mandag 26. september 2011

Tabloidiseringen av lokalpolitikken


Blogger kan utgjøre et viktig supplement til etablerte medier. Noe av det fine med egen blogg er at faktafeil, feilaktige vinklinger og tolkninger kan korrigeres temmelig umiddelbart. Jeg anbefaler de som ønsker å følge med på hva som egentlig skjer i Asker-politikken, å følge denne bloggen. Budstikkas upresise og til dels dårlige politiske journalistikk trenger et korrektiv.

Det vil være en overdrivelse å si at jeg har latt meg imponere av måten Budstikka har dekket lokalpolitikken på de siste årene. Engasjementet og et sterkt ønske om å være ”tett på” kan ingen frata avisen, men presisjonsnivået har sunket og i dag står det ikke så bra til med fakta og etterrettelighet. Dette var noe av bakgrunnen for at jeg opprettet min egen blogg, som nå har over 2000 sidevisninger. Jeg er nemlig optimist på vegne av de nye mediene, først og fremst fordi de gamle stadig feiler i sitt samfunnsoppdrag. I Asker er det trolig Budstikka-redaksjonens evige person- og konfliktfokus innen politikken som gjør at det av og til ”glipper” på etterretteligheten, noe som dog ikke er unikt for Budstikka. Stadig flere studier viser at mediene overdriver fokuset på personer og spill i politisk journalistikk. Trekk som kjennetegner dagens politiske journalistikk: Den er spillorientert, personfokusert, lite objektiv og dårlig egnet til å formidle politiske saker på en måte som gir velgerne tilgang på politisk informasjon og argumentasjon.

Når dårlig politisk journalistikk er problemet - kan blogger, Twitter, YouTube og Facebook være løsningen? Jeg ser ikke at sosiale medier kan erstatte den tradisjonelle journalistikken, men med sosiale medier får vi alle de samme prinsipielle mulighetene til å bidra til den offentlige debatten – en berikelse av medielandskapet og en enestående mulighet for et ekte deltakerdemokrati – i en tid der tradisjonelle mediehus sliter med fallende interesse. Interessen for blogging og bloggere synes derimot å være stigende. Det kan være tegn på at blogging anses å utgjøre et stadig viktigere supplement og korrektiv til tradisjonelle medier.

Valgresultat, forhandlinger og posisjoner er behørig kommentert på lederplass i Budstikka. Lørdag kunne vi lese følgende: ”I formannskapet skal Frps Ole Jacob Johansen dra lasset sammen med Ingvild Tautra Vevatne. Ild og vann er ingen gal karakteristikk. Så får vi se om det nå er mulig å skape et utstillingsvindu for samarbeid som også rikspolitikerne kan dra nytte av om to år”. Om noen skulle lure på det: Tautra Vevatne representerer Venstre i Asker. Mens undertegnede ofte omtales som Frp-Johansen synes Vevatne bare å være Vevatne for Budstikka. Jeg er for øvrig usikker på hvillket ”lass” jeg skal dra sammen med Vevatne, som ikke er en del av det politiske samarbeidet mellom de borgerlige partiene i Asker. De borgerlige partiene har kun inngått et såkalt valgteknisk samarbeid på posisjoner med Venstre og AGV. Noe annet hadde vært utelukket for Frp. Vi kunne ikke ha vært en del av et politisk samarbeid der Venstre hadde inngått. Et slikt samarbeid må være basert på tillit og lojalitet, og det hadde naturligvis vært meget krevende å samarbeide med et parti som i valgkampen rettet nærmest alt engasjement og all oppmerksomhet mot at Fremskrittspartiet måtte ”skvises”, og som definerte sin politikk negativt ved å vise til den politiske avstanden til Frp. Det er ikke noe godt utgangspunkt for samarbeid.

Budstikka – som i realiteten har monopol på nyhetsformidling i Asker – var naturligvis invitert til offentliggjøringen av fordelingen av de politiske vervene i denne fireårsperioden, og til offentliggjøringen av avtalen mellom H, Frp og KrF. Venstre er altså ikke en del av avtalen om et politisk samarbeid, og det finnes således ikke noe ”lass” som Vevatne og jeg skal dra sammen. Vevatne har forsøkt å fremstille det som om V ikke ville forplikte seg til et samarbeid på en politisk plattform, og derfor takket nei. Det er også fremstilt slik i Budstikka. Det er feil. Det var aldri aktuelt å invitere Venstre inn i noe tettere politisk samarbeid dersom Frp skulle være en del av et slikt samarbeid.

