onsdag 7. desember 2011

Liv laga for toppidretten?

Idretten ble en av de store budsjettvinnerne da Handlingsprogrammet for 2012 – 2015 ble vedtatt i kommunestyret tirsdag. Vi gjør en betydelig satsing på idrett, selv om Askers Grønne Venner (AGV) gjorde sitt beste for å torpedere både skianlegg på Solli og halvering av halleien på seniornivå.

Halleien har vært et stadig tilbakevendende tema de siste årene. Mens treningsaktivitet i regi av lag og foreninger for barn og unge i aldersbestemte klasser har vært gratis har lagene betalt massivt for ordinære treninger, kamper og aktiviteter på seniornivå. Dette har særlig rammet toppidretten, der utøverne naturligvis er avhengig av å trene ofte for å hevde seg på nasjonalt toppnivå. Jeg er derfor svært glad for at et stort flertall i kommunestyret nå har sett at prispolitikken må endres.

Det var imidlertid ikke alle som syntes det var noen god ide å halvere halleien for voksne, og særlig ikke for toppidretten. Argumentene kjenner vi fra tidligere: Toppidretten klarer seg godt selv, og det er ingen kommunal oppgave å legge til rette for toppidrett. Jeg må innrømme at jeg av og til får inntrykk av at noen politikere rett og slett ikke liker toppidrett, og det er i og for seg en ærlig sak. Men da bør man være så ærlig at man innrømmer dette fremfor å bruke vikarierende argumenter. Diskusjonen dreier seg nemlig om hvorvidt man i det hele tatt ser noen verdi i at det utøves idrett på nasjonalt toppnivå i Asker. Det er en ærlig sak å si at man ikke ser noe poeng i det.

Mener man derimot – som undertegnede – at toppidretten er en identitetsskaper og at utøverne utgjør viktige forbilder for våre barn og unge, blir det viktig å legge til rette for at toppidretten har bærekraftige vilkår. Mener man – som undertegnede – at toppidrettsutøverne bidrar positivt i lokalsamfunnet, som gode forbilder og med et sosialt engasjement som kan bidra til å holde mange barn og unge unna mindre ønskelige arenaer, ja da blir det viktig å legge til rette for at toppidretten har bærekraftige vilkår. Lag og utøvere på toppnivå er viktig for rekruttering og som inspirasjon og motivasjon for yngre utøvere.

Spørsmålet er altså ganske enkelt om vi ønsker at toppidretten skal være en del av askersamfunnet. Det er en ærlig sak å svare nei på dette spørsmålet. Svarer man ja, må man også være villig til å diskutere vilkårene idretten drives på. Jeg får av og til følelsen av at enkelte ikke har filla peiling på hvordan mange av toppidrettslagene driver sin virksomhet og aktiviteter. Norsk eliteidrett flommer ikke akkurat over av sponsormidler og er ingen glamorøs affære. De færreste av utøverne er bortskjemte proffer, men jobber hardt og seriøst for å bli best mulig. Det blir selvfølgelig krevende dersom høye treningsavgifter hele tiden må utlignes på utøverne. Mye av driften er dugnadsbasert, og spillernes foreldre bidrar tungt i den daglige driften.

Skal det være noe poeng i å satse på eliteidrett er det naturligvis viktig for klubbene i Asker å holde på talentene og de gode utøverne, samt å gjøre det attraktivt for gode og ambisiøse utøvere og trenere å komme til Asker. Da må askeridretten ha konkurransedykltige betingelser. Mindre penger, krav til betydelig egenbetaling, deltagelse på dugnader osv. gjør at mange velger å utøve sin idrett andre steder i klubber som fremstår som mer attraktive. Utøvere fra andre deler av landet vil heller ikke naturlig søke seg til Asker for å spille basketball, ishockey eller drive andre idretter dersom ikke klubbene kan drive på konkurransedyktige betingelser. Det vil bety et tap for hele idrettsmiljøet og for lokalsamfunnet. Jeg mener det er viktig at vi som kommune tar idretten på alvor og engasjerer oss i disse problemstillingene.
Det høye nivået på halleien – som nå heldigvis blir halvert – fikk blant annet en dramatisk konsekvens for kvinnelaget til Asker Basketball Club, som i alle år har spilt i toppserien og vært viktige forbilder for unge idrettsjenter. Mange av spillerne valgte å gi seg etter forrige sesong, da de i forhold til jobb og studier opplevde høy betaling og dugnadskrav som belastende. Noen av de yngre spillerne trakk seg fra laget da de fikk plass ved utenlandske læresteder. For få spillere ble igjen til at klubben kunne stille lag i kvinneligaen, og man forsøkte derfor å rekruttere nye spillere. Flere var interessert, men de trakk seg da de fikk høre hvilke forhold klubben drev under, med høy treningsavgift på grunn av halleien og krav til deltagelse i flere dugnader. Konsekvensen er at Asker Basketball Club denne sesongen er uten kvinnelag i toppserien. Noen vil kanskje mene at det ikke er verdens viktigste ting at Asker ikke har et basketlag i Kvinneligaen, eller man bryr seg ikke. Hvis man derimot mener – som undertegnede – at dette neppe var en tilsiktet konsekvens av kommunens avgiftspolitikk, så blir det viktig å gjøre noe med det. Jeg synes det er trist at landslagsaktuelle spillere skal være henvist til å spille på andre lag i regionen. Vi må bli flinkere til å verdsette idrettsungdommen vår.

Vedtaket i kommunestyret 6. desember, om en halvering av halleien, er et stort og gledelig skritt i riktig retning. Men vi er ikke helt i mål. Derfor har Fremskrittspartiet bedt rådmannen se nærmere på halleier for trenings- og arrangementsvirksomhet for senior- og toppidrettslag i sammenlignbare kommuner. Det blir for snevert å bare sammenligne med nabokommunene, da Askers elitelag og eliteutøvere konkurrerer på nasjonalt nivå. Jeg føler meg trygg på at rådmannen følger opp dette videre. Vi skal følge opp politisk. Jeg legger ikke skjul på at mitt mål er at klubblag som deltar i organiserte serier skal slippe å betale halleie for treningstid og kamper. Vi er på vei – nå gjelder det å holde trykket oppe!




LIV LAGA? Skal klubber som Asker Aliens kunne hevde seg på toppnivå og være en viktig lokal aktør innen toppidretten, må ikke kommunens avgiftspolitikk oppleves som en byrde.

Artikkelen i Budstikka kan du lese ved å klikke på logoen,

torsdag 24. november 2011

Kvinner klager mest

Ikke bare er kvinnene mest borte fra jobb, de klager også langt mer enn menn når de er forkjølet eller har influensa. I hvert fall om vi skal tro en australsk undersøkelse.

Det har vært en seiglivet myte at menn klager over den minste ting for å skaffe seg oppmerksomhet og sympati hos partneren, men det viser seg at det er kvinnene som overdriver symptomer for å få oppmerksomhet eller skaffe seg en dag eller to borte fra jobben (!). Et annet funn i den australske undersøkelsen bekrefter det man også har sett i Norge: At menn har en høyere terskel mot å være borte fra jobben enn kvinner.
Undersøkelsen fra Australia avdekker at flertallet av kvinnene som er spurt, innrømmer at de ofte overdriver symptomer på forkjølelse og influensa for å få sympati og støtte og noen dager ekstra fri fra jobb. Den britiske psykoterapeuten Glenda McMahon tror at kvinner bruker sykdom som unnskyldning for å skaffe seg oppmerksomhet. Hun fastslår at kvinner generelt snakker mer om hvordan de føler seg, mens menn snakker mer om det når de faktisk er syke. Hun mener det er slik myten om at menn tåler mindre og klager mer har oppstått. McMahon synes det er overraskende at resultatene i undersøkelsen viser at det er kvinnene som er de største klagerne når det gjelder forkjølelse og influensa. 2300 voksne personer deltok i undersøkelsen, som avslørte at 91 % av kvinnene ofte følte seg «dårlig eller veldig dårlig», mens bare 23 % av mennene svarte det samme. Kvinnene innrømmet videre at de følte seg overemosjonelle og svake når de var forkjølet, og at det tok mellom 8 og 10 dager å restituere seg. Mennene var tilbake i full vigør etter 2-3 dager.













KLAGER MEST: Det viser seg at det er kvinnene som klager og syter mest når de ikke føler seg helt bra...

onsdag 23. november 2011

Sykefravær - en kvinnesak

Igår behandlet Partssammensatt Utvalg (PSU) sak om sykefraværsutvikling og nærværsarbeid i Asker kommune. Det høres kanskje kjedelig ut, men saken er svært interessant og fortjener stor oppmerksomhet. Den omhandler et stort samfunnsproblem i Norge - nemlig det høye sykefraværet. Derfor er jeg glad for at rådmannen nå så tydelig har pekt på kjernen i problemstillingen etter lenge å ha gått rundt grøten: Sykefraværsutviklingen i Asker kommune er, som i landet forøvrig, knyttet til kvinners fravær.


