torsdag 27. oktober 2011

Rådmannens kvinner

Rådmannen i Asker “ønsker seg flere kvinner”, kunne vi lese i Budstikka 20. oktober. Ingen kvinner har søkt stillingen som daglig leder for Vestregionen, og denne kjempenyheten ble viet nesten to helsider i avisen. Kvinner bør naturligvis være i sin fulle rett til ikke å søke, men dette har falt Askers rådmann så tungt for brystet at han vil gå ansettelsesprosessen etter i sømmene for å se om noe kunne vært gjort annerledes.

Det er betryggende at rådmannen er opptatt av å rekruttere bredt, men da vil jeg foreslå at han feier for egen dør og begynner med sin egen virksomhet – Asker kommune. Både i 2009 og 2010 utgjorde andelen kvinner hele 76 prosent av alle ansatte i kommunen. Denne voldsomme kjønnsmessige ubalansen tilsier at rådmannen bør være ydmyk og spørre seg selv om det er noe som kan gjøres annerledes for å få en bedre kjønnsmessig balanse og dermed større mangfold .
Særlig problematisk er det nærmest totale fraværet av menn på barns oppvekstarena. Den offentlige oppveksten i barnehage og på barnetrinnet i grunnskolen er kvinnedominert også i Asker. I barnehagene og senere skolen skjer en stor grad av “kulturell kjønning”, der ett kjønn definerer hva som er “riktig”, viktig og kulturelt akseptabelt. Barn trenger også menn som rollemodeller i sin oppvekst, og menn i barnehager og på barnetrinnet bør være like viktig som kvinner i styrerommene. Problemstillingen har også et demokrati- og likestillingsperspektiv. Ingen kvalitativ barnehage eller skole uten likestilling, og hvorfor skal det være viktigere å ha et demokratiperspektiv på styrerommene mens barns oppvekst kan unntas? Er maktdeling viktig i børssammenheng mens oppdragelse er kjønnsnøytral og uviktig?

Å få flere menn i barnehage henger sammen med behovet for å se nærmere på de oppvekstvilkår jenter og gutter har i dagens barnehager. Derfor er det positivt at Asker har satset på å rekruttere flere menn. Kommunen satser på kvalitet, og målsetningen om 30 prosent menn i Askers barnehager innen 2014 ligger fast. Det er likevel ingen grunn til å la seg imponere av et mål på 30 prosent, selv om regjeringen ligger milevis unna sitt eget svært beskjedne mål om 20 prosent menn i barnehagene. Det er et tankekors at det på andre områder hersker det rene hysteri for å få kvotert inn kvinner, kombinert med drakoniske straffetiltak dersom kvinnekvoten ikke blir oppfylt. Rådmannen skriver i forslag til handlingsprogram at kommunen i større grad skal rekruttere arbeidstakere som representerer mangfoldet og sammensetningen i samfunnet for øvrig. Det er viktig at dette blir mer enn ord og at kjønnsbalansen bedres også innenfor andre områder enn oppvekst. 

Det er mange grunner til at Asker kommune ikke bør fremstå som en ren kvinnearbeidsplass. En av dem kan være at kommunen sparer penger med lavere sykefravær. På landsbasis er andelen kvinner med sykefravær nesten fordoblet de siste 40 årene. Det viser tall fra Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU), som Statistisk Sentralbyrå står bak, i følge forskerne Harald Dale Olsen og Simen Markusen. De har analysert sykefraværet både blant kvinner og menn. Økningen kan bare delvis forklares med forhold som endret alder, hvor man arbeider eller forandringer i utdanningsnivå, og forskerne stiller seg også skeptisk til teorien om at belastninger knyttet til det å ha barn innvirker nevneverdig på fraværet. Studier av kvinner som ikke har barn, viser nemlig samme tendens; de har langt høyere fravær enn menn. Dermed kan det heller ikke brukes som forklaring, verken på økningen eller det høye nivået. Rådmannen bør rette fokus mot hvordan Asker kommune kan bli en arbeidsgiver som legger vekt på kjønnsbalanse, konkret hvordan kommunen kan rekruttere flere menn. Noe annet vil være å svikte kommunens rolle som samfunnsaktør og samfunnsutvikler.