Etter at valgresultatet ble klart var Budstikka svært opptatt av hvem som skulle bli varaordfører i denne perioden. Det var det første spørsmålet jeg fikk da jeg sent på kvelden valgdagen ble oppsøkt av Budstikka i valglokalet, senere ble jeg gjentatte ganger bedt om å kommentere nettopp dette spørsmålet. Hver gang svarte jeg det samme: Dersom ikke Høyre ønsker dette vervet selv – noe de er i sin fulle rett til å gjøre på bakgrunn av det overveldende mandatet partiet fikk av velgerne – vil vi se det som naturlig at det nest største borgerlige partiet beholder dette vervet i en eventuell samarbeidskonstellasjon der Frp er med. Ikke på noe tidspunkt har jeg kommentert dette spørsmålet på annen måte. Stor var derfor min overraskelse da jeg kunne lese i Budstikka at jeg og Frp ”ber tynt” om varaordføreren (!). En slik formulering hadde ingen som helst forankring i virkeligheten og ingenting av det jeg kommenterte kunne tolkes på denne måten. Det er da jeg spør meg om det i det hele tatt er noe poeng i å uttale seg til avisen, og om folk i Budstikka rett og slett ”finner på” titler som ikke har noen sammenheng med selve saken?

Jeg kunne fortsette ganske lenge med å vise til eksempler på uetterrettelig, upresis og direkte slurvete journalistikk, men her og nå skal jeg nøye meg med ett til: Etter at forhandlingsresultatet mellom partiene ble klart, kunne jeg lese på Budstikkas nettsider: ”Johansen går av som varaordfører”. Ikke verdens ”verste” tittel, men skal man være nøyaktig – og det bør man jo være også som journalist - er det en ikke helt uvesentlig nyanseforskjell mellom å ”gå av” og det å ikke bli gjenvalgt. Fireårsperioden for det sittende kommunestyret er snart over, det nye kommunestyret konstitueres i oktober. Min fireårsperiode som varaordfører er uansett over, og det nye kommunestyret velger ny varaordfører på sitt konstituerende møte. Altfor udramatisk og altfor kjedelig, og altfor lite tabloid for Budstikka. Da jeg gikk inn på nettsaken noen minutter etter at jeg hadde lest den første gang, var det tydelig at desken også måtte ha ment at den opprinnelige tittelen var for kjedelig. Nå het det: ”Johansen vraket som varaordfører”. Slik kan det sikkert også sies, tenkte jeg. Jeg tenker også at Budstikka kanskje bør bestemme seg: Skal avisen være en tabloid lettvekter av en avis, eller en seriøs lokalavis? Den krevende balansegangen det er å være begge deler har ikke Budstikka mestret så godt frem til nå. 

MEDIEMAKT: I dataspillet "Tabloid Tycoon" kan du bygge deg opp som kynisk mediemogul. For de som ikke er så stive i tysk: "Når det står i avisen må det jo være sant, eller???"


onsdag 21. september 2011

Nok prat om ny arena - la oss komme i gang!


Vi trenger en ny arena for ishockey og kunstløp i Asker. Det har vært mye prat og stor utålmodighet etter å komme i gang. Politisk har vi et ønske om å løfte prosjektet opp og frem, det er derfor svært positivt at rådmannen har tatt signalene og varsler sak om mulighetsstudie av ny Askerhall i sitt forslag til Handlingsprogram for 2012 – 2015. Jeg er glad for at rådmannen har lagt inn en million kroner i planleggingsmidler allerede i neste års budsjett. Utredningen iverksettes i 2012.

Men hvorfor ikke tenke større? I en mulighetsstudie bør også basketballen inkluderes. Det er lite fremtidsrettet å tenke spesialanlegg for hver idrett. Multifunksjonsarenaer er fremtiden! Frisk Asker og Asker Aliens er flaggskip og viktig for bygdas identitet. Begge klubber har utpregede frontfigurer i Asker og er velkjente varemerker. De appellerer ikke minst til ungdom som faller utenfor.  Toppidrettsmiljøer kan bygges rundt tidsmessige og funksjonelle arenaer, som er en forutsetning for å kunne øke markedsverdien og publikumsoppslutningen.

