tirsdag 7. desember 2010

Kommunebudsjettet er i havn

Budsjettmøtet er unnagjort og Asker har fått et vedtatt budsjett denne gangen også. Vi startet allerede kl. 1300 i dag, og rundt kl. 1800 var budsjettet i havn. Jeg opplevde at det var et godt møte, og vi har fått et godt budsjett til beste for våre innbyggere. Nedenfor gjengir jeg mitt hovedinnlegg i budsjettdebatten i sin helhet.

Ordfører!

Da Fremskrittspartiet inngikk en forpliktende avtale om budsjettsamarbeid med Høyre, KrF og AGV etter siste valg, var det ut fra en ambisjon om at kommunen skulle gjenerobre et økonomisk handlingsrom og at de viktige områdene skole/oppvekst og helse/omsorg skulle styrkes. I dag er jeg glad for å kunne si at vi lyktes med det, til tross for at en hovedutfordring i denne valgperioden har vært å tilpasse Asker kommunes økonomi til en statlig rødgrønn fordelingspolitikk der Asker kommer stadig dårligere ut. Asker kommune må gi fra seg hele 377 millioner kroner til andre kommuner i 2011.

En sunn og ansvarlig økonomistyring har alltid vært en hovedtilnærming for Fremskrittspartiet, og det var naturligvis krevende for oss å komme i posisjon i denne perioden, etter en periode med litt rufsete økonomi og dårlig økonomistyring. Vi i Fremskrittspartiet er derfor veldig glade for at vi sammen med de øvrige flertallspartiene har greid å gjenerobre det økonomiske handlingsrommet, og vi er meget fornøyde med at budsjettet kommer ut med et netto driftsresultat på noe over 3%.
Dette er basert på at vi faktisk gjorde et politisk vedtak om at vi ville ha et netto driftsresultat på minimum 3 %. Nå er dette på skinner, og det er veldig bra at rådmannen nøye har fulgt opp politiske føringer og forventninger.

Disse forventningene, og de politiske grepene vi har gjort i denne perioden har vært knyttet til det nevnte vedtaket om et NDR på minimum 3 %, tak på lån, betydelige kutt på driftskostnadene, et forsiktig investeringsprogram, samt fokus på styrket økonomistyring og kontinuerlig utvikling av tjenestene. Det er naturligvis sammenheng mellom økonomisk ansvarlighet og gode tjenester, og denne sammenhengen er rimelig "hellig" for oss. Gode tjenester og dårlig økonomi er ikke bærekraftig på sikt.

Vi opplever dialogen mellom rådmannen og det politiske som god, og budsjettforslaget har i stor grad vært på linje med samarbeidspartienes forventninger. Vi har derfor ikke lagt opp til dramatiske endringer. Men noen er det, og vi er glade for at vi i dag kan vedta et budsjett som har denne hovedprofilen:
- Sikret økonomisk handlingsrom
- Nye investeringer med økt grad av egenfinansiering
- Styrking av tjenesteområdene med særlig vekt på eldre, barn/unge og vanskeligstilte.
Eldreomsorgen er den store budsjettvinneren denne høsten.

Vi legger inn ekstra penger på alle tjenesteområdene, jeg vil spesielt nevne kompetanseheving for lærere og ungdomstiltak sone nord. Når det gjelder helse og omsorg setter vi av nesten 2,5 millioner som en reserve dersom det skulle bli behov for ytterligere tiltak innen eldreomsorgen, og vi i Frp synes videre det er flott at det neste år blir gratis å kvitte seg med hageavfall på Yggeset vår og høst. Det skulle bare mangle om ikke dette skulle være gratis. Vi vil absolutt ikke flå innbyggerne våre for at skal kunne kvitte seg med dette avfallet på miljøvennlig vis.

Ordfører!

Politikk handler om å prioritere og om å vise frem de politiske prioriteringene og forskjellene. slik at velgerne kan ta stilling dem. Vi lever godt med det budsjettet som vi er i ferd med å vedta, og vi kan stå oppreist i forhold til våre velgere når det gjelder det vi har levert. Politikk handler også om kontraster, og kontrasten til det uansvarlige budsjettforslaget som Arbeiderpartiet legger frem her i dag kunne neppe vært større. Det kunne ikke falle oss inn å hive på en masse ekstra kostnader til alskens gode formål ved å trekke driftsresultatet ned under 3 % og øke lånegjelden.

Robek er ikke gruppeleder for Arbeiderpartiet i Asker, men et register over kommuner og fylkeskommuner som må ha godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Eller om man vil: En svarteliste over kommuner og fylkeskommuner i økonomisk ubalanse. Arbeiderpartiets budsjettforslag er en usedvanlig god søknad til Robek, og jeg er veldig glad for at flertallet i denne sal ikke vil stille seg bak en slik søknad.
Legg så til at det andre sosialistpartiet i salen - SV - som vanlig salderer sine budsjettforslag med inntekter fra eiendomsskatt som ikke er vedtatt, så vet velgerne hva de har i vente om disse partiene skulle få noe som helst mandat etter neste valg. For Asker kommunes del er det bare å håpe at de ikke får det.

torsdag 25. november 2010

Hva skaper attraktive og funksjonelle regioner?

Møte i Drammen i formiddag, strategiseminar med styringsgruppen for Vestregionen. Det høres kanskje passe intetsigende ut, men spørsmål som hvordan vi skal skape vekst i fremtiden og hvordan vi skal legge til rette for bærekraftig vekst er høyst aktuelle. Kompetente og erfarne innledere ga oss innsikt, kunnskap og utfordringer, og dermed et godt grunnlag for det kommende strategiarbeidet.

Møtet/seminaret belyste ulike sider ved vekst og vekstproblematikk i vår region, sett i lys av den store veksten som vil skje i hele Osloregionen/Oslofjordområdet.
Stikkord for innlegg og diskusjon var således; hva skaper vekst i fremtiden, hvordan legge til rette for bærekraftig vekst, vil korridorstrategiene komme våre områder til gode eller sette oss tilbake, hvordan kan en funksjonell region vokse og utvikle seg med administrative, økonomiske og politiske grenser på kryss og tvers. Dette er spørsmål jeg er levende opptatt av på demokratiets vegne - for å si det litt svulstig - og jeg satte derfor stor pris på å få være med på dagens seminar som ble holdt i ærverdige Drammen rådhus.

Ser vi på de ti viktigste faktorene som skaper attraktivitet i en region/et område, er det interessant å legge merke til at verken Europavei eller stor jernbanestasjon scorer særlig høyt. Det som er aller minst attraktivt er høye skatter og dårlig økonomi, noe som får meg til å tenke på hvordan det ville gått med for eksempel Asker dersom Arbeiderpartiet og SV skulle hatt flertall (God forbid...): SV som presser på for å innføre eiendomsskatt og Arbeiderpartiet som hadde styrt kommunen rett inn på svartelisten over kommuner med så dårlig økonomi at de er satt under administrasjon (det såkalte Robek-registeret, et skammens register i kommune-Norge). Arbeiderpartiets uansvarlige budsjettforslag nå i høst er en sterk søknad til Robek.

I Sverige ligger samtlige topp ti kommuner, målt etter attraktivitet, i de tre storbyregionene (Stockholm, Göteborg og Malmö). Vi ser nå nye flytte- og lokaliseringsmønstre over hele verden, der trenden går fra spredt bosetting og råvarer til tetthet og hjernekraft. Altså stikk i strid med det samfunnet Senterpartiet forsøker å tvinge på oss her hjemme. Det har lenge vært snakket om "et regionenes Europa", og det blir litt spennende å se hvor lenge Senterpartiet og andre sosialister vil tviholde på den uhensiktsmessige fylkesstrukturen i Norge. Det er nå engang slik at politikken har en lei tendens til å komme løpende etter utviklingen, noe vi får demonstrert til gangs med den sittende regjeringen i Norge. Administrative, faglige og politiske grenser utgjør snarere hindre for funksjonelle regioner, enn muligheter.

Hva om Asker og Bærum blir del av Buskerud fylke, eller om Vestregionen melder seg inn i Akershus? Skal det gå en grense ved Lysakerelven eller skal den fortsatt være på Lierskogen? Disse - og mange andre interessante spørsmål - ble diskutert på seminaret.
Hvordan vil hovedstadsregionen se ut om 20 år? Hvordan vil Asker posisjonere seg, og ikke minst: Hva vil E18-spørsmålet ha å si for utviklingen av kommunen vår? Dette er helt sentrale spørsmål som vil påvirke hverdagen til hundretusenvis av mennesker i vårt område. Hvem sa at politikk er kjedelig?