Debatten rundt sykefraværet i Norge er et evig tilbakevendende tema. Sykefraværet spretter i været og når stadig nye høyder. Men det er ikke slik at alle nordmenn er blitt så mye sykere. Det er kvinnene ene og alene som står bak den voldsomme økningen de siste 30 årene, i dag er sykefraværet godt over 60 prosent høyere blant kvinnelige arbeidstakere enn hos deres mannlige kolleger. Situasjonen i Asker er som i landet for øvrig: Derfor er det bra at rådmannen endelig tør å henge bjellen på katten. Jeg har lenge etterlyst en mer detaljert rapportering på fraværet ved kommunale arbeidsplasser, og da særlig en fordeling på kjønn, men tidligere har rådmannen bare vist moderat vilje til å imøtekomme dette.
Sykefraværet for kvinner har økt med nesten 70 prosent fra 1979, mens det for menn har vært flatt eller fallende. Tallene bygger på AKU (arbeidskraftundersøkelsene), som representerer den eneste tilgjengelige kilden til rimelig tidskonsistente mål på sykefraværet i Norge så langt tilbake i tid.
 
Kjønn peker seg klart ut selv når det er korrigert for alle andre variabler. Kvinner har uansett næring høyere sykefravær enn menn også når det er kontrollert for graviditet, antall barn, lønn, utdanning og yrke. Rådmannen i Asker trenger derfor ikke bruke så mye tid og penger på å "etterforske" ulike variabler, og i saken til PSU diskuteres da også tiltak spesielt rettet mot kvinners sykefravær. I PSU-saken er det mye fokus på svangerskapsrelatert fravær, men svangerskap kan på ingen måte forklare det skyhøye sykefraværet blant kvinner. For selv om andelen yrkesaktive kvinner som føder er større i dag enn for 30 år siden er den ikke stor nok til å forklare den voldsomme økningen.

Det er også tidligere vært sett på om kvinner som burde uføretrygdes holder lenger ut i jobb enn menn og på den måten får flere sykmeldinger på grunn av helseplagene. Men tvert imot viser det seg at uførheten blant menn og kvinner har hatt samme utvikling som sykefraværet. En annen forklaring mange har forsøkt seg på er at kvinnene har kommet inn i yrker eller sektorer med høyt sykefravær. Siden en større andel av de yrkesaktive kvinnene jobber i helse- og sosialtjenesten i dag enn tidligere, vil denne sammensetningseffekten isolert sett kunne forklare det økende sykefraværet blant kvinner. Men dersom man sammenligner fraværet mellom kvinner og menn som jobber i samme sektor er kvinnenes fravær fremdeles langt høyere. Tallene inkluderer heller ikke fravær på grunn av syke barn, slik at dette heller ikke kan brukes som "unnskyldning". Dette fremgår av en gjennomgang utført av forskere tilknyttet SSB. Når det gjelder sykefraværet i helse- og omsorgssektoren er dette viet oppmerksomhet i form av en egen NOU (13 : 2010).

Uten at man kommer til bunns i hvorfor kvinnene er så mye mer borte fra jobb enn menn, vil man ikke kunne få ned fraværet. Økt kunnskap om kvinnenes fravær på arbeidsplassen er nøkkelen til et redusert sykefravær i Norge. Selv om jeg ikke liker generaliseringer må vi våge å stille noen politisk ukorrekte spørsmål: Kanskje er det ikke bare en myte at kvinner oftere er stresset enn menn? Kanskje har kvinner dårligere arbeidsmoral enn menn? Eller kanskje er det slik at kvinner faktisk oftere blir syke eller sykere enn menn? Da PSU behandlet saken i går tok jeg til orde for at dette viktige temaet burde løftes opp og frem også i andre fora. For eksempel burde vi få anledning til å diskutere dette i kommunestyret.

Jeg ga også uttrykk for at man legger opp til et enormt og kjempedyrt byråkrati for å få kvinner til å møte på jobb. Det er svært tankevekkende. Jeg er usikker på hvilken effekt rådmannens tiltak vil ha, og stilte følgende spørsmål som jeg ikke fikk svar på: Når og hvordan skal dette prosjektet evalueres, og hvor mye vil det koste kommunen? Det virker som om man legger opp til å "byråkratisere" problemet i stedet for å diskutere tiltak som ganske sikkert vil bidra til å redusere det høye fraværet: Innstramminger i sykelønnsordningen og rekruttering av flere menn til kvinnedominerte sektorer.

Det første får vi ikke gjort noe med på kommunenivå, men det bør være en høyst relevant problemstilling at den norske sykelønnsordningen er altfor god. Professor i trygdeøkonomi ved Universitetet i Bergen, Kjell Vaage, mener det er sykelønnsordningen som er en av årsakene til at Norge topper statistikken over sykefravær. Ingen våger å røre ved verdens mest generøse system, hvor man får akkurat like mye penger om man er på jobb eller er syk og holder seg hjemme. Når ingen andre land i verden har det slik, er det ikke sikkert at det er vi som har den beste ordningen, sier økonomiprofessoren. Når det gjelder det andre tiltaket - flere menn inn i oppvekstsektoren og helse & omsorg - er dette noe vi kan påvirke selv. Derfor fremmet jeg forslag om at det må bli langt større fokus på å bedre kjønnsbalansen blant kommunalt ansatte. Da oppnår vi minst to ting: Større mangfold i arbeidslivet, noe som er en verdi i seg selv, og vi gjør oss mindre sårbare for sykefravær. PSU ville ikke vedta dette som et eget punkt i går, men gikk enstemmig inn for at det følger saken som et såkalt oversendelsesforslag.



HØYT FRAVÆR: Er kvinner rett og slett sykere enn menn?



KVINNESAK: At det høye sykefraværet i Norge er kvinnerelatert, har til nå vært kraftig underkommunisert.

onsdag 16. november 2011

"Kunstnerisk frihet" til å hetse?

Budstikka forsøker å gjøre saken om antisemittisme ved Nesbru Videregående skole til en sak om ytringsfrihet. Under tittelen «ytring til besvær» (lørdag 12. november) fortsetter Budstikka en viktig debatt. Det er positivt, men det pussige er imidlertid at det virker som om det i Norge er større aksept for antisemittisme og jødehets enn det er for andre former for rasisme. 

Det er for eksempel svært problematisk hva som er kommunisert ut fra skoleledelsen etter at saken ble kjent: «Det må være tillatt for en skole å ha en utstilling som representerer individenes holdninger». Med andre ord: Skolen har ingen holdning til dette. Derimot mener skolen tydeligvis at det norske samfunnet har en holdning. Skolen har argumentert med at «utstillingen reflekterer mye av det som er den norske offisielle holdningen» (!). Med andre ord: Er du jødisk elev på en norsk skole er dette noe du må regne med, da skolen kan dekke seg bak det som er den påstått offisielle holdningen i Norge. Dette er til å grøsse av. Man kan bare forestille seg hvordan jødiske elever må oppleve å bli møtt med dette.

Jeg opplever det videre som pussig at Budstikkas skribent trekker inn kunstnerisk frihet og ytringsfrihet i denne saken. Det er ingen tvil om at skoleutstillingen omhandlet en konflikt preget av vært sterke motsetninger og følelser, men nettopp derfor har skolen et særlig ansvar. Man kan i en slik situasjon – som Budstikkas skribent er inne på – oppleve ytringer som går over grensen for det anstendige og akseptable, men selv om ytringen i seg selv er forkastelig vil jeg understreke at det er skolens unnfallenhet, ansvarsfraskrivelse og dårlige unnskyldninger som er det mest problematiske ved saken. All honnør til den jødiske eleven som følte seg krenket av utstillingen og som var modig nok til å gå til media med saken. Når vi vet at Israels arabiske fiender har utslettelse av staten Israel som uttalt målsetning, bør det være forholdsvis lett å forstå at man som jødisk skoleelev kan reagere sterkt på et israelsk flagg med rødt kryss over og med påskriften «murder» skrevet baklengs.

Dette dreier seg derfor i mindre grad om kunstnerisk frihet og ytringsfrihet, selv om Budstikka forsøker å dra igang den vinklingen. Det handler om vanlig anstendighet - å male "murder" over et helt folks land, uansett hvilket, er bare usaklig uthenging av en folkegruppe - i dette tilfellet israelere, og det er vanskelig å finne ord for at man fra skolens side i utgangspunktet ikke anså dette som særlig betenkelig. En rapport bestilt av Oslo kommune stadfester et betydelig problem med antisemittisme rettet mot norske skoleelever med jødisk bakgrunn, og konkret at ett av tre jødiske barn blir utsatt for jødehets flere ganger i måneden. Rapporten stadfester også at "jøde" ofte brukes som et generelt skjellsord. Slik vil vi ikke ha det, verken i Oslo, på Nesbru eller andre steder i Asker.

Håkon Harket, forlegger og medforfatter av boken "Jødehat: Antisemittismens historie frem til i dag", mener det ikke er noen tvil om at raseriet mot staten Israel bærer preg av jødehat. Han mener krigen i Gaza har gjort at jødehatet i noen norske miljøer har kommet til overflaten og at det er klare tegn på at antisemittismen er økende i Norge. Norske medier utmerker seg ikke akkurat med overdreven formidling av jødefolkets historie - med forfølgelse og utryddelse, men når det gjelder konflikten i Midt-Østen, som Budstikka med rette omtaler som en konflikt preget av eksepsjonelt sterke følelser, regner jeg med at også Budstikka har forståelse for den ene parts behov for å kunne leve innenfor trygge grenser i eget land. Nemlig Israel.