I våre dager er det ikke noe problem å bygge arenaer som imøtekommer behovene til flere idretter. Det finnes nok av eksempler fra utlandet, og da særlig fra USA: Prudential Center i New Jersey,  hjemmearena for både New Jersey Devils (NHL) og New Jersey Nets (NBA), Madison Square Garden i New York (New York Rangers/NHL og New York Knicks/NBA), United Center  i Chicago (Chicago Blackhawks/NHL og Chicago Bulls/NBA), Staples Center i Los Angeles (Los Angeles Kings/NHL, L.A. Lakers/NBA og L. A. Clippers/NBA). Både ishockey og basketball har sine hjem i disse praktarenaene.

Dette er riktignok gigantiske arenaer, men poenget er at det finnes både kunnskap og erfaring som det må være mulig å tilpasse norske forhold. Jeg er videre sikker på at det finnes både privat og offentlig kompetanse og ressurser i Asker som gjør at en multifunksjonsarena  - Asker Arena - er fullt realiserbar. For perioden 2016 til 2018 er det skissert kostnader på 250 millioner kroner til gjennomføringen av prosjektet. Midler til planarbeid ligger som nevnt allerede inne. Asker er en ”idretts-kommune”, men mange idretter lever ”fra hånd til munn” og er helt avhengige av frivillig innsats for å få det hele til å gå rundt. Det er uholdbart at noen av våre klubber skal gå rundt å lure på om det er mulig å stille lag i eliteserien fra sesong til sesong, og at kommunen stadig må inn med ”redningspakker”. 

Jeg vil ta til orde for et ”idrettens hus” i Asker. Det vil ikke være noe problem å passe dette inn i et multifunksjonskonsept. Her kan idrettsklubbene og for eksempel idrettsrådet ha kontorer. Slik kan vi skape samdriftsfordeler og utvikle kompetansemiljøer som helt sikkert vil gi spennende synergier for Asker-idretten. Å skape robuste toppidrettskonsepter basert på en bærekraftig økonomi rundt  moderne anlegg, vil gi en helt annen langsiktighet og forutsigbarhet i den sportslige satsingen.  

Hvordan det endelige konseptet og finansieringen blir, må vi selvsagt komme tilbake til. Poenget nå må være å vise at vi ønsker å komme i gang med noe, konkret ved at det legges inn midler i budsjettet. Jeg vil også gå inn for at idrettsadministrasjonen i kommunen tilføres friske ressurser. Den har lenge vært underbemannet og er i dag ikke dimensjonert for det ambisjonsnivået en kommune som Asker bør ha når det gjelder idrett og fysisk aktivitet.
 


                                    MADISON SQUARE GARDEN


                                    PRUDENTIAL CENTER


                                ASKERHALLEN















søndag 11. september 2011

Venstre + Ap = sant?

Ved forrige valg testet jeg flere av de såkalte valgomatene, og for moro skyld svarte jeg "vet ikke" på alle spørsmål. Det pussige var at jeg da alltid endte opp med Venstre som mitt partivalg. Når jeg fikk tenkt meg om var det kanskje ikke så pussig likevel, for jeg har alltid oppfattet Venstre som et vingleparti uten noen tydelig borgerlig profil.

Det har de siste årene  vært vanskelig å få tak på hva som egentlig er Venstres politikk, da partiet - både i Asker og mange andre steder - har vært mest opptatt av å fortelle at de ikke skal samarbeide med Fremskrittspartiet. I Asker forsøker Venstres førstekandidat, Ingvild Tautra Vevatne, å definere Venstres politikk negativt - ved å si at den politiske avstanden til Fremskrittspartiet er så stor at hun ikke kan samarbeide med oss: Det hun egentlig ønsker å kommunisere med dette: "Frp's politikk er så uspiselig at den forteller hvor god politikk Venstre har". Denne måten å definere egen politikk på, i stedet for å fortelle hva man selv står for, er rimelig spesiell. Jeg håper virkelig velgerne gjennomskuer dette spillet. For det er et spill, og jeg tror ærlig talt mange begynner å bli lei av det. Fremskrittspartiet i Asker har hatt et utmerket samarbeid med sentrumspartiet Krf i denne perioden, og også med våre grønne venner AGV. Venstre valgte å definere seg ut av et borgerlig samarbeid i Asker, med samme begrunnelse som den jeg hører nå: Avstanden til Fremskrittspartiet er for stor. Til overmål har Vevatne flagget i lokalavisen Budstikka at hun godt kan tenke seg å samarbeide med Arbeiderpartiet dersom hun ikke får det som hun vil i en eventuell borgerlig koalisjon. Dette forteller med all mulig tydelighet at de som er opptatt av at det føres en forutsigbar borgerlig politikk i Asker, med tyngdepunktet til Høyre på den politiske skalaen, faktisk bør stemme på Fremskrittspartiet. Vi er den reelle garantisten for en borgerlig politikk i Asker. Jeg skjønner egentlig ikke at folk tør å stemme på uforutsigbare Venstre. I verste fall kan det føre til at Arbeiderpartiet kommer i posisjon. Venstre er bare forutsigbart på ett område: En intolerant formynderholdning til utelivet i Asker. Venstre har konsekvent stemt imot alle søknader om liberale skjenke- og åpningstider i Asker. Der flertallet har ønsket å utnytte det kommunale handlingsrommet til å føre en liberal politikk, vil Venstre at alle utesteder skal stenge kl. 0100. Asker Venstre later som om det er et liberalt parti, men vil stenge kommunen kl. 0100.