DIESSEN AM AMMERSEE, GERMANY - JANUARY 11: Cars and trucks stuck in a traffic jam on motorway A96 on January 11, 2010 near Windach, Germany. Depression 'Daisy' brought havoc in Germany as treacherous winter conditions made for a weekend of travel misery across Europe. (Photo by Johannes Simon/Getty Images)
KØ, KORK OG KAOS: Det er direkte latterlig når regjeringen sier at Oslopakke 3 er det den gjør for hovedstadsregionen, når vi vet at det var næringsrådene i Asker og Bærum som presset på for den såkalte Vestkorridoren som i sin tid ble grunnlaget for Oslopakke 3.

tirsdag 16. november 2010

Møte i 17. mai-komitéen

Neste år har jeg gleden og æren av å være leder for 17. mai-komitéen i Asker. Det kan synes langt dit, men vi har såvidt begynt på arbeidet og avholdt det første møtet i komitéen i går. Det er mye å holde styr på så det føles godt at vi nå er i gang, men jeg venter nok litt til med å skrive talen.

På gårsdagens oppstartmøte gikk vi igjennom noen erfaringer fra 17. mai nå i våres. Vi så også på oppgaver i komiteen, og hadde en liten gjennomgang av seremoniene på Skaugum, ved Minnestøtten og på Torvet.
17. mai-feiringen i Asker har lange tradisjoner, og feiringen her er selvfølgelig ekstra spesiell i og med at vi er hjemkommunen til Kronprinsfamilien. For meg blir det selvfølgelig et høydepunkt å få hilse Kronprinsfamilien og holde tale på Skaugum. Moren min, som dessverre døde så altfor tidlig, var faktisk leder for 17. mai-komitéen i Sandefjord i sin tid. Det gir det hele en ekstra dimensjon for meg.

Jeg ser frem til det videre arbeidet i komitéen. Vi inviterer representanter for neste års russ til frokost i rådhuset i desember. Selv om russen ikke er en del av 17. mai-arrangementet i Asker, er det viktig for oss å ha en dialog. Russen setter så absolutt farge på dagen. Det er vanskelig å tenke seg 17. mai uten.
17. mai-komitéen legger ikke opp til de store endringene denne gang. Opplegget følger stort sett den malen det alltid har gjort. Man skal være forsiktig med å tukle med tradisjonene, særlig på en dag som 17. mai. Skulle noen av dere som leser denne bloggen likevel ha synspunkter på avviklingen av 17. mai i Asker, synes jeg det hadde vært utrolig spennende om dere hadde formidlet disse. Enten i kommentarfeltet under dette innlegget, eller til mailen min: viseborgermester@gmail.com

OSLO, NORWAY - MAY 18:  (L to R)  Prince Sverre Magnus, Princess Mette-Marit, Princess Ingrid Alexandra, Prince Haakon Magnus and Master Marius Borg Hoiby celebrate Norway's national day at The Royal Palace on May 17, 2009 in Oslo, Norway.  (Photo by Ragnar Singsaas/Getty Images)
HØYTIDELIG: 17. mai-feiringen i Asker har en ekstra dimensjon, da vi er hjemkommunen til Kronprinsfamilien.

fredag 12. november 2010

Vi satser på Heggedal!

I går hadde jeg gleden av å delta på nærmiljøkonferansen i Heggedal. Det var Nærmiljøsentralen sammen med administrativ og politisk ledelse i kommunen som inviterte, og temaet for konferansen var Oppvekst for barn og ungdom i Heggedal og Solbergområdet.

Hva er vi gode på og hvordan kan vi bli enda bedre? Det var spørsmål som ble livlig diskutert av innbyggere, organisasjonsliv, politikere, næringsliv, foreldre og barn i skoler og barnehager. Engasjementet var stort, det var rundt 80 deltagere på konferansen, som ble arrangert på Gjellum grendehus i et vinterlig Heggedal. Sammen kom deltagerne frem til forslag til gode tiltak i Hovedgårdensonen. Nå gjelder det å koordinere og følge opp de tiltakene som kom opp. Dette skal den nedsatte arrangementskomitéen jobbe med, og vi politikere må selvfølgelig være tett på og følge opp på vår måte, i tett dialog med aktører i Heggedal og Solbergområdet.
Jeg sitter igjen med fire hovedinntrykk: Ønske om flere butikker og kaféer, utålmodighet når det gjelder å komme i gang med utviklingen av Heggedal sentrum, bedre kollektivtilbud og større trafikksikkerhet.

Når det gjelder det siste har både FAU ved Heggedal skole, trafikkutvalget og Heggedal vel tidligere krevet bedre trafikksikkerhet rundt Heggedal skole. I høst ble det fremmet et såkalt innbyggerinitiativ, og vi politikere så positivt på dette initiativet fra Heggedal. Fotgjengerundergang ved Gjellum vil bli lagt inn ved revisjon av trafikksikkerhetsplan for Asker, men for at vi skal få til dette må vi som kommune selvfølgelig trykke på mot Statens Vegvesen.

Det kommer videre til å bli store forandringer ved Heggedal stasjon. Jernbaneverket har lagt inn rundt 60,0 millioner til Spikkestadbanen, og for å få full effekt av den investeringen er det også bevilget penger til veiomleggingen i Heggedal. Det sørget det borgerlige flertallet i fylkestinget for tidligere i høst. Dette er konkrete og vedtatte prosjekter som ikke ligger så veldig langt frem i tid. En kraftig forbedring av infrastrukturen vil naturligvis få positive virkninger for hele Heggedals-området.

Mange er forståelig nok utålmodige og lurer på når sentrumsutviklingen kommer i gang. Det har vært snakket om store planer for Heggedal i mange år, og nå er det på tide at vi kommer i gang! Private aktører har til nå sittet litt "på gjerdet", men vi som kommune har selvsagt et ansvar for at det nå blir fortgang i Heggedal. Det bør hvile en forpliktelse på de private aktørene som sammen med kommunen har engasjert seg for å utvikle Heggedal. Forhåpentligvis løsner det når nye og bedre kollektivløsninger begynner å komme på plass.
I sitt avsluttende innlegg i går fremholdt rådmann Lars Bjerke at det skal investeres flerfoldige milliarder i Heggedal de nærmeste årene, og at det kanskje ikke er så rart at ting tar litt tid. Men også rådmannen uttrykte forståelse for utålmodigheten.

Uansett er det ingen grunn til å vente. Alle planer er nå vedtatt, og mange gode krefter spiller på lag for å gjøre Heggedal sentrum både vakrere og mer funksjonelt. Ser vi noen år frem i tid snakker vi om både nytt veisystem, moderne kollektivterminal, nye boliger, forretnings-, kontor- og næringbygg og gode uteområder. Dette er bare noen av ingrediensene. Det aller viktigste blir å skape gode møteplasser og tilbud for ungdom, noe ungdommen selv er svært opptatt av. Det viste de i går. Jeg fikk nesten samme følelse som jeg får når jeg kan overvære De Unges kommunestyre: Utrolig flinke og taleføre ungdommer, som er gode til å argumentere og til å få frem sine ønsker og behov. Imponerende! Jeg gleder meg til å følge utviklingen i Heggedal fremover.










SPENNENDE UTVIKLING: Slik blir det nye stasjonsområdet i Heggedal!

tirsdag 9. november 2010

Om "noe useriøse" sosiale medier...

Forleden så jeg filmen "The Social Network", om Harvardstudenten og programmeringsgeniet Mark Zuckerberg som i 2003 satte seg ned ved computeren og begynte å arbeide med en ny idé. Med facebook skapte Zuckerberg et globalt nettverk og en revolusjon innen kommunikasjon. Selv var jeg tidlig ute med å ta i bruk dette viktige mediet. For et par år siden var det mange som knapt hadde hørt om fenomenet, og det var kanskje grunnen til at jeg fikk følgende spørsmål fra en journalist i Budstikka: "Som varaordfører i Asker, er det ikke nok at du har formannskap og kommunestyre å ytre deg i? Hvorfor valgte du den ungdommelige og noe useriøse facebook å vise deg frem på?"(…)

Spørsmålet var en smule fornøyelig og rimelig kunnskapsløst allerede da det ble stilt, og fremstår som enda mer fornøyelig og kunnskapsløst i dag. Jeg betrakter det som en klassiker blant alle de spørsmål jeg har fått av Budstikka gjennom årenes løp. Det skal legges til at de fleste av dem har vært av seriøs art, og at de journalistene jeg oftest har kontakt med er både kunnskapsrike og seriøse. Facebook-spørsmålet vitner derimot om en overraskende ignoranse og holdning til sosiale medier fra en journalist. Motivet var trolig å fremstille undertegnede i et useriøst lys: ”Endelig har vi noe på han derre Johansen! Han ytrer seg på facebook! Skikkelig useriøst!”

