Rådmannens kvinner

Rådmannen i Asker “ønsker seg flere kvinner”, kunne vi lese i Budstikka 20. oktober. Ingen kvinner har søkt stillingen som daglig leder for Vestregionen, og denne kjempenyheten ble viet nesten to helsider i avisen. Kvinner bør naturligvis være i sin fulle rett til ikke å søke, men dette har falt Askers rådmann så tungt for brystet at han vil gå ansettelsesprosessen etter i sømmene for å se om noe kunne vært gjort annerledes.

Det er betryggende at rådmannen er opptatt av å rekruttere bredt, men da vil jeg foreslå at han feier for egen dør og begynner med sin egen virksomhet – Asker kommune. Både i 2009 og 2010 utgjorde andelen kvinner hele 76 prosent av alle ansatte i kommunen. Denne voldsomme kjønnsmessige ubalansen tilsier at rådmannen bør være ydmyk og spørre seg selv om det er noe som kan gjøres annerledes for å få en bedre kjønnsmessig balanse og dermed større mangfold .

Særlig problematisk er det nærmest totale fraværet av menn på barns oppvekstarena. Den offentlige oppveksten i barnehage og på barnetrinnet i grunnskolen er kvinnedominert også i Asker. I barnehagene og senere skolen skjer en stor grad av “kulturell kjønning”, der ett kjønn definerer hva som er “riktig”, viktig og kulturelt akseptabelt. Barn trenger også menn som rollemodeller i sin oppvekst, og menn i barnehager og på barnetrinnet bør være like viktig som kvinner i styrerommene. Problemstillingen har også et demokrati- og likestillingsperspektiv. Ingen kvalitativ barnehage eller skole uten likestilling, og hvorfor skal det være viktigere å ha et demokratiperspektiv på styrerommene mens barns oppvekst kan unntas? Er maktdeling viktig i børssammenheng mens oppdragelse er kjønnsnøytral og uviktig?

Å få flere menn i barnehage henger sammen med behovet for å se nærmere på de oppvekstvilkår jenter og gutter har i dagens barnehager. Derfor er det positivt at Asker har satset på å rekruttere flere menn. Kommunen satser på kvalitet, og målsetningen om 30 prosent menn i Askers barnehager innen 2014 ligger fast. Det er likevel ingen grunn til å la seg imponere av et mål på 30 prosent, selv om regjeringen ligger milevis unna sitt eget svært beskjedne mål om 20 prosent menn i barnehagene. Det er et tankekors at det på andre områder hersker det rene hysteri for å få kvotert inn kvinner, kombinert med drakoniske straffetiltak dersom kvinnekvoten ikke blir oppfylt. Rådmannen skriver i forslag til handlingsprogram at kommunen i større grad skal rekruttere arbeidstakere som representerer mangfoldet og sammensetningen i samfunnet for øvrig. Det er viktig at dette blir mer enn ord og at kjønnsbalansen bedres også innenfor andre områder enn oppvekst. 

Det er mange grunner til at Asker kommune ikke bør fremstå som en ren kvinnearbeidsplass. En av dem kan være at kommunen sparer penger med lavere sykefravær. På landsbasis er andelen kvinner med sykefravær nesten fordoblet de siste 40 årene. Det viser tall fra Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU), som Statistisk Sentralbyrå står bak, i følge forskerne Harald Dale Olsen og Simen Markusen. De har analysert sykefraværet både blant kvinner og menn. Økningen kan bare delvis forklares med forhold som endret alder, hvor man arbeider eller forandringer i utdanningsnivå, og forskerne stiller seg også skeptisk til teorien om at belastninger knyttet til det å ha barn innvirker nevneverdig på fraværet. Studier av kvinner som ikke har barn, viser nemlig samme tendens; de har langt høyere fravær enn menn. Dermed kan det heller ikke brukes som forklaring, verken på økningen eller det høye nivået. Rådmannen bør rette fokus mot hvordan Asker kommune kan bli en arbeidsgiver som legger vekt på kjønnsbalanse, konkret hvordan kommunen kan rekruttere flere menn. Noe annet vil være å svikte kommunens rolle som samfunnsaktør og samfunnsutvikler.