"ISRAEL SKAL UTSLETTES": Staten Israel er omgitt av fiender på alle kanter.

JØDER ER "TERROISTER": Dette er oppfatningen blant mange muslimer og venstreradikale.




torsdag 27. oktober 2011

Rådmannens kvinner

Rådmannen i Asker “ønsker seg flere kvinner”, kunne vi lese i Budstikka 20. oktober. Ingen kvinner har søkt stillingen som daglig leder for Vestregionen, og denne kjempenyheten ble viet nesten to helsider i avisen. Kvinner bør naturligvis være i sin fulle rett til ikke å søke, men dette har falt Askers rådmann så tungt for brystet at han vil gå ansettelsesprosessen etter i sømmene for å se om noe kunne vært gjort annerledes.

Det er betryggende at rådmannen er opptatt av å rekruttere bredt, men da vil jeg foreslå at han feier for egen dør og begynner med sin egen virksomhet – Asker kommune. Både i 2009 og 2010 utgjorde andelen kvinner hele 76 prosent av alle ansatte i kommunen. Denne voldsomme kjønnsmessige ubalansen tilsier at rådmannen bør være ydmyk og spørre seg selv om det er noe som kan gjøres annerledes for å få en bedre kjønnsmessig balanse og dermed større mangfold .
Særlig problematisk er det nærmest totale fraværet av menn på barns oppvekstarena. Den offentlige oppveksten i barnehage og på barnetrinnet i grunnskolen er kvinnedominert også i Asker. I barnehagene og senere skolen skjer en stor grad av “kulturell kjønning”, der ett kjønn definerer hva som er “riktig”, viktig og kulturelt akseptabelt. Barn trenger også menn som rollemodeller i sin oppvekst, og menn i barnehager og på barnetrinnet bør være like viktig som kvinner i styrerommene. Problemstillingen har også et demokrati- og likestillingsperspektiv. Ingen kvalitativ barnehage eller skole uten likestilling, og hvorfor skal det være viktigere å ha et demokratiperspektiv på styrerommene mens barns oppvekst kan unntas? Er maktdeling viktig i børssammenheng mens oppdragelse er kjønnsnøytral og uviktig?

Å få flere menn i barnehage henger sammen med behovet for å se nærmere på de oppvekstvilkår jenter og gutter har i dagens barnehager. Derfor er det positivt at Asker har satset på å rekruttere flere menn. Kommunen satser på kvalitet, og målsetningen om 30 prosent menn i Askers barnehager innen 2014 ligger fast. Det er likevel ingen grunn til å la seg imponere av et mål på 30 prosent, selv om regjeringen ligger milevis unna sitt eget svært beskjedne mål om 20 prosent menn i barnehagene. Det er et tankekors at det på andre områder hersker det rene hysteri for å få kvotert inn kvinner, kombinert med drakoniske straffetiltak dersom kvinnekvoten ikke blir oppfylt. Rådmannen skriver i forslag til handlingsprogram at kommunen i større grad skal rekruttere arbeidstakere som representerer mangfoldet og sammensetningen i samfunnet for øvrig. Det er viktig at dette blir mer enn ord og at kjønnsbalansen bedres også innenfor andre områder enn oppvekst. 

Det er mange grunner til at Asker kommune ikke bør fremstå som en ren kvinnearbeidsplass. En av dem kan være at kommunen sparer penger med lavere sykefravær. På landsbasis er andelen kvinner med sykefravær nesten fordoblet de siste 40 årene. Det viser tall fra Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU), som Statistisk Sentralbyrå står bak, i følge forskerne Harald Dale Olsen og Simen Markusen. De har analysert sykefraværet både blant kvinner og menn. Økningen kan bare delvis forklares med forhold som endret alder, hvor man arbeider eller forandringer i utdanningsnivå, og forskerne stiller seg også skeptisk til teorien om at belastninger knyttet til det å ha barn innvirker nevneverdig på fraværet. Studier av kvinner som ikke har barn, viser nemlig samme tendens; de har langt høyere fravær enn menn. Dermed kan det heller ikke brukes som forklaring, verken på økningen eller det høye nivået. Rådmannen bør rette fokus mot hvordan Asker kommune kan bli en arbeidsgiver som legger vekt på kjønnsbalanse, konkret hvordan kommunen kan rekruttere flere menn. Noe annet vil være å svikte kommunens rolle som samfunnsaktør og samfunnsutvikler.



lørdag 22. oktober 2011

Antisemittisme i Asker

I et oppslag i Budstikka kunne vi nylig lese om antisemittisme ved Nesbru Videregående skole. Det var forstemmende lesing. Skolen skal være en arena for demokrati, åpenhet og toleranse, og ikke akseptere mobbing, antisemittisme eller annen rasisme. Jeg tar opp spørsmålet om antisemittisme i neste kommunestyremøte, og gjengir det her i sin helhet:

De senere årene har det dessverre vært flere hendelser som har gitt grunn til bekymring for økende antisemittisme i det norske samfunnet. Debatten om antisemittisme fikk nytt fokus i Norge etter opptøyene i forbindelse med Gazakrigen i årsskiftet 2008/2009, og igjen med NRKs reportasje om antisemittisme blant norske og svenske muslimer, særskilt innen skolen, i mars 2011. NRK ga rystende eksempler både på fornektelse av Holocaust, antisemittiske konspirasjonsteorier og drapstrusler blant skoleelever, spesielt med bakgrunn fra muslimske land. På Nesbru vgs. ble en jødisk elev møtt av et israelsk flagg med rødt kryss over og ordet "mord" under, i forbindelse med en skoleutstilling. Det er lett å forstå at man føler seg krenket og utilpass av slikt, og det er sjokkerende at skolen tillater en slik utstilling.

For ikke så lenge siden bestilte Oslo kommune en kartlegging av antisemittisme og rasisme blant elever på ungdomsskoletrinnet i osloskolen. Rapporten, som ble utarbeidet av analyse- og kommunikasjonsbyrået Perduco, ble publisert i juni 2011. Den stadfester et betydelig problem med antisemittisme rettet mot norske skoleelever med jødisk bakgrunn, og konkret at ett av tre jødiske barn blir utsatt for jødehets minst 2-3 ganger pr. måned. Rapporten stadfester også at "jøde" ofte brukes som et generelt skjellsord; seks av ti oppgir at det hender elever kaller hverandre for "jøde" ved deres skole. Slik vil vi ikke ha det - verken på Nesbru, i Asker eller andre steder.

Videregående opplæring er som kjent et fylkeskommunalt ansvar, men Nesbru-saken aktualiserer viktigheten av å mobilisere mot antisemittisme og rasisme. Vil ordfører ta initiativ til en kartlegging av antisemittisme i askerskolen? Både en rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av kunnskapsdepartementet og rapporten fra Oslo kommune fremhever betydningen av forebyggende arbeid på skolene. Hvilke rutiner for forebygging og systematisk arbeid mot antisemittisme har vi i askerskolen?


ANTI-JØDISKE HOLDNINGER: Flere hendelser de senere årene gir grunn til bekymring over antisemittismens fremvekst i samfunnet vårt. Portrettet av Anne Frank finnes i museet og minnesmerket over ofrene i Bergen-Belsen.

tirsdag 11. oktober 2011

Venstre i oppoposisjon?

I kveld ble det nye kommunestyret i Asker konstituert. Formalitetene er unnagjort, ordfører er gjenvalgt, ny varaordfører er valgt, og det er valgt medlemmer til formannskap, bygningsråd og komitéer. Det var en fin kveld, og det blir spennende å være en del av det nye kommunestyret. Det blir sikkert litt morsomt også, da det virker som om Venstre har tatt mål av seg til å være både i posisjon og opposisjon i denne perioden.


Den skarpsindige leser mener muligens at jeg har slurvet med tittelen for dette innlegget. Det heter da ikke "oppoposisjon"? Vel - i Venstres tilfelle gjør det nok det. Det er en rolle partiet har forsøkt å spesialisere seg på, med vekslende hell. Foran forrige lokalvalg bestemte jeg meg for å svare "vet ikke" på alle spørsmål og påstander som ble stilt i diverse "valgomater", fordi jeg var nysgjerrig på hva som da ville skje. Jeg innrømmer at jeg fant det en smule fornøyelig at samtlige valgomater konkluderte med at Venstre måtte være partiet for meg...


Om ikke annet fikk jeg i det minste bekreftet det jeg mente og fortsatt mener: At Venstre er et vingleparti som ikke er til å stole på. Det har vil ikke minst erfart i Asker. Det eneste vi kan være sikre på er at V ikke vil samarbeide med Fremskrittspartiet. Venstre har nærmest definert sin politikk negativt - ved å si at det er så stor avstand til Frp at det er umulig å samarbeide om noe som helst. Tanken må være at ved å vise til den politiske avstanden til andre partier, definerer man sin egen politikk... 


Før valget var Venstre tydelige på at det ikke var aktuelt å være en del av noe samarbeid der Frp inngår. Etter valget, da det bød seg muligheter til posisjoner gjennom et såkalt teknisk valgsamarbeid, var ikke dette like tydelig. Venstres plan A - å skvise Fremskrittspartiet - mislyktes, og da var man ikke lenger like prinsippfast. De borgerlige partiene i Asker har inngått et bredt valgteknisk samarbeid der også Venstre inngår. I tillegg har H, Frp og Krf inngått en politisk avtale som blant annet inkluderer samarbeid om kommunebudsjettet. For å redde ansikt har V forsøkt å late som om partiet ble invitert til å være en del av denne avtalen, men takket nei. Sannheten er at det aldri var aktuelt å ha med V i noe politisk samarbeid i Asker. 


