lørdag 6. november 2010

Årsmøte og nominasjon

Årsmøtet i Asker Fremskrittsparti, som også var et nominasjonsmøte, ble avholdt på Leangkollen Hotell fredag kveld. Etter årsmøtet kunne deltagere og gjester nyte en bedre fireretters middag i hyggelige omgivelser. Jeg takker alle som bidro til nok et vellykket årsmøte, og vil takke for den tilliten jeg ble vist ved at jeg ble stemt inn som nummer én på kommunsetyrelisten. Nedenfor gjengir jeg i sin helhet talen jeg holdt under årsmøtemiddagen.

Kjære alle sammen!

Jeg takker for den tilliten dere har gitt meg ved å sette meg øverst på kommunestyrelisten til Fremskrittspartiet i Asker. Jeg håper jeg kan forvalte denne tilliten på en god måte. Jeg vil gjerne si litt om hvorfor jeg takket ja til å gå for en ny periode og hva som ligger til grunn for mitt politiske engasjement, og da vil jeg begynne med å stille et spørsmål: Hvordan det står til med lokaldemokratiet her i landet? Vi liker å tro at vi er så demokratiske her til lands, men Norge er faktisk det eneste landet i Europa som ikke har grunnlovfestet det lokale selvstyret. Juridisk sett har Norge det svakeste lokale selvstyret i hele Europa!

Spør du et representativt utvalg i Norge om lokaldemokratiet bør avskaffes, blir svaret nei. Spør du et representantivt utvalg i Norge om Stortinget bør overta oppgavene til lokale folkevalgte, blir svaret nei. Men spør du om lokale folkevalgte har reell makt, blir også svaret nei. I det siste nei’et ligger nok mye av forklaringen på den lave valgdeltagelsen ved kommune- og fylkestingsvalg.

Jeg har spurt meg selv: Er det noen vits i å holde på med dette? Det er masse jobb, liten innflytelse, mye kjeft og dårlig betalt. Vel – jeg er fortsatt overbevist om at et aktivt lokaldemokrati er det viktigste instrumentet for det offentlige politiske ordskiftet. Deltakelse i kommunestyrer samt debatt i lokalaviser og på gater og torg en forutsetning for at flest mulig kan komme til ordet og øve innflytelse på viktige beslutninger. I tillegg er de lokale politiske arenaene sentrale for å utvikle kunnskapsrike og lydhøre politikere. Et av mine politiske idoler, Ronald Reagan, uttrykte det slik: All politikk er lokalpolitikk.

Lokaldemokratiet skal gi innbyggerne i kommunen innflytelse over beslutninger som angår dem. Det lokaldemokratiet skal vi i Fremskrittspartiet prege og være med på å utvikle! Det er derfor vi snart hiver oss løs på en ny valgkamp slik at det kan bli flest mulig av oss i kommunestyret i neste periode. Like fullt er det frustrerende når vi opplever at makt blir flyttet fra folkevalgte organer til en fristilt forvaltning som i mindre grad enn før er ansvarlig overfor folkevalgte organer.

For noen uker siden hadde jeg gleden av å høre et svært interressant foredrag av professor Frank Aarebrot, som snakket om en direktoratifisering av politikken.
Siden 2000 har vi fått 80 nye direktorater i Norge!!! Dessuten har vi fått en ny type direktorater som bare eksisterer av én eneste grunn: Å spare statsråden for ekle spørsmål i Stortinget. Det ser vi særlig i utlendingssakene. De ligger under Justisdepartementet og statsråden fikk hele tiden ekle spørsmål om innvandringssaker. For å unngå det opprettet man UDI. Klagesakene gikk fortsatt til Departementet og statstråden fikk ekle spørsmål om klagesakene. Da laget man et nytt direktorat, Utlendingsnemda som tar seg av klagesakene…

Men de som skal forvalte offentligheten, de som skal sørge for at forvaltningen er åpen, det er jo nettopp de folkevalgte. Når de folkevalgte detroniserer seg selv, ved at statsråden er så opptatt av å lage direktorater at han ikke tar ansvar, har demokratiet et problem! ”Vi må holde styring på justispolitikken”, sa daværende justisminister Odd Einar Dørum for en del år siden, og opprettet Politidirektoratet! Resultatet at når noe går galt er det Killengreen som må i ilden og når noe er bra kommer statsråden på besøk.

Stadig flere oppgaver overtas av statlige organer på nye regionale nivåer. Ta for eksempel helseforetakene, som i liten grad er under direkte politisk innflytelse. Flytting av ambulansetjenesten for Asker og Bærum er et aktuelt tema: Vestre Viken Helseforetak besluttet nylig med et pennestrøk at Asker og Bærum skal underlegges AMK-sentralen i Drammen. Ingen i ambulansetjenesten kjente forslaget før styrepapirene ble offentliggjort, heller ingen av de folkevalgte i Asker og Bærum!