Men ikke nok med det: Jeg hadde også blitt medlem av en facebook-gruppe som ble opprettet for å markere motstand mot etablering av transittmottak på Dikemark. Motstanden mot etableringen var stor, og det foregikk en mobilisering mot planene blant annet på facebook. Sosiale medier er raske og gir mulighet til mobilisering og organisering av motstand på tvers av tradisjonelle skillelinjer i samfunnet. Interessegrupper og enkeltpersoner var tidligere prisgitt politiske partier eller redaksjonell medieomtale for å få opinionen med seg. Med sosiale medier kan interessegrupper hurtig mobilisere støttespillere for sitt syn, på en måte som tidligere var vanskelig. Miljøverndepartementet satte til slutt til side kommunestyrets vedtak fra mars 2008, der flertallet sa nei til å gi bruksendring til transittmottak. Noen av de holdningene som kom for dagen blant noen få medlemmer av den nevnte facebook-gruppen kunne trygt karakteriseres som grumsete, men de var verken verre eller bedre enn mange av kommentarene Budstikka selv tillater i kommentarfeltet under artikler som publiseres i avisens nettutgave. Forutsigbart nok forsøkte Budstikkas journalist å ”hekte” disse holdningene på meg, som medlem av gruppen.

I sin iver etter å sverte meg karakteriserte likegodt Budstikka facebook som ”ungdommelig og noe useriøs”, og mente altså at jeg burde ha nok med å ytre meg i formannskap og kommunestyre. Det er derfor tankevekkende at facebook i dag må sies å være like selvfølgelig og like uunnværlig som TV og mobiltelefon, og at veldig mange mennesker opplever at de ikke kan klare seg uten sosiale medier. Facebook har kommet for å bli og er i nyhetene daglig, og folk melder seg inn i hopetall. Det virker til og med som om veksten nå er størst for de over 40 år. Grunnen er enkel: Det er en genial måte å holde kontakt på. Facebook har godt over 500 millioner brukere på verdensbasis og har nå passert 2,5 millioner norske brukere. Per innbygger er det kun Island som har flere brukere enn Norge. ”Alle” (94 %) 18-30 åringer har facebookprofil, men ”eldrebølgen” er på vei. Undersøkelser viser at facebook rommer tverrsnittet av befolkningen og at det ligger et stort vekstpotensiale i økt og mer avansert bruk hos eksisterende brukere. 64 prosent av alle brukere er innom facebook daglig og 4 av 10 er innom facebook flere ganger daglig.



NOE USERIØST? Budstikkas journalist mente at det burde være nok at jeg fikk ytre meg i kommunestyre og formannskap, om jeg ikke også skulle presentere meg på "det noe useriøse" mediet facebook... Her ser vi plakaten for kinofilmen om Harvard-studenten Mark Zuckerberg, som skapte det globale sosiale nettverket som ble skulle bli kjent som facebook. Suksessen gjorde ham til klodens yngste milliardær.

Sosiale medier er dessuten i ferd med å innta vår offentlige tilværelse. Når til og med den supertrauste og erkekommunale avisen "Kommunal Rapport" i siste utgave vier midtsidene til et oppslag om sosiale medier forstår vi at noe er i ferd med å skje og at også det offentlige Norge endelig har fått øynene opp for facebook. - Når kommunen går på facebook, lager den også en plattform for demokratisk engasjement, skriver "Kommunal Rapport".
- Kommunene bør bruke de sosiale mediene for det de er verdt. På facebook bør man bruke formen facebook faktisk har, nemlig å kommunisere direkte med dem som følger kommunen, sier Terje Krogstad til avisen. Han er utvikler og kursholder i firmaet Tag Studio og høyskolelektor i medieteknikk ved Høgskolen i Gjøvik.
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) ser mange muligheter for forvaltningen når det gjelder bruk av sosiale medier, både som formidlingskanal, samarbeidsarena og til deling av kunnskap, og anbefaler offentlige virksomheter å ta dem i bruk.

Det er brukerne som skaper innholdet i sosiale medier, men det er langt flere som leser enn som produserer innhold selv. Det å kommentere, videreformidle og anbefale andres innhold er vel så viktig. Denne delekulturen er essensen i sosiale medier og innebærer at deltagerne kan videreutvikle hverandres idéer. Det å bruke sosiale medier er vel så mye en endret måte å tenke og jobbe på, som en ny kommunikasjonskanal. Jeg synes videre det er fint å kunne formidle budskapet uten mellomledd. Det er helt genialt å kunne formidle informasjon direkte ved hjelp av tekst, bilde, lyd eller film, i ett og samme medium. Som politiker synes jeg også det er fint å ha mulighet til å korrigere faktafeil og misforståelser.
Difi nevner UDI-direktør Ida Børresens uredigerte twitring som eksempel. Hun har gjort et poeng av muligheten Twitter gir henne til å nå ut med budskapet sitt uten å bli redigert, vridd eller klippet. Hun har kun 140 tegn til å formidle sitt budskap på, men mener det er tilstrekkelig til å nå ut med kompliserte budskap og sette dagsorden. Ufiltrert, direkte og uredigert.

Noen velger å bruke sosiale medier fordi det i seg selv sender et signal om at man er moderne og følger med i tiden. Å være til stede signaliserer at man behersker moderne kommunikasjonsformer og ønsker å være tilgjengelig og lytte til brukerne.
For at offentlige virksomheter skal være attraktive arbeidsplasser og rekruttere de beste kandidatene i fremtiden, må arbeidsplassen være moderne. Dette handler om å svare på arbeidstageres forventninger om for eksempel å kunne bruke sosiale medier til å holde seg faglig oppdatert og pleie sine nettverk.

Myten om at det kun er ungdommer og journalister som bruker sosiale medier, stemmer slett ikke. Facebook rommer tverrsnittet av befolkningen, selv om "superbrukerprofilen" ser slik ut: Svak overvekt av kvinner, under 35 år, bor i by - jo større desto mer aktiv, har utdannelse utover grunnskole. At ikke alle journalister har kunnskaper om eller er flittige brukere av sosiale medier, er Budstikkas journalist et eksempel på. Det er videre interessant at "90-9-1-loven" sier at 1 % av brukerne skaper innholdet - 9 % av brukerne kommenterer, tagger etc. - mens 90 % snoker på andres innhold uten å bidra selv.

Mange journalister befinner seg blant sistnevnte 90 prosent. Som for eksempel når Budstikka i våres kjørte et kjempeoppslag på et bilde som jeg hadde lagt ut som profilbilde. Et profilbilde på størrelse med et frimerke, "thumbnail" som det heter på digitalt, fikk både forsiden og ble blåst opp til krigsstørrelse over to sider inne i avisen. Journalisten hadde også snoket rundt og blant hundrevis av bilder funnet to bilder av hva han karakteriserte som ”partyjenter”, noe han fant såpass interessant at han måtte bemerke dette i artikkelen – som handlet om noe helt annet - for å få meg til å fremstå i et mest mulig useriøst lys. Selve artikkelen var vinklet på en måte som ikke hadde noen som helst forankring i virkeligheten.



KIKKERMENTALITET? "90-9-1-loven" sier at 1 % av brukerne skaper innholdet - 9 % av brukerne kommenterer, tagger etc. - mens 90 % snoker på andres innhold uten å bidra selv. Mange journalister befinner seg blant sistnevnte 90 prosent.

For meg var saken en interessant påminnelse om hvordan enkelte journalister og medier forholder seg til bruken av sosiale medier, noe jeg har reflektert mye rundt. Noe av poenget med sosiale medier som facebook og twitter er muligheten til å nå ut med budskapet uten å bli redigert, vridd eller klippet. Styrken er at det er ufiltrert, direkte og uredigert, mens tradisjonelle medier filtrerer, vinkler og tolker innholdet med varierende kunnskapsnivå og forutsetninger. Om man legger til grunn at det å være på facebook i seg selv er "noe useriøst", sier det seg selv at sannsynligheten for seriøse og etterrettelige vinklinger blir heller liten.