fredag 9. september 2011

God økonomistyring gir gode tjenester


Det vil være en overdrivelse å si at vi kom til ”dekket bord” da Fremskrittspartiet kom i posisjon i Asker for fire år siden. Kommuneøkonomien var i ubalanse etter år med en sterkt utgiftsdrivende politikk. 
 Det var nødvendig å kjøre tøffe omstillingsprosesser for å få orden på økonomien, og Frp var klare på at vi skulle styre etter et positivt netto driftsresultat. Jeg er glad for å kunne si at vi har levert. Vi har gjenerobret en økonomisk handlefrihet som gir høy kvalitet på tilbudene og tjenestene i kommunen. Uten god økonomistyring er det vanskelig å levere den kvaliteten i tilbud og tjenester som innbyggerne forventer og fortjener. Inneværende år styrer rådmannen mot et netto driftsresultat på 3,1 prosent, som det er budsjettert med i handlingsprogrammet for perioden 2011 – 2014.
Takket være at vi har gjenerobret et økonomisk handlingsrom, har vi kunnet øke investeringene innen oppvekstsektoren og innen helse og omsorg. Nye Bondi skole står allerede klar, flere nye skolebygg følger. De neste årene er det helse- og omsorgsområdet som møter de største utfordringene. Tiltakene for å møte disse, er blant annet vektlagt i årets handlingsprogram. Innen 2014 kommer det 120 nye heldøgnsplasser på Gullhella og Nesbru. Flere andre tiltak gjøres for å sikre at Asker er rustet til å møte eldrebølgen, blant annet kjøp av Søndre Borgen sykehjem der vi etablerer et nødvendig antall midlertidige plasser (ca 20 - 25) frem til nye sykehjem/omsorgsboliger står ferdig 2014/15.
Fremskrittspartiet har ikke lagt seg på den uansvarlige overbudspolitikken som Ap har bedrevet. Ved siste budsjettbehandling presenterte Ap et budsjettforslag med negativt netto driftsresultat. På norsk betyr det at kommunen må leve på oppsparte midler. Så lenge de varer. Det er ingen bærekraftig politikk. De som ønsker fortsatt god økonomistyring i Asker bør sørge for å holde Fremskrittspartiet i posisjon.



onsdag 7. september 2011

Verdighet og valgfrihet i eldreomsorgen

Det er trangt om plassen på debattsidene til Budstikka for tiden, derfor vil jeg publisere innsendte leserinnlegg her på bloggen min. Eldreomsorg er et viktig tema, derfor har jeg forfattet et innlegg sammen med en av våre representanter i komité for helse og omsorg, Rigmor Thokle. Her kan du lese hva vi skriver.