lørdag 22. oktober 2011

Antisemittisme i Asker

I et oppslag i Budstikka kunne vi nylig lese om antisemittisme ved Nesbru Videregående skole. Det var forstemmende lesing. Skolen skal være en arena for demokrati, åpenhet og toleranse, og ikke akseptere mobbing, antisemittisme eller annen rasisme. Jeg tar opp spørsmålet om antisemittisme i neste kommunestyremøte, og gjengir det her i sin helhet:

De senere årene har det dessverre vært flere hendelser som har gitt grunn til bekymring for økende antisemittisme i det norske samfunnet. Debatten om antisemittisme fikk nytt fokus i Norge etter opptøyene i forbindelse med Gazakrigen i årsskiftet 2008/2009, og igjen med NRKs reportasje om antisemittisme blant norske og svenske muslimer, særskilt innen skolen, i mars 2011. NRK ga rystende eksempler både på fornektelse av Holocaust, antisemittiske konspirasjonsteorier og drapstrusler blant skoleelever, spesielt med bakgrunn fra muslimske land. På Nesbru vgs. ble en jødisk elev møtt av et israelsk flagg med rødt kryss over og ordet "mord" under, i forbindelse med en skoleutstilling. Det er lett å forstå at man føler seg krenket og utilpass av slikt, og det er sjokkerende at skolen tillater en slik utstilling.

For ikke så lenge siden bestilte Oslo kommune en kartlegging av antisemittisme og rasisme blant elever på ungdomsskoletrinnet i osloskolen. Rapporten, som ble utarbeidet av analyse- og kommunikasjonsbyrået Perduco, ble publisert i juni 2011. Den stadfester et betydelig problem med antisemittisme rettet mot norske skoleelever med jødisk bakgrunn, og konkret at ett av tre jødiske barn blir utsatt for jødehets minst 2-3 ganger pr. måned. Rapporten stadfester også at "jøde" ofte brukes som et generelt skjellsord; seks av ti oppgir at det hender elever kaller hverandre for "jøde" ved deres skole. Slik vil vi ikke ha det - verken på Nesbru, i Asker eller andre steder.

Videregående opplæring er som kjent et fylkeskommunalt ansvar, men Nesbru-saken aktualiserer viktigheten av å mobilisere mot antisemittisme og rasisme. Vil ordfører ta initiativ til en kartlegging av antisemittisme i askerskolen? Både en rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av kunnskapsdepartementet og rapporten fra Oslo kommune fremhever betydningen av forebyggende arbeid på skolene. Hvilke rutiner for forebygging og systematisk arbeid mot antisemittisme har vi i askerskolen?


ANTI-JØDISKE HOLDNINGER: Flere hendelser de senere årene gir grunn til bekymring over antisemittismens fremvekst i samfunnet vårt. Portrettet av Anne Frank finnes i museet og minnesmerket over ofrene i Bergen-Belsen.

tirsdag 11. oktober 2011

Venstre i oppoposisjon?

I kveld ble det nye kommunestyret i Asker konstituert. Formalitetene er unnagjort, ordfører er gjenvalgt, ny varaordfører er valgt, og det er valgt medlemmer til formannskap, bygningsråd og komitéer. Det var en fin kveld, og det blir spennende å være en del av det nye kommunestyret. Det blir sikkert litt morsomt også, da det virker som om Venstre har tatt mål av seg til å være både i posisjon og opposisjon i denne perioden.


Den skarpsindige leser mener muligens at jeg har slurvet med tittelen for dette innlegget. Det heter da ikke "oppoposisjon"? Vel - i Venstres tilfelle gjør det nok det. Det er en rolle partiet har forsøkt å spesialisere seg på, med vekslende hell. Foran forrige lokalvalg bestemte jeg meg for å svare "vet ikke" på alle spørsmål og påstander som ble stilt i diverse "valgomater", fordi jeg var nysgjerrig på hva som da ville skje. Jeg innrømmer at jeg fant det en smule fornøyelig at samtlige valgomater konkluderte med at Venstre måtte være partiet for meg...


Om ikke annet fikk jeg i det minste bekreftet det jeg mente og fortsatt mener: At Venstre er et vingleparti som ikke er til å stole på. Det har vil ikke minst erfart i Asker. Det eneste vi kan være sikre på er at V ikke vil samarbeide med Fremskrittspartiet. Venstre har nærmest definert sin politikk negativt - ved å si at det er så stor avstand til Frp at det er umulig å samarbeide om noe som helst. Tanken må være at ved å vise til den politiske avstanden til andre partier, definerer man sin egen politikk... 