Sosiale medier har definitivt kommet for å bli. Jeg håper at facebook fortsatt vil ha et uformelt og spontant uttrykk, og tror at vi vil se fremveksten av en stadig sterkere delingskultur og utveksling av kunnskap der brukerne selv styrer informasjonen og setter premisser. Det kan selvfølgelig være en utfordring for tradisjonelle medier. Det blir spennende å se hva som skjer når det offentlige i stadig større grad gjør seg gjeldende på denne arenaen. En positiv side av dette kan bli større demokratisk engasjement, der for eksempel kommunen kommer i kontakt med innbyggerne på en annen måte og på en helt annen arena. Men vil for eksempel facebook endre karakter med dette? En ungdom som er referert i "Kommunal Rapport" uttalte at han heller ville dø enn å bli venn med en kommune på facebook. Det er nok veldig beskrivende. Det er nok heller ikke like kult å finne ut at bestemora di er på facebook. Det er nok flere enn Budstikkas journalist som har sett på facebook som et "ungdommelig" fenomen, selv om dette altså er en myte og ikke en realitet.

lørdag 6. november 2010

Årsmøte og nominasjon

Årsmøtet i Asker Fremskrittsparti, som også var et nominasjonsmøte, ble avholdt på Leangkollen Hotell fredag kveld. Etter årsmøtet kunne deltagere og gjester nyte en bedre fireretters middag i hyggelige omgivelser. Jeg takker alle som bidro til nok et vellykket årsmøte, og vil takke for den tilliten jeg ble vist ved at jeg ble stemt inn som nummer én på kommunsetyrelisten. Nedenfor gjengir jeg i sin helhet talen jeg holdt under årsmøtemiddagen.

Kjære alle sammen!

Jeg takker for den tilliten dere har gitt meg ved å sette meg øverst på kommunestyrelisten til Fremskrittspartiet i Asker. Jeg håper jeg kan forvalte denne tilliten på en god måte. Jeg vil gjerne si litt om hvorfor jeg takket ja til å gå for en ny periode og hva som ligger til grunn for mitt politiske engasjement, og da vil jeg begynne med å stille et spørsmål: Hvordan det står til med lokaldemokratiet her i landet? Vi liker å tro at vi er så demokratiske her til lands, men Norge er faktisk det eneste landet i Europa som ikke har grunnlovfestet det lokale selvstyret. Juridisk sett har Norge det svakeste lokale selvstyret i hele Europa!

Spør du et representativt utvalg i Norge om lokaldemokratiet bør avskaffes, blir svaret nei. Spør du et representantivt utvalg i Norge om Stortinget bør overta oppgavene til lokale folkevalgte, blir svaret nei. Men spør du om lokale folkevalgte har reell makt, blir også svaret nei. I det siste nei’et ligger nok mye av forklaringen på den lave valgdeltagelsen ved kommune- og fylkestingsvalg.

Jeg har spurt meg selv: Er det noen vits i å holde på med dette? Det er masse jobb, liten innflytelse, mye kjeft og dårlig betalt. Vel – jeg er fortsatt overbevist om at et aktivt lokaldemokrati er det viktigste instrumentet for det offentlige politiske ordskiftet. Deltakelse i kommunestyrer samt debatt i lokalaviser og på gater og torg en forutsetning for at flest mulig kan komme til ordet og øve innflytelse på viktige beslutninger. I tillegg er de lokale politiske arenaene sentrale for å utvikle kunnskapsrike og lydhøre politikere. Et av mine politiske idoler, Ronald Reagan, uttrykte det slik: All politikk er lokalpolitikk.

Lokaldemokratiet skal gi innbyggerne i kommunen innflytelse over beslutninger som angår dem. Det lokaldemokratiet skal vi i Fremskrittspartiet prege og være med på å utvikle! Det er derfor vi snart hiver oss løs på en ny valgkamp slik at det kan bli flest mulig av oss i kommunestyret i neste periode. Like fullt er det frustrerende når vi opplever at makt blir flyttet fra folkevalgte organer til en fristilt forvaltning som i mindre grad enn før er ansvarlig overfor folkevalgte organer.

For noen uker siden hadde jeg gleden av å høre et svært interressant foredrag av professor Frank Aarebrot, som snakket om en direktoratifisering av politikken.
Siden 2000 har vi fått 80 nye direktorater i Norge!!! Dessuten har vi fått en ny type direktorater som bare eksisterer av én eneste grunn: Å spare statsråden for ekle spørsmål i Stortinget. Det ser vi særlig i utlendingssakene. De ligger under Justisdepartementet og statsråden fikk hele tiden ekle spørsmål om innvandringssaker. For å unngå det opprettet man UDI. Klagesakene gikk fortsatt til Departementet og statstråden fikk ekle spørsmål om klagesakene. Da laget man et nytt direktorat, Utlendingsnemda som tar seg av klagesakene…

Men de som skal forvalte offentligheten, de som skal sørge for at forvaltningen er åpen, det er jo nettopp de folkevalgte. Når de folkevalgte detroniserer seg selv, ved at statsråden er så opptatt av å lage direktorater at han ikke tar ansvar, har demokratiet et problem! ”Vi må holde styring på justispolitikken”, sa daværende justisminister Odd Einar Dørum for en del år siden, og opprettet Politidirektoratet! Resultatet at når noe går galt er det Killengreen som må i ilden og når noe er bra kommer statsråden på besøk.

Stadig flere oppgaver overtas av statlige organer på nye regionale nivåer. Ta for eksempel helseforetakene, som i liten grad er under direkte politisk innflytelse. Flytting av ambulansetjenesten for Asker og Bærum er et aktuelt tema: Vestre Viken Helseforetak besluttet nylig med et pennestrøk at Asker og Bærum skal underlegges AMK-sentralen i Drammen. Ingen i ambulansetjenesten kjente forslaget før styrepapirene ble offentliggjort, heller ingen av de folkevalgte i Asker og Bærum!

Jeg vil hevde at forklaringen på politikerforakt er god gammeldags feighet! Hvis en politiker ikke våger å gå på trynet og bygger barrierer av byråkrati eller dekker seg bak rådmann og administrasjon, da dyrker denne politikeren det jeg vil kalle den skjulte makten. Denne skjulte makten har mange uttrykk. Ett av dem er føre-var prinsippet. Det har gjort at ikke-politiske forvaltningsorganer slipper å ha kompetanse. Byråkratiet kan si: nei, vi er ikke forpliktet til å ha kunnskap om dette. Vi skal forvalte føre-var prinsippet - og det går ut på at vi skal si nei, fortrinnsvis uten begrunnelse.

Legg merke til at det ikke finnes én statlig etat som har et kart over sin lokale virksomhet i Norge som passer med grensene for folkevalgte organ. Ikke ett statlig organ følger fylkesgrensene, unntatt fylkesmannsembetet. Man kunne jo risikere at hvis man hadde fylkesmessig oppdeling av veikontorene, så ville fylkestingene kanskje mene noe om samferdselspolitikken!

Vi ser videre at antallet ombud har skutt i været. Statlige, kommunale og fylkeskommunale ombud. De er aktive deltakere i den politiske debatten og politiske pådrivere. Problemet at du får politikk inn i byråkratiet. Da blir det ikke lett å skille mellom politikk og administrasjon, og administrasjonen kan bli politiske aktører. Ombud forsøker å påvirke politikere og opinion gjennom kronikker og debattinnlegg i avisene. Det er problematisk med tanke på hvordan demokratiet skal fungere, og særlig ille er det når byråkratiet begynner å bli ideologiproduserende, i stedet for å være nøytralt.

Det er et demokratisk problem dersom ikke lenger de folkevalgte skal kunne være borgernes stemme i samfunnsdebatten. Det er de folkevalgte som bør være ulike gruppers ombud! Det fremste ombudet er de folkevalgte! Det er VI som er ombudene! Jeg representerer alle som har stemt på meg, og alle kan ringe meg om saker de er opptatt av! Det er vår fordømte plikt som folkevalgte at vi også bryr oss om enkeltsakene. Hvis vi politikere slutter å bry oss om de vanskelige enkeltsakene, så slutter demokratiet å fungere! Vi politikere skal stå til ansvar overfor de som har valgt oss. Det gjør ikke ombudene.