Vi deler ikke Arbeiderpartiets elendighetsbeskrivelse av eldreomsorgen i Asker. Vi har vedtatt en strategi for å videreutvikle pleie- og omsorgstjenestene både på kort og lang sikt. Det er etablert midlertidige sykehjemsplasser på Godthaab, nye døgnplasser og dagplasser for demente på Solgården og flere årsverk i hjemmetjenesten. Kommunen har kjøpt sykehjemmet Søndre Borgen med nødvendig antall midlertidige plasser frem til nytt sykehjem/omsorgsboliger står ferdig i 2015. Utbygging av omsorgsboliger og sonekontor for hjemmetjenesten på Gullhella er ferdig i 2014, utbygging av 72 sykehjemsplasser på Nesbru ferdigstilles i 2015. Fremskrittspartiet vil at plassene på Bråset tilbakeføres til Asker, og var motstandere av at kommunen skulle gå inn som eier. På lang sikt skal det startes opp regulering og planlegging av 1000 nye sykehjemsplasser. Det skjer en kraftig opptrapping innen eldreomsorgen. Alle som i dag venter på plass har et forsvarlig og omfattende helsetilbud med forsterket hjemmesykepleie, avlastning og dagtilbud.
Fordelen med å bli eldre avtar med alderen, og det skal være ledige sykehjemsplasser når eldre ikke klarer å bo hjemme, men eldreomsorg er noe mer enn sykehjemsplasser! De eldre må selv bestemme hvordan de skal innrette seg. De som ønsker skal få anledning til å bo hjemme i egen bolig. Det må også bygges omsorgsboliger med et noe høyere støtte- og pleienivå. I tilknytning til slike boliger må det være medisinske tjenester, fotpleie, eldresenter og kantine.
Hjemmetjenestene må ha kapasitet til å dekke eldres behov for praktisk bistand og pleie. Den enkelte bruker i samarbeid med hjemmehjelpen kan bestemme hva som skal gjøres fra gang til gang. Eldre skal føle seg trygge på at de får den hjelp og støtte de har behov for. Trygghetsalarm skal selvfølgelig være gratis. En verdig alderdom må bli mer enn fagre ord. For det handler om å leve! Det skal være godt å bli gammel i Asker.


VERDIGHET OG VALGFRIHET: Det skal være godt å bli gammel i Asker.


tirsdag 6. september 2011

Frp på lag med idretten

I dag fikk jeg en henvendelse fra Budstikka som videreformidlet spørsmål fra Asker Idrettsråd (AIR), om listetoppenes syn på idrettspolitikken i Asker. Det er et tema jeg brenner for. Noen av spørsmålene var av en slik art at det var umulig å svare kort, og i tilfelle Budstikka korter ned det jeg har svart gjengir jeg her spørsmålene og svarene i sin helhet.

Hva vil ditt parti foreslå av positive tiltak for å øke den fysiske aktiviteten i alle lag av folket – fra barnehagen, via skolene, via idrettslagene med aktivitetstøtte og anleggsstøtte – til aldershjemmene?

Jeg er opptatt av idrett og aktivitet som et positivt bidrag til ”samfunnsregnskapet”. Dette blir stadig dokumentert. Jeg er positiv til aktivitetsstøtte og anleggsstøtte for å fremme dette. Det vil føre altfor langt å svare utfyllende på dette spørsmålet: Idrett og fysisk aktivitet i et livsløpsperspektiv (barnehage til aldershjem), og jeg vil bare presisere at dette perspektivet er førende for den nylig vedtatte ”Kommunal plan for fysisk aktivitet”, der visjonen er ”glede gjennom bevegelse”. Her ligger det en rekke positive tiltak for alle lag av folket, og jeg vil vise til denne planen, som Frp støtter.

AIR ønsker å bidra til å tilrettelegge for økt inkludering men også og økt fysisk aktivitet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette kan bl.a. gjøres ved økt veiledning og bistand til lagene (hjelpe dem i gang, hjelpe med tiltak osv.). Jfr. AIRs arbeidsprogram for 2011.
Vil ditt parti støtte et slikt arbeid gjennom prosjektmidler o.l. til AIR og lagene?

JA. Norsk idrett har vedtatt å prioritere integrering av funksjonshemmede ved å utvikle totalidrettstilbud for alle. Man trenger å få kunnskap om hvordan en slik endring av idrettens organisering får konsekvenser for funksjonshemmedes opplevelse av viktige faktorer som øker følelsen av mestring og aksept. Funksjonshemmede er utsatt for stigmatisering og stereotype forestillinger om hvordan de er. Sosial aksept, interesse og forståelse for de funksjonshemmedes prestasjoner er viktig, og man trenger å få vite hvordan dette utvikles gjennom integreringsprosessen. Asker Frp vil oppmuntre til og støtte utviklingen mot en integrert idrett, med prosjektmidler og lignende, og mener at funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede i større grad bør konkurrere sammen – uavhengig av mestringsnivå. Det trenger vi mer av, og her bør kommunen være en aktiv støttespiller for både AIR og lagene.
AIR mener at idrettsadministrasjonen må styrkes. Vil ditt parti støtte dette?
JA. Idrettsadministrasjonen har samme bemanning som den hadde før både Leikvollhallen, svømmehallen og alle de nye kunstgressbanene. Det er klart behov for å styrke kapasiteten. Det ligger forslag om å øke ressursene for avtaleforvaltning (drift, tilsyn etc.) i Kommunal plan for fysisk aktivitet, men dette må følges opp med budsjettmidler til høsten. Det vil frigjøre mye kapasitet i avdelingen, som må styrkes for å få mer ”trykk” i kommunens idrettspolitikk. AIR er tilført ressurser og styrket med en halv stilling, noe vi støttet.
Mener ditt parti at skiidretten som andre idretter skal ha små og større anlegg i kommunen som kan fremme skisporten i Asker – ellers skal de fortsatt reise over til andre kommuner og låne andres anlegg?
  