Situasjonen er altså den at vi har et valgteknisk samarbeid mellom de borgerlige partiene og Venstre, og en politisk avtale mellom H, Frp og KrF. Det er kanskje dette som gjør at V betrakter seg som et "oppoposisjonsparti" - en slags frispiller som har fått uttelling på posisjoner gjennom et valgteknisk samarbeid, men som likevel ikke anser seg som en del av posisjonen. Det er ikke helt lett å få tak på hvordan man resonnerer. Da det oppsto diskusjon rundt sammensetningen av Kontrollutvalget, som Arbeiderpartiet mente var for dominert av posisjonen, foreslo Venstre å sette inn en Venstre-representant som fast medlem av utvalget - "for å rette opp skjevheten"... Da var plutselig ikke Venstre en del av posisjonen rent valgteknisk heller?


Den reelle situasjonen synes å være at vi har tre "blokker" i denne perioden: Posisjon, opposisjon og oppoposisjon (Venstre). I kveld virket det som om Venstres gruppeleder ser for seg at partiet kan tiltre den politiske avtalen senere i perioden - litt avhengig av "hvordan det går", men det ligger ingen slike opsjoner i avtalen som er inngått. Det blir uansett både spennende og fornøyelig å følge partiets manøvre fremover. Jeg skal holde leserne mine oppdatert.

tirsdag 4. oktober 2011

Budsjettforslag med Frp-stempel

Rådmannens nylig fremlagte forslag til Handlingsprogram taler sitt tydelige språk om at Fremskrittspartiet har vært en del av den politiske styringen i Asker. Kommunen har gjenerobret den økonomiske handlefriheten, og Frp vil være opptatt av å styrke den ytterligere gjennom kommende fireårsperiode. Rådmannen har tatt de politiske signalene og mange av de sakene Fremskrittspartiet har jobbet for de siste årene ligger nå inne i forslag til Handlingsprogram for perioden 2012 – 2015. Dokumentet gir et godt fundament for å utvikle Asker til en fortsatt god kommune å bo og arbeide i, vokse opp i og bli gammel i.


Rådmannens forslag er utarbeidet på bakgrunn av en politisk prosess og på vedtak fattet gjennom året. Da Fremskrittspartiet kom i posisjon for fire år siden var økonomien i ubalanse, men i dag har vi gledelig nok god kontroll på økonomien i Asker kommune. Alle rapporteringer viser det. Vi har skaffet oss et økonomisk handlingsrom som gjør at vi kan levere gode tjenester til innbyggerne. For å styrke kommunens handlefrihet ytterligere og sikre fortsatt gode tjenester, trekker rådmannen frem følgende hovedelementer:
  • Netto driftsresultat på minimum 4 prosent hvert år i perioden
  • Løpende kostnadskontroll, effektivisering og modernisering av kommunens tjenester
  • Et investeringsnivå tilpasset kommunens langsiktige økonomiske bæreevne
  • At veksten i lånegjelden ikke øker mer enn veksten i samlede inntekter og økonomisk bæreevne, samt større egenfinansiering av investeringer
  • Langsiktig strategi for finansforvaltningen

Det er en gammel kampsak for Frp at kommunen skal styre etter et positivt netto driftsresultat. Jeg er derfor betrygget av at rådmannen går inn for heve kravet og vil styre etter minimum 4 prosent hvert år i perioden. Det er videre positivt at rådmannen ser behovet for salg av kommunal eiendom, som også er en viktig sak for Frp. Rådmannen legger opp til en større egenfinansiering av investeringer ved bruk av bufferfondet, men også salg av eiendom er viktig for å kunne øke egenfinansieringsgraden. Veksten i  lånegjelden skal ikke øke mer enn veksten i kommunens samlede inntekter og økonomiske bæreevne. Administrasjon og ledelse styrkes ikke, og får ikke kompensert for veksten. Det betyr at det må ytes mer for de samme ressursene. Effektivisering er nøkkelordet. Rådmannen har funnet rom for moderat vekst og videreføring av prioriterte tiltak innenfor alle tjenesteområder, og har ikke lagt opp til nye omstillings- eller innsparingstiltak.

Satsing på unge og eldre
Jeg er særlig fornøyd med at det fortsatt vil være fokus på kvalitet og tidlig innsats innen tjenesteområde oppvekst. Tidlig innsats skal skje så tidlig som mulig i barnets utvikling, men også så tidlig som mulig når hendelser/problemer oppstår uavhengig av alder. Kvalitet i tjenester til barn og unge, i barnehage og skole, krever høy kompetanse, riktig kompetanse og nok personale i alle virksomheter. Når det gjelder investeringer innen oppvekstsektoren vil det bli brukt drøyt 900 millioner kroner på fire nye skoler som skal stå ferdige fra skolestart 2014 til 2017. Ved alle disse skoleprosjektene – Nesøya, Heggedal, Landøya og Risenga – planlegges det også fire store nye idrettshaller, noe som vil øke hallkapasiteten betraktelig. Også de eldre i Asker er budsjettvinnere. Tunge investeringer gjør at kommunen kommer i balanse når det gjelder antall sykehjemsplasser. Dette har vært viktig for Frp, og jeg er glad for at dette nå kommer i orden.

Signal til idretten
Og mens jeg er inne på investeringer: Også et nytt badeanlegg til rundt 135 millioner på Holmen er det funnet plass til i neste fireårsperiode. Tenkt byggestart er allerede i 2014. Det legges også inn penger til å planlegge en ny Askerhall - ishall og gjerne flerbruksarena. Jeg har vært en pådriver for dette og er svært glad for at vi nå endelig kommer i gang. Budsjettet økes for idrettsanlegg og friluftsområder, og det legges opp til at halleien halveres. Det er et kraftig signal om at idretten er viktig for kommunen og at vi ønsker å spille på lag. Endelig kommer vi også i gang med den nye sentrumsutviklingen i Heggedal, som også lenge har vært en viktig sak for Frp. Her skal det brukes drøyt 35 millioner kroner.

Eiendom prioritert
Fremskrittspartiet har lenge hatt fokus på eiendomsforvaltningen i kommunen, og er meget fornøyd med at rådmannen varsler at eiendom blir et prioritert fokus kommende periode. Det er viktig å legge til rette for en styringsmodell som sikrer god politisk styring og kontroll med eiendomsfunksjonene, og jeg er glad for at rådmannen varsler utarbeidelse av egne planer og utvidet rapportering. Rådmannen peker på noen særlige utfordringer på dette området: Økonomistyring, kvalitet i prosjektutvikling - og gjennomføring, kostnadseffektiv forvaltning og drift, samt riktig nivå på vedlikehold/verdibevarende vedlikehold. Her oser det kompetansebehov.

Gjennomgang av selvkost
Fremskrittspartiet vil ha lavest mulig gebyrer og avgifter i Asker kommune. Vi har lenge bedt om å få synliggjort hvordan man fra kommunens side anvender det såkalte selvkostprinsippet, og har etterlyst hvilke beregninger som ligger til grunn for selvkost. Nå har rådmannen svart: Det varsles en grundig gjennomgang av selvkostberegninger. Det er en gjennomgang jeg imøteser. Askers innbyggere skal kunne føle seg trygge på at de ikke betaler mer enn hva det koster å produsere tjenesten. Da må vi få grundig innsyn i hvilke beregninger kommunen legger til grunn. Det gjør det lettere å fortsett kampen for lavest mulig gebyrer og avgifter i Asker kommune. 


Vi kan trygt si at mange av Fremskrittspartiets fokusområder er lagt inn i rådmannens forslag til HP. Forslaget er et godt fundament for videre utvikling av kommunen, og siden Frp fortsatt vil ha en hånd på rattet kan innbyggerne føle seg trygge på at vi fortsatt vil jobbe for at det økonomiske handlingsrommet som er nødvendig for å sikre stabilitet for gode tjenester over tid, ikke vil bli svekket.



mandag 26. september 2011

Tabloidiseringen av lokalpolitikken


Blogger kan utgjøre et viktig supplement til etablerte medier. Noe av det fine med egen blogg er at faktafeil, feilaktige vinklinger og tolkninger kan korrigeres temmelig umiddelbart. Jeg anbefaler de som ønsker å følge med på hva som egentlig skjer i Asker-politikken, å følge denne bloggen. Budstikkas upresise og til dels dårlige politiske journalistikk trenger et korrektiv.

Det vil være en overdrivelse å si at jeg har latt meg imponere av måten Budstikka har dekket lokalpolitikken på de siste årene. Engasjementet og et sterkt ønske om å være ”tett på” kan ingen frata avisen, men presisjonsnivået har sunket og i dag står det ikke så bra til med fakta og etterrettelighet. Dette var noe av bakgrunnen for at jeg opprettet min egen blogg, som nå har over 2000 sidevisninger. Jeg er nemlig optimist på vegne av de nye mediene, først og fremst fordi de gamle stadig feiler i sitt samfunnsoppdrag. I Asker er det trolig Budstikka-redaksjonens evige person- og konfliktfokus innen politikken som gjør at det av og til ”glipper” på etterretteligheten, noe som dog ikke er unikt for Budstikka. Stadig flere studier viser at mediene overdriver fokuset på personer og spill i politisk journalistikk. Trekk som kjennetegner dagens politiske journalistikk: Den er spillorientert, personfokusert, lite objektiv og dårlig egnet til å formidle politiske saker på en måte som gir velgerne tilgang på politisk informasjon og argumentasjon.