Mens jeg er inne på dette med å stå til ansvar, vil jeg beskrive følgende situasjon: Etter en lang og grundig prosess har kommunestyret fattet et enstemmig vedtak. De folkevalgte er enige på tvers av alle partigrenser, og er dessuten på linje med administrasjonen i kommunen. Alle i kommunen vil dette! Da skulle vel alt være greit??? Ikke nødvendigvis, for hva opplever vi stadig vekk. Jo – en eller annen nyutdannet kandidat på 24 år, som har studert miljøfag eller noe slikt, sitter som byråkrat i en eller annen anonym avdeling på Fylkesmannens kontor og overprøver vedtaket!!! Han eller hun kan overprøve enstemmige kommunestyrevedtak! Hvem er han eller hun ansvarlig overfor? Ingen!
En viktig forutsetning for å synliggjøre den skjulte makten er folkevalgt kontroll. Men det er ikke noen vits å ha folkevalgt kontroll hvis ikke de politikerne som er valgt har mot til å utnytte den kontrollen.

Jeg skal avslutte med en liten historie: Ethvert samfunn har skurker, ofre og helter. Skurken er for meg den skjulte makten som er utenfor demokratisk styring og kontroll. Som eksempel på offer trekker man ofte frem den norske bonde: Offeret er en som går til helvete hele tiden og som ikke er skyld i det selv. Regner det for mye, får potetene tørråte, er det for mye sol så svis kornet på åkeren og uansett kommer ulvene og spiser alle sauene til kvelds. Som takk for innsatsen får bøndene flere titalls milliarder over statsbudsjettet.

Men hva med heltene da, dere? Det er vi det! Helten i Det norske samfunnet er politikeren som klart og tydelig våger å tale de svakes sak. For meg er offeret alle de som faller utenfor, alle som ikke kan koden. Det er gjerne små næringsdrivende, det er barn, det er de eldre, det er de rusavhengige. Det er alle som ikke har en røst på innsiden. Vi skal være den røsten, dere! Vi skal alltid ta den lilles side i kampen mot en overmektig stat, kommune eller byråkrati! Jeg gleder meg til valgkampen! Jeg er veldig glad i dette partiet, og jeg er veldig glad i dere! Sammen skal vi få til noe veldig bra og gjøre Asker til et enda bedre sted å bo. Tusen takk for tilliten.

torsdag 28. oktober 2010

Møte i Klimapanelet

I kveldens møte i Klimapanelet fikk jeg anledning til å fortelle om de flinke barna i Trollstua barnehage, som i går ble belønnet med grønt flagg. Avfall og gjenvinning er viktige temaer, som også sto på dagsorden i klimapanelet i kveld.

Asker kommune vil innføre utvidet kildesortering fra 2011. Da skal også matavfall utsorteres hjemme. Det vil si at husholdningene sorterer det ut i en egen beholder i kjøkkenbenken. Slik sortering er innført i en rekke norske kommuner, blant annet i vår nabokommune Røyken og åtte andre kommuner i Drammensregionen.
Klimapanelet fikk en orientering om utsortering av matavfall, som er et stort lokalt miljøprosjekt. Når kildesortering av matavfall innføres, regner man med at restavfallsmengden blir redusert til det halve. Matavfallet vil da bli brukt til produksjon av biogass og til jordforbedringsprodukter for landbruket. Dette gir en langt bedre ressursutnyttelse av dette avfallet, enn ved å brenne det som i dag. Matavfall inneholder så mye vann at energiproduksjonen ved forbrenning blir meget lav.

I kveld fikk vi videre høre kommentarer og innspill til rådmannens forslag til Handlingsprogram 2011 - 2013, fra fagpersonene i Klimapanelet - som består av både fagpersoner og folkevalgte. Vi folkevalgte kom til at det nok var like greit å holde seg unna og la fagpersonene gjøre en vurdering av rådmannens forslag i et klima- og miljøperspektiv. Så fort vi folkevalgte "blander oss inn" går det fort politikk i det, og jeg synes det var interessant å se hva fagpersonene hadde kommet frem til - selv om det ikke alltid er full faglig enighet om hovedtilnærmingene i panelet.

At det er både politisk og faglig uenighet innad i panelet viser i og for seg hvor sammensatte problemstillinger vi snakker om når det gjelder miljø og klima, der bare SV har tro på enkle - ja nærmest tabloide - "løsninger". Temaet står også på dagsorden til De Unges Kommunestyre (DUK) senere i høst. I kveld diskuterte vi hvordan Klimapanelet kan utfordre DUK til arbeid med miljø og klima, men det spørs om ikke det er like greit at panelet lar ungdommen selv avgjøre hvilke temaer rundt klima og miljø som de ønsker å ta opp. DUK er en viktig premissleverandør for både folkevalgte og administrasjon i Asker, og jeg gleder meg til å følge møtet den 30. november.
Se forøvrig min andre blogg - rådhusbloggen - om fjorårets DUK.

onsdag 27. oktober 2010

Ordfører for en dag

En svært hektisk dag er over. I dag har jeg representert kommunen på samarbeidskonferansen om eierstyring og etikk på Thon Hotel Opera, og heist det grønne flagget i Trollstua barnehage på Drengsrud.

Dagens tema for samarbeidskonferansen, som blir arrangert av KS og Kommunal- og regionaldepartementet, var "Eierskap i praksis". Asker var tidlig ute med eiermelding og med å etablere selskaper som organiserer tjenester på en annen måte enn slik den tradisjonelle kommunale tjenesteproduksjonen har vært. Asker kommune ønsker å være en aktiv eier gjennom utvikling av god eierstyring, og jeg hadde blitt bedt om å innlede om eiermeldinger og hvordan vi gjør det i Asker. Jeg snakket om eierskap og eierposisjoner, hvilke prinsipper som ligger nedfelt i eiermeldingen vår og om kontroll og styring av selskapene.

Deretter bar det tilbake til Asker for å heise det grønne flagget i Trollstua barnehage. Dessverre ble det derfor ikke tid til å være med på debatten på konferansen, men noen ganger er det vanskelig å få timeplanen til å gå helt opp. I trollstua barnehage har barna vært utrolig flinke og jobbet hardt med miljøarbeid et helt år for å få det grønne flagget som et bevis på at Trollstua barnehage nå er grønt flagg-sertifisert. Jeg sa til barna at jeg føler meg sikker på at når de nå kan mer om hva vi alle sammen kan gjøre for å ta bedre vare på miljøet vårt, så blir de voksne også flinkere. Søppel er faktisk verdifullt om vi sorterer det. Da kan det gjøres om til f.eks. drivstoff.

Jeg benyttet anledningen til å takke alle de som jobber med barna i barnehagen. Deres innsats hver eneste dag er helt uvurderlig for alle familiene som leverer sine dyrebareste hver morgen. Sammen med foreldrene sikrer de fremtiden vår gjennom å bidra til at barna har en trygg og god hverdag. Takk igjen for en flott innsats!

Du finner linken til Trollstua her.

Linken til KS-konferansen finner du her.

lørdag 23. oktober 2010

Budsjettseminar og opprykksfest!

Lørdagen ble svært begivenhetsrik. Asker Fremskrittsparti arrangerte budsjettseminar på idylliske Sem gjestegård, noe som gjorde at jeg dessverre gikk glipp av sesongens siste kamp for Askers fotballherrer på Føyka. Jeg fikk imidlertid anledning til å møte laget på banketten som ble holdt på rådhuset, og senere på kvelden kunne de inviterte beskue et fantastisk fyrverkeri fra rådhustaket - til ære for vårt nye Adeccoliga-lag.

Jeg skal innrømme at hjertet svulmet litt ekstra der oppe på taket av rådhuset, da opprykksfyrverkeriet ble fyrt av i den kalde Asker-kvelden med et flombelyst Føyka kunstgress som bakgrunn og stjernehimmelen med klar fullmåne som kulisse. Et verdig punktum for en fantastisk sesong som altså ble kronet med opprykk for Asker fotball. Et toppfotballag er en viktig identitsbygger for ethvert lokalsamfunn, og jeg gleder meg til å følge både laget og utviklingen av Føyka-området fremover. Asker bør ha alle muligheter til å etablere seg i Adeccoligaen, og i flere av festtalene på banketten ble det også snakket høyt om opprykk til Tippeligaen om noen år. Men - som det også ble påpekt av flere: Nå gjelder det å gjøre ting riktig. Det gjelder også for Asker kommune.

