fikk samtidig lagt inn en vedtaksformulering om at Norsk Standard skal implementeres.

Formannskapet fikk også en redegjørelse for kommunens opplegg for økonomi, rapportering og kontroll med samhandlingsreformen. Rådmannen ga oss en beskrivelse av samhandlingsreformens formål, rammeverk og finansielle virkemidler. Videre ble det beskrevet utfordringer på systemnivå. Disse krever stor grad av ledelse, styring og kontroll, og rådmannen redegjorde for administrasjonens opplegg for oppfølging. Kommunene har gjennom samhandlingsreformen fått en sentral rolle i å sikre innbyggerne et godt og helhetlig helsetilbud. Målet er å etablere gode forebyggende strategier og tiltak, sikre et godt pasientforløp, øke kvaliteten på tjenestene og få mer helse ut av hver krone som investeres.

Oppfølging av verbalforslag og oversendelsesforslag fra budsjettbehandlingen sto også på agendaen. Rådmannen hadde - overraskende nok - konkludert med at forslaget om å se nærmere på problematikken rundt halleie i Asker ikke skulle undergis særskilt behandling, noe Fremskrittspartiet ikke kunne akseptere. Heldigvis fikk jeg de øvrige partiene med på at dette er noe man skal jobbe videre med, og fikk dermed forhindret at forslaget ble lagt i en skuff. Jeg kan forsikre om at jeg vil følge opp dette videre, med det siktemål at våre toppidrettslag slipper å betale kommunal halleie.

Den siste saken jeg vil nevne er etablering av en internasjonal skole i Asker. Spørsmålet har vært drøftet gjennom flere år, men nå har vi heldigvis kommet så langt at en slik skole kan stå foran en realisering. Rådmannen vurderer det slik at det er grunnlag for å videreføre prosjektet om etablering av en internasjonal skole i Asker. Rådmannen anbefaler at interimsstyret arbeider videre med å sikre det økonomiske grunnlaget for etableringen og at budsjettet gjenspeiler en bred deltakelse fra næringslivet. Det blir spennende å følge denne saken videre.

Jeg har nå nevnt de viktigste sakene som var til behandling i formannskapet denne uken. Den eneste saken Budstikkas nettutgave fant det verdt å omtale var ønsket om etablering av Vinmonopol i Heggedal... Da formannskapet behandlet søknad fra Vinmonopolet AS, om fornyelse av salgsbevilling ved Trekanten Senter og Holmensenteret, så politikerne sitt snitt til å hekte på en formulering om at vi ønsker etablering av et nytt vinmonopolutsalg i Asker - nærmere bestemt Heggedal. Dette fanget Budstikkas oppmerksomhet, mens selve saken altså gjaldt søknad om fornyelse av salgsbevilling. Denne er det nemlig kommunene som gir. Om noen skulle lure: Søknaden ble innvilget.






VIKTIG: Når det fremsettes ønske om etablering av vinmonopol i Heggedal ryddes det spalteplass i nettutgaven, mens mindre viktige saker - som BPA-ordningen og samhandlingsreformen - ikke vies oppmerksomhet...