Før valget var Venstre tydelige på at det ikke var aktuelt å være en del av noe samarbeid der Frp inngår. Etter valget, da det bød seg muligheter til posisjoner gjennom et såkalt teknisk valgsamarbeid, var ikke dette like tydelig. Venstres plan A - å skvise Fremskrittspartiet - mislyktes, og da var man ikke lenger like prinsippfast. De borgerlige partiene i Asker har inngått et bredt valgteknisk samarbeid der også Venstre inngår. I tillegg har H, Frp og Krf inngått en politisk avtale som blant annet inkluderer samarbeid om kommunebudsjettet. For å redde ansikt har V forsøkt å late som om partiet ble invitert til å være en del av denne avtalen, men takket nei. Sannheten er at det aldri var aktuelt å ha med V i noe politisk samarbeid i Asker. 


Situasjonen er altså den at vi har et valgteknisk samarbeid mellom de borgerlige partiene og Venstre, og en politisk avtale mellom H, Frp og KrF. Det er kanskje dette som gjør at V betrakter seg som et "oppoposisjonsparti" - en slags frispiller som har fått uttelling på posisjoner gjennom et valgteknisk samarbeid, men som likevel ikke anser seg som en del av posisjonen. Det er ikke helt lett å få tak på hvordan man resonnerer. Da det oppsto diskusjon rundt sammensetningen av Kontrollutvalget, som Arbeiderpartiet mente var for dominert av posisjonen, foreslo Venstre å sette inn en Venstre-representant som fast medlem av utvalget - "for å rette opp skjevheten"... Da var plutselig ikke Venstre en del av posisjonen rent valgteknisk heller?


Den reelle situasjonen synes å være at vi har tre "blokker" i denne perioden: Posisjon, opposisjon og oppoposisjon (Venstre). I kveld virket det som om Venstres gruppeleder ser for seg at partiet kan tiltre den politiske avtalen senere i perioden - litt avhengig av "hvordan det går", men det ligger ingen slike opsjoner i avtalen som er inngått. Det blir uansett både spennende og fornøyelig å følge partiets manøvre fremover. Jeg skal holde leserne mine oppdatert.

tirsdag 4. oktober 2011

Budsjettforslag med Frp-stempel

Rådmannens nylig fremlagte forslag til Handlingsprogram taler sitt tydelige språk om at Fremskrittspartiet har vært en del av den politiske styringen i Asker. Kommunen har gjenerobret den økonomiske handlefriheten, og Frp vil være opptatt av å styrke den ytterligere gjennom kommende fireårsperiode. Rådmannen har tatt de politiske signalene og mange av de sakene Fremskrittspartiet har jobbet for de siste årene ligger nå inne i forslag til Handlingsprogram for perioden 2012 – 2015. Dokumentet gir et godt fundament for å utvikle Asker til en fortsatt god kommune å bo og arbeide i, vokse opp i og bli gammel i.


Rådmannens forslag er utarbeidet på bakgrunn av en politisk prosess og på vedtak fattet gjennom året. Da Fremskrittspartiet kom i posisjon for fire år siden var økonomien i ubalanse, men i dag har vi gledelig nok god kontroll på økonomien i Asker kommune. Alle rapporteringer viser det. Vi har skaffet oss et økonomisk handlingsrom som gjør at vi kan levere gode tjenester til innbyggerne. For å styrke kommunens handlefrihet ytterligere og sikre fortsatt gode tjenester, trekker rådmannen frem følgende hovedelementer:
  • Netto driftsresultat på minimum 4 prosent hvert år i perioden
  • Løpende kostnadskontroll, effektivisering og modernisering av kommunens tjenester
  • Et investeringsnivå tilpasset kommunens langsiktige økonomiske bæreevne
  • At veksten i lånegjelden ikke øker mer enn veksten i samlede inntekter og økonomisk bæreevne, samt større egenfinansiering av investeringer
  • Langsiktig strategi for finansforvaltningen

Det er en gammel kampsak for Frp at kommunen skal styre etter et positivt netto driftsresultat. Jeg er derfor betrygget av at rådmannen går inn for heve kravet og vil styre etter minimum 4 prosent hvert år i perioden. Det er videre positivt at rådmannen ser behovet for salg av kommunal eiendom, som også er en viktig sak for Frp. Rådmannen legger opp til en større egenfinansiering av investeringer ved bruk av bufferfondet, men også salg av eiendom er viktig for å kunne øke egenfinansieringsgraden. Veksten i  lånegjelden skal ikke øke mer enn veksten i kommunens samlede inntekter og økonomiske bæreevne. Administrasjon og ledelse styrkes ikke, og får ikke kompensert for veksten. Det betyr at det må ytes mer for de samme ressursene. Effektivisering er nøkkelordet. Rådmannen har funnet rom for moderat vekst og videreføring av prioriterte tiltak innenfor alle tjenesteområder, og har ikke lagt opp til nye omstillings- eller innsparingstiltak.