Når dårlig politisk journalistikk er problemet - kan blogger, Twitter, YouTube og Facebook være løsningen? Jeg ser ikke at sosiale medier kan erstatte den tradisjonelle journalistikken, men med sosiale medier får vi alle de samme prinsipielle mulighetene til å bidra til den offentlige debatten – en berikelse av medielandskapet og en enestående mulighet for et ekte deltakerdemokrati – i en tid der tradisjonelle mediehus sliter med fallende interesse. Interessen for blogging og bloggere synes derimot å være stigende. Det kan være tegn på at blogging anses å utgjøre et stadig viktigere supplement og korrektiv til tradisjonelle medier.

Valgresultat, forhandlinger og posisjoner er behørig kommentert på lederplass i Budstikka. Lørdag kunne vi lese følgende: ”I formannskapet skal Frps Ole Jacob Johansen dra lasset sammen med Ingvild Tautra Vevatne. Ild og vann er ingen gal karakteristikk. Så får vi se om det nå er mulig å skape et utstillingsvindu for samarbeid som også rikspolitikerne kan dra nytte av om to år”. Om noen skulle lure på det: Tautra Vevatne representerer Venstre i Asker. Mens undertegnede ofte omtales som Frp-Johansen synes Vevatne bare å være Vevatne for Budstikka. Jeg er for øvrig usikker på hvillket ”lass” jeg skal dra sammen med Vevatne, som ikke er en del av det politiske samarbeidet mellom de borgerlige partiene i Asker. De borgerlige partiene har kun inngått et såkalt valgteknisk samarbeid på posisjoner med Venstre og AGV. Noe annet hadde vært utelukket for Frp. Vi kunne ikke ha vært en del av et politisk samarbeid der Venstre hadde inngått. Et slikt samarbeid må være basert på tillit og lojalitet, og det hadde naturligvis vært meget krevende å samarbeide med et parti som i valgkampen rettet nærmest alt engasjement og all oppmerksomhet mot at Fremskrittspartiet måtte ”skvises”, og som definerte sin politikk negativt ved å vise til den politiske avstanden til Frp. Det er ikke noe godt utgangspunkt for samarbeid.

Budstikka – som i realiteten har monopol på nyhetsformidling i Asker – var naturligvis invitert til offentliggjøringen av fordelingen av de politiske vervene i denne fireårsperioden, og til offentliggjøringen av avtalen mellom H, Frp og KrF. Venstre er altså ikke en del av avtalen om et politisk samarbeid, og det finnes således ikke noe ”lass” som Vevatne og jeg skal dra sammen. Vevatne har forsøkt å fremstille det som om V ikke ville forplikte seg til et samarbeid på en politisk plattform, og derfor takket nei. Det er også fremstilt slik i Budstikka. Det er feil. Det var aldri aktuelt å invitere Venstre inn i noe tettere politisk samarbeid dersom Frp skulle være en del av et slikt samarbeid.

Etter at valgresultatet ble klart var Budstikka svært opptatt av hvem som skulle bli varaordfører i denne perioden. Det var det første spørsmålet jeg fikk da jeg sent på kvelden valgdagen ble oppsøkt av Budstikka i valglokalet, senere ble jeg gjentatte ganger bedt om å kommentere nettopp dette spørsmålet. Hver gang svarte jeg det samme: Dersom ikke Høyre ønsker dette vervet selv – noe de er i sin fulle rett til å gjøre på bakgrunn av det overveldende mandatet partiet fikk av velgerne – vil vi se det som naturlig at det nest største borgerlige partiet beholder dette vervet i en eventuell samarbeidskonstellasjon der Frp er med. Ikke på noe tidspunkt har jeg kommentert dette spørsmålet på annen måte. Stor var derfor min overraskelse da jeg kunne lese i Budstikka at jeg og Frp ”ber tynt” om varaordføreren (!). En slik formulering hadde ingen som helst forankring i virkeligheten og ingenting av det jeg kommenterte kunne tolkes på denne måten. Det er da jeg spør meg om det i det hele tatt er noe poeng i å uttale seg til avisen, og om folk i Budstikka rett og slett ”finner på” titler som ikke har noen sammenheng med selve saken?

Jeg kunne fortsette ganske lenge med å vise til eksempler på uetterrettelig, upresis og direkte slurvete journalistikk, men her og nå skal jeg nøye meg med ett til: Etter at forhandlingsresultatet mellom partiene ble klart, kunne jeg lese på Budstikkas nettsider: ”Johansen går av som varaordfører”. Ikke verdens ”verste” tittel, men skal man være nøyaktig – og det bør man jo være også som journalist - er det en ikke helt uvesentlig nyanseforskjell mellom å ”gå av” og det å ikke bli gjenvalgt. Fireårsperioden for det sittende kommunestyret er snart over, det nye kommunestyret konstitueres i oktober. Min fireårsperiode som varaordfører er uansett over, og det nye kommunestyret velger ny varaordfører på sitt konstituerende møte. Altfor udramatisk og altfor kjedelig, og altfor lite tabloid for Budstikka. Da jeg gikk inn på nettsaken noen minutter etter at jeg hadde lest den første gang, var det tydelig at desken også måtte ha ment at den opprinnelige tittelen var for kjedelig. Nå het det: ”Johansen vraket som varaordfører”. Slik kan det sikkert også sies, tenkte jeg. Jeg tenker også at Budstikka kanskje bør bestemme seg: Skal avisen være en tabloid lettvekter av en avis, eller en seriøs lokalavis? Den krevende balansegangen det er å være begge deler har ikke Budstikka mestret så godt frem til nå. 

MEDIEMAKT: I dataspillet "Tabloid Tycoon" kan du bygge deg opp som kynisk mediemogul. For de som ikke er så stive i tysk: "Når det står i avisen må det jo være sant, eller???"


onsdag 21. september 2011

Nok prat om ny arena - la oss komme i gang!


Vi trenger en ny arena for ishockey og kunstløp i Asker. Det har vært mye prat og stor utålmodighet etter å komme i gang. Politisk har vi et ønske om å løfte prosjektet opp og frem, det er derfor svært positivt at rådmannen har tatt signalene og varsler sak om mulighetsstudie av ny Askerhall i sitt forslag til Handlingsprogram for 2012 – 2015. Jeg er glad for at rådmannen har lagt inn en million kroner i planleggingsmidler allerede i neste års budsjett. Utredningen iverksettes i 2012.

Men hvorfor ikke tenke større? I en mulighetsstudie bør også basketballen inkluderes. Det er lite fremtidsrettet å tenke spesialanlegg for hver idrett. Multifunksjonsarenaer er fremtiden! Frisk Asker og Asker Aliens er flaggskip og viktig for bygdas identitet. Begge klubber har utpregede frontfigurer i Asker og er velkjente varemerker. De appellerer ikke minst til ungdom som faller utenfor.  Toppidrettsmiljøer kan bygges rundt tidsmessige og funksjonelle arenaer, som er en forutsetning for å kunne øke markedsverdien og publikumsoppslutningen.

I våre dager er det ikke noe problem å bygge arenaer som imøtekommer behovene til flere idretter. Det finnes nok av eksempler fra utlandet, og da særlig fra USA: Prudential Center i New Jersey,  hjemmearena for både New Jersey Devils (NHL) og New Jersey Nets (NBA), Madison Square Garden i New York (New York Rangers/NHL og New York Knicks/NBA), United Center  i Chicago (Chicago Blackhawks/NHL og Chicago Bulls/NBA), Staples Center i Los Angeles (Los Angeles Kings/NHL, L.A. Lakers/NBA og L. A. Clippers/NBA). Både ishockey og basketball har sine hjem i disse praktarenaene.

Dette er riktignok gigantiske arenaer, men poenget er at det finnes både kunnskap og erfaring som det må være mulig å tilpasse norske forhold. Jeg er videre sikker på at det finnes både privat og offentlig kompetanse og ressurser i Asker som gjør at en multifunksjonsarena  - Asker Arena - er fullt realiserbar. For perioden 2016 til 2018 er det skissert kostnader på 250 millioner kroner til gjennomføringen av prosjektet. Midler til planarbeid ligger som nevnt allerede inne. Asker er en ”idretts-kommune”, men mange idretter lever ”fra hånd til munn” og er helt avhengige av frivillig innsats for å få det hele til å gå rundt. Det er uholdbart at noen av våre klubber skal gå rundt å lure på om det er mulig å stille lag i eliteserien fra sesong til sesong, og at kommunen stadig må inn med ”redningspakker”. 

Jeg vil ta til orde for et ”idrettens hus” i Asker. Det vil ikke være noe problem å passe dette inn i et multifunksjonskonsept. Her kan idrettsklubbene og for eksempel idrettsrådet ha kontorer. Slik kan vi skape samdriftsfordeler og utvikle kompetansemiljøer som helt sikkert vil gi spennende synergier for Asker-idretten. Å skape robuste toppidrettskonsepter basert på en bærekraftig økonomi rundt  moderne anlegg, vil gi en helt annen langsiktighet og forutsigbarhet i den sportslige satsingen.  