Engasjementet i bygda er det ihvertfall ingenting å si på. Lørdagen var svart og hvit i det nydelige og fargesprakende høstværet, med publikumstog til utescenen foran Kulturhuset der bandet "Trang fødsel" holdt konsert. Deretter ble spillerne ropt opp en etter en og ble premiert. Stemningen var god, men jeg kunne likevel ønsket meg enda mer "trøkk". Alt blir liksom litt "pyntelig" her i Asker, selv når fotballaget rykker opp. Eller som noen av Stord-supporterne var inne på etter kampen: Asker-supporterne blir litt "tantete"... Kaptein Arneberg våget da heller ikke å åpne magnum-flasken med champagne han fikk overrakt på scenen av en av sponsorene - men vi så at han hadde veldig lyst. Kanskje var det for mye "establishment" til stede foran scenen? Nå ble det hele i stedet noe nølende... Når Asker om noen år rykker opp i Tippeligaen håper jeg vi får oppleve champagnesprut fra scenen mens Queen-låten "We are the champions" dundrer fra høyttalerne. Det hadde vært noe! Jeg er glad for at jeg fikk med meg feiringen på utestedet Bar(t) etter at borteseieren over Notodden sikret opprykket forrige helg. Den feiringen var en smule mer spontan, mens lørdagens bankett på rådhuset naturligvis foregikk i "sømmelige" former... Jeg gratulerer Asker Fotball Herrer med et meget fortjent opprykk!

Budstikkas bilder fra festmiddagen ser du her.

fredag 22. oktober 2010

KS Akershus og Tikken Manus

I går var jeg på konferanse med KS Akershus, som for sikkerhets skyld ble arrangert i Drammen... Første dag var interessant, med et foredrag av professor Frank Aarebrot som et absolutt høydepunkt. Han snakket om lokalt selvstyre og utfordringer med organisasjonsformene i velferdsproduksjonen.

Kommunene utsettes for stadig mer ressurskrevende tilsyn fra statlige myndigheter. Rettighetslovgivningen blir sterkere. Mediene prioriterer stoff og formater som støtter salget av neste utgave. Politikken blir mer kortsiktig og styrt av det velgerne vil ha i enkeltsaker. Oppmerksomhet kan synes viktigere enn resultater. Det forutsettes regionalt samarbeid, men samarbeidet blir lett mer samvær enn enn resultatskapende arbeid.

I lys av dette er det naturligvis mange som spør seg om vi jobber med de riktige tingene på en effektiv måte. Eller om vi er mer opptatt av å gjøre tingene "riktig" i forhold til lovpålagte krav, behovet for oppmerksomhet og velmente ønsker om samarbeid. På høstkonferansen til KS blir det satt et kritisk lys på om vi gjør de riktige tingene, eller om vi er mer opptatt av å gjøre tingene riktig. Dette er viktige spørsmål, som jeg tror mange lokalpolitikere har reflektert over. Jeg er derfor glad for at KS tar opp debatten.

Frank Aarebrot bidro med kunnskaper og humor, og jeg opplevde foredraget hans som svært inspirerende. Videre bidro både ordfører i Fet og rådmannen i Bærum første dag, og fylkesmann Hans J. Røsjorde foredro om fylkesmannens rolle som tilsynsmyndighet og representant for den fragmenterte stat. Svært interessant, men jeg hadde ikke anledning til å være med på siste del av programmet og heller ikke middagen. Kvelden ble nemlig avsluttet med partivenner i Asker, med en bedre middag på Big Horn etter å ha holdt internt kurs i Asker Frp.

I dag fredag er det samhandlingsreformen, klima og energi samt utdanningsområdet som står på programmet på KS-konferansen. I tillegg vil det avholdes åpent fylkesmøte i KS Akershus. Jeg ser frem til en ny og spennende konferansedag. Noe sier meg forøvrig at det ikke blir siste gang vi hører om samhandlingsreformen...

Kl. 14 i ettermiddag deltar jeg i begravelsen til Tikken Manus. Det er synd at snart alle tidsvitnene fra 2. verdenskrig er borte. Hun betydde mye for svært mange mennesker, og jeg er både ydmyk og beæret over å få representere kommunen ved denne anledningen.

tirsdag 19. oktober 2010

Bør jeg betale for din tro?

I dag ble jeg oppringt av Budstikka, som ville vite hva jeg mente om tilskudd til trossamfunn. Jeg hadde en interessant samtale med Budstikkas journalist, og det sentrale spørsmålet er selvfølgelig om det offentlige i det hele tatt bør gi noen økonomisk støtte til tros- og livssynssamfunn. Og i så fall: I hvilket omfang og på hvilken måte. Jeg synes det er fint at Budstikka tar opp dette viktige temaet, og jeg valgte å være prinsipiell i min kommentar.

I Norge har vi i dag en ordning som er unik i verdenssammenheng. Det offentlige gir et økonomisk bidrag til alle tros- og livssynssamfunn som ønsker det - også sekulære livssynsgrupperinger som f. eks. Human-Etisk Forbund. Tilskuddet er utregnet på grunnlag av medlemstall og er basert på hva Den norske kirke får pr. medlem over offentlige budsjetter hvert år. Rent prinsipielt mener jeg at en slik ordning er vanskelig å forsvare, og i dagens Norge, med et stort mangfold av mer eller mindre seriøse tros- og livssynsgrupper blir en slik offentlig gavmildhet stadig vanskeligere å opprettholde.

La oss se litt på historien: Med "lov om trudomssamfunn og ymist anna" fra 1969 ble hele systemet endret. Tanken bak ordningen frem til 1969 var at den som ikke var medlem av statskirken heller ikke skulle være med på å betale for den. Loven fra 1969 satte dette prinsippet på hodet: I stedet for at staten holdt seg med ett trossamfunn, gikk den over til å holde seg med mange. Tidligere måtte skattebetalerne bare finansiere statens offisielle religion, men i dag betaler vi for et sant virvar av alle mulige tros- og livssynsretninger. Tankegangen som ligger til grunn for loven er at alle skal betale for alt, mens prinsippet om at ingen skal betale for en tro man ikke deler ble forkastet. Prinsipielle betraktninger har i det hele tatt ikke vært plagsomt mye tilstedeværende når det gjelder dette temaet.

Antall muslimske trossamfunn her i landet har økt med nesten 40 prosent siden 2000. Det er i dag 126 moskeer i Norge. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og avisen Vårt Land viser at andel trossamfunn har økt i et større tempo enn andel muslimer. De siste fem årene har over 30 nye muslimske trossamfunn registrert seg her i landet. I perioden ble det registrert 15 prosent flere muslimer i Norge - mens økingen i registrerte trossamfunn utgjør 37 prosent. To av årsakene til økingen er mange nye asylsøkere, samt at flere velger å registrere sine mindre menigheter, skriver avisen. Det er hovedsakelig utenfor Oslo at økningen i muslimske trossamfunn har funnet sted. Vi har muslimske menigheter, sikher, hinduer, healere, sjelerensere osv. Alle er berettiget til offentlig støtte (!).

Man må selvfølgelig spørre seg om det er rimelig og rettferdig at det offentlige skal støtte enhver trosretning. I dag står også en stor prosentandel av befolkningen utenfor statskirken, registrerte og uregistrerte trossamfunn samt livssynssamfunn. Den historiske grunnen til at vi har en statskirke er at de som styrte mente det var bare én måte å tenke på som var riktig og som førte til frelse. Mange vil fortsatt mene dette, men det vi diskuterer her er statens rolle. For staten blir det like feil å privilegere ett trossamfunn som å støtte alle. En reell likhet og rettferdighet kan enkelt oppnås ved at ingen tros- eller livssynssamfunn - heller ikke statskirken - får offentlig støtte. En slik ordning er dessuten mye billigere. Prinsippet bør være at ingen skal betale eller få betaling for å tenke og tro, og heller ikke betale for det andre måtte tro. Statsstøttet tro blir like galt som statsstøttede meninger (les: pressestøtten).