Satsing på unge og eldre
Jeg er særlig fornøyd med at det fortsatt vil være fokus på kvalitet og tidlig innsats innen tjenesteområde oppvekst. Tidlig innsats skal skje så tidlig som mulig i barnets utvikling, men også så tidlig som mulig når hendelser/problemer oppstår uavhengig av alder. Kvalitet i tjenester til barn og unge, i barnehage og skole, krever høy kompetanse, riktig kompetanse og nok personale i alle virksomheter. Når det gjelder investeringer innen oppvekstsektoren vil det bli brukt drøyt 900 millioner kroner på fire nye skoler som skal stå ferdige fra skolestart 2014 til 2017. Ved alle disse skoleprosjektene – Nesøya, Heggedal, Landøya og Risenga – planlegges det også fire store nye idrettshaller, noe som vil øke hallkapasiteten betraktelig. Også de eldre i Asker er budsjettvinnere. Tunge investeringer gjør at kommunen kommer i balanse når det gjelder antall sykehjemsplasser. Dette har vært viktig for Frp, og jeg er glad for at dette nå kommer i orden.

Signal til idretten
Og mens jeg er inne på investeringer: Også et nytt badeanlegg til rundt 135 millioner på Holmen er det funnet plass til i neste fireårsperiode. Tenkt byggestart er allerede i 2014. Det legges også inn penger til å planlegge en ny Askerhall - ishall og gjerne flerbruksarena. Jeg har vært en pådriver for dette og er svært glad for at vi nå endelig kommer i gang. Budsjettet økes for idrettsanlegg og friluftsområder, og det legges opp til at halleien halveres. Det er et kraftig signal om at idretten er viktig for kommunen og at vi ønsker å spille på lag. Endelig kommer vi også i gang med den nye sentrumsutviklingen i Heggedal, som også lenge har vært en viktig sak for Frp. Her skal det brukes drøyt 35 millioner kroner.

Eiendom prioritert
Fremskrittspartiet har lenge hatt fokus på eiendomsforvaltningen i kommunen, og er meget fornøyd med at rådmannen varsler at eiendom blir et prioritert fokus kommende periode. Det er viktig å legge til rette for en styringsmodell som sikrer god politisk styring og kontroll med eiendomsfunksjonene, og jeg er glad for at rådmannen varsler utarbeidelse av egne planer og utvidet rapportering. Rådmannen peker på noen særlige utfordringer på dette området: Økonomistyring, kvalitet i prosjektutvikling - og gjennomføring, kostnadseffektiv forvaltning og drift, samt riktig nivå på vedlikehold/verdibevarende vedlikehold. Her oser det kompetansebehov.

Gjennomgang av selvkost
Fremskrittspartiet vil ha lavest mulig gebyrer og avgifter i Asker kommune. Vi har lenge bedt om å få synliggjort hvordan man fra kommunens side anvender det såkalte selvkostprinsippet, og har etterlyst hvilke beregninger som ligger til grunn for selvkost. Nå har rådmannen svart: Det varsles en grundig gjennomgang av selvkostberegninger. Det er en gjennomgang jeg imøteser. Askers innbyggere skal kunne føle seg trygge på at de ikke betaler mer enn hva det koster å produsere tjenesten. Da må vi få grundig innsyn i hvilke beregninger kommunen legger til grunn. Det gjør det lettere å fortsett kampen for lavest mulig gebyrer og avgifter i Asker kommune. 


Vi kan trygt si at mange av Fremskrittspartiets fokusområder er lagt inn i rådmannens forslag til HP. Forslaget er et godt fundament for videre utvikling av kommunen, og siden Frp fortsatt vil ha en hånd på rattet kan innbyggerne føle seg trygge på at vi fortsatt vil jobbe for at det økonomiske handlingsrommet som er nødvendig for å sikre stabilitet for gode tjenester over tid, ikke vil bli svekket.