JA. Jeg mener at skiidretten skal ha små og større anlegg i kommunen, for å fremme skisporten i Asker. Også i et miljøperspektiv er det meningsløst at folk i Asker skal måtte reise ut av kommunen for å trene og konkurrere.

Hva kan ditt parti gjøre – utenom å bare prate – for å bedre hallsituasjonen for inneidrettene i Asker?
 
Vi har forpliktet oss ved å programfeste at kommunen skal ha tidsmessige og funksjonelle idrettsanlegg med nok kapasitet.
Jeg minner om at Frp ville ha både 50-meters basseng i svømmehallen på Risenga og tribuneanlegg i Leikvollhallen. Dette fikk vi ikke politisk flertall for. Vi vil så raskt som mulig realisere ny basishall på Holmen, turnhall/flerbrukshall på Borgen, ny arena for ishockey og kunstløp, og vil jobbe for å realisere et ”Idrettens Hus” samlokalisert med dette anlegget, der f. eks. AIR kan ha sine kontorer.
Jeg er ikke enig i at det bare er prat. I Kommunal plan for fysisk aktivitet er det et vedtatt mål at dekningsgrad treningstid i idrettshall skal øke, og at kapasiteten og tilgjengeligheten til kommunens idrettsanlegg skal bli bedre. Anlegg som er eller vil bli ferdigstilt: Idrettshall Bondi skole, idrettshall Heggedal skole, idrettshall Nesøya skole, idrettshall ved Asker videregående skole (anbefalt som innendørs matcharena). Nye Askerhallen og idrettshall ligger også inne i planen, det samme gjør idrettshall inkl. allaktivitetshus ved nye Landøya skole. Det ligger en stor satsing på anleggssiden i den kommunale planen som er vedtatt. Nye anlegg skal ferdigstilles og igangsettes. For å komme i gang kan det være aktuelt med forskuttering av spillemidler, kommunale garantier for lån og prosjektmidler for å få startet opp anleggsprosessene.
Vi er positive til idrettens egne anleggsplaner, men å planlegge og bygge idrettsanlegg er i dag en relativt møysommelig prosess, avhengig av anleggstype og lokalt arbeid i kommunen. For å kunne gjennomføre utbygging av idrettsanlegg er det etter dagens lovverk nødvendig med både langsiktig og kortsiktig planlegging for å sikre at anleggene bygges i samsvar med idrettens målsetting. Plan og bygningsloven forutsetter medvirkning og samspill fra bl.a. idrettens organisasjoner ved den kommunale planleggingen. Her bør idretten være en aktiv samarbeidspartner for å sikre at anleggene blir mest mulig funksjonelle. Selv om kommunene har ansvaret for kommunal planlegging, må idretten selv ta initiativ og fremme sine krav/ønsker i forbindelse med utbygging av idrettsanlegg.
Ansvaret for idrettens del av anleggsplanleggingen i kommunen ligger hos AIR. Både "Plan- og bygningsloven" og Kulturdepartementet stiller plankrav ved søknader om tippemidler. Dette betyr at idrettens organisasjoner i sterk grad må engasjere seg i planleggingen og oppfølgingen av vedtatte planer for å sikre seg del i den offentlige tilskuddsordningen. Lagets anleggsplan samordnes gjennom idrettsrådet som viderebringer og prioriterer innspillene til kommunen. Idrettens dokumentasjon gjør sjansene større for å nå målet: Å få gjennomført de enkelte anleggsprosjekter som dekker idrettens behov. Dersom et ordinært idrettsanlegg (for nærmiljøanelegg er det utarbeidet egne retningslinjer) skal få støtte gjennom spillemidler må planen være innarbeidet i kommunedelplanen for idrett og friluftsliv. Idrettens behovsplan får først mening når den gir konkrete utslag i arealplanarbeidet og i handlingsplaner med budsjett for kommunen. Derfor må både laget og idrettsrådet følge opp sine planer. Dette er et lagarbeid!



VIL HA NY ISHALL: Det er på høy tid med ny arena for ishockey og kunstløp.