Ingen møter i dag

Tirsdag er vanligvis den "tyngste" møtedagen i kommunen, som fast møtedag får både kommunestyre, formannskap og PSU (Partssammensatt Utvalg). Det hører derfor til sjeldenhetene at tirsdagen er møtefri, men det er altså tilfellet i dag. Det er likevel ikke slik at den store tomheten setter inn. Kommunestyregruppens årsberetning må gjøres ferdig i dag, og en møtefri kveld betyr at jeg får anledning til å følge juniortreningen i Stabekk Tennisklubb, der sønnen min trener med Stabekk Elite Tennis (SET), et tilbud til de mest ambisiøse spillerne. Sjekk innom for videre oppdateringer fra konferansen for KS Akershus og kurskvelden til Asker Frp senere i uken.

mandag 18. oktober 2010

Velkommen til en ny uke

"Ole Jacobs dagbok" på nettet har nå vært aktiv i nøyaktig en uke, og i løpet av denne første uken har jeg hatt 250 sidevisninger. Det må jeg si meg rimelig godt fornøyd med. Denne uken blir det arbeid med kommunebudsjettet og KS-konferanse i Drammen. Vi skal også arrangere siste kurskveld i den pågående "Politikerskolen", det skjer torsdag kveld og avsluttes med en bedre middag på Big Horn. Jeg må også planlegge Fremskrittspartiets budsjettseminar, som vi holder hver høst. Nok en travel uke, altså. Jeg ønsker alle en fin uke. Nå er høsten her for alvor. Sjekk innom for oppdateringer!

fredag 15. oktober 2010

Time out for kommunedelplanforslaget for Holmen

Kommunedelplanforslaget for Holmen har skapt stort engasjement, og motstanden mot planene er betydelig. På grunn av det store engasjementet og den store interessen saken har skapt, har vi i det politiske flertallet i Asker behov for å klargjøre vårt syn allerede nå. Derfor har vi tidligere i dag sendt ut en pressemelding som jeg her gjengir i sin helhet:

Samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og AGV ønsker å trekke Holmenområdet ut av det videre arbeidet med kommunedelplanen for Holmen-Slependen. Partiene ønsker å utarbeide nye krav til samferdselsløsninger og alternative forslag til boligbebyggelse med lavere tetthet enn det foreliggende forslag, før planarbeidet videreføres. Planarbeidet for Billingstad-Slependen med fokus på videreutvikling av handelsvirksomhet prioriteres.

Vi tar de mange innspill og høringer som har kommet på alvor, og for ikke å tape tid går vi ut med vårt standpunkt allerede nå. Vi imøtekommer dermed næringslivets ønske om å få større tempo i Billingstad-Slependen planene, og samtidig unngår unødvendig administrativ behandling av foreliggende planer for Holmenområdet.

Vi ønsker fortsatt at Holmen skal utvikles som et tettsted og lokalsenter for befolkningen i de nordøstre deler av bygda. Visjonen for Holmen som en attraktiv møteplass, med et godt og variert botilbud, innbydende utearealer og et attraktivt handels- og næringssted, står fast.
Utfordringen er å gjøre dette på en måte som tar vare på stedets sjel og kvaliteter, i møtet mellom sjø og land. I dette arbeidet tar vi nå et skritt tilbake, og ber om alternative forslag med færre boliger, og skjerpede krav til veiutbygging og bedre kollektivtilbud. Målet er at vi skal være stolte av holmenutviklingen når vi om 20-30 år ser tilbake på de beslutningene vi etterhvert skal ta.

Det er Stortinget og Akershus fylke som er ansvarlig for utviklingen av vei og kollektivtilbud. Vi mener at Asker over lang tid har blitt sulteforet på samferdselsmidler. Transportsystemet i Holmen-Slependen området er et godt eksempel på manglende prioritering av vårt område, og vi kan ikke starte en større boligbygging før infrastrukturen er styrket. Vi inviterer derfor nå også de andre politiske partiene i Asker til en samlet, og langt kraftigere innsats rettet mot overordnet myndighet. Som en start på dette arbeidet tok ordfører Lene Conradi i formannskapsmøtet 12. oktober initiativ til en politisk ad hoc-gruppe for å arbeide med E-18. Stat og fylke kan ikke forvente fortsatt vekst i Asker før de tar sin del av jobben med å styrke samferdselstilbudet.

Asker 15.10.2010

Kontaktpersoner:
Lene Conradi, ordfører (H), mobil 913 08 369
Ole Jacob Johansen, varaordfører (Frp), mobil 482 97 925
Kristin Bjelke, gruppeleder (AGV), mobil 976 59 480
Hildur Horn Øien (KrF), mobil 913 72 695

Stand på Holmensenteret

Takk til alle dere som har fulgt dagboken min gjennom denne uken. Nå er det helg, men heller ikke helgen blir helt upolitisk for min del. Lørdag formiddag skal Asker Fremskrittsparti ha stand på Holmensenteret, og jeg håper mange vil benytte anledningen til å treffe oss og slå av en prat.

Det er alltid hyggelig å være ute på gater og torg for å treffe folk. Jeg tror det er viktig at vi politikere har en dialog med våre velgere og er synlige også når det ikke er valgår. Erfaringen er at det er lettere å komme i kontakt med folk og lettere å finne tid til en god dialog enn det er når vi befinner oss midt i en hektisk valgkamp. Ta gjerne kontakt og benytt anledningen til å bli bedre kjent med oss.
Selv benytter jeg anledningen til å ønske en riktig god helg. Jeg håper som sagt at vi sees på lørdag. Sjekk også gjerne innom våre nettsider: www.asker.frp.no

Hilsen Ole Jacob

torsdag 14. oktober 2010

Travel "supertorsdag"!

Denne torsdagen blir supertravel! Hele tre møter, en befaring og åpning av en kunstutstilling står på programmet. Til overmål må jeg droppe et møte med Klimapanelet, som skal ha en gjennomgang av de klimarelevante sidene av rådmannens forslag til budsjett. Dagen begynner med møte hos ordfører, deretter blir det befaring til Leangbukten før møte i Plan- og Næringsutvalget (PLN) i ettermiddag. Kvelden avrundes med åpning av kunstutstillingen ”Kunst rett Vest” på Sundvolden.

Plan- og Næringsutvalget skal i ettermiddag behandle forslag til utbygging på Tangen i Leangbukten – Asker Marina. PLN skal se nærmere på en landskapsanalyse/mulighetsstudie som grunnlag for regulering. Saken er at Asker Marina AS ønsker å bygge et nytt, stort bygg på Tangen i Leangbukten for innendørs båtopplag, verksted etc. En slik utbygging vil kreve en omregulering av gjeldende plan. Jeg har vært skeptisk til dimensjonene på de båtopplagsplassene som har vært presentert for PLN tidligere, og jeg er svært usikker på om jeg synes det har blitt noe bedre med den saken vi får oss forelagt i ettermiddag. Først skal vi imidlertid på befaring i det aktuelle området. Det er snakk om bygg hvis høyder tilsvarer fire- og femetasjers hus, altså høyere enn eksisterende næringsbebyggelse innerst i bukten. Dersom prosjektet skal realiseres er det viktig at det kreves innregulert et serveringssted på bakkeplan i det ytterste bygget. Man tenker seg en oppdeling av bygningsmassen i tre volumer som høydemessig opptrappes fra land og utover. Det store spørsmålet blir om vi ønsker en urbanisering av området. Kanskje befaringen vil hjelpe PLN til å gjøre gode vurderinger...
Etter møtet i PLN går turen til Sundvolden Hotell og åpning av kunstutstillingen "Kunst rett Vest". Kunst rett vest er Norges største regionale satsing med fokus på visuell samtidskunst. Den er initiert av 16 engasjerte ordførere, iverksatt av 16 aktive kultursjefer, finansiert av lokalt næringsliv, Vestregionen og fylkeskommuner og båret av 100 profesjonelle og kreative kunstnere. De tre første driftsårene har satsningen hatt 39.000 besøkende. For et år siden fant åpningen sted i Asker med et fantastisk arrangement. Les mer om utstillingen her.

onsdag 13. oktober 2010

Budsjettmøte med samarbeidspartiene

Fremskrittspartiet inngår i denne perioden i et flertallssamarbeid der vi har forpliktet oss til å legge frem et felles budsjettforslag sammen med H, KrF og AGV (Askers Grønne Venner). Samtalene med de øvrige partiene føres i en god tone, og jeg har godt håp om at vi skal bli enige også denne gangen. Neste budsjettmøte mellom samarbeidspartiene er berammet til i kveld.