Jeg vil hevde at forklaringen på politikerforakt er god gammeldags feighet! Hvis en politiker ikke våger å gå på trynet og bygger barrierer av byråkrati eller dekker seg bak rådmann og administrasjon, da dyrker denne politikeren det jeg vil kalle den skjulte makten. Denne skjulte makten har mange uttrykk. Ett av dem er føre-var prinsippet. Det har gjort at ikke-politiske forvaltningsorganer slipper å ha kompetanse. Byråkratiet kan si: nei, vi er ikke forpliktet til å ha kunnskap om dette. Vi skal forvalte føre-var prinsippet - og det går ut på at vi skal si nei, fortrinnsvis uten begrunnelse.

Legg merke til at det ikke finnes én statlig etat som har et kart over sin lokale virksomhet i Norge som passer med grensene for folkevalgte organ. Ikke ett statlig organ følger fylkesgrensene, unntatt fylkesmannsembetet. Man kunne jo risikere at hvis man hadde fylkesmessig oppdeling av veikontorene, så ville fylkestingene kanskje mene noe om samferdselspolitikken!

Vi ser videre at antallet ombud har skutt i været. Statlige, kommunale og fylkeskommunale ombud. De er aktive deltakere i den politiske debatten og politiske pådrivere. Problemet at du får politikk inn i byråkratiet. Da blir det ikke lett å skille mellom politikk og administrasjon, og administrasjonen kan bli politiske aktører. Ombud forsøker å påvirke politikere og opinion gjennom kronikker og debattinnlegg i avisene. Det er problematisk med tanke på hvordan demokratiet skal fungere, og særlig ille er det når byråkratiet begynner å bli ideologiproduserende, i stedet for å være nøytralt.

Det er et demokratisk problem dersom ikke lenger de folkevalgte skal kunne være borgernes stemme i samfunnsdebatten. Det er de folkevalgte som bør være ulike gruppers ombud! Det fremste ombudet er de folkevalgte! Det er VI som er ombudene! Jeg representerer alle som har stemt på meg, og alle kan ringe meg om saker de er opptatt av! Det er vår fordømte plikt som folkevalgte at vi også bryr oss om enkeltsakene. Hvis vi politikere slutter å bry oss om de vanskelige enkeltsakene, så slutter demokratiet å fungere! Vi politikere skal stå til ansvar overfor de som har valgt oss. Det gjør ikke ombudene.

Mens jeg er inne på dette med å stå til ansvar, vil jeg beskrive følgende situasjon: Etter en lang og grundig prosess har kommunestyret fattet et enstemmig vedtak. De folkevalgte er enige på tvers av alle partigrenser, og er dessuten på linje med administrasjonen i kommunen. Alle i kommunen vil dette! Da skulle vel alt være greit??? Ikke nødvendigvis, for hva opplever vi stadig vekk. Jo – en eller annen nyutdannet kandidat på 24 år, som har studert miljøfag eller noe slikt, sitter som byråkrat i en eller annen anonym avdeling på Fylkesmannens kontor og overprøver vedtaket!!! Han eller hun kan overprøve enstemmige kommunestyrevedtak! Hvem er han eller hun ansvarlig overfor? Ingen!
En viktig forutsetning for å synliggjøre den skjulte makten er folkevalgt kontroll. Men det er ikke noen vits å ha folkevalgt kontroll hvis ikke de politikerne som er valgt har mot til å utnytte den kontrollen.

Jeg skal avslutte med en liten historie: Ethvert samfunn har skurker, ofre og helter. Skurken er for meg den skjulte makten som er utenfor demokratisk styring og kontroll. Som eksempel på offer trekker man ofte frem den norske bonde: Offeret er en som går til helvete hele tiden og som ikke er skyld i det selv. Regner det for mye, får potetene tørråte, er det for mye sol så svis kornet på åkeren og uansett kommer ulvene og spiser alle sauene til kvelds. Som takk for innsatsen får bøndene flere titalls milliarder over statsbudsjettet.

Men hva med heltene da, dere? Det er vi det! Helten i Det norske samfunnet er politikeren som klart og tydelig våger å tale de svakes sak. For meg er offeret alle de som faller utenfor, alle som ikke kan koden. Det er gjerne små næringsdrivende, det er barn, det er de eldre, det er de rusavhengige. Det er alle som ikke har en røst på innsiden. Vi skal være den røsten, dere! Vi skal alltid ta den lilles side i kampen mot en overmektig stat, kommune eller byråkrati! Jeg gleder meg til valgkampen! Jeg er veldig glad i dette partiet, og jeg er veldig glad i dere! Sammen skal vi få til noe veldig bra og gjøre Asker til et enda bedre sted å bo. Tusen takk for tilliten.

2 kommentarer:

  1. Meget bra! Jeg er sikker på at det er mange lokalpolitikere som kan gi deg rett i dette. Men er du ikke litt på kollisjonskurs med FrPs politikk som jeg oppfatter som relativt sentralistisk?
    Mvh
    Rune Kjølstad

    SvarSlett
  2. Tusen takk for kommentar. Jeg vil kanskje ikke bruke uttrykket "kollisjonskurs", men jeg har muligens et noe avvikende syn i forhold til partiet sentralt når det gjelder offentlige ombud. Ellers er det jo partiene på venstresiden som har den største jobben å gjøre når det gjelder direktoratifiseringen og fylkesmannens overkjøring av lokaldemokratiet - som tradisjonelt skjer med sosialistenes oppmuntring og velsignelse..

    SvarSlett