Hvordan det endelige konseptet og finansieringen blir, må vi selvsagt komme tilbake til. Poenget nå må være å vise at vi ønsker å komme i gang med noe, konkret ved at det legges inn midler i budsjettet. Jeg vil også gå inn for at idrettsadministrasjonen i kommunen tilføres friske ressurser. Den har lenge vært underbemannet og er i dag ikke dimensjonert for det ambisjonsnivået en kommune som Asker bør ha når det gjelder idrett og fysisk aktivitet.
 


                                    MADISON SQUARE GARDEN


                                    PRUDENTIAL CENTER


                                ASKERHALLEN















søndag 11. september 2011

Venstre + Ap = sant?

Ved forrige valg testet jeg flere av de såkalte valgomatene, og for moro skyld svarte jeg "vet ikke" på alle spørsmål. Det pussige var at jeg da alltid endte opp med Venstre som mitt partivalg. Når jeg fikk tenkt meg om var det kanskje ikke så pussig likevel, for jeg har alltid oppfattet Venstre som et vingleparti uten noen tydelig borgerlig profil.

Det har de siste årene  vært vanskelig å få tak på hva som egentlig er Venstres politikk, da partiet - både i Asker og mange andre steder - har vært mest opptatt av å fortelle at de ikke skal samarbeide med Fremskrittspartiet. I Asker forsøker Venstres førstekandidat, Ingvild Tautra Vevatne, å definere Venstres politikk negativt - ved å si at den politiske avstanden til Fremskrittspartiet er så stor at hun ikke kan samarbeide med oss: Det hun egentlig ønsker å kommunisere med dette: "Frp's politikk er så uspiselig at den forteller hvor god politikk Venstre har". Denne måten å definere egen politikk på, i stedet for å fortelle hva man selv står for, er rimelig spesiell. Jeg håper virkelig velgerne gjennomskuer dette spillet. For det er et spill, og jeg tror ærlig talt mange begynner å bli lei av det. Fremskrittspartiet i Asker har hatt et utmerket samarbeid med sentrumspartiet Krf i denne perioden, og også med våre grønne venner AGV. Venstre valgte å definere seg ut av et borgerlig samarbeid i Asker, med samme begrunnelse som den jeg hører nå: Avstanden til Fremskrittspartiet er for stor. Til overmål har Vevatne flagget i lokalavisen Budstikka at hun godt kan tenke seg å samarbeide med Arbeiderpartiet dersom hun ikke får det som hun vil i en eventuell borgerlig koalisjon. Dette forteller med all mulig tydelighet at de som er opptatt av at det føres en forutsigbar borgerlig politikk i Asker, med tyngdepunktet til Høyre på den politiske skalaen, faktisk bør stemme på Fremskrittspartiet. Vi er den reelle garantisten for en borgerlig politikk i Asker. Jeg skjønner egentlig ikke at folk tør å stemme på uforutsigbare Venstre. I verste fall kan det føre til at Arbeiderpartiet kommer i posisjon. Venstre er bare forutsigbart på ett område: En intolerant formynderholdning til utelivet i Asker. Venstre har konsekvent stemt imot alle søknader om liberale skjenke- og åpningstider i Asker. Der flertallet har ønsket å utnytte det kommunale handlingsrommet til å føre en liberal politikk, vil Venstre at alle utesteder skal stenge kl. 0100. Asker Venstre later som om det er et liberalt parti, men vil stenge kommunen kl. 0100.


fredag 9. september 2011

God økonomistyring gir gode tjenester


Det vil være en overdrivelse å si at vi kom til ”dekket bord” da Fremskrittspartiet kom i posisjon i Asker for fire år siden. Kommuneøkonomien var i ubalanse etter år med en sterkt utgiftsdrivende politikk. 
 Det var nødvendig å kjøre tøffe omstillingsprosesser for å få orden på økonomien, og Frp var klare på at vi skulle styre etter et positivt netto driftsresultat. Jeg er glad for å kunne si at vi har levert. Vi har gjenerobret en økonomisk handlefrihet som gir høy kvalitet på tilbudene og tjenestene i kommunen. Uten god økonomistyring er det vanskelig å levere den kvaliteten i tilbud og tjenester som innbyggerne forventer og fortjener. Inneværende år styrer rådmannen mot et netto driftsresultat på 3,1 prosent, som det er budsjettert med i handlingsprogrammet for perioden 2011 – 2014.
Takket være at vi har gjenerobret et økonomisk handlingsrom, har vi kunnet øke investeringene innen oppvekstsektoren og innen helse og omsorg. Nye Bondi skole står allerede klar, flere nye skolebygg følger. De neste årene er det helse- og omsorgsområdet som møter de største utfordringene. Tiltakene for å møte disse, er blant annet vektlagt i årets handlingsprogram. Innen 2014 kommer det 120 nye heldøgnsplasser på Gullhella og Nesbru. Flere andre tiltak gjøres for å sikre at Asker er rustet til å møte eldrebølgen, blant annet kjøp av Søndre Borgen sykehjem der vi etablerer et nødvendig antall midlertidige plasser (ca 20 - 25) frem til nye sykehjem/omsorgsboliger står ferdig 2014/15.
Fremskrittspartiet har ikke lagt seg på den uansvarlige overbudspolitikken som Ap har bedrevet. Ved siste budsjettbehandling presenterte Ap et budsjettforslag med negativt netto driftsresultat. På norsk betyr det at kommunen må leve på oppsparte midler. Så lenge de varer. Det er ingen bærekraftig politikk. De som ønsker fortsatt god økonomistyring i Asker bør sørge for å holde Fremskrittspartiet i posisjon.



onsdag 7. september 2011

Verdighet og valgfrihet i eldreomsorgen

Det er trangt om plassen på debattsidene til Budstikka for tiden, derfor vil jeg publisere innsendte leserinnlegg her på bloggen min. Eldreomsorg er et viktig tema, derfor har jeg forfattet et innlegg sammen med en av våre representanter i komité for helse og omsorg, Rigmor Thokle. Her kan du lese hva vi skriver.


Vi deler ikke Arbeiderpartiets elendighetsbeskrivelse av eldreomsorgen i Asker. Vi har vedtatt en strategi for å videreutvikle pleie- og omsorgstjenestene både på kort og lang sikt. Det er etablert midlertidige sykehjemsplasser på Godthaab, nye døgnplasser og dagplasser for demente på Solgården og flere årsverk i hjemmetjenesten. Kommunen har kjøpt sykehjemmet Søndre Borgen med nødvendig antall midlertidige plasser frem til nytt sykehjem/omsorgsboliger står ferdig i 2015. Utbygging av omsorgsboliger og sonekontor for hjemmetjenesten på Gullhella er ferdig i 2014, utbygging av 72 sykehjemsplasser på Nesbru ferdigstilles i 2015. Fremskrittspartiet vil at plassene på Bråset tilbakeføres til Asker, og var motstandere av at kommunen skulle gå inn som eier. På lang sikt skal det startes opp regulering og planlegging av 1000 nye sykehjemsplasser. Det skjer en kraftig opptrapping innen eldreomsorgen. Alle som i dag venter på plass har et forsvarlig og omfattende helsetilbud med forsterket hjemmesykepleie, avlastning og dagtilbud.
Fordelen med å bli eldre avtar med alderen, og det skal være ledige sykehjemsplasser når eldre ikke klarer å bo hjemme, men eldreomsorg er noe mer enn sykehjemsplasser! De eldre må selv bestemme hvordan de skal innrette seg. De som ønsker skal få anledning til å bo hjemme i egen bolig. Det må også bygges omsorgsboliger med et noe høyere støtte- og pleienivå. I tilknytning til slike boliger må det være medisinske tjenester, fotpleie, eldresenter og kantine.
Hjemmetjenestene må ha kapasitet til å dekke eldres behov for praktisk bistand og pleie. Den enkelte bruker i samarbeid med hjemmehjelpen kan bestemme hva som skal gjøres fra gang til gang. Eldre skal føle seg trygge på at de får den hjelp og støtte de har behov for. Trygghetsalarm skal selvfølgelig være gratis. En verdig alderdom må bli mer enn fagre ord. For det handler om å leve! Det skal være godt å bli gammel i Asker.


VERDIGHET OG VALGFRIHET: Det skal være godt å bli gammel i Asker.


tirsdag 6. september 2011

Frp på lag med idretten

I dag fikk jeg en henvendelse fra Budstikka som videreformidlet spørsmål fra Asker Idrettsråd (AIR), om listetoppenes syn på idrettspolitikken i Asker. Det er et tema jeg brenner for. Noen av spørsmålene var av en slik art at det var umulig å svare kort, og i tilfelle Budstikka korter ned det jeg har svart gjengir jeg her spørsmålene og svarene i sin helhet.

Hva vil ditt parti foreslå av positive tiltak for å øke den fysiske aktiviteten i alle lag av folket – fra barnehagen, via skolene, via idrettslagene med aktivitetstøtte og anleggsstøtte – til aldershjemmene?