Siden rådmannen la frem sitt forslag til budsjett har regjeringen lagt frem statsbudsjettet (5. oktober), som naturligvis vil ha betydning for Asker. Rådmannen har gått grundig inn på hvilken effekt statsbudsjettet vil få for oss, og ga en orientering om dette i formannskapet i går. Dette må vi naturligvis ta hensyn til i de lokale budsjettforhandlingene, og jeg regner med at dette blir et av temaene i kveld.
Så langt har vi diskutert hovedlinjene i rådmannens forslag, og blitt enige om hvordan vi skal "rigge oss" internt i den videre prosessen. Vi i Fremskrittspartiet har også en del spørsmål som vi ønsker at rådmannen skal gi oss svar på.
Fremskrittspartiet i Asker har alltid ligget på en ansvarlig linje i den økonomiske politikken, og dette vil prege vår tilnærming også denne gang. Jeg føler meg trygg på at vi skal bli enige, og at vi i desember vil vedta at budsjett som kan videreutvikle Asker-samfunnet til et enda bedre sted for alle.

tirsdag 12. oktober 2010

Møte i formannskapet i kveld

Etter møtet i PFU er det i kveld klart for møte i formannskapet. Der skal vi blant annet behandle kontraktsinngåelse for Askerdammen, som er et svært spennende prosjekt og som helt sikkert vil bidra til en forskjønnelse av Asker sentrum.


Saken i kveld omhandler anbudsavgjørelse og kontraktsinngåelse utover
rådmannens fullmaktsgrense på 10 mill. kr. Arbeidene omfatter utbygging av Askerelva med flere vannspeil, før den forsvinner inn i kulverten under jernbanen. Prosjektet inneholder også en gangbro som sammen med en ny gangveiforbindelse skal sikre god adkomst fra Borgen og Kraglund til stasjonsområdet. Videre forutsetter prosjektet flytting av en kloakkpumpestasjon og nødvendig omlegging av tilliggende vann- og avløpsanlegg.
Askerelva fortjenner utvilsomt noe bedre enn hva som er situasjonen i dag: Elva er anonym, rufsete og neglisjert på sin vei gjennom sentrum. La oss få den opp og frem i dagen! Asker kommune utarbeidet allerede i 2004 en visjon for Askerelva gjennom sentrum. Visjonen er at elva skal få en mer fremtredende plass i sentrumskjernen. Elva skal bli synlig og berike sentrum.
Askerdammen er det første av flere delprosjekter som skal sette visjonen ut i livet. I kveld håper jeg formannskapet fatter vedtak som gjør at visjonen kan bli en realitet. Ser vi prosjektet i sammenheng med utbyggingen av Føyka-området, noe som er naturlig, synes det klart at denne delen av sentrum går noen svært spennende år i møte og at resultatet blir at et allerede prisbelønnet, funksjonelt og velutviklet sentrumsområde om noen år fremstår som enda mer attraktivt både for Askers egne inbyggere og for tilreisende.

Møte i PFU: Lokaldemokratiet på dagsorden

Vi folkevalgte må forholde oss til et utall fora, og møter i mange forskjellige råd, nemder og utvalg. Lokaldemokratiet i Asker er svært mangfoldig.
I ettermiddag har jeg møte i PFU på ordførers kontor, mens det senere i uken er møte i PLN. Snart er det også møte i PSU...


Formannskapet har ingen "kryptisk" forkortelse - det måtte i såfall vært "FMSK" eller noe slikt. Men den forkortelsen forstår trolig alle. Verre da med PFU, som står for Politisk ForhandlingsUtvalg, uten at man blir så mye klokere av det?
Kommunestyret velger tre politisk valgte medlemmer til kommunens forhandlingsutvalg. I Asker består dette utvalget av William Norset (leder) og Ole Willy Sandbekk foruten undertegnede. Ordfører har senere tiltrådt dette utvalget som kan fastsette/endre lønns- og arbeidsbetingelser for personer ansatt av kommunestyret. Utvalget ivaretar den løpende arbeidsgiverrollen overfor rådmannen, og skal forberede og gi mandat til forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene.
I ettermiddag skal vi diskutere et viktig tema som jeg lenge har ønsket å sette høyere på dagsorden: En gjennomgang/videreutvikling av politisk arbeidsmåte og struktur, og folkevalgtes arbeidsvilkår. Et stort tema, men kjernespørsmålet er dette: Hvordan kan vi best mulig legge til rette for at det skal være mulig å engasjere seg politisk og påta seg et verv som folkevalgt? Demokratiet er tjent med et mangfold når det gjelder representasjon, et mangfold som går langt utover den ensidige kjønnsdimensjonen norske feminister lenge har hatt et ensidig fokus på. Det må være mulig for mennesker i ulike faser av livet å engasjere seg, og et kommunestyre bør bestå av representanter med ulik alder og med ulik yrkesbakgrunn og utdannelse. Jeg kjenner mange mennesker som har både engasjement, kunnskap og kompetanse, men som av ulike årsaker ikke har anledning til å gå inn i en rolle som folkevalgt. Mange har rett og slett ikke råd til det - politikken kaster for lite av seg i forhold til den innsatsen som forventes og den innsatsen som nedlegges. Mange har rett og slett ikke tid - avhengig av hvilken livsfase og familiesituasjon man er i. Dersom det for eksempel er et mål å få med flere småbarnsforeldre i politikken, kan man naturligvis ikke operere med møtetidspunkter som faller sammen med tider for levering og henting av barn i skole eller barnehave. Dersom det er et mål å rekruttere flere yrkesaktive til lokalpolitikken, særlig fra privat sektor, kan man ikke operere med mange møter på dagtid eller heldagsseminarer.
Spørsmålet blir altså om det er noe vi kan gjøre lokalt med vår politiske struktur og vilkår for folkevalgte, for å sikre en bredest mulig rekruttering og for å sikre at våre folkevalgte settes i stand til å gjøre en best mulig jobb for lokaldemokratiet. Temaet er altså et demokratispørsmål.
For å finne gode svar på spørsmålet bør PFU diskutere politikerrollen, vi bør gjennomgå regler for godtgjøring og gjøre en grundig vurdering av politisk struktur.
Videre bør vi se på hvordan IKT kan utnyttes bedre som arbeidsverktøy for politikerne, og vi bør se på hvilke kontorfasiliteter som kan tilbys de mest sentrale folkevalgte. I forlengelsen av disse spørsmålene: Hvor tilgjengelig forventes det at de folkevalgte skal være i forhold til møtefrekvens og møtetidspunkter? Kan vi rasjonalisere møtevirksomheten, og hvor mange representanter bør egentlig sitte i kommunestyret? Disse og mange andre spørsmål kommer nå til å bli satt på agendaen i PFU, så får vi se hvilken retning diskusjonen tar og hva vi ender opp med av anbefalinger og innstillinger. Dette er som nevnt et spennende og viktig tema, og jeg ser virkelig frem til å delta i den videre prosessen. PFU vil diskutere dette over fire møter, med det siste møtet berammet til februar neste år.

mandag 11. oktober 2010

Styremøte i Asker Frp

I kveld er det styremøte i Asker Frp, som ledes av Harald Elstad. Som leder for kommunestyregruppen møter jeg fast i lokallagsstyret for å orientere om aktuelle lokalpolitiske saker.

Asker Frp går en spennende tid i møte. Det er bare et snaut år til neste kommunevalg, og vi har mange tunge prosesser foran oss. Nominasjonskomitéen har avsluttet sitt arbeid og avgitt sin innstilling som nå skal sendes ut til medlemmene. Det skal også velges folk til det styret som skal ta oss videre og gjennom valgåret 2011, vi får en orientering om dette arbeidet og valgkomitéens innstilling i kveld. Det skal videre nedsettes en programkomité som skal begynne arbeidet med kommende lokalvalgsprogram. Her er vi interessert i innspill fra innbyggerne i Asker, og jeg ser gjerne at de som måtte være interessert i å bidra tar kontakt med meg eller lokallagsleder. Kontaktinformasjon skal finnes på www.asker.frp.no
Vi gleder oss til å komme i gang med arbeidet, og som sagt: Vi hører gjerne fra deg! Vi vil også gjerne ha flere engasjerte medlemmer - det er bare å ta kontakt. Vi snakkes.