Jeg er opptatt av idrett og aktivitet som et positivt bidrag til ”samfunnsregnskapet”. Dette blir stadig dokumentert. Jeg er positiv til aktivitetsstøtte og anleggsstøtte for å fremme dette. Det vil føre altfor langt å svare utfyllende på dette spørsmålet: Idrett og fysisk aktivitet i et livsløpsperspektiv (barnehage til aldershjem), og jeg vil bare presisere at dette perspektivet er førende for den nylig vedtatte ”Kommunal plan for fysisk aktivitet”, der visjonen er ”glede gjennom bevegelse”. Her ligger det en rekke positive tiltak for alle lag av folket, og jeg vil vise til denne planen, som Frp støtter.

AIR ønsker å bidra til å tilrettelegge for økt inkludering men også og økt fysisk aktivitet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette kan bl.a. gjøres ved økt veiledning og bistand til lagene (hjelpe dem i gang, hjelpe med tiltak osv.). Jfr. AIRs arbeidsprogram for 2011.
Vil ditt parti støtte et slikt arbeid gjennom prosjektmidler o.l. til AIR og lagene?

JA. Norsk idrett har vedtatt å prioritere integrering av funksjonshemmede ved å utvikle totalidrettstilbud for alle. Man trenger å få kunnskap om hvordan en slik endring av idrettens organisering får konsekvenser for funksjonshemmedes opplevelse av viktige faktorer som øker følelsen av mestring og aksept. Funksjonshemmede er utsatt for stigmatisering og stereotype forestillinger om hvordan de er. Sosial aksept, interesse og forståelse for de funksjonshemmedes prestasjoner er viktig, og man trenger å få vite hvordan dette utvikles gjennom integreringsprosessen. Asker Frp vil oppmuntre til og støtte utviklingen mot en integrert idrett, med prosjektmidler og lignende, og mener at funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede i større grad bør konkurrere sammen – uavhengig av mestringsnivå. Det trenger vi mer av, og her bør kommunen være en aktiv støttespiller for både AIR og lagene.
AIR mener at idrettsadministrasjonen må styrkes. Vil ditt parti støtte dette?
JA. Idrettsadministrasjonen har samme bemanning som den hadde før både Leikvollhallen, svømmehallen og alle de nye kunstgressbanene. Det er klart behov for å styrke kapasiteten. Det ligger forslag om å øke ressursene for avtaleforvaltning (drift, tilsyn etc.) i Kommunal plan for fysisk aktivitet, men dette må følges opp med budsjettmidler til høsten. Det vil frigjøre mye kapasitet i avdelingen, som må styrkes for å få mer ”trykk” i kommunens idrettspolitikk. AIR er tilført ressurser og styrket med en halv stilling, noe vi støttet.
Mener ditt parti at skiidretten som andre idretter skal ha små og større anlegg i kommunen som kan fremme skisporten i Asker – ellers skal de fortsatt reise over til andre kommuner og låne andres anlegg?
  
JA. Jeg mener at skiidretten skal ha små og større anlegg i kommunen, for å fremme skisporten i Asker. Også i et miljøperspektiv er det meningsløst at folk i Asker skal måtte reise ut av kommunen for å trene og konkurrere.

Hva kan ditt parti gjøre – utenom å bare prate – for å bedre hallsituasjonen for inneidrettene i Asker?
 
Vi har forpliktet oss ved å programfeste at kommunen skal ha tidsmessige og funksjonelle idrettsanlegg med nok kapasitet.
Jeg minner om at Frp ville ha både 50-meters basseng i svømmehallen på Risenga og tribuneanlegg i Leikvollhallen. Dette fikk vi ikke politisk flertall for. Vi vil så raskt som mulig realisere ny basishall på Holmen, turnhall/flerbrukshall på Borgen, ny arena for ishockey og kunstløp, og vil jobbe for å realisere et ”Idrettens Hus” samlokalisert med dette anlegget, der f. eks. AIR kan ha sine kontorer.
Jeg er ikke enig i at det bare er prat. I Kommunal plan for fysisk aktivitet er det et vedtatt mål at dekningsgrad treningstid i idrettshall skal øke, og at kapasiteten og tilgjengeligheten til kommunens idrettsanlegg skal bli bedre. Anlegg som er eller vil bli ferdigstilt: Idrettshall Bondi skole, idrettshall Heggedal skole, idrettshall Nesøya skole, idrettshall ved Asker videregående skole (anbefalt som innendørs matcharena). Nye Askerhallen og idrettshall ligger også inne i planen, det samme gjør idrettshall inkl. allaktivitetshus ved nye Landøya skole. Det ligger en stor satsing på anleggssiden i den kommunale planen som er vedtatt. Nye anlegg skal ferdigstilles og igangsettes. For å komme i gang kan det være aktuelt med forskuttering av spillemidler, kommunale garantier for lån og prosjektmidler for å få startet opp anleggsprosessene.
Vi er positive til idrettens egne anleggsplaner, men å planlegge og bygge idrettsanlegg er i dag en relativt møysommelig prosess, avhengig av anleggstype og lokalt arbeid i kommunen. For å kunne gjennomføre utbygging av idrettsanlegg er det etter dagens lovverk nødvendig med både langsiktig og kortsiktig planlegging for å sikre at anleggene bygges i samsvar med idrettens målsetting. Plan og bygningsloven forutsetter medvirkning og samspill fra bl.a. idrettens organisasjoner ved den kommunale planleggingen. Her bør idretten være en aktiv samarbeidspartner for å sikre at anleggene blir mest mulig funksjonelle. Selv om kommunene har ansvaret for kommunal planlegging, må idretten selv ta initiativ og fremme sine krav/ønsker i forbindelse med utbygging av idrettsanlegg.
Ansvaret for idrettens del av anleggsplanleggingen i kommunen ligger hos AIR. Både "Plan- og bygningsloven" og Kulturdepartementet stiller plankrav ved søknader om tippemidler. Dette betyr at idrettens organisasjoner i sterk grad må engasjere seg i planleggingen og oppfølgingen av vedtatte planer for å sikre seg del i den offentlige tilskuddsordningen. Lagets anleggsplan samordnes gjennom idrettsrådet som viderebringer og prioriterer innspillene til kommunen. Idrettens dokumentasjon gjør sjansene større for å nå målet: Å få gjennomført de enkelte anleggsprosjekter som dekker idrettens behov. Dersom et ordinært idrettsanlegg (for nærmiljøanelegg er det utarbeidet egne retningslinjer) skal få støtte gjennom spillemidler må planen være innarbeidet i kommunedelplanen for idrett og friluftsliv. Idrettens behovsplan får først mening når den gir konkrete utslag i arealplanarbeidet og i handlingsplaner med budsjett for kommunen. Derfor må både laget og idrettsrådet følge opp sine planer. Dette er et lagarbeid!



VIL HA NY ISHALL: Det er på høy tid med ny arena for ishockey og kunstløp.











onsdag 24. august 2011

De unge i Asker bør stemme Frp

I disse valgkamptider får vi politikere mange henvendelser. En av de mest spennende har jeg fått av en 14 år gammel jente som ville vite hvorfor de unge i Asker skal stemme på akkkurat Fremskrittspartiet. Dette er hva jeg svarte.

Fordi vi er det partiet som har den beste politikken med de beste tilbudene for de unge i Asker: FrP mener at for lite frihet er et hinder for unge mennesker i dag. De andre partiene mener de vet hvordan ungdom har det, derfor kommer de med tåpelige forslag om at alle utesteder må stenge kl. 02:00, brusforbud i skolen og økte skatter og avgifter. De tror alle vil være med i speideren, og at diktopplesning og alkoholfrie arrangementer er løsningen på ungdommens fritidsproblemer. FrP vil redusere både vår egen og andre politikeres makt. Vi vil ikke ha avdankede politikere til å detaljestyre ungdommens fritid. FrP krever ungdomsmakt! Vi vil ha færrest mulig reguleringer for å få mest mulig moro, enkelt og greit fordi vi stoler på at folk kan ta egne valg og at de vet selv hva som er best for dem.

Vi vil gi De Unges Kommunestyre mer penger slik at de unge i Asker i større grad kan bestemme hva kommunen skal bruke penger på. Vi har sørget for at det blir flere skateparker i Asker og at det fortsatt blir et tilbud til skaterne i sentrum når Føyka utvikles. Når Føyka-området er ferdig vil det komme en ny og flott skatearena der. Frp vil jobbe for flere svømmehaller og badeland og oppgradere friluftsbadene. Vi vil at Asker kommune fortsatt skal ha et aktivt alpint- og snøbrettmiljø og fortsetter å jobbe for utvikling av Vardåsen. Vi vil at Asker-skolen skal være best i landet og at alle skoleveiene skal være trygge. Vi vil ha nulltoleranse mot mobbing og vil at de som mobber skal bytte skole. Asker Frp er også opptatt av miljøet, og ønsker at Asker kommune skal være en grønn bygd og en god og trygg kommune å vokse opp i. Dette er noen av grunnen til at de unge i Asker bør støtte Asker Fremskrittsparti.

14-åringen lurte ogå på hvilken sak vi står for som skiller oss fra de andre partiene. Her kan jeg nevne to saker. Den ene er svært aktuell, nemlig bompenger. Frp er det eneste partiet som klart og uten forbehold går mot dette i Asker. Den andre saken er synet på den private eiendomsretten. Vi mener at det er en selvfølge at folk skal få styre sin egen eiendom og er opptatt av at det er viktig å ta hensyn til eiendomsretten samtidig som allmenheten sikres tilgang til friomårder. Vi er veldig opptatt av respekten for den private eiendomsrett.

Til slutt fikk jeg følgende spørsmål: Hvis du skulle ha vekket oppmerksomheten til unge med en setning, hvordan ville setningen vært?
Svar: Størst av alt er friheten. 


fredag 17. juni 2011

Føyka-vinner er kåret!

Det er kåret en vinner av arkitektkonkurransen for utvikling av Føyka/Elvely. Som leder for juryen var det en stor glede for meg å kunne offentliggjøre juryens beslutning og begrunnelse under en seremoni i Asker rådhus i går.

Vinneren av konkurransen er prosjektet In the loop, forfattet av DARK Arkitekter AS og ADEPT APS i samarbeid med ACT, Rambøl Norge AS, Esbesen rådgivende ingeniører AS og Bygganalyse AS. Juryen mener at In the loop er det prosjektet som har presentert det beste forslaget til et overordnet byplankonsept. "Loopen" vil skape en spennende sekvens av forskjellige byrom, og den bidrar til å aktivisere hele sentrum på en måte som ingen av de andre forslagene har greid. Samtidig har forfatterne av forslaget presentert kvartaler og bygningskropper som virker fornuftige med tanke på de funksjoner de skal romme, og som har dimensjoner som oppfattes som riktige i et bypreget sentrum som Asker. Juryen mener at den idéen som er presentert i besvarelsen In the loop bør legges til grunn for det videre planarbeidet.

Det betyr at arbeidet med en reguleringsplan for Føyka/Elvely bør basere seg på den organiseringen av bebyggelsen og byrommene som In the loop har foreslått. Koblingen mellom byen og idrettsanleggene skjer med etableringen av et av de nye byrommene i "loopen", der Innbyggertorget, som en bearbeiding av forslaget Norges sunneste by, er et vesentlig element. Matcharenaen for fotball, basert på forslaget til Norges sunneste by, er løftet opp over bygulvet og møter byrommet i et trapppearrangement, der det også er atkomst til et handelstorg under banen. Videre mot vest arronderes terrenget til et naturlig tilskueramfi for matcharenaen, og i skråningen mot nord bygges den nye overdekkede hovedtribunen på Føyka. Basert på disse hovedtrekkene, vil Asker by kunne utvikles til et kompakt, sammenhengende og velfungerende sentrum der idrettsanleggene og Askerparken viderefører Føykas tradisjon som en sentrumsnær arena for aktivitet og idrettsglede.

Det må selvfølgelig understrekes at Asker fortsatt skal være en bygd og ingen by, men Asker sentrum har allerede en del urbane kvaliteter som vil kunne videreutvikles med dette forslaget. Prosjektet er et byutviklingsprosjekt, men av enkeltelementene i denne helheten er det knyttet størst forventninger til matcharenaen. Det blir spennende å følge prosjektet videre.

Budstikka omtalte saken i dagens papiravis og på avisens nettsider.
Omtalen på Asker kommunes nettsider finner du her.

VINNEREN: Juryen anbefaler at forslaget Inthe loop legges til grunn for den videre utviklingen av Føyka/Elvely. Asker sentrum går spennende tider i møte.

torsdag 16. juni 2011

Åpning av Vollen handelssenter

I forrige uke hadde jeg gleden av å få åpne den nye delen av Vollen Handelssenter:

For noen få dager siden ble grunnstenen for Oslofjorden Kystkultursenter nedlagt. I dag markerer vi nok en milepæl når det gjelder stedsutviklingen i Vollen, med åpningen av Jens Evensen senteret.

Vollen har nærmest "alltid" vært et viktig sted - både for Asker og for regionen. Strandstedet Vollen har en historie helt tilbake til vikingtiden, og stedet har alltid vært forbundet med sjøfart og fiske. Vollen var også utskipningshavn for Dikemark jernverk på 1700-tallet, senere skipet man ut isblokker, granittblokker og haveprodukter.

Vollen er en helt naturlig plass når nytt kystkultursenter skal etableres. Stedet har en rik skibsbyggingstradisjon. Christian Jensen startet sitt båtverft i 1898, og i 1905 gikk Johan Anker og Christian Jensen i kompaniskap. I 1915 skilte de lag og i 1916 - 17 ble polarskuta "Maud" bygget for Roald Amundsen ved Arnestad Træskibsverft, som Christian Jensen hadde etablert. Båtbyggeriet til Johan Anker eksisterte frem til 1950-årene. I dag vet vi at det er spektakulære planer for å bringe polarskuta "Maud" hjem til Asker og Vollen.

Alt dette bidrar også til å styrke og underbygge Vollen som handelssted, og i dag markerer vi nok en milepæl i Vollens historie. Vollen er Askers svar på den lille sørlandsbyen og det er kjempeviktig at vi tar vare på stedet og stedets særpreg. Jeg vil gjerne rette en takk til de gode krefter som gjennom årene har bidratt til at særpreget bevares. Det er i dag nærmest umulig å forestille seg at noen i sin tid i fullt alvor ville legge Slemmestadveien rett gjennom der Kafé Oscar ligger i dag...

Det å ta vare på særpreget betyr likevel ikke at vi ikke skal ha noen utvikling. Skal det være liv i Vollen må det legges til rette for næring. Dette er et ønsket prosjekt som har vært på trappene svært lenge, men det er nå engang slik at det er først når gravingen og byggingen starter at reaksjonene og protestene kommer.
Jeg vil minne om at det ikke er så altfor mange år siden deler av Asker sentrum så ut som en krigssone, men jeg tror jeg kan si at folk i dag er takknemlige for de grepene som ble gjort. Alt blir jo ikke som før, men det er de gode møteplassene som er det viktige.

I Vollen kommer nå Oslofjorden Kystkultursenter, vi får attraktive leiligheter, det blir flere folk, og det blir mer liv og røre. Det gir et godt grunnlag for næring og ulike opplevelser i dette området. Vollen handelssted med det nye Jens Evensen-senteret vil både utnytte og bygge opp under det. Jeg føler meg sikker på at dette stedet, med den nye dimensjonen det nå får, vil tiltrekke seg både pendlere, bilister
fra Slemmestadveien og de som reiser til og fra Vollen med ferge - i tillegg til å bli et attraktivt sted for båtfolket. Jeg er glad og stolt over at vi har et sted som Vollen i Asker, det kan også bidra til å sette Asker på kartet som turiststed.

Jeg har den store glede det er å erklære Jens Evensen Senter som offisielt åpnet. Gratulerer med dagen!

HISTORISK: Værgudene var ikke helt i godlune, men det la ingen demper på stemingen i forbindelse med åpningen av det nye Vollen Handelssenter. Her er jeg sammen med en fornøyd Jens Evensen.

tirsdag 17. mai 2011

17. mai på Skaugum

Som leder av årets 17. komité i Asker hadde jeg i morges æren og gleden av å holde 17. mai-talen på Skaugum. Seremonien på Skaugum gir en helt unik opptakt til feiringen i Asker. Under kan du lese talen i sin helhet.

Deres kongelige høyheter, ordfører, medlemmer av 17. mai komiteen, - kjære alle sammen!

Gratulerer med dagen!

Jeg har, som dere, gledet meg lenge til denne festdagen. Årets største festmarkering som samler alle i hver bygd og by, små og store. Ja, hele nasjonen opplever en helt spesiell festrus som vi vet mange misunner oss litt.
Det er en stor ære og glede å få stå her som leder av årets 17. mai komité i Asker, og jeg skal innrømme at hjertet svulmer litt ekstra. Askers tradisjoner for nasjonaldagen er sterke - og mange har gode minner fra barndommens feiringer.

Det er minner som jeg tror mange av oss deler, men vi skal også dvele litt ved de faktiske forholdene som gjør at vi kan feire denne dagen.
Om det er tid for glede er denne spesielle dagen også en dag for refleksjon.
Grunnloven setter en høy standard for hvordan vi som nasjon og folk skal opptre. Ytringsfrihet, menneskerettigheter og likeverd er prinsipper som står sterkt i vårt demokratiske samfunn. Verdiene toleranse og gjensidig respekt er også spesielt viktige og utgjør grunnstammen i samfunnet vårt.

Våre demokratiske rettigheter og grunnprinsipper må vi aldri ta for gitt. De må tas godt vare på og dyrkes videre slik at de i all fremtid anses som viktige og verdifulle. Det er en viktig påminnelse her vi nå står – feststemte og høytidelige – men også noe vi ellers gjerne kan minne hverandre om!

Her i Asker er vi spesielt privilegerte ved at kronprinsfamilien hvert år gjør ekstra stas på vår 17. mai feiring. Det gir en helt spesiell ramme og en fantastisk start på dagen! På vegne av 17. mai komiteen og hele bygda benytter jeg anledningen til å takke dere for den gjestfriheten, gleden og varmen vi opplever ved å få anledning til å starte dagen her på Skaugum.
Hele bygda setter utrolig stor pris på dere og vi er ekstra stolte av deres fantastiske innsats som gode ambassadører for Asker og for nasjonen vår.

Helt til slutt vil jeg nok en gang gratulere alle med dagen og jeg ønsker dere alle en flott feiring av 17. mai!

Vi avslutter med tre ganger HURRA!